Dempe ammepresset?

[Gjest Gjest]

totalt utenfor tema, men at det fortsatt finnes jordmødre ol som holder på med den herjingen som Firvill og Emera beskriver er helt utrolig. Har de ikke fått med seg at stress kan skape problemer med utdrivningsrefleksen, og at det faktisk ikke er alle som takler slik behandling? Det er nettopp slikt jeg er livredd. Ikke smerter eller å bli klemt på, men at det blir forventet at min kropp er jordmors eiendom uansett hvor lite kritisk situasjonen er noe som kan få meg til å brekke meg bare av tanken.

[Gjest *Madam Mim*]

Jeg har vært borti en god del helsepersonell i løpet av fire småbarnsperioder, men aldri opplevd ammepress i det hele tatt. Tidvis har jeg måttet gitt MME til to av dem, og fått full støtte fra helsesøstre. Har jeg bare vært utrolig heldig, eller sitter mye av ammepresset i hodet til mødrene?

[Lurvina]

Det som noen av dere har opplevd er jo rett og slett overgrep.

[Gjest Elastica]

Jeg har vært borti en god del helsepersonell i løpet av fire småbarnsperioder, men aldri opplevd ammepress i det hele tatt. Tidvis har jeg måttet gitt MME til to av dem, og fått full støtte fra helsesøstre. Har jeg bare vært utrolig heldig, eller sitter mye av ammepresset i hodet til mødrene?

Jeg har vært gjennom tre småbarnsperioder, og har heller aldri opplevd ammepress. Men jeg har ikke hatt problemer med amming - så jeg har muligens ikke hatt noen grunn til å oppleve det heller.

Endret 13. juli 2007 av Elastica

[Kayli]

Jeg har vært borti en god del helsepersonell i løpet av fire småbarnsperioder, men aldri opplevd ammepress i det hele tatt. Tidvis har jeg måttet gitt MME til to av dem, og fått full støtte fra helsesøstre. Har jeg bare vært utrolig heldig, eller sitter mye av ammepresset i hodet til mødrene?

Det kan godt hende at noe av ammepresset sitter i våre egne hoder. Man vil jo gjerne lykkes når man får barn, på alle områder. Man er også ekstra sårbar den første tiden etter fødsel, og utsagn som ikke er ment som kritikk, kan oppfattes som nettopp det. Helsepersonell er fullstendig klar over dette, og burde veie sine ord på gullvekt, spesielt når det er vanskeligheter inne i bildet.

Selv hadde jeg, som tidligere nevnt, en meget forståelsesfull helsesøster. For meg var det andre nybakte mødre, mødre som aldri hadde hatt noen problemer med amming, som kom med kritikken. De hadde null forståelse, og dermed følte jeg at dette var noe alle fikk til, unntatt jeg. Mange tårer ble felt, jeg følte meg totalt mislykket. De første par månedene av Veslas liv kan jeg knapt nok huske. Derfor var jeg veldig opptatt av å ikke gå gjennom det samme med barn nr. 2. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at dersom ammingen ikke fungerte, skulle jeg straks gå over til flaske. Troen på meg selv som mor hadde blitt større, jeg visste mer hva jeg gikk til og jeg var veldig klar over at MME fungerer helt fint. Denne gangen gikk ammingen bra, men jeg har i alle fall fått svært stor forståelse for at de som ikke kan eller får til å amme ikke gjør det.

[Gjest Emera]

Jeg har vært borti en god del helsepersonell i løpet av fire småbarnsperioder, men aldri opplevd ammepress i det hele tatt. Tidvis har jeg måttet gitt MME til to av dem, og fått full støtte fra helsesøstre. Har jeg bare vært utrolig heldig, eller sitter mye av ammepresset i hodet til mødrene?

Det satt ikke i hodet hos meg, i hvertfall. Jeg bare formidler det jeg opplevde. Har jeg bare vært utrolig uheldig, eller sitter mye av mangelen på ammepress i hodet til mødrene..? Det er ikke enten - eller, du.

Endret 13. juli 2007 av Emera

[Gjest Fast bruker]

Grunnen til at jeg skriver som gjest nå, er at jeg ikke orker at min mening denne gangen skal forbindes med mitt nick. Orker ikke at dette skal dras med i fremtidige diskusjoner.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk ser på dette å mate sitt barn som AMMEPRESS???

Det er helt naturlig å amme sitt barn. Før var det eneste måte å få sitt barn til å leve på. Dette har kvinner gjort fra tidenes morgen....

Alle pattedyr ammer sine barn...ellers dør de.... Slik er det bare.

Så kom perioden for oss mennesker, hvor det ble fremstilt kunstig føde for små babyer. Dette ga mange frihet til å velge seg bort fra ammejobben. Ja, for det er en jobb. Det er både slitsomt og du blir bundet. Men er ikke det helt naturlig da????

Jeg får nesten sjokk, når jeg hører folk si at de ikke orker å amme for de bli så bundet???? De får jo ikke vært alene

nei, stakkars deg, tenker jeg..... ditt ego er jo viktigere...enn å være mor...

Det er faktisk ikke sååå lange tiden man må "ofre sin frihet og sitt liv" på sitt barn, når det gjelder amming. Dette bør man tenke på før man får barn.

Ei venninne av meg sa at hun hadde gitt opp amming etter to dager, fordi det gjorde vondt

Ja, selvsagt gjør det vondt i puppen den første tiden. Men det er helt naturlig. Tårene spratt i øynene mine av smerte, når barna tok puppen, den første tiden... Brystene ble enorme, jeg kunne ikke ligge på magen og de sprengte og lakk.

Følte meg ikke akkurat deilig, men jeg fulgte bare mitt morsinstinkt.

Jeg var heller ikke flink....Jeg gjorde bare noe som er helt naturlig.

Skjønner heller ikke at så mange klager over at de ikke får til ammingen...

Når et barn blir født, og jordmor legger det på magen din, søker det brystet til moren helt av seg selv... Det er et instinkt i barnet. Det må ha mat for å overleve.

Alle mine 4 barn har søkt brystet selv, de ålet seg frem, og "virrer" med ustøe hoder.. Det er en vakker stund.. Så griper de tak i brystvorten med munnen og tar sine første sup....

jeg har aldri gjort noe for å hjelpe til...Kun lagt de så nære brystet at de kan klare det selv...

Etterpå har jeg ammet når barna har ønsket pupp. Det innebærer at man føler at man sitter med puppen ute støtt... Men da produserer du mye mere melk, og etterhvert vil dette stabilisere seg...

Innimellom krever babyen på nytt melk "hele døgnet" igjen, det kalles økedøgn... Da er det viktig å følge opp dette, slik at du får opp melkeproduksjonene, og barna får den mengden melk de trenger.

Det er en "jobb" og amme. Det er derfor kroppen har bygd opp ekstra fettreserver før fødselen. Disse reservene begynner kroppen og bruke av, etter ca 6 mnd`s amming. Slutter man å amme før denne tiden eller da, risikerer man å ikke gå ned det man ønsker i vekt. Og mange kommer ikke ned i vekten de hadde før graviditet.

Ja, slevsagt vet jeg at NOEN FÅ har problemer med å amme. Og heldigvis for de finnes det morsmelkserstattning. Disse skal ikke føle noe press, selvsagt ikke...

Men til alle de andre, som jeg mener ikke gidder, ikke orker, syntes det gjør vondt, må ha sin egentid, må jo treffe venninner osv. syntes jeg det er synd at morsmelkerstattning finnes.

Det burde ikke vært et valg du kunne ta. Dette sier jeg utifra babyen sitt beste. Personlig har jeg jo selvsagt ikke noe med hva andre gjør. Men det er vondt å tenke på at så mange velger bort puppen.

Men alt dette kommer vel av den berømte "karriere kvinnen". Vi skal tenke på oss selv, fremme vårt ego, bli best, tjene mest osv... Vi lever i en tid hvor det er galt å være rolig og hjemme med barna. Alt skal skje rundt oss, barna skal drasses med overalt...

Det er klart at alt dette er negativt for barna. Mødre som ikke er så nære sine små, ser heller ikke deres behov på samme måte. De ammer når det passer de selv, og da går jo fort melkemengden ned... Så begynner de med tillegg på kveldstid, noe som er enda dummere. DA går jo melkemengden enda mer ned.... og så er det bare å si..... jeg hadde ikke nok melk, jeg......

Nei, prøv heller å gjøre hver ammestund til noe positivt. Jeg har lest bøker, sett på tv, lest for de andre barna, hørt de i lekser, strikket og sydd osv osv...

Samtidig som jeg har kost meg med å amme. Det er deilig bare å sitte stille og se på babyen... Men for å unngå at tiden løper fra meg, siden vi har mange barn, må jeg ofte gjøre flere ting samtidig... Jeg har lukket opp døra, løpt etter telefon osv, med en baby hengende i puppen.....alt går

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikek det er ammepress. Hvis det er det overser jeg det. Jeg har valgt å ikke amme barna fordi det gir hengepupper og slarkete hud! Jeg ønsker faktisk å se sexy ut for de menn jeg treffer...

[Donpedro]

Jeg har vært borti en god del helsepersonell i løpet av fire småbarnsperioder, men aldri opplevd ammepress i det hele tatt. Tidvis har jeg måttet gitt MME til to av dem, og fått full støtte fra helsesøstre. Har jeg bare vært utrolig heldig, eller sitter mye av ammepresset i hodet til mødrene?

Jeg synes mye taler for seg selv, når det overhodet ikke er tilrettelagt for flaskegivning på barsel og helsestasjon.

Når de på barsel kan alt om amming og whos anbefalinger der, men selv blander opp mme for et døgn (stikk i strid med whos anbefalinger) og ikke koker flaskene etterpå. Morsmelk er vikitg, men det er jammen meg viktig at de nyfødte som ikke ammes ikke får i seg potensielt livsfarlige melkebakterier også!!

Og til "fast bruker" som sier at amming er så utrolig lett: ammehjelpen finnes av en grunn, eller hva?

Min baby var prematur og hadde null sugerefleks og sovnet ved brystet etter han hadde brukt 20 minutter på å få brystet i munnen. I tillegg til at jeg har operert brystene (ikke silikon) OG jeg fikk en stor verkebyll i brystet etter betennelse som måtte dreneres med nål kirurgisk. Babyen spyttet ut puppen pga likte ikke antibiotika.

Mao ikke en fullt så fantastisk fødselsopplevelse som du beskriver. Og jeg er ikke unik.

[Gjest Gjest_Gekko_*]

Jeg er kanskje heldig som ikke har opplevd ammepress. Derimot har jeg på ført meg selv ganske mye "ammepress" fordi jeg ønsker å amme, sånn nesten uansett.

Hadde det vært litt mer "press" på mitt mor-og-barn-vennlige sykehus ville kanskje noen ha oppdaget at ammestillingen min var helt feil, slik at barnet hang i brystene og jeg fikk åpne sår. Senere fikk jeg soppinfeksjon som som ikke akkurat gjorde mindre vondt og hindret sårene i å gro.

Da barnet var to uker gammelt stilte jeg gråtende og desperat på helsestasjonen for å få hjelp og ble utstyrt med pumpe og lærte meg å amme riktig.

Tre barnepleiere og en helsesøster så på meg på sykehuset og rett etterhjemkomst, og ingen fortalte meg at måten jeg holdt barnet på var dømt til å misklykkes.

Heldigvis har jeg lest såpass mye om amming og morsmelk at jeg var villig til å gå ganske langt for å jobbe gjennom problemene, men jeg har ingen problemer med å forstå at folk ser seg om etter andre løsninger.

[Kayli]

Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk ser på dette å mate sitt barn som AMMEPRESS???

Det er helt naturlig å amme sitt barn. Før var det eneste måte å få sitt barn til å leve på. Dette har kvinner gjort fra tidenes morgen....

Har du overhodet fulgt med i denne tråden? Det er vel ikke akkurat uvilje som preger innleggene her... De aller fleste har et uttalt ønske om å greie ammingen. Men; problemer oppstår for noen. Det er større forståelse for alt disse vanskelighetene medfører jeg personlig etterlyser. Selv om dine barn har virret seg fram til puppen på egen hånd, så er det ikke alle barn som gjør det. Når de gjør det, er det ikke alle som tar riktig tak. Det er heller ikke alle mødre som har kunnskaper om ammestilling, eller som får den hjelpen og oppfølgingen de trenger.

Du har ammet fire barn, og det synes jeg er flott. Jeg har likevel ingen betenkeligheter med å råde mødre som sliter skikkelig til å gå over til flaske. Har man prøvd det beste man kan får det være godt nok! Man skal ganske riktig ha et liv utenom amming, ikke minst for å glede seg over og nyte sitt lille nurk. Det er det mange som ikke har overskudd til når hele livet dreier seg om pumping, sår, brystbetennelser og en følelse av håpløshet som kan føre til psykiske problemer.

Alle vet at den beste føden for et nyfødt barn er morsmelk. Viktigere enn dette er en frisk og lykkelig mor.

[Blueberry]

Alle pattedyr ammer sine barn...ellers dør de.... Slik er det bare.

Ja, jeg synes jeg ser en hval blande morsmelkerstatningspulver og mate med flaske.

[Gjest Neria]

Å amme er naturlig og morsmelk er bra ernæring for spebarn. At man har for lite melk, barn med dårlig sugerefleks, umulige brystbetennelser eller at mor går på medisiner som gjør amming umulig er gode grunner for å gi morsmelkerstatning i stedet.

Og jeg mener at det skal være helt greit å gi MME hvis det er det beste for barnet. Utfra hva jeg leser her virker det som om kunnskapen om MME burde økes på endel barselavdelinger og helsestasjoner.

Men å underslå morsmelkens gode egenskaper og si at amming ikke er nødvendig når det finnes god MME er feil vei å gå. Det finnes mødre som bestemmer seg for at de ikke vil amme allerede før fødselen, som får foreskrevet medisiner for å stoppe melkeproduksjonen. Og dette bare fordi de ønsker å se bra ut - ha spretne pupper og jeg vet ikke hva... Dette syns jeg er helt forkastelig.

Når jeg snart får mitt første barn skal jeg prøve å amme. Forhåpentligvis fungerer det fint, hvis ikke skal jeg gi MME med løftet hode, for da har jeg hvertfall prøvd å amme.

[Gjest prestekrage]

Ammepoliti- ja det skal jeg love deg. "Mor og barn"-premierte barsel i Tromsø.

Min datter er født 10 uker prematur og selv da hun svevde mellom liv og død ble jeg "arrestert" med en gang jeg var innen før døren på barsel.

Kan love deg jeg følte meg misslykket og uegnet- for det første klarte jeg jo ikke å bære barnet mitt ut tiden slik at hun kanskje hadde fått en "normal" start på livet og ikke klarte jeg å amme engang!!!

Datteren min lå på nyfødt intensiven mens jeg var innlagt på barsel. Selvfølgelig ønsket jeg å amme- prøvde både nesespray, ammete, håndpumpe, elektrisk pumpe, glasspumpe etc etc.

Time etter time ble jeg knadd/ spylt med massasjedusj etc. Og tro meg- jeg ville så gjerne. Mang en natt søvnløs og mange tårer pga smerte og fortvilelse.

Selv inn på intensiven fulgte de meg- jeg kunne jo forsøke å pumpe mens jeg satt i stolen ved siden av kuvøsa.

Men da ble det stopp. Ei av våre kontaktsykepleiere på intensiven kom bort til meg etter at "politidama" hadde satt i gang glasspumpa. Der satt jeg å hulket høylytt fordi det ikke kom så mye som en dråpe.

Etter en god prat gikk hun inn på barsel å ga beskjed; XX (datteren min) har faktisk større behov for en mamma som ikke går inn i en depresjon pga ammeproblemer enn de få dråpene jeg skulle kunne klare å få ut. Det er mer enn nok "bankmelk" på sykehuset.

PS: Om barsel ikke glemte ammemaset presterte de stadig å glemme at jeg skulle ha både blodoverføring og intravenøse medisiner (til faste tider). Til og med mat glemte de å gi oss (vi var to på rommet som begge hadde våre på annenn avdeling)- på den tiden ble matbrettene levert på rommet! Og du verden så mye informasjon som aldri ble fortalt meg eller pappaen. (denne informasjonen kom vi tilfeldigvis over etter en samtale med kontaktsykepleieren på nyfødt)....

Uff- dette ble mye negativt! Med for å bøte på det; Nyfødt intensiven på UNN Tromsø burde virkelig vært kåret til 2001's "Mor og barn"avdeling. Her tok de virkelig godt vare på både datteren vår men også oss som foreldre i en kritisk situasjon! Er dere evig takknemmelig!

[Hermione]

Skjønner heller ikke at så mange klager over at de ikke får til ammingen...

Når et barn blir født, og jordmor legger det på magen din, søker det brystet til moren helt av seg selv... Det er et instinkt i barnet. Det må ha mat for å overleve.

Alle mine 4 barn har søkt brystet selv, de ålet seg frem, og "virrer" med ustøe hoder.. Det er en vakker stund.. Så griper de tak i brystvorten med munnen og tar sine første sup....

jeg har aldri gjort noe for å hjelpe til...Kun lagt de så nære brystet at de kan klare det selv...

Det er ikkje alle som opplever det slik! Nokre barn har ikkje fullt utvikla sugerefleks når dei blir født. Andre har sugerefleks men får ikkje riktig tak. Eg ammer no mitt andre barn. Med første gjekk det omtrent slik du beskriver. Ho fant puppen med ein gang og saug som ein helt. Med andre gjekk det ikkje fullt så lett. Ho kom fem veker før termin og hadde ikkje sugerefleks i det heile tatt. Etter over eit veke imed pumping og forsøk på amming kvar tredje time heile døgnet skjønte ho endelig poenget. Og etter det har det gått greit.

I motsetning til andre her er eg veldig takknemlig for alle desse barnepleiarane som kom inn og drog i puppane mine

Uten dei hadde eg sannsynligvis aldri fått det til. Det var antageligvis 6-7 forskjellige barnepleiarar og 3 ulike jordmødre som prøvde å hjelpe meg. MEN: Alle utenom ei spurte om det var greit at dei tok meg på puppen før dei begynte. Dei første to-tre gangane syns eg det var litt ekkelt, men så bestemte eg meg for at puppane akkurat no kun var eit verktøy for å få i ungen mat og ikkje noko anna. For eg ville så gjerne få dette til! Heldigvis fekk eg bli på sjukehuset til eg hadde fått til amminga. Eigentlig er det 2 døgns liggetid på Haukeland, men sidan barnet mitt var under 2800 g (ho var 2570 g) kom eg inn under litt andre reglar. Så små barn er dei litt meir forsiktig med å sende fra seg. Eg trur kort liggetid ved fødslar fører til at mange gir opp heile amminga. Mange har ikkje eingang fått melkeproduksjonen i gang før dei blir sent heim. Då Malin blei født i 2004 blei eg sendt heim etter to dagar, men melka kom ikkje før på dag fire. Eg protesterte, men dei meinte at ho hadde så god sugeteknikk at dette kom til å gå bra. Og det gjorde jo det tilslutt, men då melka endelig kom hadde eg ikkje sove på fire dagar og hadde opne sår på begge brystvortene fordi Malin hang der kvar time heile døgnet. Trur nok melka hadde komt fortare viss eg hadde vore på sjukehuset og fått litt avlastning innimellom sånn at eg kunne fått sove litt.

Trur ikkje det er så fryktelig mange som kuttar ut amming fordi dei ikkje gidd. Dei finns, men det er få av dei.

Det kan vere mange ulike årsaker:

- premature barn

- barn som aldri lærer å suge riktig

- ekstrem matallergi hos barnet slik at mor må følge meget streng diett. Hadde ei veninne som måtte holde seg unna alt som inneholdt melk, egg, nøtter, kakao pluss eit par ting til eg ikkje hugsar. Dersom det var det minste spor av melk i det ho spiste blei ungen akutt sjuk 10 minutt etter amming. Utrulig nok holdt ho ut eit år. Dei fleste ville nok gått over på morsmelkerstatning for allergibarn ganske fort (Nutramigen)

- mor blir sjuk og må ta medisinar som går over i morsmelk

- mor har opplevd seksuelle overgrep eller har spiseforstyrrelsar og derfor anstrengt forhold til eigen kropp

Og så finns det faktisk mødre som ikkje klarar å produsere nok melk uansett kor mykje dei ammar og pumpar. Då kan ein sjølvsagt kombinere pupp med flaske, men det er ganske slitsomt i lengden. Og sjølv om eg syns at amming er best og amma første barnet mitt i 16 mnd meiner eg at barnet har det bedre med MME og ei mor med litt overskudd enn kombinasjonen MME, litt pupp og ei totalt utslitt mor.

[Deidre]

Jeg opplevde aldri ammepress da vår datter var nyfødt. De reagerte ikke spesielt på helsestasjonen da de fikk vite at Lillegull fikk MME etter bare få uker.

Enhver må jo bare finne ut hva som passer best for en selv. Jeg mistrivdes både med ammingen, de enorme brystene, lekkasjene og melkesprengen. Jeg nøt spedbarnsperioden i mye større grad da jeg ble fri fra ammingen og gikk over til MME. Og når mor trives, trives også barnet, det er min mening

[Gjest *Madam Mim*]

Enhver må jo bare finne ut hva som passer best for en selv. Jeg mistrivdes både med ammingen, de enorme brystene, lekkasjene og melkesprengen. Jeg nøt spedbarnsperioden i mye større grad da jeg ble fri fra ammingen og gikk over til MME. Og når mor trives, trives også barnet, det er min mening

Jeg må bare spørre: Du fikk til ammingen, men likte det ikke?

[Dråpe]

Jeg opplevde ikke ammepress, bare naturlig hjelp og veiledning etter fødselen. Syns det var helt nødvendig for meg at de skulle vise meg og hjelpe meg i gang med amminga. Men det som jeg stussa på i etterkant, var at måten de gjorde det på ikke samsvarte med det jeg leste i spedbarnsboken og det Nylander mener er måten å gå fram på. Jeg fikk ikke til amminga den korte stunda vi var på sykehuset, men etter å ha prøvd meg fram på egenhånd - etter å ha lest om amming NOK en gang - fikk jeg det til.

Så jeg er glad at jeg ikke mista helt troa på at jeg kunne klare å amme selvom damene på barsel ikke hjalp meg på best mulige måte.

Jeg mener at det er helt nødvendig at helsepersonellet hjelper folk i gang med amminga - uten at de skal bli beskyldt for press. Det ER viktig at man ammer, og særlig nå som mødre faktisk velger bort amming av mindre legitime årsaker. Man bør jo i det minste gjøre et forsøk og prøve å ta i mot den hjelpen man kan få. Men det er vel sånn tendensen er i dag blant folk - at man ikke finner seg i å bli fortalt hva man skal gjøre.

Endret 14. juli 2007 av Dråpe

[Kayli]

Jeg mener at det er helt nødvendig at helsepersonellet hjelper folk i gang med amminga - uten at de skal bli beskyldt for press.

Hjelp og press er etter mine begreper to helt forskjellige ting!

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes det er helt hårreisende av både helsepersonell og privatpersoner å legge seg opp i om en bestemt kvinne, uansett grunn, ikke ammer.