Kan man gi opp sitt barn?

[Gjest TS]

Hei, meg igjen her.

Har fulgt med på tråden og er egentlig overrasket over at ingen kjefter mer på meg. Men som med det meste annet her i livet så har jeg bare ikke orket å svare. Jeg står opp om morgnen, spiser frokost med sønnen min, steller oss og så leverer jeg han i barnehagen. Så kommer 8 timer på jobb der jeg LEVER, der jeg er flink og duger til noe. Resten av dagen etter det er jeg bare tilstedet. Jeg vet at sønnen min ikke lider noen matereill nød, men jeg tror det er normalt for en mor å like å kose og ta på sitt barn. Jeg rører han bare når jeg må, kle av og på, bade osv. Vi finner på mange ting sammen, men det er egentlig slik at jeg skal slippe å være alene med han.

Har vært hos fastlegen min da, som ble veldig sjokkert. Jeg tror alt ser bra ut fra utsiden. Og barnevernet, som først ikke ville se noe problem, mente at alt er topp. Men når jeg sa atjeg kan skrive under på adopsjonpapirene i morgen, eller ta livet av meg så var de enige i at alt ikke var så bra. Så nå skal de prøve å finne ett par som vil ha han, først bare en dag eller en helg, slik at han kan bli kjent med de. (og ikke bare plassert brått i forterhjem) også får man på sikt se hvordan det utvikler seg. Jeg føler meg så slem, men samtidig så er det noe inne i meg som gleder seg. Gleder seg til å bli fri

[kathrine79]

Hei, meg igjen her.

Har fulgt med på tråden og er egentlig overrasket over at ingen kjefter mer på meg. Men som med det meste annet her i livet så har jeg bare ikke orket å svare. Jeg står opp om morgnen, spiser frokost med sønnen min, steller oss og så leverer jeg han i barnehagen. Så kommer 8 timer på jobb der jeg LEVER, der jeg er flink og duger til noe. Resten av dagen etter det er jeg bare tilstedet. Jeg vet at sønnen min ikke lider noen matereill nød, men jeg tror det er normalt for en mor å like å kose og ta på sitt barn. Jeg rører han bare når jeg må, kle av og på, bade osv. Vi finner på mange ting sammen, men det er egentlig slik at jeg skal slippe å være alene med han.

Har vært hos fastlegen min da, som ble veldig sjokkert. Jeg tror alt ser bra ut fra utsiden. Og barnevernet, som først ikke ville se noe problem, mente at alt er topp. Men når jeg sa atjeg kan skrive under på adopsjonpapirene i morgen, eller ta livet av meg så var de enige i at alt ikke var så bra. Så nå skal de prøve å finne ett par som vil ha han, først bare en dag eller en helg, slik at han kan bli kjent med de. (og ikke bare plassert brått i forterhjem) også får man på sikt se hvordan det utvikler seg. Jeg føler meg så slem, men samtidig så er det noe inne i meg som gleder seg. Gleder seg til å bli fri

Jeg beundrer din styrke og selvinnsikt i en sånn situasjon.

Håper ting løser seg for deg og sønnen din, lykke til

[Tusenfryd]

Hjertet mitt gråter for dere begge og håper at alt går seg til på lnagen, til det beste for dere begge.

[Gjest Gjest]

Skjønner at du har det tøft, ville bare gi deg en klem

[Gjest vsn]

Så bra at det ordner seg.

Jeg håper jo at du vil savne sønnen din og at det vil ordne seg bare du får avlastning. Men han kan få det like bra, eller bedre, i fosterhjem.

Ønsker deg fortsatt lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg håper du ser at når han er plassert i fosterhjem så kan du ikke bare si at du vil ha han hjem igjen når det passer deg? Da blir noen runder med BV. Kan hende de sier at du ikke er skikket som mor i og med at du ville adoptere han bort og leverte han fra deg i første omgang.

Og har du enkt over hvordan din sønn vil ha det senere hvis du en gang får flere barn som du velger å beholde. :kaffe:

Og jo det er kjempebra at du beer om hjelp men ville i første omgang bedt om besøkshjem annen hver helg. Da ville du kunnet være "fri" som du sier fra fredag til søndag. Innerst inne i meg selv tenker jeg at det er her problemet ditt ligger, når jeg leser innlegget ditt. Du gir han skylden for at du valgte å få han og dermed ble fratatt friheten din.

[CeeCee]

Ikke hør på GJest over her TS.... Det der er bare tull!

Flott at du nå har søkt hjelp for deg og sønnen din

Du fortjener en

[Frk Johansen]

Kjære TS

Dette var utrolig gripende lesing. Jeg tror du har rørt noe i mange av oss, derfor ingen kjeft å få. Det er jo engang slik at mange forhold går over styr og igjen sitter man med x antall barn i en krevende alder. Jeg var selv utslitt etter samlivsbruddet mitt, orket ikke ha barna mine på nesten 3 mnd. Min exmann tok de, denne muligheten for avlastning har ikke du hatt. Nå, 2 år senere har jeg fått det overskuddet jeg trenger til å gi de min ekte kjærlighet. Jeg skjønner godt hva du mener, fasaden holder men ingen når inn til deg.

Jeg vil ønske deg all lykke til, håper avlastningshjemmet ditt gjør det de skal, avlaster deg slik at du på sikt vil finne glede og overskudd i livet ditt igjen.

Og det er helt riktig som en annen skrev her inne, hold ut for din sønn, han vil nok aldri forstå hvordan mamma kan forlate han helt. Det er en utrolig feig handling, men med det du har gjort nå viser du at du har styrke og er ikke feig og jeg må si jeg er imponert. Akkurat disse ordene hørte jeg også mye i den vonde tiden og jeg var så lei å høre de at jeg trodde jeg skulle spy, hvordan kunne de si at jeg var sterk når jeg mest av alt ville bli i senga???

Ønsker deg lykke til, håper du får igjen livsgleden også håper jeg du på sikt finner en mann som er glad i akkurat deg og som kan holde rundt deg når du har det leit. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Dette var utrolig vondt å lese!!

Jeg syns det høres helt utrolig ut at man kan føle det slik, men samtidig kan jeg på en eller annen måte forstå det også... Det kan ha noe med å gjøre at jeg forstår at du ikke har noen andre enn han... Det er bare dere to, og du føler deg fanget...?

Jeg håper og tror at med litt avlastning kan du klare å få tilbake de gode følelsene for gutten din igjen. At alt du trenger er litt voksentid alene slik som alle andre. Men jeg tror det kan ta tid, så vær så snill å vær tålmodig for gutten din og ikke tenk at det ikke kan bli bedre.

Jeg tror at om du gir han opp vil du angre deg helt forferdelig den dagen du føler deg bedre og har overskudd. Så utnytt den tiden han er på avlastning til de fulle og ta vare på deg selv....

[Gjest Gjest]

Jeg håper du ser at når han er plassert i fosterhjem så kan du ikke bare si at du vil ha han hjem igjen når det passer deg? Da blir noen runder med BV. Kan hende de sier at du ikke er skikket som mor i og med at du ville adoptere han bort og leverte han fra deg i første omgang.

Og har du enkt over hvordan din sønn vil ha det senere hvis du en gang får flere barn som du velger å beholde. :kaffe:

Og jo det er kjempebra at du beer om hjelp men ville i første omgang bedt om besøkshjem annen hver helg. Da ville du kunnet være "fri" som du sier fra fredag til søndag. Innerst inne i meg selv tenker jeg at det er her problemet ditt ligger, når jeg leser innlegget ditt. Du gir han skylden for at du valgte å få han og dermed ble fratatt friheten din.

Det er ganske utrolig og hårreisende at du kan tillate deg å skrive det du skriver. Her har vi ett menneske som er dypt fortvilet over sin situasjon. Hun trenger hjelp og forståelse, ikke kritikk. Ts har såpass innsikt at hun har bedt om hjelp, å det forteller oss at hun ikke er noen kald og kynisk person. Hun vil sønnens beste, men hun ser også at hun pr idag ikke er istand til å gi sønnen det han trenger. Tenk om flere foreldre hadde innsett at de ikke til enhver tid makter å tilfredsstille barnas behov. Da kunne mange vonde skjebner med barn innvolvert vært unngått.

Jeg kan godt forstå at en person som står midt oppi den situasjonen som Ts gjør kan finne på å si mye som kanskje egentlig ikke burde være sagt, men forhåpentligvis har fagfolk på disse områdene såpass god kjennskap til de ulike reaksjonsmåtene at de ser på div uttalelser som et desperat rop om hjelp.

Ts, jeg ønsker deg all mulig lykke til, å håper at det ordner seg til det beste for deg og din sønn