Ruset eller psykopatisk

[Gjest vimselot]

Ja, har noen jeg kan dra til, men jeg liker ikke tanken på å måtte være flyktning i mitt "eget land". Dessuten har hun aldri vært noen innbruddstyv, ikke som jeg har hørt i alle fall, og det tviler jeg på, men jeg har aldri opplevd maken heller, før nå i siste uka.... <Hun har aldri før vært så skrudd, om det er et ord jeg kan bruke...

Liker likevel ikke tanken på å la meg skremmes bort fra min egen bolig.

Men merker jeg er nervøs, hun har vært frekk via sms og truende. Føler meg kvalm og uvel, og ikke minst sliten og trett.. Likevel, hva når hun kanskje er ruset og truende neste gang, da må jeg nesten gå i dekning og det har jeg ikke noe lyst til.

Har heldigvis gode naboer, som holder litt øye med dette.

Er det forresten vanlig å bli kvalm og nervøs når slikt skjer? (kan jo nesten svare ja selv, men føler meg bare så tappet for energi nå at jeg har vært borti verre, kanskje bortsett fra en gang, men det er å mange år siden at jeg har glemt det og da var det en mann det gjaldt. Har glemt hvor slitt man kan bli, når det først skjer.

Har fått råd, og det er å unngå henne, ikke ta tlf. osv.

Dette er av folk som kjenner henne, ikke nå, men fra tidligere.

Endret 30. juni 2007 av vimselot

[Gjest Blondie65]

Ja, har noen jeg kan dra til, men jeg liker ikke tanken på å måtte være flyktning i mitt "eget land". Dessuten har hun aldri vært noen innbruddstyv, ikke som jeg har hørt i alle fall, og det tviler jeg på, men jeg har aldri opplevd maken heller, før nå i siste uka.... <Hun har aldri før vært så skrudd, om det er et ord jeg kan bruke...

Liker likevel ikke tanken på å la meg skremmes bort fra min egen bolig.

Men merker jeg er nervøs, hun har vært frekk via sms og truende. Føler meg kvalm og uvel, og ikke minst sliten og trett.. Likevel, hva når hun kanskje er ruset og truende neste gang, da må jeg nesten gå i dekning og det har jeg ikke noe lyst til.

Har heldigvis gode naboer, som holder litt øye med dette.

Er det forresten vanlig å bli kvalm og nervøs når slikt skjer? (kan jo nesten svare ja selv, men føler meg bare så tappet for energi nå at jeg har vært borti verre, kanskje bortsett fra en gang, men det er å mange år siden at jeg har glemt det og da var det en mann det gjaldt. Har glemt hvor slitt man kan bli, når det først skjer.

Har fått råd, og det er å unngå henne, ikke ta tlf. osv.

Dette er av folk som kjenner henne, ikke nå, men fra tidligere.

Men noen ganger må man Vimselot. Stikke av for å få fred. Jeg mener ikke at du for alltid skal stikke av, men at du i et døgn nå kunne vært en annen plass slik at du fikk sovet og kommet ut av den anspente situasjonen.

[Kitsune]

Det er ikke så lett å bare si at noen virker "psykopatisk". Og det høres veldig kynisk og negativt ut, men det er ingenting å gjøre. Og politiet kan ikke gjøre så mye heller. De kan, etterhvert, se til at hun får besøksforbud for deg, men da er det viktig at du følger opp det og sier ifra når hun tråkker over betingelsene for besøksforbudet.

Samarbeidet mellom psykiatrien og politiet er i tillegg elendig. Psykiatrien vektlegger ikke erfaringene til garvede polititjenestepersoner, for for psykiatrien er ingenting sandt med mindre det står i en artikkel skrevet av en professor.

Desverre er psykiatrien en lang og vanskelig vei å gå. Du kan si ifra, men psykiatrien lider selv. De lider av svært begrensede midler, misforstått snillhet mot pasienter, og aller helst vil de ha friske folk som ikke er så vanskelig å ha med å gjøre. Det er økonomisk krevende å ha noen tvangsinnlagt og de aller fleste blir tatt av tvang etter noen få dager.

I tillegg er det alt for mange som lider av rusrelaterte psykologiske problemer, og tilbudet til disse er så alt for magert. Det er trasig i velferdsstaten..

[Gjest Gjest]

Vel, det er ikkje uvanleg å bli kvalm, uvel og trøtt i slike situasjonar. Det har eg erfaring for sjølv. Eg hallar framleis mot å ringe politiet, men uroa di om kva som kan skje viss du tek politiet inn i det og ho hamnar "på kjøret" att kan vere eit problem.

Kanskje du kan ringe Blåkors eller ein organisajon for vennar og familie av rusmisbrukarar (det finnes, eg hugsar berre ikkje namnet). Der finnes det garantert folk som har liknande erfaringar og som kan gje deg betre råd en eg kan.

Ikkje minst: flytt inn med ei god veninne, legg att telefonen og ta ferie frå heile situasjonen. Viss du er redd rusmissbrukaren skal følge deg heim frå jobb, så kan du sikkert sjukmelde deg eit par dagar. Dette må påverke arbeidsinnsatsen din og det er ikkje di skuld, så det skulle vere heilt kurrant.

[Gjest vimselot]

Takk for svar begge dere siste to, og alle dere andre også som har tatt tid til å svare. Jeg skal kanskje følge rådet, jeg gråter, er kvalm og føler meg bare så sliten. Samtidig er jeg sta, men skal forsøke å være ett annet sted til i morn eller til mandag, selv om hun ikke har ringt siden i natt.

BAre tanken på at hun kan dukke opp, her, når som helst, gjør meg helt...urolig.

Takk. Noen ganger er dere virkelig være fine rådgivere, selv om ingen kan vite hva man egentlig skal gjøre, men jeg kjenner på meg at det snart glipper for meg også, bare det å vente på at det kanskje plutselig står noen på døra mi igjen, og kanskje ikke kun henne (selv om jeg tviler på at hun får noen med seg).

Det kan jeg jo ikke vite, hører hver gang det går i heisen og får nesten hjertebank, og angst. Så mye at jeg nesten hyper.vent.

Det ender vel med at jeg må innlegges...men håper ikke det da.

Har bestemt meg for å sove hos en vennine i natt, og slippe all denne uroen. HUn vil selvsagt spørre mange spørsmpål, men jeg har ikke tenkte å svare på alle. Gud hjelp meg, hvis det finnes noen gud.

Vet jeg og alt dette høres ut som løgn, men det er dessverre ikke tilfellet.

Vet jeg har tatt rett beslutning med å over natte hos en venninne en natt eller to. Men hun vet hvor hun bor også. Men nå må jeg ikke bli helt paranoid, angst har jeg og kanskje med grunn, men jeg må glemme fantasien og hva den kan gjøre.

Helst vil jeg egentlig være hjemme, men når en venninne har tilbudt meg et soverom og en seng og kjenner denne dama fra før, da er jeg dum som bare blir her. Hun vet ikke at jeg har kontaktet noen og alt er "hemmelig".

Hvorfor reagerer jeg slik, så voldsomt, med å hyperventiliere og ikke få sove...

Vet ikke, men skal til terapi snart.

Trur det angår hennes inngripen i mitt liv.

Som jeg aldri har bedt om. Nå gjelder det meg, plutselig, men ...

[Gjest Blondie65]

Vet du det er faktisk godt å høre at du skal være hos noen i natt.

Jeg ønsker deg en god og rolig natt med masse søvn.

[Gjest Frk Åberg]

Dessuten er jeg litt i mot tvang, men om hun er psykotisk, vet jeg ikke om jeg skal fastholde på prinsipper.

Det er synd at tvang skal være nødvendig, men noen ganger er det den eneste måten å hjelpe personer som ikke vet sitt eget beste der og da. Det må være forferdelig å bli fratatt sin frihet, men i en periode kan det dessverre være nødvendig for at de ikke skal skade seg selv (med vilje eller ikke).

Hun gikk til slutt, men har ringt flere ganger i natt igjen på tlf da heldigvis, men likevel... Jeg har sovet elendig, selv med tlf. på lydløs.

Kontakter jeg et hjelpeapparat, f.eks. politiet, kan de kanskje hjelpe henne, men da blir hun rasende på meg.

Egentlig er hun en veldig sympatisk dame, men nå virker hun helt syk.

Sover denne damen? Noen som havner inn i en psykose, kan la være å sove i flere dager. Dette kan være veldig farlig for dem. Mener ikke med dette å gi deg enda mer ansvar, men å gi deg et dytt slik at du slipper å slite alene med dette mer. Det er strenge regler for hvem som tvangsinnlegges, og jeg tror at i de aller fleste tilfellene så er de som blir tvangsinnlagt såpass syke at det er til det beste for dem.

Kanskje hun blir rasende, men er det viktigste å bevare vennskapet eller hennes helse?

Hun kan være symaptisk selv om hun er usympatisk akkurat nå. Folk i psykose er ikke seg selv.

Og vil de høre på meg, siden vi ikke er i familie?

Kan ikke tenke meg at det har noe å si.

Er det forresten vanlig å bli kvalm og nervøs når slikt skjer? (kan jo nesten svare ja selv, men føler meg bare så tappet for energi nå at jeg har vært borti verre, kanskje bortsett fra en gang, men det er å mange år siden at jeg har glemt det og da var det en mann det gjaldt. Har glemt hvor slitt man kan bli, når det først skjer.

Det høres helt vanlig ut. Ikke rart du blir sliten av dette!

Det er ikke så lett å bare si at noen virker "psykopatisk". Og det høres veldig kynisk og negativt ut, men det er ingenting å gjøre. Og politiet kan ikke gjøre så mye heller. De kan, etterhvert, se til at hun får besøksforbud for deg, men da er det viktig at du følger opp det og sier ifra når hun tråkker over betingelsene for besøksforbudet.

Samarbeidet mellom psykiatrien og politiet er i tillegg elendig. Psykiatrien vektlegger ikke erfaringene til garvede polititjenestepersoner, for for psykiatrien er ingenting sandt med mindre det står i en artikkel skrevet av en professor.

Desverre er psykiatrien en lang og vanskelig vei å gå. Du kan si ifra, men psykiatrien lider selv. De lider av svært begrensede midler, misforstått snillhet mot pasienter, og aller helst vil de ha friske folk som ikke er så vanskelig å ha med å gjøre. Det er økonomisk krevende å ha noen tvangsinnlagt og de aller fleste blir tatt av tvang etter noen få dager.

I tillegg er det alt for mange som lider av rusrelaterte psykologiske problemer, og tilbudet til disse er så alt for magert. Det er trasig i velferdsstaten..

1. Når en person er psykotisk, så er det noe å gjøre, jo. Mener du at man skal la dem seile sin egen sjø? Medisiner f.eks. kan stabilisere en psykotisk person. Innleggelse kan gi dem ro.

2. Hva bygger du det på at psykiatrien ikke hører på politiet? Kan være det stemmer, men jeg blir nysgjerrig.

3. Jeg tror ikke psykiatrien velger ut de enkleste pasientene, nei. Hvor har du det fra?

[Gjest bente85]

Vet ikke helt hva jeg skal si..

Dette var fælt å lese, har ikke ord for hva jeg skal si.

Synes de andre her har kommet med gode råd til deg.

Håper virkelig dette kan ordne seg, og at du kan få det bedre snart.

[Gjest vimselot]

Jeg tror ikke hun har sovet eller spist i det siste og har hun sovet, har hun sovet på rus. I natt ser jeg at hun har ringt flere ganger rundt kl. 2 og i dag tidlig fra kl. 7. Nå har jeg ikke hørt noe siden kl 15.

Hun jeg sov hos i natt, spurte hvorfor jeg ikke tar tlf. når hun ringer og sier fra, men det vil jeg ikke og jeg tror ikke det har noen hensikt. Har fått noen aggresive og tvetydige sms også. Vet ikke hva jeg skal si til henne heller, er hun både ruset og psykotisk, tør jeg ikke annet enn å holde meg unna.

Vi hadde ikke kranglet i forkant av dette. Om jeg visste hvor hun var, ville jeg forsøkt å ta med meg noen og snakke med henne, men som sagt så vet jeg ikke, men nervene mine er mer på plass nå (er nesten blitt vant til situasjonen, dessverre, men egentlig ikke..)

Hun har vært innlagt før, men har stukket av. Tror aldri hun har vært tvangsinlagt, men ser ikke bort fra det. Det er sjelden vi har kontakt og jeg er blitt advart mot henne, men trodde ikke det kunne bli så ille.

Er jo egentlig synd i henne, og hun vil angre når hun kommer til seg selv hvis hun husker noe. Vet ikke hva folk husker av slikt hvis hun er psykotisk og ikke bare ruset da.

Ser bare at det ikke er noe jeg kan gjøre, siden jeg ikke vil ha henne inn her (kan ikke stole på henne nå).

[Gjest Blondie65]

Hun jeg sov hos i natt, spurte hvorfor jeg ikke tar tlf. når hun ringer og sier fra, men det vil jeg ikke og jeg tror ikke det har noen hensikt.

Dette er jeg helt enig med deg i. Det bare forteller henne at du er der i andre enden og at det på en måte virker å plage deg på telefon. Fortsett med å ikke ta telefonen eller svare på SMS.

[Gjest vimselot]

Dette er jeg helt enig med deg i. Det bare forteller henne at du er der i andre enden og at det på en måte virker å plage deg på telefon. Fortsett med å ikke ta telefonen eller svare på SMS.

Jo, men jeg ringte henne i går, hun ringte og ringte og jeg fikk besøk og de lurte på hvorfor jeg ikke tok tlf. Jeg tok den ikke, sa at jeg måtte tenke men fortalte ikke hele historien, den er jo lang og vanskelig å snakke om.

Vel, da virket hun ok, som vanlig, og jeg sa at det var irriterende med alle telefonene hennes, men hennes svar var at hun er så alene og at hun i tillegg ble bekymret fordi jeg ikke hadde svart. osv.

Etter det, i kveld, har jeg fått trusler i form av sms, som var så truende at jeg dessverre slettet de. Pass deg osv.

Kan teleselskapet finne de tilbake, de finnes vel inne i systemet i en mnd minst?

Men å anmelde henne. Vel, snart g jør jeg kanskje det, for jeg har sykdom i familien og når jeg ser at jeg har fått ubesvart anrop på natta og sms, aner jeg alltid det verste, selv om jeg begynner å bli vant til henne nå...

Jeg har bedt henne aldri kontakte meg mer, men da fikk jeg bare trusler, at jeg måtte passe meg nå osv. Jeg slettet dessverre sms med en gang.

Hadde lyst til å svare, men lot det bli, derfor sitter jeg på kg i stedet for å sove eller kose meg med en bok på senga.

Når jeg har prøvd å forklare at hun ikke må ringe meg på natta fordi jeg har sykdom i nær familie (noe hun vet) sier hun at jeg har skylda for all sykdom i mine omgivelser...

Kan jeg si mer om den dama. Hva mer skal jeg si.

Les siste jeg skrev i dagboka mi, så ser dere hvor redd jeg egentlig er og hvor mye hun plager meg, til og med når jeg sover, men jeg er egentlig ikke redd, for jeg nekter å la meg skremme men hun minner meg om en jeg ikke vil kjenne som jeg bare har sett i den verste skrekkfilmen...

Jeg mener ikke det, hun er syk, men hva fan skal jeg gjøre. Nå vet jeg hvor hun er, men ingen kan oppdage at hun er syk. Familien henes har forsøkt, hun må bli funnet sanseløs og uten av stand til å gjøre rede for seg om de eller noen skal få henne innlagt og da varer det bare par uker, så er hun ute igjen.

Vær så snill, hold dere langt unna, om dere får advarsler om slike damer, lett å si, for snart må jeg kontakte legevakta for å få noe å sove på om nettene pga at jeg er mildt sagt helt sjokka...

Jeg vet ikke hva foreldrene heter, og jeg har memorert vekk etternavnet til eksen hennes etter at hun ble så sint på meg da hun truet med selvmord for noen år siden og jeg oppsøkte han.

Kanskje det er derfor hun er så sint, men dette har vi skværet oppi etter det, for lenge siden. Nå har hun gått for langt, med trusler.

Men jeg tror enda ikke politiet her i Oslo har kapasitet til å ta seg av trusler.

[Gjest Gjest]

Når det er så alvorleg som dette, så må politiet har resursar!

Har du forresten kontakta Blåkors eller andre organisasjonar som har med rusmissbrukarar og deira pårørande?

Ha ei god natt

[Gjest vimselot]

Når det er så alvorleg som dette, så må politiet har resursar!

Har du forresten kontakta Blåkors eller andre organisasjonar som har med rusmissbrukarar og deira pårørande?

Ha ei god natt

Ja, jeg har faktisk kontaktet de engang hun ringte og ba meg om hjelp for to år siden for å bli frivillig innlagt pga. langvarig rus, men etter at jeg tok cirka hundre telefoner, ville hun ikke likevel.

Noen steder var hun visst kjent fra før, det merket jeg på holdningen (dvs. "henne, hun stikker jo bare av". De sa ikke det ordrett, men straks de hørte hva det gjaldt ble tonen kjølig) og hun ville bare til et sted hvor hun fikk sovepiller, dvs b-preparat.

Til slutt fant jeg et slikt sted, men da måtte hun først til legen sin samme eller neste dag, og legen måtte fakse over en henvisning, så kunne hun komme inn der på dagen.

Hun stilte ikke opp, og jeg klandret ikke henne etterpå. Det kan hende at hun rett og slett ikke hadde kapasitet til å komme seg ut døra og gå til legen. Men nå har jeg sagt i fra at jeg ikke vil ha mer med henne å gjøre.

Det høres slemt ut, men jeg kan ikke bidra med noe, det eneste videre kontakt med henne fører til er at jeg er blitt søvnløs og sliten, og ikke har energi til noe.

Jeg har vært hos legen i dag, og fått noe å sove på, men jeg misliker sovepiller. De gir meg ingen søvn, bare noen timer med en følelse av at jeg har vært avsvimt.

Først nå er jeg begynt å forstå hvorfor noen har KUTTA ut sine nærmeste pga. deres rus. Unntaket fra min forståelse av det, har vært voldelige menn.

Pårørende og venner må til slutt beskytte seg selv, om ikke rusen til andre skal knekke de helt. Jeg har lest litt om det, men ikke vært enig. Jeg har ment at man skal prøve å støtte og stille opp, og at en som er avhengig gradvis vil innse og se seg selv. Men etter siste uka, har jeg forandret mening.

Men jeg er ikke sint på henne personlig. Noen ganger har jeg lurt på om hun er bare slem og ruset, eller om hun virkelig også har vært eller er i en psykose samtidig.

[Gjest Gjest]

Men har du kontakta slike organisasjonar om den situasjonen DU er i akkurat no? Dei bør kjenne dolk som har vore i liknande situasjonar og kva ein skal gjere og ikkje gjere.

[Gjest vimselot]

Men har du kontakta slike organisasjonar om den situasjonen DU er i akkurat no? Dei bør kjenne dolk som har vore i liknande situasjonar og kva ein skal gjere og ikkje gjere.

Jeg har ikke vært i kontakt med noe hjelpeapparat ang. henne nå, men jeg vet at pårørende og venner blir oppfordret til å kutte ut kontakta så lenge personen er ruset. Det er jo forskjellig grad av rus, men de mener vel den type ruset som hun er...aggresiv og truende.

Nå er hun forresten begynt igjen. Så lenge nyttet det å si fra at hun skal la være å kontakte meg.

Jeg skrev at jeg VET hvor hun er, men når jeg tenker etter, er jeg langt fra sikker på om hun er hjemme hos seg selv nå. Det var bare noe jeg antok, men vet at om hun er ruset kan hun lett komme til Oslo igjen i løpet av kort tid, for det er vel her hun kjenner de fleste.

Hvis hun fortsetter å kontakte meg utover ettermiddagen, sover jeg over hos en venninne i en natt eller to. Imovane (sovetablettene) jeg fikk, ga ingen virkelig søvn. Jeg våknet igjen etter fire timer.

Nå synes jeg ikke det er mitt problem å kontakte hjelpeapparatet, for hva skal jeg si? At jeg ikke vet hvor hun er, hva hun har ruset seg på osv.

De vil jo ikke sette i gang en etterlysning så lenge hun ikke har skadet noen og det har hun heldigvis ikke gjort. Om jeg klager på at hun ringer og sender frekke sms, holder ikke det i en slik sammenheng. Bortsett fra at jeg vet at hun aldri holder på slik om hun var nykter/klar i hodet.

Endret 4. juli 2007 av vimselot

[Gjest Blondie65]

Ring polititet og forklar dem situasjonen. Forklar dem også at dette hvor lenge dette har pågått og at hun har vært på døren din og at hun har truet. Fortell dem adressen hennes.

Godt mulig at de ikke har kapasitet men den avgjørelsen skal de ta -ikke du.

Truer hun igjen ja så ikke slett meldingen, selv om jeg skjønner veldig godt hvorfor du gjorde det.

[Gjest vimselot]

Ring polititet og forklar dem situasjonen. Forklar dem også at dette hvor lenge dette har pågått og at hun har vært på døren din og at hun har truet. Fortell dem adressen hennes.

Godt mulig at de ikke har kapasitet men den avgjørelsen skal de ta -ikke du.

Truer hun igjen ja så ikke slett meldingen, selv om jeg skjønner veldig godt hvorfor du gjorde det.

Takk for svar. Alt dette virker rimelig, men det er flere grunner til at jeg velger å ikke kontakte politiet:

1. Det blir påstand mot påstand, hun kan si at jeg skylder henne penger f.eks. Hun er ikke "dum".

2. Politiet vil trolig kalle dette en sivilsak så lenge ingen er blitt skadet.

3. Jeg vet ikke hvilke miljø hun vanker i og hva hun har brukt av stoff, men jeg vet at hun brukte pulver tidligere "alt som var". Hva om politiet skulle kontakte henne og ha en razzia f.eks. om det er "gamle bekjente av de der", og jeg blir blandet inn i en "narko-sak" og får et helt miljø etter meg...

4. Om politiet virkelig ringer og sjekker, uansett om hun blir innlagt eller ikke, vil hun bli så rasende at hun aldri gir opp å plage meg.

Men viktigst er punkt 1, 2 og 3. for politiet vil ikke gjøre noe med dette så lenge ingen er blitt skadet. De vil mest sannsynlig bli irritert på meg for en slik fillesak...

En hyggelig politimann kan finne på å ringe henne, men det fører ikke til noe, og jeg skal være maks heldig om jeg møter opp på grønland og møter en politibetjent som ikke er stresset og avvisende pga. mer alvorlige saker.

Har avtale med par naboer om å sende sms til de om hun står på døra her, og be de ringe politiet pga. husbråk. Tør ikke selv, sist gang hun ringte på, lot jeg som jeg ikke var hjemme...

Men jeg skal ikke slette flere sms fra henne. Puh, dette var mye å skrive, for jeg vil helst bare glemme henne nå.

3.

[Mosquito]

Dette virker å ha gått over alle støvleskaft.

Jeg skjønner at du gjerne vil hjelpe, du kjenner deg kanskje igjen i din egen tidligere situasjon, men detter er en svært stor belastning hun utsetter deg for, og selvfølgelig psykisk en enorm påkjenning.

Hvis det å hjelpe henne, være der for henne og ta deg av henne hver gang hun har ruset seg og blir aggressiv eller truende skal gå utover ditt liv på denne måten, så tror jeg du bør tenke på deg selv og få denne damen ut av livet ditt, før hun ødelegger deg.

[Gjest vimselot]

Dette virker å ha gått over alle støvleskaft.

Jeg skjønner at du gjerne vil hjelpe, du kjenner deg kanskje igjen i din egen tidligere situasjon, men detter er en svært stor belastning hun utsetter deg for, og selvfølgelig psykisk en enorm påkjenning.

Hvis det å hjelpe henne, være der for henne og ta deg av henne hver gang hun har ruset seg og blir aggressiv eller truende skal gå utover ditt liv på denne måten, så tror jeg du bør tenke på deg selv og få denne damen ut av livet ditt, før hun ødelegger deg.

Jo, det minner meg om noe ved meg selv fra den tida jeg brukte pulver, men jeg var ikke truende osv.

Jeg innser at jeg er den siste som kan hjelpe henne. Pulver frister meg ikke mer, men at jeg blir sliten av presset over tid, kan være, det er jo bare å konstatere at legen som ellers er restriktiv overfor b-preperater til meg, ga meg det nå (sovetabletter). Men jeg fikk bare en ti-pakning.

La oss glemme denne saken. Hvis det skjer noe mer, noe jeg håper det ikke gjør, skal jeg skrive her igjen. Skjer det noe prekært skal jeg selvsagt ringe politiet, men jeg regner ikke med at det skal skje noe fysisk...

Om noen har erfaring med lignende tilfeller, vil jeg gjerne vite hvordan politiet og hjelpeapparatet stilte seg, men jeg vet litt om dette selv så det er meningsløst, egentlig.

Men takk for svar. Dette startet som en frustrasjonstråd og jeg har fått mye støtte her. Heldigvis har jeg fått gode råd irl også og det er å glemme henne. Det er trist, men jeg er ingen engel som kan hjelpe folk som ikke kan hjelpe seg selv.

Kan gi ett eksempel: om jeg var ruset nå og ringte til henne og fortalte det, da ville hun blitt "glad" fordi da var vi på bølgelengde, men å være lenge på bølgelengde men henne er umulig (har prøvd, drukket vin og røyka litt, men hun blir sint hvis man les: jeg, sier nei til pulver...dvs når hun har oppdaget at jeg har takket og sagt farvel til pulver.

Vet at ofte vil misbrukere føle at de stadig mister venner og oversikt og vil tviholde på at andre skal ruse seg i samme grad som de gjør, men jeg har kjent mange som ruser seg, men ingen som har reagert slik som henne.

Endret 4. juli 2007 av vimselot

[Gjest Blondie65]

Har du tenkt på å ringe politiet for å få råd?

Forøvrig Vimselot, jeg skjønner at du er sliten og lei hele saken. Men vi er mange her til å hjelpe deg og høre på deg, så du må ikke føle at du sliter oss ut. Samtidig skjønner jeg at du helst vil at den går over og blir borte. Heldigvis har du fått noe å sove på slik at du får hvilt deg.

Trenger du mer råd og hjelp og lufting av frustrasjon så vet du hvor vi er

Klem!