Den neste singeltråden?

[Gjest Gjest_Bulla_*]

Helga nærmer seg med stormskritt...for min del så betyr det håpefulle skritt mot de stedene hvor jeg vet han kan være.og så den tåpelige følelsen av at man er verdens største desperate tåpe i ettertid..

Hva venter deg i helgen?

[Gjest Pax]

Jeg har allerede vært ute denne uka, så jeg regner med at jeg skal være hjemme i helgen. Får håpe du møter noen interessante mennesker, da.

[Gjest Pax]

Hvordan gikk det i helgen, Bulla?

[Gjest Gjest_Bulla_*]

Han jeg smugtenker på var bortevekk,reist på ferie.Sendte noen meldinger på fjesboka. Føler ikke noe stress over den biten,og det er så godt.

Håper bare han sier ifra om han synes jeg er trasig.

Hvordan går opplegget med butikksjefen,Pax?

[W. Wallace]

jeg hater å være singel, jeg hater følelsen av å ikke ha kommet lenger i livet. alle mine venner løper rundt med kuler på magen og ringer på fingeren. hater små fremtidsglimt der jeg er 40, barnløs og henger desperat på nattklubber.. og jeg skjønner ikke hvorfor heller. jeg har aldri hatt problemer med draget, og har lange forhold bak meg. jeg er sporty, smart, sexy, sosial og snill - men det er visst ikke godt nok. Nå er jeg kanskje ekstra følsom om dagen - var i 30 årsdag til en venninne på lørdag, og "alle" var lykkelige par som diskuterte hus og barnenavn og giftermål.. jeg og vil!! ha en staut, kjekk kar som holder rundt meg..

Lighten up! Det er ingen tragedie å være singel. Du har ikke feilet selv om du ikke er "lykkelig gift" med "den rette", og har tre perfekte kids som løper rundt.

[Anglofil]

Vel, godt hende du har rett i det, men vi har jo alle forskjellige drømmer og ambisjoner. Og jeg f. eks klarer ikke å unngå å tenke at jeg er litt "mislykka", selv om jeg vet at jeg på veldig mange områder i livet har gjort det bra (og burde derfor ikke klage). Selv om jeg er 20 år (fyller 21 dette året), føler jeg meg litt uttafor. Sier ikke at det ikke er min egen feil, for det er det jo på mange måter, som kanskje gjør det ekstra frustrende. Spesielt kanskje fordi det virker som alle de rundt meg av venner osv enten har kjæreste, samboer, er forlova eller gift og at jeg derfor føler at jeg går glipp av en hel del. Ofte snakker de mye om familielivet og legger ut om hvor flott det er. Da føler jeg at jeg ikke har noe å bidra med. Noen av dem har også barn, som selvsagt er kjempeflott. Jeg unner dem det selvsagt, men det minner meg hele tiden på hva jeg går glipp av selv og hvor håpløs jeg er fordi jeg da er nesten den eneste som er singel. Og for meg er det også veldig vondt å tenke sånn, for jeg ønsker jo dem alt godt, jeg hater å sitte med slike motstridende følelser.

Mvh Yvonne

Endret 15. juli 2007 av yvonne

[Gjest Gjest]

Yvonne

Du er bare 20 år.

[Anglofil]

Sant nok, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan ha drømmer. Jeg er snart ferdigutdanna. Selv om jeg er ung er det snart på tide at jeg etablerer meg og blir til stadighet også minnet på det av ulike familiemedlemmer, venner (spesielt de med mann og barn) osv. Og det er ikke egentlig det i seg selv som gjør at jeg ønsker meg en å dele livet med, for å stoppe alle småkommentarene, men jeg føler også selv at det er på tide.

Men men. Nok om det. Kanskje endrer det seg i sommer, hvem vet?

Mvh Yvonne

Endret 15. juli 2007 av yvonne

[Pingse]

Selv om jeg er 20 år (fyller 21 dette året), føler jeg meg litt uttafor. Sier ikke at det ikke er min egen feil, for det er det jo på mange måter, som kanskje gjør det ekstra frustrende. Spesielt kanskje fordi det virker som alle de rundt meg av venner osv enten har kjæreste, samboer, er forlova eller gift og at jeg derfor føler at jeg går glipp av en hel del.

Nei, nei, nei!

Ååååååååå leva livet! Sier nå jeg (Fritt etter DDE?)

Men for all del, jeg kjenner igjen følelsene dine.

"Alle" rundt meg er etablerte også! Men jeg er litt eldre enn deg da

Vel vel, det er vel individuelt dette med alder og hvor "klar" man føler seg.

[Anglofil]

Ja, det er kanskje noe med det. Jeg har liksom alltid visst hva jeg skal bli og er halvveis med studiene allerede og føler jeg har opplevd mye, men mangler liksom noen å dele opplevelsene med. Jeg har allerede fått reist en del - og kunne selvsagt tenkt å reist mer, men da med noen jeg er glad i (sånn utenom familien mener jeg). Og gjennom mitt politiske engasjement og frivillig arbeid treffer jeg mange nye mennesker og mange spennende kulturer, men det er liksom noe som "mangler". Men det kan hende det bare er jeg som er rar som føler meg "klar" allerede.

Mvh Yvonne

Endret 15. juli 2007 av yvonne

[Gjest Gjest_meg_*]

Begynner å nærme meg 30 og har noen lengre og noen korte forhold bak meg. Flytta fra bygda til byen ifm studier og merker godt hvor ulike forventningene fra omgivelsene er. De hjemme mener jo jeg burde vært etablert med unger for lenge siden mens her i byen er det jo først nå det begynner å bli tid for etablering siden vi er ferdige med utdannelse osv.

Er jo morsomt å tenke tilbake på forholdene jeg har hatt og erfaringene jeg har fått. På tross av at ting har vært vanskelige med brutte samboerskap og denslags så angrer jeg overhodet ikke på at jeg har opplevd skikkelig kjærlighetssorg, ons, "den mystiske typen" som ikke viste seg å være spesielt dyp og spennende allikevel, han som var kløne i senga, han som var dårlig kysser, han som fikk meg så forelska at jeg var sikker på at det skulle vare livet ut osv. (Høres kanskje ut som jeg har hatt veldig mange her men de kan foreløpig telles på to hender )

Har hatt single perioder på over et år og veldig glad for det. Trives med den jeg er og hva jeg har fått til i livet selv om jeg av og til savner noen å spise søndagsfrokost med eller å kysse på nyttårsaften. Har nok av nære og ikke så nære venner men føler meg allikevel ensom av og til uten at jeg egentlig synes det er så ille. Ville jo vært mer bekymra om jeg ikke av og til savnet det å være i et forhold (selv om man kan være ensom der også).

Det er jo forskjellig hva som er riktig for folk men erfaringene fra vennene mine og meg selv tilsier at vi trenger å oppleve en del før vi finner ut av hva vi egentlig vil ha i en kjæreste og før vi selv er klare til å forplikte oss for resten av livet. En del forhold ryker jo når man nærmer seg 30 nettopp på grunn av at man får litt panikk over det man ikke har fått gjort ennå. (Så ta det helt med ro Yvonne og nyt tjueårene )

Vet fortsatt ikke om jeg egentlig er helt klar for virkelig å forplikte meg for resten av livet. Jeg tror at jeg er det men må innrømme at veldig etableringsklare menn skremmer meg litt. Vil de etablere seg fordi de er klare for det eller fordi omgangskretsen deres og alderen tilsier at det er på tide?

Og dating...fortsatt ikke blitt så mye sikrere på hvordan man skiller klinten fra hveten. I noen tilfeller er det jo opplagt mismatch, men man kan jo regne med at nervøsitet eller prestasjonsangst gjør at en en bra fyr ofte kan fremstå som noe helt annet og sånn sett ikke får noen neste date. Og hvor mange dater trenger man for å finne ut om noen har det man ser etter? Ganske mange såvidt jeg har erfart....man kan jo bli sliten bare ved tanken.

Nei la oss nyte sommeren og bruke singletiden til å utvide våre egne interesser....før eller senere tilsier jo sannsynligheten at man får klaff

[Anglofil]

Det er jo forskjellig hva som er riktig for folk men erfaringene fra vennene mine og meg selv tilsier at vi trenger å oppleve en del før vi finner ut av hva vi egentlig vil ha i en kjæreste og før vi selv er klare til å forplikte oss for resten av livet. En del forhold ryker jo når man nærmer seg 30 nettopp på grunn av at man får litt panikk over det man ikke har fått gjort ennå. (Så ta det helt med ro Yvonne og nyt tjueårene )

Jo, altså, bare så det er sagt; jeg har ikke tenkt til å etablere meg bare for å etablere meg. Jeg har ikke tenkt til å kaste meg inn i noe, jeg vil gi det tiden det trenger.

Mvh Yvonne

Endret 15. juli 2007 av yvonne

[Gjest Pax]

Hvordan går opplegget med butikksjefen,Pax?

Han sitter i kassa som oftest, og da er det litt vanskelig å sjekke han opp når det er kø hele tiden. Dessuten, tenk om han har dame? Dessuten, tenk om de har en ikke date kunder-policy? Også vet jeg ikke om han er intr, heller. De dagene jeg har stæsja meg opp ser han knapt på meg, men når jeg kommer med bustete hår og joggebukse, da smiler han. Noen ganger gir han meg rabatt. Bare 5 - 6 kroner. Det kan jo være fordi han har slått inn noe feil? Nå som det er varmt har han ikke uniform på seg, og han ser enda kjekkere ut uten den grå, ukledelige uniformen. Av og til faller panneluggen ned i panna hans, og det ser så søtt ut. Jeg har en greie for pannelugger som faller ned i panna.

Men jeg vet ikke om jeg er klar for å date enda, jeg har ikke vært singel så lenge. På den annen side har jeg begynt å flørte igjen. Men han er et nydelig stykke mannfolk, det skal sies.

[Gjest Gjest_Bulla_*]

Så er det denne venninna hans da...skjønner ikke hvorfor jeg er så nervøs for henne..og hvorfor er jeg nervøs i det hee tatt? Det skal jo ikke bry meg så mye? Hadde jeg liksom ikke ært det hittil? Ikke la ting stikke så dypt at det bir stressfaktor og analysering. Jeg lurer meg selv..Aller aller første gangen jeg traff han,gikk vi hånd i hånd ved siden av hans venninne. Men nå har jeg tatt meg selv i å ikke bare følge med på hans profil på fjesboka men også hennes! Hun er singel og hans venn. Hva skriver hun der? Hva mener hun med det? liker hun han? Skal hun også dit hvor jeg håper på å treffe han neste uke? Ja det skal hun visst..blir stressa og hater at jeg blir stressa. Tenk om det er henne han liker. Hun er jo penere.Hun er sikkert kulere og morsommere enn meg. Smartere sikkert også.

Hvordan stoppe dette kaoset av følelser tro?

[Bex]

Han sitter i kassa som oftest, og da er det litt vanskelig å sjekke han opp når det er kø hele tiden. Dessuten, tenk om han har dame? Dessuten, tenk om de har en ikke date kunder-policy? Også vet jeg ikke om han er intr, heller.

Så heldig du er som er betatt av noen. Misunnelig...

Har aldri hørt om en butikk med ikke date kunder-policy. Faktisk har flere av venninnene mine møtt sine kjære på hans/hennes jobb.

Hva med å gi ham kortet ditt neste gang du betaler, sammen med pengene. Smiler han kan du jo blunke lurt og si "ring meg" og om han ikke responderer kan du jo bare late som det er en feil. Dette sjedde nemlig meg en gang, med ved et uhell. Så grafset kortet tilbake, jeg

[Bex]

Så er det denne venninna hans da...skjønner ikke hvorfor jeg er så nervøs for henne..og hvorfor er jeg nervøs i det hee tatt? Det skal jo ikke bry meg så mye? Hadde jeg liksom ikke ært det hittil? Ikke la ting stikke så dypt at det bir stressfaktor og analysering. Jeg lurer meg selv..Aller aller første gangen jeg traff han,gikk vi hånd i hånd ved siden av hans venninne. Men nå har jeg tatt meg selv i å ikke bare følge med på hans profil på fjesboka men også hennes! Hun er singel og hans venn. Hva skriver hun der? Hva mener hun med det? liker hun han? Skal hun også dit hvor jeg håper på å treffe han neste uke? Ja det skal hun visst..blir stressa og hater at jeg blir stressa. Tenk om det er henne han liker. Hun er jo penere.Hun er sikkert kulere og morsommere enn meg. Smartere sikkert også.

Heisann.

Er de venner og begge er single, er de nok ikke intressert i hverandre. Da hadde de jo vært sammen! Har flere venner, og meg selv inkludert som har en god kompis, en helt herlig fyr men som man ikke ønsker å være sammen med.

Ville ikke brydd meg noe som helst om henne, jeg. Bare sjarmer gutten, det er jo han du vil ha. Husk at få gutter liker sjalu jenter

Vær deg selv, og smil og vær glad. Og vær snill mot venninna. Det kan jo hende han konsulterer henne om deg...

[Gjest Pax]

Hva med å gi ham kortet ditt neste gang du betaler, sammen med pengene. Smiler han kan du jo blunke lurt og si "ring meg" og om han ikke responderer kan du jo bare late som det er en feil. Dette sjedde nemlig meg en gang, med ved et uhell. Så grafset kortet tilbake, jeg

Ja, det var jo kanskje bedre en min opprinnelige plan. Nemlig å spørre han en gang han var "alene" i butikken: - Hei! *smile søtt* Om du ikke har en kjæreste, og om dere ikke har en ikke-date kunder policy, kunne du tenke deg å ta en kaffe en dag?

Det kan jo funke det og, men litt for direkte, kanskje?

[Gjest Pax]

Så er det denne venninna hans da...skjønner ikke hvorfor jeg er så nervøs for henne..og hvorfor er jeg nervøs i det hee tatt? Det skal jo ikke bry meg så mye? Hadde jeg liksom ikke ært det hittil? Ikke la ting stikke så dypt at det bir stressfaktor og analysering. Jeg lurer meg selv..Aller aller første gangen jeg traff han,gikk vi hånd i hånd ved siden av hans venninne. Men nå har jeg tatt meg selv i å ikke bare følge med på hans profil på fjesboka men også hennes! Hun er singel og hans venn. Hva skriver hun der? Hva mener hun med det? liker hun han? Skal hun også dit hvor jeg håper på å treffe han neste uke? Ja det skal hun visst..blir stressa og hater at jeg blir stressa. Tenk om det er henne han liker. Hun er jo penere.Hun er sikkert kulere og morsommere enn meg. Smartere sikkert også.

Hvordan stoppe dette kaoset av følelser tro?

Dere gikk jo hånd i hånd, forran henne. Det er jo et godt tegn.

[Gjest Jafse]

Så hvor i Oslo går alle dere single (og desperate) jenter ut?

[Gjest Pax]

Det vet jeg ikke, jeg er ikke desperat og jeg går ikke så mye ut.

Eller, når jeg tenker meg om, går jeg ut hver dag, faktisk.

Endret 21. juli 2007 av Pax