Noen gode råd?

[Prøveguri]

Jeg er aktiv bruker av forumet, men velger å logge meg inn under nytt nick -har ikke så lyst til å evt. bli avslørt som prøver ennå...

Har nå vært prøver i 10 mnd, 5 av de aktivt ved hjelp av eggløsningstester. Venter nå positivt resultat på min 6. EL-test om en dag eller to, men føler liksom at jeg mister litt motet...

Skulle ha sex i går, men avbrøt da ingen av oss egentlig hadde lyst. Nå er tre av mine venninner gravide, men vi er de som har prøvd lengst... Utrolig deprimerende, og det blir ikke bedre av at jeg føler meg som verdens største egosentriske dritt siden jeg ikke klarer å bli så glad som jeg burde på deres vegne. Hadde aldri trodd jeg skulle bli "den typen" prøver...

Spenningen jeg i begynnelsen følte ved å være prøver, er nå overskygget av skuffelsen av å ikke få det til. Jeg vurderer å ta en pause i hele prøvinga, gå tilbake til å ha sex etter lyst, men føler at vi ikke har tid til det (jeg er 32 år).

Hvordan holder dere andre humøret og håpet oppe?

[Kylling]

Jeg er aktiv bruker av forumet, men velger å logge meg inn under nytt nick -har ikke så lyst til å evt. bli avslørt som prøver ennå...

Har nå vært prøver i 10 mnd, 5 av de aktivt ved hjelp av eggløsningstester. Venter nå positivt resultat på min 6. EL-test om en dag eller to, men føler liksom at jeg mister litt motet...

Skulle ha sex i går, men avbrøt da ingen av oss egentlig hadde lyst. Nå er tre av mine venninner gravide, men vi er de som har prøvd lengst... Utrolig deprimerende, og det blir ikke bedre av at jeg føler meg som verdens største egosentriske dritt siden jeg ikke klarer å bli så glad som jeg burde på deres vegne. Hadde aldri trodd jeg skulle bli "den typen" prøver...

Spenningen jeg i begynnelsen følte ved å være prøver, er nå overskygget av skuffelsen av å ikke få det til. Jeg vurderer å ta en pause i hele prøvinga, gå tilbake til å ha sex etter lyst, men føler at vi ikke har tid til det (jeg er 32 år).

Hvordan holder dere andre humøret og håpet oppe?

Kjenner igjen alle følelsene du sitter med. Det er utrolig deprimerende når det drøyer på slik som dette. Rundt meg blir også alle gravide om dagen, og jeg er så misunnelig at jeg holder på å bli sprø. Helt normale følelser er det visstnok, og det har ikke noe med at ikke vi er glad på deres vegne, men man blir jo hele tiden påminnet vårt eget savn og sterke ønske.

Nå har dere snart prøvd i ett år, og da kan dere starte en evt utredning. Det må jo gi en liten giv til håpet? Kanskje dere kan bestille time til utredning allerede nå?

[Prøveguri]

Takk Kylling. Selv om jeg ikke ønsker dette for noen, er det likevel godt å vite at andre i samme situasjon sliter med de samme tankene. Ergo er jeg normal... Det er i alle fall en liten trøst.

Når det gjelder å starte utredning, så tør jeg rett og slett ikke ennå. Er kjemperedd for å få beskjed om at vi ikke kan få barn -jeg må i alle fall vente til en periode hvor jeg føler meg litt mer ovenpå. Det har blitt diskutert, men vi er vel litt for feige begge to til å gå skrittet helt ut ennå.

Jeg får servere østers, kaviar, sjokolade og jordbær i kveld og se om det gir ønsket resultat om et par uker...

[Kylling]

Det kan være hardt å få de harde fakta servert av lege/gynekolog, men samtidig så tenker jeg at det må være godt å få et klart svar på grunnen til at man ikke får det til, pluss rett behandling, istedet for å prøve og prøve og famle i blinde.

Husk at i de aller fleste tilfeller så er det ikke noe galt, og hos de aller fleste så klaffer det innen ett år. Lykke til i kveld da!

[LaraCroft]

Kjenner igjen følelsene du sitter med, selv om vi nå ikke har prøvd like lenge som dere. Men blir like skuffet hver gang...

Og det å gå i byen å se alle de som er gravide nå....*puh* altså...

Det vi gjør for at vi ikke skal gå helt inn i denne prøvegreia, uansett hvor hardt vi prøver, så har vi sex når vi har lyst i tillegg til EL-sex`n. Det er det som funker for oss...

Håper det bedrer seg for deg, det er ikke en morsom følelse å sitte med..

Om du bruker mitt råd får være en annen sak

Lykke til.

[Prøveguri]

Takk for svar

Jo da, vi har sex når vi vil utenom EL også. Men i begynnelsen var tanken på at sex rundt EL kunne føre til barn bare ekstra spennende. Denne siste prøveperioden har det nesten hatt motsatt effekt...

Dessuten er jeg nå på mitt fjerde glass Folat, noe som blir en daglig påminnelse om nederlagene, og jeg har nå begynt å kjøpe EL-tester i forskjellige apotek fordi jeg innbiller meg at alle husker at jeg har kjøpt det før og skjønner at vi sliter... Totalt idiotisk, jeg vet, men slik er det.

Jeg tror jeg skal begynne å sette meg prøveperiodeforsetter, og neste periode skal forsettet være POSITIV TENKING!

[Toblerone]

Kjenner meg igjen i det du sier prøveguri. Vi har prøvd litt lenger enn dere (noen mnd), men er allerede snart ferdig med utredningen. Hos oss hadde mannen en kraftig betennelse der nede og dette gjorde at det var fysisk umulig for oss å bli gravide uten hjelp. Nå er betennelsen borte og vi har mye bedre forutsetninger for å klare dette selv. Likevel er i vi snart ferdig utredet med tanke på prøverør slik at vi kan sende søknad til det når vi er klare for det.

Og EL-tester kan du kjøpe på nettet vettu, f.eks www.billige-tester.no

Prøvingen som man var så forventningsfull til i begynnelsen har vist seg å bli noe helt annet for oss også. Det er ikke lett dette her

[Imax]

Kjenner det igjen, jeg var sånn jeg også. Ble jammen meg gravid da jeg droppet temping (funker som EL-test det vettu) og ga fullstendig blanke. Så kanskje greia er å ikke nødvendigvis vente, men droppe stresset med prøvegreiene? Vet det er vanskelig (og man blir deppa når det ikke blir EL-sex, f.eks. når man er på hytta med hele familien...), men prøv å ha andre prosjekter og fokus. Det funket for oss. Men samtidig vet jeg at alle gode råd ikke nødvendigvis funker fo mottaker. ..

[Solskinnsbolla]

kan ikke trøste med noe annet enn at søstera mi brukte over ett år på første og nesten ett år på den andre...hun var frustrert og redd hun også, men det gikk seg til

dette skal gå bra!!

[Serene]

Kjenner meg godt igjen der. Gikk slik i åtte år, hver eneste menstruasjon var en stor skuffelse med tilhørende depresjon.

Merkelig nok var det i det jeg erkjente at jeg aldri kom til å bli mamma at jeg ble gravid. Akkurat som at kroppen slappet av og ikke hadde "forventningspress" på seg. Uten at jeg skal si at det er en medisinsk sammenheng.

Jeg skulle nok ha gått til gynekolog for utredning litt tidligere, for nå først har jeg fått vite at jeg har noe som heter PCOS, som har noe med eggløsning og hormoner å gjøre, husker ikke korrekt forklaring i farta, men i allefall betyr det i praksis at man sliter med faste eggløsninger, sliter med å bli gravid, eventuelt mister man også hyppig når man først er blitt gravid.

Har ellers ikke noe annet råd enn å eventuelt dra for utredning. Noen råd for å holde humøret har jeg ikke, husker jeg begynte å grine når jeg så babyer, alt var bare ille og urettferdig.

[Gjest kaffedama]

Jeg går til fotsoneterapi, og fotsonedama hjelper endel prøvere med å bli gravide. Jeg veit ikke på hvilken måte det hjelper, men er kanskje verd et forsøk?

Ellers vet jeg hvordan du har det prøveguri, vi prøvde et år før det blei klaff.

og fortsatt lykke til.