Gå til innhold

Yello'ville


Mellow
 Del

Anbefalte innlegg

Jeg er den som sitter ved siden av deg på toget og lurer på om jeg skal knekke nakken din, eller kanskje skjære over strupen din. Eller kanskje koker jeg hunden min eller slår et barn. Høres grusomt ut? Ja, det er det, derfor har jeg endelig tatt det første skrittet for å få hjelp.

Tvangslidelser er noe dritt. Jeg tar meg selv i å ønske at jeg var en knottesjekker i stedet. Du vet, en sånn som bare sjekke at komfyren er avslått sånn cirka femten ganger, eller hun som bare vaske hendene til blods for ikke å dø. Men jeg vet jo at det blir helt feil å tenke sånn, og at disse tilsynelatende ubetydelige tankene og ritualene blir like påtrengende og kvelende for dem som lider under det. Like kvelende som det er for meg å engste meg så mye for å kunne skade. Den absurde trøsten jeg har, er at jeg alltids kan skade meg selv om jeg virkelig tror noe skal skje. Helt sykt, og ikke rart at mange lider i skjul.

Men nå er jeg iallfall på vei et sted, jeg får prate med noen snart. Og på mandag skal jeg på jobbintervju også. Det som ville vært mest behagelig akkurat nå, ville vært å grave seg ned under dyna. Men jeg vet at det bare er en midlertidig trøst, og at jeg må presse frem disse vonde forandringene for å komme videre.

Akk 'o ve, gi meg heller noen vanlige hverdagsbekymringer! :ler:

Et ørlite innblikk i min hverdag -snart skal den endre seg til det bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...