Gå til innhold

Et savn man må leve med


Wonders

Anbefalte innlegg

Ville ringe deg i dag for å si jeg er glad i deg, men ditt gamle nummer er ikke lenger i bruk. Jeg forsøkte med operatøren, men hun sa "beklager, jeg har ingen nummer til deg". Jeg forsøkte å gå til ditt hus, men du bor ikke der lenger. Posten har ingen adresse for videresending. Jeg antar at himmelen er alt for langt unna. Jeg er så glad i deg og jeg savner deg. Du er i mitt hjerte for evig og alltid.♥♥

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

_______/)______./¯"""/')

¯¯¯¯¯¯¯¯\)¯¯¯¯¯'\_„„„„\)

Desember er her... Og vi har vøri på grava di allerede. Jeg skal folde mine hender små, å sende deg varme tanker i julestria.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Nå har je søtti i nån timer å bære tenk på alt som var før, og jeg har kømmi tell en konklusjon, Morfar.

Det varmer meg nå i kalda som strekker seg over her til Sibir...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Morfar...I morra skal jeg besøke deg att, og jeg glèr meg.

Jeg tenker på all morroa du har gitt meg, og je kjenne det bruse neri magan, og jeg skar prøva å minnes det så lenge jeg læv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Kjære Morfar, jeg lærer meg å leva med savnet...

Snart réser jeg ått utlandet att, for jeg kan ikke væra heme med alt stress, tjas og mas.

Det er førjulsti nå...

Før var det bare å gå neri hobbyrommet ditt, å setta meg på fanget ditt. Det var ikke alltid vi sa no ått hverandre, allikevel vart jeg sett.

Å sitta der innåt ( inntil ) deg, å sjå hva du drev med, enten det var rammer ått familebildan vårres, el lysbildan... Mens vi satt der oss to...Jeg så på deg, ner på tøffla dine, på strikkevesten, på pipa di som var putta neri skjortlomma, de sterke skrokkete hennan dine som visste så gode hvordan døm skulle ta så godt vare på meg. Jeg var så trygg i hennan dine.

Nå har jeg mitt eget hobbyrom, og lager egene minner. Du har lært meg å sjå jupere, sjå det gode, se bortafor tinga, sjå det egentlige. Du har lært meg å leva ut fra mitt eget sentrum, sant til stede i hvert øyeblikk. Det har bærekraft den dag i dag.

Ingen kan stoppe lyset, fuglesangen og kjærlighetens pulsslag i verden. Ingen kan stoppe tåran mine neover kinna når jeg tenker på deg...

Endret av Wonders
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...