Gjest Frysepulver Skrevet 4. juni 2007 #41 Skrevet 4. juni 2007 Jeg vil si jeg har et veldig godt og nært forhold til begge to. Det er jo ikke likt, pappa er mann og mama er dame, men jeg er nær begge. Pappa og jeg er mest like og jeg har alltid vært pappajente. Likevel er det mamma jeg går til om endel ting pappa blir rar av, ser bort, blekner osv Det sies visst også at jeg er pappas lille øyensten Vi jobber endel sammen i familiebedriften og det fungerer veldig bra. Vi kan snakke om alt og er ikke redde for å "rense luften"
Gjest kaffedama Skrevet 7. juni 2007 #42 Skrevet 7. juni 2007 Jeg har et godt forhold til mamma og pappa. Det har vært litt slitsomt etter at de skilte seg for 3-4 år siden, men nå har vi vel begynt å venne oss til den nye situasjonen. Mamma har tidligere gitt meg dårlig samvittighet dersom jeg ikke har gjort ting på hennes måte, men nå har jeg lært å si i fra, og det hjelper! Pappa er dårlig til å ta initiativ, og det synes jeg er trist, men det er veldig hyggelig når vi først er sammen. Jeg har hatt en god og trygg oppvekst og en familie som har gjort veldig mange ting sammen (turer, lek, selskaper...), noe jeg setter veldig stor pris på.
Gjest Gjest_ophelia_* Skrevet 9. juni 2007 #43 Skrevet 9. juni 2007 Jeg ble så glad når jeg så dette!! Jeg har nettopp fått en ekstremt urimelig skyllebøtte av min far, på grunn av en situasjon som oppsto kun i hans hode. Sånn har det alltid vært. Vi har aldri hatt noe nært forhold, fordi han har et ustyrlig temperament, er ikke voldelig, men har funnet ut jat jeg er roten til alt ondt, eller det meste som går dritt i livet hans. Jeg ønsker rett og slett at han dør snart så jeg kan få fred! Hvor grusomt er ikke det å si om faren sin? Prøver så godt jeg kan å styre unna situasjoner der jeg vet han kommer til å ta av, men ofte kommer utbruddene som lyn fra klar himmel. Jeg hater å ha en far jeg aldri kan forutse humøret på. Jeg hater at han kun har interesse for seg og sitt, hater at han har lallet seg inn i sin egen lille boble og at vi ikke har en dritt å snakke om. Håper han og mamma skiller seg, men da ville han blitt forferdelig ensom,og min medfødte medmenneskelighet sier at det er trist Til dere som har en engasjert, intressant og hyggelig far; nyt det! Dere har noe jeg har ønsket meg hele livet, men aldri kan få.
Gjest Bodillen Skrevet 9. juni 2007 #44 Skrevet 9. juni 2007 Jeg ble så glad når jeg så dette!! Jeg har nettopp fått en ekstremt urimelig skyllebøtte av min far, på grunn av en situasjon som oppsto kun i hans hode. Sånn har det alltid vært. Vi har aldri hatt noe nært forhold, fordi han har et ustyrlig temperament, er ikke voldelig, men har funnet ut jat jeg er roten til alt ondt, eller det meste som går dritt i livet hans. Jeg ønsker rett og slett at han dør snart så jeg kan få fred! Hvor grusomt er ikke det å si om faren sin? Prøver så godt jeg kan å styre unna situasjoner der jeg vet han kommer til å ta av, men ofte kommer utbruddene som lyn fra klar himmel. Jeg hater å ha en far jeg aldri kan forutse humøret på. Jeg hater at han kun har interesse for seg og sitt, hater at han har lallet seg inn i sin egen lille boble og at vi ikke har en dritt å snakke om. Håper han og mamma skiller seg, men da ville han blitt forferdelig ensom,og min medfødte medmenneskelighet sier at det er trist Til dere som har en engasjert, intressant og hyggelig far; nyt det! Dere har noe jeg har ønsket meg hele livet, men aldri kan få. Jeg synes det er skikkelig trist å lese dette. Jeg råder deg til å ta tak i forholdet til faren din. Få istand en dialog med ham, snakk dere igjennom problemene og rensk luften, om ikke annet, så for din egen skyld. Jeg hadde heller ikke noe godt forhold til faren min. Han døde da jeg var 14, og jeg fikk aldri muligheten til å etablere et greit forhold til ham. Nå er det for sent.
Gjest Gjest Skrevet 11. juni 2007 #45 Skrevet 11. juni 2007 Jeg synes det er skikkelig trist å lese dette. Jeg råder deg til å ta tak i forholdet til faren din. Få istand en dialog med ham, snakk dere igjennom problemene og rensk luften, om ikke annet, så for din egen skyld. Dette kan gjøre ting verre. Noen mennesker er ikke istand til å se egne feil eller ha evnen til å lytte. Så ofte er det like greit åholde seg mest mulig unna, både fysisk og mentalt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå