Tung oppstart og manglende motivasjon

[Gjest gründerspiren]

Jeg har jobbet døgnet rundt i snart to år i forbindelse med etablering av egen bedrift. Første året var ren planlegging og andre året startet jeg salget. Det er en nettbasert butikk som selger produkter.

Jeg går inn i 2. året av driften og omsetningen har økt med ca 70-80 %, men forsatt har jeg ikke tatt ut mer enn ca 20 000,- i lønn tilsammen siden oppstart. Jeg jobber hjemmefra og jeg gjør det aller meste selv, bortsett fra regnskap. Jeg har fått kjemperabatter på markedføring gjennom kontakter, har gode avtaler med leverandører og er svært nøktern med hva det brukes penger på, så kostnadene er på et minimum. Dekningsbidraget ligger på ca 58 %, hvilket er slett ikke verst.

Jeg hadde "all time high" omsetning i mai, men føler ingen glede.

Jeg er så sliten nå at jeg har mest lyst til å kaste opp. Fikk ikke tatt ut ferie i fjor og ser heller ikke at jeg kan ta ut ferie i år. Jeg har aldri jobbet så mye for så lite penger!

Det sies at det tar minst to år før man begynner å tjene penger. Er det ofte slik at når man er i ferd med å gi opp så kommer gjennombruddet? Jeg mangler motivasjon og føler at det hadde kanskje hjulpet hvis jeg i det minste hadde tjent litt mer penger. I tillegg er det tungt å jobbe alene, uten kolleger å dele sin frustrasjon med. Er det andre som har erfaring på området som har opplevd at ting ordner seg etterhvert?

Jeg er på et stadium i etablering hvor det ikke er annet å gjøre en å stå på, selv om jeg helst ville hatt en lang ferie nå.

Hvor lenge bør man være i drift før en kan ta stilling til om dette blir lønnsomt eller ikke? Noen som har erfaringer å dele?

[Gjest Like sliten]

Jeg har jobbet døgnet rundt i snart to år i forbindelse med etablering av egen bedrift. Første året var ren planlegging og andre året startet jeg salget. Det er en nettbasert butikk som selger produkter.

Jeg går inn i 2. året av driften og omsetningen har økt med ca 70-80 %, men forsatt har jeg ikke tatt ut mer enn ca 20 000,- i lønn tilsammen siden oppstart. Jeg jobber hjemmefra og jeg gjør det aller meste selv, bortsett fra regnskap. Jeg har fått kjemperabatter på markedføring gjennom kontakter, har gode avtaler med leverandører og er svært nøktern med hva det brukes penger på, så kostnadene er på et minimum. Dekningsbidraget ligger på ca 58 %, hvilket er slett ikke verst.

Jeg hadde "all time high" omsetning i mai, men føler ingen glede.

Jeg er så sliten nå at jeg har mest lyst til å kaste opp. Fikk ikke tatt ut ferie i fjor og ser heller ikke at jeg kan ta ut ferie i år. Jeg har aldri jobbet så mye for så lite penger!

Det sies at det tar minst to år før man begynner å tjene penger. Er det ofte slik at når man er i ferd med å gi opp så kommer gjennombruddet? Jeg mangler motivasjon og føler at det hadde kanskje hjulpet hvis jeg i det minste hadde tjent litt mer penger. I tillegg er det tungt å jobbe alene, uten kolleger å dele sin frustrasjon med. Er det andre som har erfaring på området som har opplevd at ting ordner seg etterhvert?

Jeg er på et stadium i etablering hvor det ikke er annet å gjøre en å stå på, selv om jeg helst ville hatt en lang ferie nå.

Hvor lenge bør man være i drift før en kan ta stilling til om dette blir lønnsomt eller ikke? Noen som har erfaringer å dele?

Hei,

Jeg kjenner meg igjen i det meste du skriver.

Startet for 2 år siden med selve driften og hadde jobbet med det administrative ca. et halvt år før det.

Jeg tror kanskje ikke at Norge har et "marked" for små bedrifter lenger eller ensomme ivrige gründere med en vision og ståpå vilje. Det er de store aktørene som teller og de store pengene. Her skal det være kjeder og oppkjøp slik at større blir enda større og kan presse prisene enda mere.

På nett gjelder jo bare regelen Cash is king, her må man ha mye penger til markedsføring for det er eneste måten å kapre potensielle kunder på.

Det er jo sant som du sier at først etter 2-3 år kan man forvente seg at det går "av-seg-selv". Men da, som du også gir inntrykk av og som jeg har kjent det mange ganger -kan det være for sent. Man orker rett og slett ikke lenger. Så man må nesten ta et valg - å orke fortsette eller gi blaffen og heller ta det som en erfaring rikere. Har du hatt en stigende kurve hele tiden, ja så er det jo kanskje synd å gi seg - men det bør heller ikke gå ut over din egen helse.

Jeg har ikke hatt ferie på over 3 år, ikke engang noe særlig med fridager- man jobber dobbel fulltid man-søn og tar man seg fri noen gang, så tenker man jo på jobben alikevel.

Og ensomheten og det å takle frustrasjoner alene, ER tungt. Og det at man nesten ikke har tid til å besøke hverken venner eller familie.

Vi kunne sikkert delt erfaringer og frustrasjoner du og jeg... :-)

Mitt råd til deg kan hverken bli fortsett eller gi opp, for jeg vet jo ikke noe om deg eller bedriften din. Men det får vel heller bli det å ta deg en eller to dager fri fra alt som har med bedriften å gjøre, pleie deg litt - ta et godt bad - gjør noe annet som får tankene bort fra det. Så, tenk deg godt om, kanskje en + og - liste og ta med alle aspekter av det hele, såsom mangel av kollegaer, frihet å bestemme selv, økonomisk usikkerhet, fridager, lønn, fremgang, personlig utvikling, personlig helse osv. Da kanskje du klarer å ta et valg om du skal fortsette eller ikke.

Jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest gründerspiren]

Takk for svar.

firmaet har hatt en jevn vekst hele veien og den ser ikke ut til å flate ut riktig ennå, derfor føler jeg også at det er alt for tidlig å gi opp.

Føler at jeg har gjort noen feil første året som jeg må lære av og rette opp andre året for så igjen prøve å gjøre ting riktig tredje året.

Problemet er at istedet for å glede meg over vekst, innser jeg hvor mye jeg faktisk må jobbe for å ha en grei inntekt. Foreløpig kan jeg se langt etter å ha noen ansatte, og jeg må fortsette å jobbe døgnet rundt selv.

Jeg prøver å se for meg hva jeg kan gjøre istedet for å drive eget firma, og for å være helt ærlig er jeg ikke sikker på om det å være ansatt lønnstaker er så mye bedre. Bundet opp til faste arbeidstider, presse barna i barnehagen når de egentlig burde vært hjemme fordi du "føler på det" overfor sjefer, kolleger etc. Deadliner og mas fra alle kanter. Tror ikke jeg er moden for det heller, kanskje nettopp fordi jeg føler meg så sliten nå.

Da jeg startet opp satte jeg meg noen delmål, og en rekke større mål. Noen delmål har jeg allerede nådd, men de større målene er lenger fram i tid. Problemt er at jeg føler ingen glede eller tilfredsstillelse. Trodde det skulle være som et kick den dagen jeg nådde første delmål, men istedet føler jeg meg likegyldig. Jeg jobber rævva av meg og tjener lite uansett. Mest sannsynlig har jeg problemer med å se ting i perspektiv akkurat nå.

Jeg vet jo egentlig at hvis utviklingen fortsetter i samme retning så vil jeg tjene penger, men hadde jeg egentlig ønsker om å jobbe så mye for dem?

Uansett hvor dette ender så har jeg ihvertfall lært langt mer de siste to årene enn 3 år på høyskole.

Jeg tenker at jeg ihvertfall skal holde ut til jeg har en fornuftig inntjening, slik at det er mulig å selge bedriften framfor å avvikle med tap.

Kanskje finværet og sommeren kan gi meg ny energi

[Merethe_81]

Hei!

Har ikke så mange råd å gi deg, for jeg er selv i etableringsfasen og har ikke helt kommet til det punktet hvor jeg vil gi opp. (ennå..)

Men vil ønske deg lykke til på veien!

Vi burde vel kanskje hatt et eget forum her for etablerer, hvor vi kan utveksle ideer, erfaringer og gi konstruktive tilbakemeldinger?

[Bhrsrk]

Det er beundringsverdig å stå på alene i to år med bedriftsetablering. Jeg vet at jeg aldri ville klart det samme på egenhånd.

Er det mulig å danne noe slags nettverk med flere i samme situasjon?

[Gjest gründerspiren]

Jeg vil ikke ta motet fra deg som er i oppstartsfasen. Vi som gjør dette må ikke glemme motivasjonen for å drive eget. Friheten til å velge selv. Få lov til å være sin egen sjef og få lov til å lære masse og være kreativ.

Og ikke minst er det i hverfall for meg mer fleksibelt. Jeg kan jobbe når på døgnet jeg vil, men faren er at jeg jobber både tidlig og sent og kjenner at jeg er i ferd med å brenne meg helt ut.

Har i tillegg to små barn og en mann som reiser en del, så jeg kjenner at det er mye som faller på meg.

Jeg har gått litt på akkord med meg selv og kjenner at jeg er så stresset til tider at jeg står i fare for å angripe hvis noen sier eller gjør noe som ikke passer meg.

Det er jo litt personavhengig hvor alvorlig man tar ting og hvor perfeksjonist man er. Jeg føler at jeg alltid kan gjør ting bedre og ingen ting er bra nok, og jeg blir rett og slett litt sliten av det også.

Egentlig så går firma bedre enn forventet per i dag, så jeg burde egentlig være glad og optimistisk. Men det hender jeg tenker at det jeg driver med egentlig er ganske meningsløst. Men igjen så tror jeg at jeg ikke ser meningen fordi jeg er sliten. Belønningen er at barna har en mye mindre stressende hverdag. De føler noen ganger at de har delvis "hjemmeværende" mamma. Vi tar oss god tid ved frokostbordet og det er langt i fra så masete og stressende som da vi måtte opp i otta.

Jeg sammenligner det å starte opp et firma med det å skyte opp en rakett. 90 % av energien brukes til å få den opp og 10 % energi brukes til å holde den gående.

Så det gjelder å holde ut til man har fått raketten helt opp, så vil ting gå litt mer på skinner etterhvert. Mange gir opp rett før gjennombruddet og det er jo litt synd.

[Gjest Like sliten]

Hei igjen,

Kanskje det finnes noen venner som kan tenke seg å hjelpe deg litt? Kanskje du kan "lønne" dem per time, eller med varer?

Jeg har nå for første gang tatt imot litt hjelp og det ser ut til at jeg må skaffe meg en ansatt og faktisk klarer det økonomisk, samtidig som jeg betaler ut lønn til meg selv. Jeg driver både fysisk butikk og nettbutikk, så det blir vanvittig mye på en person - samtidig som jeg også tar meg av regnskapet. Men nå til å starte med har jeg benyttet meg av tilbud fra venner, som ikke krever den høye lønna, eller som faktisk kun er fornøyd med et takk eller ting som lønn. Det kan jo være en måte å få avlastning en liten periode, til du får råd til å ansette mere permanent eller deltid til faste tider.

Håper du kan føle litt mere glede over de målene som du tross alt har oppnådd, og se deg selv som en kreativ og sterk person som faktisk gjør dette. Som et tidligere innlegg her også kommenterte - det er langt ifra alle som skulle orke å ta seg igjennom dette eller starte på egenhånd.

Vi visste at det skulle bli mye jobb - det er jo argumentet mot oss når vi "klager" , men INGEN kan forutsi den mengde jobb som faktisk faller på en når en først er igang. Det kommer til mange ting som man kanskjeikke visste på forhånd, og man er jo som regel perfeksjonist og det finnes alltid ting man kan bli bedre på eller forbedre f.eks i forbindelse med nettsiden, markedsføring osv.

Det er som du sier også, selv om dette man driver med føles som et rent helvete av og til, så er kanskje ikke alternativene så veldig mye bedre...

[Gjest Gjest]

Faren til en kompis holdt på i 20 år med et visst prosjekt. Han visste at det han drev med ville komme på moten en gang. Til slutt orket han ikke å drive på alene lenger og solgte firmaet til en av Norges børskjemper.

Et par år senere fikk nordmenn opp øynene for produktet han (samtlige her kjenner produktet...). Selv om han fikk endel kroner for firmaet, kunne han vært multimultimultimillionær i dag.

Moralen er at uansett hvor lenge du driver på kan du aldri vite om bransjen din kanskje vil ta av helt etter at du har gitt opp.

[Gjest gründerspiren]

nå ble jeg nysgjerrig... var det trampoliner? Neida, jeg skal ikke lokke fram noe svar.

Til "like sliten": fint å høre at det har løsnet så bra. Jeg ser også frem til den dagen jeg kan ta inn hjelp og til jeg har fysisk butikk i tillegg, slik at jeg kommer meg ut av huset. Hvis jeg kommer dit tror jeg at jeg er glad for at jeg holdt ut. Ting blir jo lettere etter hvert som barna blir større også.

I tunge stunder hvor man føler seg utslitt, så er det vanskelig å se ting i større perpektiv. Alt er i endring hele tiden og ingen situasjon er konstant.

Jeg skal nok komme meg over kneika. Forretningene går faktisk ganske bra om dagen og min første ordentlige lønn er rett rundt hjørnet.

[Gjest Gjest]

Hvordan går det med dere nå?

Nå er det min tur til å drømme om å starte nettbutikk, og da med dameklær. Er det nok å ha et soverom til lager? Ca 12 kvm. Jeg tenker da ift lover og regler osv. Plassmessig skal det gå bra, tror jeg.

Blir litt usikker også, iom at jeg er alene med 2 barn. Men de vokser jo til og blir store.

Biten med reklamering ser jeg også mørkt på, da jeg har et lite nettverk. Kan jo sikkert ikke bruke en formue på det heller. Men jeg får bruke de jeg har, og få de til å spre ordet!

Og brukte dere virkelig et helt år på planlegging osv? Jeg er i startfasen nå, rent tankemessig, og er arbeidsledig fra våren av. Da er jeg ferdig med treårig høyskoleutdanning som jeg mest sannsynlig ikke får brukt.

Hvordan blir det med lønn i planleggingsfasen? Må vel ha en jobb ved siden av.. Håper dere er her inne i ny og ne mellom jobbingen, og ser dette!