Nå er det krise her!

[Gjest =tentacle=]

Min situasjon har jeg ingen planer om å utlevere, og jeg ser ikke hva mine fremtidige barneplaner har med saken og gjøre. Risikoen for brudd er faktisk en av grunnene til at jeg ikke er sikker på om jeg vil ha barn, jeg vil rett og slett ikke at mine barn skal gå gjennom det jeg og flere av mine nære venner har gjennomgått (for selv om jeg vet jeg vil samarbeide så vet jeg ikke om far og eventuelle steforeldre er like greie).

Og jeg har da hatt liknende situasjoner i slekt og vennekrets, disse situasjonene er slettes ikke noe nytt eller spesielt, egentlig, og de der det går best er der foreldrene samarbeidet godt og barna fikk et skikkelig forhold til far. Og ja, jeg har hatt noen av de situasjonene på nært hold i livet mitt.

←

Det er lett å tenke at man skal være uselvisk og passe på at barnet får mye samvær med far, hvis man mener at man ikke får tid til barnet sitt fordi man har så mye annet man har lyst til å gjøre.

Jeg vet ikke om jeg har hatt lignende situasjoner i omgangskretsen, da jeg ikke vet mer om trådstarters tilfelle enn at mor og far ikke bor sammen, barnet er 18 måneder, og far er samboer med trådstarter. For meg er det f.eks stor forskjell på om barnet har bodd sammen med begge foreldre inntil nylig, slik at hun kjenner og er trygg på faren sin, i forhold til om forholdet ble slutt under graviditeten og det har vært sporadisk samvær.

[Liskat]

Det er lett å tenke at man skal være uselvisk og passe på at barnet får mye samvær med far, hvis man mener at man ikke får tid til barnet sitt fordi man har så mye annet man har lyst til å gjøre.

←

Jo, takk skal du ha for den!

[Gjest =tentacle=]

Jo, takk skal du ha for den! 

←

Jeg vet ikke helt om jeg vil ha barn ennå. Jeg ville ha barn før, men ettersom jeg blir eldre blir jeg mer og mer usikker, og klarer ikke helt å se for meg livet mitt med egne barn. Det er så mye jeg vil som jeg ikke tror ville gått særlig bra om jeg i tillegg skulle hatt ansvar for et barn (skal jeg ha barn må jeg ha en mann som kan og vil bruke mye tid på ungen).

Så jeg får vel bare se. Kanskje det passer inn om noen år. Er egentlig ganske fornøyd med å være tante

←

No worries Regner med dette er moderert bort innen jeg er på tråden neste gang, men det tar jeg heller med.

Det kan godt hende at moren til denne jenta er en megge som bare tenker på seg selv, men det kan også hende at morsinstinktene forteller henne at hun skal være der for barnet sitt, og at lange avbrekk fra mor er uheldig.

[Liskat]

No worries Regner med dette er moderert bort innen jeg er på tråden neste gang, men det tar jeg heller med.

Det kan godt hende at moren til denne jenta er en megge som bare tenker på seg selv, men det kan også hende at morsinstinktene forteller henne at hun skal være der for barnet sitt, og at lange avbrekk fra mor er uheldig.

←

Og la meg minne deg på at det var snakk om min nåværende situasjon der det ikke passer inn og at jeg ikke er sikker på om det vil passe inn, og kanskje spesielt det jeg skrev om å ha en mann som kan og vil ta på seg mye av arbeidet med ungen? Jeg skrev også lenger oppe i denne tråden at jeg ville vurdert nøye om jeg eller faren var best for hovedomsorgen og at det godt kan tenkes at det var faren.

Morsinstinkt teller forøvrig ikke så altfor mye når det gjelder samvær, det er regler for det. Og går vi ut ifra at TS beskriver situasjonen reelt og også tar med at dersom barnet ammer fremdeles, så klarer ganske mange å pumpe seg, eller man kan benytte anledningen til en gradvis avvenning av kveldskosen, der hun ikke ammes annenhver helg. Barnet har sovet over hos sin mormor og har tilsynelatende ikke tatt skade av det. Ut ifra dette ser jeg ingen god grunn til at barnet ikke skal være hos faren.

[Gjest =tentacle=]

Barnet har sovet over hos sin mormor

←

Såvidt jeg skjønner har det vært mens mor har jobbet natt. Et barn på 18 måneder legger seg gjerne i syv - halvåttetiden, og sover gjerne til 5-6-7 eller lenger. Det er noe annet å ha barnevakt mens man sover enn å være borte fra moren sin en hel helg når man er 18 måneder.

[Hermula]

Jeg ammet lillemor til hun var 18 mnd. Til tross for dette var jeg borte to helger før dette. Da fikk lillemor vanlig melk, og annen mat hun liker. Det var lite problemer knyttet til dette. Om så var kan jo mor pumpe seg litt, slik at hun har melk å sende med barnet.

Det kan jo være lurt å starte med en natt, kanskje.

Lykke til. Håper dere får til kommunikasjon med mor.

[L.v.b.s]

Du trenger ikke svare på dette om det blir for personlig,men jeg lurer litt på når det ble slutt mellom mannen din og barnemor,før eller etter fødsel?Har de bodd sammen etter barnet ble født?Hvor gammel var barnet da du kom inn i bilde?Var du årsaken til bruddet?

Lurer på dette fordi det kan bli lettere å finne årsaken til hvorfor barnemor trenerer overnatting,for jeg tror heller ikke amming er årsaken,og amming er heller ingen god grunn lenger,ettersom barnet sover hos mormor.

Forstår barnefar kjempegodt,det å følge leggerutiner sammen og det å våkne opp sammen er utrolig koselig og en fin tid for tilknytning,det er kvalitetstid.

Ikke lett når kommunikasjon er umulig,da må det inn en nøytral tredjepart.

[Gjest Nordstjernen]

Til trådstarter: Jeg ønsker å høre hva du mener om et annet scenario.

Jeg har en bekjent som er ganske lik x-en til barnefaren her, også hun ammer fremdeles, og også hun nekter barnefar overnatting. (garantert ikke samme sak som du viser til)

Grunnen til at hun ikke ønsker at barnet skal overnatte har ingenting med ammingen å gjøre, men er derimot veldig enkel: barnet kjenner ikke barnefar, fordi barnefar ikke har ønsket å besøke barnet hjemme hos mor helt siden barnet ble født.

Etter hvert tilbød mor å la ny samboer få delta på samværet sammen med far hjemme hos dem. Barnefar mente dette var en dårlig løsning...

Så skulle barnefar få ha barnet alene hjemme hos henne i en hel dag, barnefar mente dette var en dårlig løsning...

Barnefar skulle få ha barnet en hel dag hjemme hos seg selv, uten overnatting.... igjen mente barnefar dette var en dårlig løsning.

Resultatet er at mor nekter barnefar samvær, fordi hun nekter overnatting.

Det tar barnefar 2 timer en vei å kjøre til samvær.

Jeg har selv overhørt mange av samtalene mellom mor og barnefar, og jeg har hørt mors tilbud, og fars avslag, og grunnene til avslagene.

Hva mer mener du mor bør gjøre for å sikre barnet kontakt med far?

Mener du mor takler dette på en grei måte, eller mener du hun kunne løst dette på en bedre måte.

[Tante M]

Her var det mye gørr, gitt.. Dette synes jeg mest av alt virker som en maktkamp mellom mor og far. Det er jo ikke slik at mor eller far for den saks skyld, eier barnet etter et samlivsbrudd. Men går en fra hverandre, så sier det seg vel selv at du ikke kan være hos barnet hele tiden? Jeg tror også at det er et spesielt bånd mellom mor og barn, men jeg har sett flere eksempler på mødre som er udugelige for det. Det er bånd mellom far og barn også, selv om det er annerdeles.

Jeg kunne heller aldri drømt om å være borte fra mitt barn i lange perioder, men jeg har vært borte en natt og dette gikk da bra, både for mor og barn... Og far. Jeg ammer også fortsatt, men barnet var jo ikke avvent etter en natt, så jeg fortsatte med det da jeg kom hjem. Så amming er ikke problemet her. Egentlig.

[Gjest =tentacle=]

Jeg tror også at det er et spesielt bånd mellom mor og barn, men jeg har sett flere eksempler på mødre som er udugelige for det. Det er bånd mellom far og barn også, selv om det er annerdeles.

Jeg kunne heller aldri drømt om å være borte fra mitt barn i lange perioder, men jeg har vært borte en natt og dette gikk da bra, både for mor og barn... Og far. Jeg ammer også fortsatt, men barnet var jo ikke avvent etter en natt, så jeg fortsatte med det da jeg kom hjem. Så amming er ikke problemet her. Egentlig.

←

Hvilke bånd har babyen til sin far hvis de ikke har bodd sammen, hvor sterke er de og hva har de sitt utspring i?

Er det i kvalitet eller kvantitet, nå, vesensforskjellig fra båndet barnet har til annen familie som det kanskje ser like mye?

Er det magi at en borteboende far og et barn knytter seg til hverandre?

At barnet sover borte èn natt er neppe problemet, det har de fleste gjort unntaksvis med et barn på den alderen.

Jeg er ganske sikker på at det å nekte nattsamvær kun er en måte å forsinke at barnet skal være borte fra moren sin hele helgen i strekk, annenhver helg. Og det har jeg all sympati for, hvis far og barn ikke har bodd sammen inntil nylig. Da burde far selv se at dette handler om mer enn hans lengsel etter å ha barnet sovende der, lage leggerutiner osv. Og samvær bør organiseres slik at periodene borte fra mor ikke blir lange ofte.

[L.v.b.s]

Min x har et barn,han bodde sammen med barnemor og barn til barnet var ni mnd,da flyttet barnemor ut og far fikk lov å besøke barnet i hjemmet til barnemor så ofte han ville og han hadde barnet på overnatting fra starten av,men kun en natt av gangen,det var helt forferdelig for mor som ikke var vant til å være borte fra barnet sitt mer enn noen timer,men far og barn hadde det fint.Barnet fikk aldri morsmelk.

Så nesten fra starten av fikk far kun "minstesamvær" med barnet,far ville ha mere,men mor ville ikke gi slipp.Det er trist for far og barn,for de hadde det flott isammen,barnet savnet og forgudet far.Det jeg vil frem til her er at overnatting gikk veldig greit etter tilvenningsperioden,men da har jo også de tre bodd sammen barnets første ni mnd og det er ganske vesentlig.Har de aldri bodd sammen tar tilvenning mye lengre tid og er kanskje litt for tidlig?

En vanskelig situasjon for alle parter.Særlig vanskelig ettersom barnet er så lite,men det går seg nok til med tiden.

Ønsker dere uansett lykke til.

Endret 18. mai 2007 av L.v.b.s

[Gjest Blondie65]

Er det magi at en borteboende far og et barn knytter seg til hverandre?

Nei - nettopp derfor er det viktig med regelmessig samvær i økende takt med barnets alder.

Jeg er ganske sikker på at det å nekte nattsamvær kun er en måte å forsinke at barnet skal være borte fra moren sin hele helgen i strekk, annenhver helg.

Med hvilken rett og myndighet kan mor bestemme at far ikke skal ha nattsamvær med sitt eget barn?

[Kykkelikokos]

En natt eller to annenhver helg? Gjerne kombinert med fulltids barnehageplass, som alenemødre ofte må ha, slik at barnet da kun har 2-3 våkne timer med en omsorgsperson i ukedagene?

Jeg tror ikke en så oppstykket tilværelse er greit for så små barn. Jeg tror ikke engang du vil ønske det for ditt eget barn om du blir mor.

Det blir jo enda mer oppstykket og slitsomt for barnet om det må reise frem og tilbake fra far kun for noen få timer om ettermiddagen. Hvis barnet kan være hos far i helgene, så vil det få tid til å roe seg og kose seg hos far før det må dra hjem igjen.