Nå er det krise her!

[gaja]

Jenta sover hos mormor. Vi har hentet henne der flere ganger, og mormor kommer ut med henne. Moren er ikke der. Moren jobber netter i helgene innimellom. Dattera har også fått morsmelkerstatning før.

←

Ikke for å kverulere, men tror du at fordi ungen av og til har fått morsmelkerstatning og innimellom har sovet hos mormor er det umulig at hun fremdeles dier? Er det ikke mulig at dama er innom og ammer ungen i søvn før hun drar på nattevakt? Mens hvis dere skal ha henne en hel dag og ei hel natt mister de det kveldsritualet...

I denne saken tror jeg du kommer lengst med å holde deg unna, og oppfordre far til å ha en mest mulig ryddig og rolig prosess. Jeg ser ikke bort i fra at mor er vanskelig, men tviler på at dere gjør det bedre med å presse igjennom overnattinger osv før hun er klar for det. Klart far har rett på samvær, men ungen er jo bare 18 mnd, han har mange år igjen å bli kjent med henne.

Og hvis ungen er vant til å ammes i søvn og dere klarer å presse gjennom samvær på tross av det skal dere få ei trivelig natt

Fullamming anbefales til 6 mnd, delvis amming helst til 2 år. Dette er i følge WHO, så jeg tror nok mer på dem enn på forskjellige helsesøstre rundt omkring.

[Gjest White Orchid]

Jeg har ikke ammet noen av mine barn, fikk det rett og slett ikke til. Men når jeg nå leser her, så forstår jeg ikke hvorfor dere ikke kan la mor få ha barnet? Ihvertfall frem til barnet er litt eldre? Båndet mellom mor og barn er uløselig. Jeg hadde aldri latt min mann få mer enn annenhver helg dersom vi mot formodning gikk fra hverandre, for så høyt elsker jeg mine barn. Jeg kan rett og slett ikke forestille meg å feire jul uten at barna mine er tilstede.

←

Du er visst akkurat som den bitre eksen som samboeren min sliter med. Unnskyld meg, men nå ble jeg irritert. Skal hilse fra samboeren og spørre om du tror at han kan forestille seg å feire jul uten barna? Du må tenke på barna, tror du ikke de ønsker å feire jul med pappa også? Dette var rett og slett bare provoserende å lese. And for the record; Han HAR annenhver helg, det er OVERNATTING det er snakk om her. Hun har ingen grunn til å nekte overnatting lenger, men hindrer samvær som egentlig er fullt mulig pga bitterhet og at hun bare tenker på seg selv. Les innleggene nærmere. Dessuten er båndet som barnet skal bygge til far, svææææært viktig det også. Hun straffer både barnet, faren, besteforeldre og ikke minst seg selv som snart havner i retten ved å oppføre seg slik.

[Gjest CharlotteYork]

Du er visst akkurat som den bitre eksen som samboeren min sliter med. Unnskyld meg, men nå ble jeg irritert. Skal hilse fra samboeren og spørre om du tror at han kan forestille seg å feire jul uten barna? Du må tenke på barna, tror du ikke de ønsker å feire jul med pappa også? Dette var rett og slett bare provoserende å lese. And for the record; Han HAR annenhver helg, det er OVERNATTING det er snakk om her. Hun har ingen grunn til å nekte overnatting lenger, men hindrer samvær som egentlig er fullt mulig pga bitterhet og at hun bare tenker på seg selv. Les innleggene nærmere. Dessuten er båndet som barnet skal bygge til far, svææææært viktig det også. Hun straffer både barnet, faren, besteforeldre og ikke minst seg selv som snart havner i retten ved å oppføre seg slik.

←

Det var da voldsomt! Min mann har feiret jul uten barna en gang før, da alle fly var innstilt. Dette fungerte helt utmerket for alle parter

[Gjest White Orchid]

Gaia; Hva er viktigst, melka eller at barnet blir vant til å sove hos far, og få litt mer enn de få timene hun får sammen med han i helgen til å bygge bånd?

[Lillemor Gull]

Jeg har ikke ammet noen av mine barn, fikk det rett og slett ikke til. Men når jeg nå leser her, så forstår jeg ikke hvorfor dere ikke kan la mor få ha barnet? Ihvertfall frem til barnet er litt eldre? Båndet mellom mor og barn er uløselig. Jeg hadde aldri latt min mann få mer enn annenhver helg dersom vi mot formodning gikk fra hverandre, for så høyt elsker jeg mine barn. Jeg kan rett og slett ikke forestille meg å feire jul uten at barna mine er tilstede.

←

Men fedre elsker ikke sine barn?

Hvis man elsker barna sine, gjør man det som er det beste for de, og det jeg mener er det beste for et barn er å få knyttet et nært forhold til begge foreldrene, både mor og far. Det er ikke snakk om å "la" en far få samvær, det er BARNA som har rett på samvær med begge foreldrene. Går man i veien for dette lar man sin egen egoisme overstyre hensynet til barna.

[Gjest CharlotteYork]

Gaia; Hva er viktigst, melka eller at barnet blir vant til å sove hos far, og få litt mer enn de få timene hun får sammen med han i helgen til å bygge bånd?

←

Din mann er vel ikke sammen med henne om natten? Så sånn sett går hun vel ikke glipp av stort.

Jeg vil råde dere til å vente til hun er eldre. Det vil jo helt åpenbart være det enkleste i den situasjonen dere nå er i.

[Gjest CharlotteYork]

Men fedre elsker ikke sine barn? 

Hvis man elsker barna sine, gjør man det som er det beste for de, og det jeg mener er det beste for et barn er å få knyttet et nært forhold til begge foreldrene, både mor og far. Det er ikke snakk om å "la" en far få samvær, det er BARNA som har rett på samvær med begge foreldrene. Går man i veien for dette lar man sin egen egoisme overstyre hensynet til barna.

←

Selvsagt elsker fedre sine barn, men jeg tror ikke de gjør det på samme måte

[Liskat]

Min mann er selvsagt ingen overgriper, men jeg føler meg nærmere knyttet til mine barn enn jeg noen gang vil forestille meg at min hann er. Det er jeg som har hovedansvaret og er sammen med de hver dag, mens han reiser på jobb og reiser mye i helgene etc. Jeg tror rett og slett det ville bli ukomfortabelt for alle parter dersom de plutselig skulle tvinges til å tilbringe så mye tid med han. Dessuten ville han ikke hatt tid i så stor grad som meg, ettersom han jobber og jeg er hjemme med barna

←

At man velger en spesiell løsning av praktiske årsaker er en ting, men det blir noe helt annet å gjøre det fordi man har en forestilling om at en forelder er mer viktig enn den andre. Det ville derimot vært det beste for barna å ha mye kontakt med sin far, helst omtrent like mye som med mor så fremst far er en god far og en god rollemodell. For mange blir far kanskje enda mer viktig etter en splittelse. Man kan si mye rart om min søsters ex, han er definitivt ikke den beste karen å holde på med og ikke spesielt ansvarlig, men sønnen forguder pappan sin, som han det meste av livet bare har sett en helg i ny og ne. Ordentlig samvær har kommet først de siste par årene når faren flyttet nærmere. Men pappan er absolutt en vanvittig viktig person for denne gutten.

[Gjest CharlotteYork]

At man velger en spesiell løsning av praktiske årsaker er en ting, men det blir noe helt annet å gjøre det fordi man har en forestilling om at en forelder er mer viktig enn den andre. Det ville derimot vært det beste for barna å ha mye kontakt med sin far, helst omtrent like mye som med mor så fremst far er en god far og en god rollemodell. For mange blir far kanskje enda mer viktig etter en splittelse. Man kan si mye rart om min søsters ex, han er definitivt ikke den beste karen å holde på med og ikke spesielt ansvarlig, men sønnen forguder pappan sin, som han det meste av livet bare har sett en helg i ny og ne. Ordentlig samvær har kommet først de siste par årene når faren flyttet nærmere. Men pappan er absolutt en vanvittig viktig person for denne gutten.

←

Selvsagt er fedre viktige, men jeg tror mødre som regel er bedre omsorgspersoner. Min mann tar med vår sønn på turer og han leker med datteren vår, men det er jeg som er der i det daglige

[Gjest White Orchid]

Din mann er vel ikke sammen med henne om natten? Så sånn sett går hun vel ikke glipp av stort.

Jeg vil råde dere til å vente til hun er eldre. Det vil jo helt åpenbart være det enkleste i den situasjonen dere nå er i.

←

r

Nå må du våkne opp, CharlotteYork...

Legge barnet, våkne opp med barnet, pusse tennene, kose, MER TID. Tror du ikke pappa trenger dette????? Er et kun mødre som bryr seg om dette? NEI.

Tro det eller ei, men samboeren min lengter etter dette. Han lengter etter å få en ordentlig nærhet og bygge et ordentlig bånd med lille jenta si. Det er viktig skjønner du! Barnet trenger det.

Og hvis mannen din syntes det var helt greit å være borte fra barna og familien sin i jula, så er det ganske rart spør du meg.

[Liskat]

Selvsagt er fedre viktige, men jeg tror mødre som regel er bedre omsorgspersoner. Min mann tar med vår sønn på turer og han leker med datteren vår, men det er jeg som er der i det daglige

←

Det stemmer ikke nødvendigvis. Min far er en bedre omsorgsperson enn min mor. Flere av mine barndomsvenner vokste opp hos far fra de var små og har hatt det langt bedre med far enn de ville hatt det med mor. Mange kvinner eier null ansvar. Jeg pleide å være barnevakt for to gutter, der den ene har ADHD, de har vært med far fra den yngste var baby, og moren deres var visst ikke særlig ansvarlig av seg og så guttene ganske sjeldent. Stesøsteren min er en mor fra helvete, men heldigvis har hun vett til å skaffe seg menn med omsorgsevne som kan ta vare på barna.

[Gjest CharlotteYork]

r

Nå må du våkne opp, CharlotteYork...

Legge barnet, våkne opp med barnet, pusse tennene, kose, MER TID. Tror du ikke pappa trenger dette????? Er et kun mødre som bryr seg om dette? NEI.

Tro det eller ei, men samboeren min lengter etter dette. Han lengter etter å få en ordentlig nærhet og bygge et ordentlig bånd med lille jenta si. Det er viktig skjønner du! Barnet trenger det.

Og hvis mannen din syntes det var helt greit å være borte fra barna og familien sin i jula, så er det ganske rart spør du meg.

←

Kanskje dere kan avtale med mor at hun henter barnet når hun er gjort klar for sengen, i pysj og det hele? Vi har gjort det i selskaper. Barna leker, så får de på seg pysj, pusser tenner osv. og så hentes de som regel av min mor som legger de hos oss og er der til vi kommer hjem

Selvsagt var det dumt for min mann at han ikke fikk fly hjem den gangen, men alle fikk jo pakkene sine og han fikk selvsagt julemiddag 1. juledag

Det stemmer ikke nødvendigvis. Min far er en bedre omsorgsperson enn min mor. Flere av mine barndomsvenner vokste opp hos far fra de var små og har hatt det langt bedre med far enn de ville hatt det med mor. Mange kvinner eier null ansvar. Jeg pleide å være barnevakt for to gutter, der den ene har ADHD, de har vært med far fra den yngste var baby, og moren deres var visst ikke særlig ansvarlig av seg og så guttene ganske sjeldent. Stesøsteren min er en mor fra helvete, men heldigvis har hun vett til å skaffe seg menn med omsorgsevne som kan ta vare på barna.

←

Selvsagt finnes det uansvarlige mødre og da er det jo strålende at barna har oppegående fedre

[Gjest White Orchid]

Du har tydeligvis misforstått det meste her, CharlotteYork. Tror du provoserer mange med den holdningen du har. Fedre elsker barna sine like mye, og barna elsker dem like mye. og de er tydeligvis ikke bedre omsorgspersoner heller, i hvert fall ikke i dette tilfellet. Vi har flere bevis på omsorgssvikt, og mor brøler og smeller igjen døra i ansiktet på far foran jentungen.

Er dette å vise omsorg??

[Gjest CharlotteYork]

Du har tydeligvis misforstått det meste her, CharlotteYork. Tror du provoserer mange med den holdningen du har. Fedre elsker barna sine like mye, og barna elsker dem like mye. og de er tydeligvis ikke bedre omsorgspersoner heller, i hvert fall ikke i dette tilfellet. Vi har flere bevis på omsorgssvikt, og mor brøler og smeller igjen døra i ansiktet på far foran jentungen.

Er dette å vise omsorg??

←

Omsorgssvikt kan det nok ikke kalles. Ubehøvlet oppførsel er det helt åpenbart, men i ordet omsorgssvikt legger jeg ganske mye annet enn brøling og slamring med dører. Alle kan bli sinte og hun hadde sikkert en god grunn

Om jeg provoserer, så får så være. Jeg trodde dette var et debattforum hvor man sier hva man mener ?

[Gjest White Orchid]

Bare si akkurat det du mener du, men jeg må få lov til å reagere og svare også. Omsorgssvikt har hendt i andre tilfeller, ikke nok klær, for mye klær osv. Mye annet som har skjedd også. Men nå kommer vi helt ut av sporet her.

Vi var inne på overnatting og amming osv.

[Gjest CharlotteYork]

Bare si akkurat det du mener du, men jeg må få lov til å reagere og svare også. Omsorgssvikt har hendt i andre tilfeller, ikke nok klær, for mye klær osv. Mye annet som har skjedd også. Men nå kommer vi helt ut av sporet her.

Vi var inne på overnatting og amming osv.

←

Hvis du mener omsorgssvikt har hendt "i andre tilfeller" må du jo nevne det gjelder, ikke de det ikke gjelder

Det er selvfølgelig viktig at barna har på klær etter forholdene. Kanskje hun kan få noen råd av sin mor mht påkledning av mindre barn?

[Gjest =tentacle=]

Dette barnet er vel vant til å være borte fra mor i korte perioder allerede. Mine nevøer har i alle fall ikke tatt skade av å sove en natt eller to hos besteforeldrene før de sluttet å amme, da kan det neppe være verre for barn å overnatte hos faren sin (med mindre faren er en totalt fremmed barnet ikke har truffet før, så klart). Og er det ille for dem så er det gjerne fordi det er blitt laget en stor sak ut av det som gjør barnet usikkert.

←

En natt eller to annenhver helg? Gjerne kombinert med fulltids barnehageplass, som alenemødre ofte må ha, slik at barnet da kun har 2-3 våkne timer med en omsorgsperson i ukedagene?

Jeg tror ikke en så oppstykket tilværelse er greit for så små barn. Jeg tror ikke engang du vil ønske det for ditt eget barn om du blir mor.

[Liskat]

En natt eller to annenhver helg? Gjerne kombinert med fulltids barnehageplass, som alenemødre ofte må ha, slik at barnet da kun har 2-3 våkne timer med en omsorgsperson i ukedagene?

Jeg tror ikke en så oppstykket tilværelse er greit for så små barn. Jeg tror ikke engang du vil ønske det for ditt eget barn om du blir mor.

←

Jeg er skilsmissebarn selv og det kommer ikke på tale at jeg skal gjøre det vanskelig for barnet å treffe sin far så mye som mulig og så naturlig som mulig dersom den situasjonen skulle oppstå. Jeg ville også vurdert nøye hvem av meg og faren som var best egnet til den daglige omsorgen, og jeg ser ikke bort ifra at det kunne vært faren. Jeg vet så innmari godt hva det vil si å føle seg som en kasteball mellom foreldrene, og det vil jeg ikke utsette mine barn for (kasteball som i krangling og problemer som lages av ting som ikke burde vært problemer og at de blandet meg inn i krangelen. Det gjorde meg ingenting å være borte en helg annenhver uke). Så sorry, jeg deler ikke ditt syn.

[Gjest =tentacle=]

Jeg er skilsmissebarn selv og det kommer ikke på tale at jeg skal gjøre det vanskelig for barnet å treffe sin far så mye som mulig og så naturlig som mulig dersom den situasjonen skulle oppstå. Jeg ville også vurdert nøye hvem av meg og faren som var best egnet til den daglige omsorgen, og jeg ser ikke bort ifra at det kunne vært faren. Jeg vet så innmari godt hva det vil si å føle seg som en kasteball mellom foreldrene, og det vil jeg ikke utsette mine barn for (kasteball som i krangling og problemer som lages av ting som ikke burde vært problemer og at de blandet meg inn i krangelen. Det gjorde meg ingenting å være borte en helg annenhver uke). Så sorry, jeg deler ikke ditt syn.

←

Du vet jo ikke om du vil ha barn i det hele tatt, siden det ikke passer så godt inn i livet ditt.

Mannen her er samboer med en annen, og ungen er bare 18 måneder. Det betyr sannsynligvis at far og barn har bodd kun kort tid, eller ingen tid i det hele tatt, sammen som familie.

Med mindre det var din situasjon som skilsmissebarn, er dere ikke i samme båt der.

[Liskat]

Du vet jo ikke om du vil ha barn i det hele tatt, siden det ikke passer så godt inn i livet ditt.

Mannen her er samboer med en annen, og ungen er bare 18 måneder. Det betyr sannsynligvis at far og barn har bodd kun kort tid, eller ingen tid i det hele tatt, sammen som familie.

Med mindre det var din situasjon som skilsmissebarn, er dere ikke i samme båt der.

←

Min situasjon har jeg ingen planer om å utlevere, og jeg ser ikke hva mine fremtidige barneplaner har med saken og gjøre. Risikoen for brudd er faktisk en av grunnene til at jeg ikke er sikker på om jeg vil ha barn, jeg vil rett og slett ikke at mine barn skal gå gjennom det jeg og flere av mine nære venner har gjennomgått (for selv om jeg vet jeg vil samarbeide så vet jeg ikke om far og eventuelle steforeldre er like greie).

Og jeg har da hatt liknende situasjoner i slekt og vennekrets, disse situasjonene er slettes ikke noe nytt eller spesielt, egentlig, og de der det går best er der foreldrene samarbeidet godt og barna fikk et skikkelig forhold til far. Og ja, jeg har hatt noen av de situasjonene på nært hold i livet mitt.