Nå er det krise her!

[Caramba]

Det høres ut som mor bruker ammingen som en unnskyldning. Det er nok andre ting som hindrer samvær, tenker jeg. Tror nok ikke du skal henge deg så mye opp i ammingen, TS. Kanskje heller mor og far skal ta en prat?

[Myrthel]

Jeg har ammet alle mine til de var mellom 2 og 2,5 år - og jeg tror, mener og ser at det har gitt en stor gevinst. Ingen av mine var forkjølet eller syke i denne perioden, de er utrolig lite forkjøla nå. (Elstejenta har faktisk aldri vært igjennom en skikkelig forkjølelse.) Melken inneholder absolutt det beste du kan gi dine barn - det er tilogmed målt høyere iq hos barn som er ammet lenge.. Verdens helseorganisasjon anbefaler amming i 2 år.

Jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde blitt tvunget til å slutte å amme pga en ny stemor.

Kan ikke pappa`n komme hjem til eks og barn - og være i nærheten av mor. Da kan hun jo amme ved behov - samtidig som han ser om hun faktisk gjør det.....

[Gjest White Orchid]

Jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde blitt tvunget til å slutte å amme pga en ny stemor.

Kan ikke pappa`n komme hjem til eks og barn - og være i nærheten av mor. Da kan hun jo amme ved behov - samtidig som han ser om hun faktisk gjør det.....

←

Kan du utdype "slutte å amme pga ny stemor", Myrthel? Det er så langt i fra poenget her som mulig. Poenget er at hun lyver. Vi har bevis for det som jeg helst vil slippe å ta opp her pga mulighet for gjenkjennelse. Ungen får ikke sett faren sin nok pga mors bitterhet og løgner. Mor og far snakker ikke sammen. Eller, han prøver, men hun svarer ikke på meldinger og bare legger på på telefonen. Hun VANSKELIGGJØR bare samværet, fordi dette får henne til å føle seg bedre. Det eneste jeg har gjort her er å spørre om råd på kvinneguiden.

Og forresten, dette er way beyond rådgivningskontor, barnevernkontor og mekling. Neste blir rettsak. Far akter ikke å bli behandlet slik lenger. Kontakter advokat i morgen.

[Gjest White Orchid]

Og forresten, tusen takk til alle dere som virkelig har forstått meg i dette, og takk for mange nyttige opplysninger og gode råd.

Takk for støtten.

[Gjest bada]

Jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde blitt tvunget til å slutte å amme pga en ny stemor.

Kan ikke pappa`n komme hjem til eks og barn - og være i nærheten av mor. Da kan hun jo amme ved behov - samtidig som han ser om hun faktisk gjør det.....

←

For det første er det ikke den nye stemoren det er snakk om her, men om at far skal kunne ha skikkelig samvær med datteren sin. Og det ville jeg sett på som viktigere enn amming ved 18 måneders alder. Når foreldrene ikke bor sammen må begge jenke seg til beste for barnet.

[Furstina]

Tråden rensad. Se reglerna

/Furstina (moderator)

[L.v.b.s]

piper

og jeg har lest, blitt opplyst fra ulike helsestasjoner, høre fra jordmor på sykehuset osv at det holder å amme til barnet er 6 måneder gammelt.

Etter det jeg har hørt/lest,bør man fullamme barnet de første seks mnd,deretter introdusere annen mat gradvis i tillegg til amming frem til barnet er ett år.De kan jo ikke drikke kumelk før de er rundet året.Men morsmelkerstatning kan de få.

Det kan godt hende hun ammer enda,ikke unaturlig det.

I forbindelse med å få ammefri fra jobben etter en foreldrepermisjon,har jeg hørt man må vise til bekreftelse på amming fra lege,og dette kan dere be om??

Jeg antar mor synes det er fryktelig vanskelig å "gi slipp" på barnet sitt på netter også.I tillegg så har barnefaren en ny samboer som også får en rolle i barnets liv,dette kan være fryktelig vanskelig følelsemessig for mor,kanskje hun føler seg truet av hvordan din rolle vil bli??Jeg kan forstå henne,barnet er fortsatt veldig liten.Løsningen er å prate skikkelig ut,hjelp fra familivernkontor kan komme godt med.Du bør vel ligge relativt lavt i terrenget ovenfor henne når det gjelder ditt engasjement i å forsvare barnefar og heller prøve å "bli venn" med henne,gi uttrykk for at du ikke er ute etter å "være mor" for barnet,det kan hjelpe.

Å komme frem til en god løsning og også bevare eller opprette en god tone mellom de voksne er det beste for barnet.

Selvfølgelig bør barnefar også ha barnet sitt på overnatting,og i prosessen med å komme dit,prøv å se det litt fra morens ståsted også,sett deg inn i hennes situasjon.Vet ikke om du har barn selv,har du det så vet du hvor sterkt morsinstinktet er,hormoner som skilles ut i kvinnekroppen forsterker dette.

Bruk kløkt under forhandlingen,barnets beste er god kontakt med begge foreldre og at foreldrene klarer å være venner.KJempeviktig.

Lykke til

[Gjest vsn]

Minsten her er 19 mnd nå. Det er bare en mnd siden jeg sluttet å amme. Han våknet hver natt og skulle ha pupp. Slitsomt!

Det er ikke nødvendig å amme en unge på 18 mnd. Men velger mor å gjøre det, kan ikke dere tvinge henne til å slutte. Kan ikke helt se for meg at dere skal kunne bevise at hun ikke ammer. Gjør det noe om dere utsetter overnattingssamvær i 6 mnd til? Istedetfor å gå inn i en kjempekrangel med mor.

[Myrthel]

Kan du utdype "slutte å amme pga ny stemor", Myrthel? Det er så langt i fra poenget her som mulig. Poenget er at hun lyver. Vi har bevis for det som jeg helst vil slippe å ta opp her pga mulighet for gjenkjennelse. Ungen får ikke sett faren sin nok pga mors bitterhet og løgner. Mor og far snakker ikke sammen. Eller, han prøver, men hun svarer ikke på meldinger og bare legger på på telefonen. Hun VANSKELIGGJØR bare samværet, fordi dette får henne til å føle seg bedre. Det eneste jeg har gjort her er å spørre om råd på kvinneguiden.

Og forresten, dette er way beyond rådgivningskontor, barnevernkontor og mekling. Neste blir rettsak. Far akter ikke å bli behandlet slik lenger. Kontakter advokat i morgen.

←

På meg så hørtes det ut på dine innlegg som du syntes det var noe tull å amme så lenge. Derfor tenkte jeg litt på mors følelser HVIS hun ammer. Videre skrev jeg jo at et samarbeid med mor - ved å ikke ta barnet så langt vekk ennå - også kan få frem om hun VIRKELIG ammer.

Er også enig med siste innlegg - om at du bør ligge lavt i terrenget nå. Dette gjelder mellom mor - far og barn. Siden forholdet dere imellom ikke er bra - er det lett å forstå at mor har det vondt, og prøver alt for å ha sitt lille barn nære seg. Jeg sier ikke at dette er riktig ovenfor far - men jeg forstår hennes følelser.

Tror far kommer langt ved samarbeid, kanskje problemet til mor - nettopp er deg. Og da vil jeg tro far kommer mye lengre, ved å vise forståelse for det i en overgansgsperiode. Han kan som jeg skrev, kommer hjem til mor og barn. Eller være sammen med barnet uten deg. (til alt roer seg....)

Som reglel pleier en slik situasjon "gå seg til" over tid, og selv om du og far mener at mor er urimelig ( benekter ikke at dette kan stemme) - kan det uansett lønne seg i lengden å svelge mange kameler.

Prøv også å bli kjent med Mor. Sier ikke at det er lett, men det kan være et stort skritt videre.

Lykketil

[Liskat]

Jeg vil tro det går helt fint an for henne å pumpe seg for at ungen skal få melk, eller bruk mme. Mine foreldre hadde den eldste til søsteren min på overnatting før hun sluttet å amme, og det var aldri noe problem, tror hun også har hatt minsten hos besteforeldrene om natten før hun sluttet å amme. Barna tar ikke skade av det. Det som skader barna er at foreldrene gjør et veldig stort vesen ut av overnatting, for når foreldrene krangler blir barna usikre, og det gjør større skade enn å la ungen overnatte som om det er den mest naturlige sak i verden.

Edit: bare legger til at i slike saker må man legge til side mors følelser. Det viktige er at barnet så tidlig som mulig får et godt forhold til sin far som forelder. Og barnet tar ikke skade av å ikke bli ammet en natt av og til, spesielt ikke i en alder av 18 måneder.

Endret 17. mai 2007 av Liskat

[Gjest vsn]

Det viktige er at barnet så tidlig som mulig får et godt forhold til sin far som forelder. Og barnet tar ikke skade av å ikke bli ammet en natt av og til, spesielt ikke i en alder av 18 måneder.

←

Barnet tar heller ikke skade av å vente med overnattingssamvær i 6 mnd til. Siden vi nå er så opptatt av barnets beste

[Liskat]

Barnet tar heller ikke skade av å vente med overnattingssamvær i 6 mnd til. Siden vi nå er så opptatt av barnets beste

←

Nei, det tar ikke skade av det, men det kan være lettere å introdusere barnet til å være hos far over lengre perioder når det er lite, heller enn eldre og er godt vant til at det ikke skal være hos far mer enn noen få timer. I tillegg så er det bra at barnet får være hos far lengre og mer sammenhengende enn de få timene. Jeg tenker det er rimelig uaktuelt at far skulle overnattet hos moren for å få ha lengde på samværet, det hever kvaliteten og faren blir mer forelder enn en 'onkel' h*n er hos noen timer.

[Gjest =tentacle=]

Nei, det tar ikke skade av det, men det kan være lettere å introdusere barnet til å være hos far over lengre perioder når det er lite, heller enn eldre og er godt vant til at det ikke skal være hos far mer enn noen få timer. I tillegg så er det bra at barnet får være hos far lengre og mer sammenhengende enn de få timene. Jeg tenker det er rimelig uaktuelt at far skulle overnattet hos moren for å få ha lengde på samværet, det hever kvaliteten og faren blir mer forelder enn en 'onkel' h*n er hos noen timer.

←

Tilvenning for små barn pleier å fungere på det motsatte prinsipp, fra korte perioder borte fra mor, til utvidelse etterhvert som barnet modnes. Men kanskje dine barn er annerledes enn andres, og at de har best av å være borte fra moren sin lenger om gangen fra helt tidlig av.

[Merneith]

Barnet tar heller ikke skade av å vente med overnattingssamvær i 6 mnd til. Siden vi nå er så opptatt av barnets beste

←

Tror du misforsto innlegget. Tror mange, inkludert meg selv, mener at forholdet til faren er viktigere enn amming når barnet er 18 måneder. Og moren kan da visselig pumpe seg?

Sagt på en annen måte, barnet tar kanskje ikke skade av å vente med overnattingssamvær til det er 9 år, men det er neppe det mest gunstige.

[Liskat]

Tilvenning for små barn pleier å fungere på det motsatte prinsipp, fra korte perioder borte fra mor, til utvidelse etterhvert som barnet modnes. Men kanskje dine barn er annerledes enn andres, og at de har best av å være borte fra moren sin lenger om gangen fra helt tidlig av.

←

Dette barnet er vel vant til å være borte fra mor i korte perioder allerede. Mine nevøer har i alle fall ikke tatt skade av å sove en natt eller to hos besteforeldrene før de sluttet å amme, da kan det neppe være verre for barn å overnatte hos faren sin (med mindre faren er en totalt fremmed barnet ikke har truffet før, så klart). Og er det ille for dem så er det gjerne fordi det er blitt laget en stor sak ut av det som gjør barnet usikkert.

[Gjest White Orchid]

Okey, det var nettopp dette jeg ikke ønsket å fortelle, MEN...

Jenta sover hos mormor. Vi har hentet henne der flere ganger, og mormor kommer ut med henne. Moren er ikke der. Moren jobber netter i helgene innimellom. Dattera har også fått morsmelkerstatning før.

Og JA! Jeg ligger så lavt i terrenget som jeg bare kan!!! Men jeg må da få lov til å spørre om råd og hjelp her? Som sagt, han sender mld, hun svarer ikke, han ringer, hu tar telefonen og hyler og skriker noen gloser og legger på, han prøver å snakke rolig med henne når vi leverer ungen (Jeg MÅ kjøre, ingen utvei på det.) og hun bare går sin vei, eller smeller døra rett i ansiktet foran far. (Stakkars barn som opplever slikt).

KOMMUNIKASJON ER UMULIG.

Fortsett gjerne med å komme med svar og evt. støtte, vi trenger det + all kunnskapen vi kan få.

[Gjest Blondie65]

Okey, det var nettopp dette jeg ikke ønsket å fortelle, MEN...

←

Jeg skjønner ikke hvorfor du føler du må fortelle noe som helst. De bevisene du har er en sak mellom deg og din mann og denne moren.

Jeg vil forøvrig fremdeles anbefale dere familievernkontoret - jeg er ganske sikker på at advokaten vil si det samme. Dersom dere forsøker dette NOK EN GANG viser dere dessuten en eventuell rett senere at dere er interessert i å løse denne saken på et så lavt nivå som mulig.

Dersom dere bestiller time på et familievernkontor så er det DERE som velger kontor. Deres oppgave er å se dette fra barnets synnsvinkel og de vil aldri akseptere løgner som går utover far når det passer mens det ikke går utover mors sosiale liv.

Jeg har aldri sett mer sprøyt enn her i denne tråden som at dere hindrer amming osv. Som jeg sa tidligere: Moren må gjerne amme barnet til det er 18 år, men det skal ikke være til hinder for fars lovfestede rett til samvær. Det må mor hjelpes til å forstå.

Mor vil aldri respektere en advokat - så det betyr at det blir barnefordelingsrettsak. Det tar tid. Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale familievernkontoret først - det er slike ting de er der for. Følger hun ikke disses anbefalinger og pålegg ja så er hun allerede ute og kjøre overfor en eventuell rett.

[Gjest CharlotteYork]

Jeg har ikke ammet noen av mine barn, fikk det rett og slett ikke til. Men når jeg nå leser her, så forstår jeg ikke hvorfor dere ikke kan la mor få ha barnet? Ihvertfall frem til barnet er litt eldre? Båndet mellom mor og barn er uløselig. Jeg hadde aldri latt min mann få mer enn annenhver helg dersom vi mot formodning gikk fra hverandre, for så høyt elsker jeg mine barn. Jeg kan rett og slett ikke forestille meg å feire jul uten at barna mine er tilstede.

[Liskat]

Jeg har ikke ammet noen av mine barn, fikk det rett og slett ikke til. Men når jeg nå leser her, så forstår jeg ikke hvorfor dere ikke kan la mor få ha barnet? Ihvertfall frem til barnet er litt eldre? Båndet mellom mor og barn er uløselig. Jeg hadde aldri latt min mann få mer enn annenhver helg dersom vi mot formodning gikk fra hverandre, for så høyt elsker jeg mine barn. Jeg kan rett og slett ikke forestille meg å feire jul uten at barna mine er tilstede.

←

Båndet til far er like viktig for et barn som båndet til mor. Barn tar ingen skade av å være hos far (så fremst far er ansvarlig). Personlig er jeg sjeleglad for at jeg flyttet til min far etter å ha bodd med min mor i to år etter skilsmissen, jeg hadde ikke fått til noe av det jeg har fått til hittil om jeg hadde blitt hos mor, og jeg var (og fremdeles er) min mors gullunge.

Å nekte et barn å ha skikkelig samvær med far er rett og slett egoistisk fra mors side (med mindre det er spesielle årsaker som fare for overgre o.l.).

[Gjest CharlotteYork]

Båndet til far er like viktig for et barn som båndet til mor. Barn tar ingen skade av å være hos far (så fremst far er ansvarlig). Personlig er jeg sjeleglad for at jeg flyttet til min far etter å ha bodd med min mor i to år etter skilsmissen, jeg hadde ikke fått til noe av det jeg har fått til hittil om jeg hadde blitt hos mor, og jeg var (og fremdeles er) min mors gullunge.

Å nekte et barn å ha skikkelig samvær med far er rett og slett egoistisk fra mors side (med mindre det er spesielle årsaker som fare for overgre o.l.).

←

Min mann er selvsagt ingen overgriper, men jeg føler meg nærmere knyttet til mine barn enn jeg noen gang vil forestille meg at min hann er. Det er jeg som har hovedansvaret og er sammen med de hver dag, mens han reiser på jobb og reiser mye i helgene etc. Jeg tror rett og slett det ville bli ukomfortabelt for alle parter dersom de plutselig skulle tvinges til å tilbringe så mye tid med han. Dessuten ville han ikke hatt tid i så stor grad som meg, ettersom han jobber og jeg er hjemme med barna