Nå gir jeg opp..

[Gjest beekeeper]

Når jeg begynte å bli frisk fra spiseforstyrrelsene mine, var det jeg slet mest med og det som var utrolig vanskelig var akkurat dette.

Hvor mye skal jeg spise? Hvor stor er en porsjon? Hva er vanlig å spise? Hvilken mat er det vanlig å spise? Hvor mett skal jeg føle meg? osv.

Jeg slet lenge med dette. Det var rart å begynne å spise igjen, og det var veldig uvant. De fleste mennesker har dette inne, men jeg måtte lære meg det helt på nytt igjen, og det tok fryktelig lang tid. Jeg husker jeg maste ofte på legen min om at jeg ville ha hjelp til dette, fra ernæringsfysiolog osv, men det fikk jeg ikke. I dag angrer jeg veldig på at jeg ikke gikk videre med dette, og at jeg ga meg. Jeg tror du kunne ha fått bra utbytte av å få hjelp du også.

Jeg sliter enda litt med dette i dag. Jeg kjenner ikke min egen metthetsfølelse, og ofte tenker jeg meg ikke om når jeg spiser. Men jeg har kjempegode matvaner nå. Spiser kjempesunn mat og holder meg i bra form. Du kommer deg nok dit du også!

[Ibenholt]

Tror du det? tror du virkelig jeg kan klare det? Lurer sånn på hva jeg skal gjøre for å slutte å tenke på det. For da er alt løst, egentlig. Når jeg slutter å tenke på mat, og planlegging. Og bare la alt gå av seg selv.

I dag skulle gjer spise frokost.. lagde meg en brødskive, og spiste et eple. Kunne godt ha spist to, men så tenkte jeg. Spis lite, og ofte.. Så kanskje du kan ta deg en ny brødskive om et par timer bare.

Jeg tror jeg bare må bli komfortabel med tanken om at jeg kan spise akkurat hva jeg vil, når jeg vil. For da tror jeg mye løser seg selv, om jeg bare spiser normal mat. For, når det ikke er skummelt å spise..men at det faller seg helt naturlig, da slipper jeg å filosofere over hva som er normalt, og unormalt. Da bare spiser jeg, sånn og sånn, og så..ferdig med det. Spist er spist, og så gjøre noe annet. Og så vente til kroppen gir beskjed om at det passer seg å spise igjen.

Jeg må bare tørre og prøve.. og slutte å tenke.

Kanskje jeg bare innbiller meg at jeg er syk også. Kanskje er jeg helt normal, det er bare at jeg tenker så mye på mat at jeg tror jeg spiser for mye. Det sier foreldrene mine. Hehe, men jeg vet ærlig talt ikke jeg altså. Jeg må bare slutte å tenke og begynne å handle. Sunt har jeg alltid spist, egentlig.

Men når vil jeg slutte å tenke da? Og går det an å spise seg feit på frukt f. eks?

[Ibenholt]

Psykologen min sier det kan bli nødvendig med en slags meny.. men jeg vet ærlig talt ikke hvor lurt dette er jeg. Skal det være enda noe annet å forholde seg til, rammer og et fast opplegg og følge? Kanskje vil jeg bare bli enda mere stresset av dette..

Jeg klarer fint å holde meg unna alt av søtsaker, så lenge jeg får spise så mye frukt jeg vil. Men igjen, når alle dietter osv sier at man ikke skal spise mer enn to-tre porsjoner frukt pr dag. Så blir jeg litt, stressa. Jeg vil kunne spise akkurat så mye frukt jeg vil jeg.. Men er redd for å legge på meg. Heh,

så hva kan skje da, mon tro..om jeg spiser masse frukt? kanskje 3 epler på en dag? og litt ananas.. det er jo begrenset hva magen vil ha også, før den er mett vel?

[Fruktig]

En porsjon er en porsjon

Tenk på de som spiser mange!

[Ibenholt]

Jeg gjør jo det.. jeg spiser jo hele tiden! Er livredd! Føles ut som jeg kommer til å spise meg til døde!

I dag har jeg spist 1 rugbrødskive, et knekkebrød og et eple til frokost. Til pålegg hadde jeg makrell i tomat og gulost og syltetøy. Med masse agurk, og paprika. I tillegg til kaffi, vann og funsaft.

Bare to og en halv time senere var jeg sulten igjen, og spiste 2 dl sans vaniljeyoghurt, et eple til, 4 ss havregryn, et ryvitaknekkebrød med makrell i tomat og en rugbrødskive til. Etter dette var jeg mett og sint på meg selv. Så jeg syklet en kort tur.

så var jeg og klatret litt, ingenting trening. Bare to vegger. deprimert fordi jeg ikke har mer energi.

Så var det middag klokken 19, hvor jeg klarte å gafle i meg 3 fileter koketorsk, en stor potet + 1/2 tomat, paprika og 1 kokt gulrot. 1/2 liter kaffi, masse vann, og fun saft. Etter dette var jeg fortsatt godtesyk, og tok 1/2 eple til. Følte meg helt jævlig, som en flodhest!

Orker ingenting heller, er deprimert og tung i kroppen. Burde ha jogget en lang tur, men klarer bare å tenke på mat og at jeg stadig spiser for mye. Heldigvis har jeg foreldre som passer på meg akkurat nå. Så jeg får snakket mye.

Etter at jeg hadde sittet inne og deppet en hel dag, og kjent at maten har fylt hele meg og fettet lagt seg på hele kroppen, gikk jeg en kort tur på 30 minutter. Klokken 22.30 var jeg egentlig ikke så veldig sulten, det rumlet altså ikke i magen min, men jeg stappet likevel nedpå en hel! boks med chilibønner, et ryvita knekkebrød med gulost og skinke og et 1/2 eple. I tillegg til dette har jeg spist 2 ss udos choice, og jeg ligger laaaaangt over kalorigrensen min.

Hvordan i huleste skal jeg klare å gå ned i vekt da?!? Er det rart jeg er feit og jævlig?! Jeg gjør jo ikke annet enn å tenke på mat, og spise. Nesten som jeg sitter å venter til neste gang jeg bare kan trykke i meg mere mat. Ikke har jeg noe lyst å trene lenger heller. Føler meg så mislykket og forferdelig at. Hvorfor måtte jeg spise hele boksen med bønner da!?! Det er jo en hel middag.. og så fortsetter jeg bare å spise. og så så sent på kvelden. Nå sitter jeg bare å forbanner meg selv. Udugelige drittjente, tenker jeg. Ikke vet jeg hva som er særlig sunt lenger heller. Eneste jeg vil er jo å sitte å spise frukt hele dagen, men i frukt er det jo bare masse fruktsukker, så man blir jo feit av for mye frukt også. ååååh, så sint jeg er!

[Gjest Deception]

For å gjenta: Du trenger IKKE å gå ned i vekt!!!! Det du trenger, er å få snudd fokus og få et normalt forhold til mat. Det du beskriver, er ikke å spise mye, heller tvert imot.

[Milly:)]

*banke vett i deg*

[Rainbow Brite]

Jeg synes psykologen din høres lur ut som foreslår en meny. Kanskje du kan få den utarbeidet i samråd med en ernæringsfysiolog? Ikke som et nytt regelverk, men sånn at du kan føle deg trygg på at du får i deg det du trenger, når du trenger det, og slipper å famle i mørket på egenhånd. Jeg synes det er vanskelig med det der selv jeg, og jeg anser meg selv som en person med et relativt naturlig forhold til mat.

Du sier at du blir sulten igjen i løpet av et par timer, kanskje du har veldig høy forbrenning? Det har jeg, og jeg er fra meg av sult to timer etter å ha spist. Går det tre timer, ligger jeg langflat og er helt utslitt. Fryktelig irriterende. Men sånn er det nå en gang. Derfor tror jeg det er lurt å få hjelp fra noen som vet hva de driver med, både fysisk og psykisk. Det er ikke noe galt å spise hver annen/tredje time hvis det er det kroppen trenger! Jeg tror det er veldig viktig å høre på hva kroppen prøver å si.

Når det gjelder tankemønstrene dine er det veldig flott at du går til psykolog. Det kommer til å ta tid, for innarbeidede vaner har en tendens til å sitte godt fast, men de kan likevel endres. Det bare tar litt tid. Og så blir man kanskje litt forvirret i mellomtiden, når nye tankesett kommer i konflikt med gamle vaner. Da er det godt å ha noen å snakke med.

Noen ganger kan det kanskje hjelpe å se seg selv litt utenfra også. Hvordan ville du sett på en venninne som aldri unnet seg noe godt, og som fikk uendelig dårlig samvittighet hver gang hun spiste? Med ganske stor ømhet tenker jeg? Kanskje du kan prøve å føle den ømheten og kjærligheten for deg selv? En som er så streng mot seg selv at hun aldri får fred. Dårlig samvittighet sitter langt inne, og noen ganger tror jeg den eneste måten man kan bryte den på, er ved å skuffe seg selv og andre. Livet er fullt av skuffelser. Man skuffer seg selv. Og man skuffer andre. Og det er helt greit! Se på skuffelsene som dine allierte, ikke dine fiender. De er der som veivisere når illusjonene tar overhånd. Det er helt greit å vike innimellom. Det er helt greit å spise en diger pose godteri og sovne til en film på sofaen. Noen ganger er det ren medisin for kroppen og sjelen.

Jeg synes det er kjempeflott at du tar denne kampen! Du kan være stolt av deg selv, for du er skikkelig tøff! Få kriger krever mer enn de man tar med seg selv! Fortsett denne veien, det høres ut som du er på vei til et veldig godt sted! Lykke til!

[Gjest beekeeper]

. Jeg tror jeg bare må bli komfortabel med tanken om at jeg kan spise akkurat hva jeg vil, når jeg vil. For da tror jeg mye løser seg selv, om jeg bare spiser normal mat. For, når det ikke er skummelt å spise..men at det faller seg helt naturlig, da slipper jeg å filosofere over hva som er normalt, og unormalt. Da bare spiser jeg, sånn og sånn, og så..ferdig med det. Spist er spist, og så gjøre noe annet. Og så vente til kroppen gir beskjed om at det passer seg å spise igjen.

Jeg må bare tørre og prøve.. og slutte å tenke.

←

Dette klarer du.

Jeg tror det er kjempelurt med en diett. Da spiser du ikke ukontrollert. du trenger faste måltider til faste tider, og alternativ du kan spise som mellommåltid hvis du blir sulten. I mellom skal du ikke RØRE mat. Finn på noe annet, aktivitet eller noe som får tankene vekk fra maten. Jeg tror en diett hadde vært utrolig aktuelt for deg akkurat nå!

Dette klarer du kjempefint!

[Gjest Kristin_]

Du trenger ikke være redd for å spise deg til døde, sjansen for det er ikke-eksisterende. Du spiser om noe alt for lite, og siden du føler deg dårlig bare av å spise en full porsjon er det tydelig at du ikke har fått et helt sunt forhold til mat ennå. Du er ikke feit, du trenger ikke gå ned i vekt!

[Ibenholt]

Vel dere, en tid senere, og noen kilo tyngre, og like ulykkelig. Jeg tar større og større sjangser, og spiser nå dobbelt så mye som jeg gjorde sist jeg skrev. Angsten herjer som aldri før, men livet går sin vante gang likevel. Dietten/meny har jeg fått utdelt, men klarer ikke følge den. Ikke alltid ihvertfall. I dag har jeg gutset, og fulgt kroppens signaler og stolt på mine egne lyster og behov. Her er resultatet, og grunnen til at jeg mest sannsynlig kommer til å ende opp overvektig:

Vekt: 57.

Frokost - 10.00:

- 4 skiver stenovnsbrød

- 1 ss makrell i tomat

- 1 skive kokt skinke + 0,5 skive norvegia hvitost + litt smør

- 2 ss blåbærsyltetøy + 4 skiver fløtemysost (ostehøvelskiver)

- 3,5 dl ekstra lettmelk

- 1 eple

Mett, god og mett. Ikke stappmett, men veldig fornøyd. Bare skammer meg over at det skal så mye til. Eller at jeg lar meg selv spise så mye, før jeg sier stopp. Og da ventet jeg til og med en stund før jeg spiste den siste skiven, og kjente etter om jeg hadde behov eller ikke. Fant selvfølgelig ut at jeg hadde behov. Spiste også eplet, de to skivene med "sunne" pålegg først, for å sjekke om dette var nok. Jeg spiser alltid det sunne først, og det værste/mest usunne til slutt, i håp om å være mett før jeg kommer til det usunne. Tvangsspising. Hadde sikkert spart store mengder mat, om jeg var en normal person som ville gå rett på det man hadde lyst på/behov for med en gang. Det er nok her problemet ligger, men jeg vet ikke hvordan jeg skal handle rundt mat, om jeg ikke gjør slik. Jeg spiser alltid alle grønnsakene først, før jeg spiser det som metter, for å få plass til mindre kalorier. Sikkert derfor jeg alltid er sulten, eller føler jeg alltid er sulten, fordi kroppen signaliserer at den må ha det andre også. Og jeg føler meg derfor mislykket, når jeg gir etter, og blir mett. Fordi jeg da har spist dobbelt så mye som alle andre. Og da spiller det ingen rolle om det "bare" var grønnsaker, eller frukt. Da har jeg likevel feilet.

Lunsj - 13.00:

Merkelig, sulten igjen. Og jeg var faktisk sulten, for jeg tenkte ikke på hva jeg skulle spise eller noe. Men måtte ha mat. Så jeg tror ikke det var følelsesmessig sult denne gangen. Men spiste mye likevel. Men nå skal jeg legge det måltidet bak meg.

- 1 skål God Morgen Frukt-blanding (ikke så veldig sunt, vet det)

- 15 rosiner

- 1/2 eple

- 3 dl ekstra lettmelk

- 2 ss havregryn + 1 ss linfrø

- 1 stenovnsbrødskive m/blåbærsyltetøy og brunost

Mett Ikke lyst på mer mat. Har ikke behov for noenting. Ikke godteri, ikke frukt, ikke noe salt, ingenting. Så da er jeg vel mett, ergo, har jeg handlet rett. Om det må for mye mat til, så er jeg ihvertfall tilfredsstilt, og kan gjøre andre ting.

Hjelp, jeg er varm. I stillesittende tilstand, er jeg varm. Jeg har ikke vært varm på lenge. Er dette et godt tegn eller dårlig? Har jeg spist for mye når kroppen har overskudd til å svette? Shit, da har jeg virkelig spist for mye. Før frøs jeg alltid, og da hadde jeg stålkontroll på maten og spiste mye salat, nøtter, grønnsaker og sunne ting.

[Gjest Kristin_]

At man føler seg varm er ikke et tegn på at du spiser for mye! Derimot kan man føle seg kald hvis man spiser alt for lite, fordi kroppen begrenser blodomløpet ut til huden. Det er derfor enkelte med spiseforstyrrelser utvikler et tynt "dun" på armene, som et fortvilt forsøk fra kroppens side for å holde seg varm.

[Gjest lillagubban]

Du har ikke unormalt stor plass i magen ihvertfall! Jeg er ca 57kg hoh 170cm høy og spiser en hel stor pizza fra peppes om gangen alene, og har alikvel plass til dessert Men har man høy forbrenning gjør det vel ikke noe at man spiser litt mye?

[Gjest lillagubban]

Et lite tips. Fokuser på å spise SUNT, ikke spise lite.. Og da skal man har 4-6 små måltider om dagen. F.eks. Brødskiver til frokost, et eple når ma kommer på skolen/jobb, en salat/sandwich til lunsj, ett eller annet lett når man komme hjem fra jobb/skole, en mettende middag og en lett kvelds nå man ikke er sulten når man skal sove

[Gjest Gjest]

Føler jeg ikke helt har kompetanse til å svare i denne tråden, men det at du er varm er kanskje et tegn på at du får i deg mer av det du trenger nå, nok til å øke forbrenningen. Jeg sleit en stund med kalde hender og føtter, og det skyldtes vitamin/mineralmangel - når jeg tar vitamintilskudd og passer på å spise sunt og nok er jeg ganske "varmblodig". Går jeg for lenge uten mat får jeg også en tendens til å fryse.

Så det at du er varm må du ta som et sunnhetstegn, det betyr trolig at kroppen nyttiggjør seg det du spiser framfor å gå på sparebluss, i hvert fall om dette vedvarer. Ser ellers at du har endel negative tanker rundt mat, jeg håper du klarer å jobbe deg gjennom det. Du spiser sunt og trener/har trent mye; du er helt sikkert "flinkere" enn gjennomsnittet sånn sett, og jeg unner deg virkelig å kunne slappe av og nyte både mat og resultater av trening uten å være redd for at du spiser unormalt.

[Snasen]

Er det så mye da? Det er vel vanlig å spise opp hele porsjonen?

Hmm. Ikke mye?

Det er kanskje ikke mye, men det er mye kcal i det. Allikevel hadde jeg blitt mett på det der og enda mindre også.

Hva kommer til å skje da, hvis jeg fortsetter sånn?!

I dag var jeg på kinarestaurant, bestilte take-out mat, svinefilet chop suey med cashewnøtter. Oppi der lå det sikkert 15 cashewnøtter, pluss noen småbiter med svinefilet og masse deilige grønnsaker.

Jeg tok 4 ss med ris, og spiste opp hele forbaskede woken. I tillegg til dette drakk jeg sikkert 1 liter vann, i håp om å bli fortere mett. Men hadde likevel lyst på alle grønnsakene osv.

Hvorfor har jeg plass til så mye mat? Jeg blir så lei meg... Jeg prøver jo å gå ned i vekt, men om jeg går ned mye mer blir jeg undervektig sier legen. Jeg synes jo selvfølgelig likevel at jeg er stor.. Men jeg tror ikke jeg vet når man burde stoppe, når det gjelder mat.

Noen andre som bruker å spise opp hele porsjonen med grønnsaker og kjøtt, som de får på kinarestaurant? Klarte heldigvis å begrense meg med risen da.. om ikke annet.

Jeg blir så sliten..</span>

Tror ikke take-away mat er det beste å velge uansett om det er av svinekjøtt. sausen og risen er jo ikke det beste å spise hvis du skal ned i vekt.

jeg spiser aldri opp porsjonen, nei. alt for mye for min mage.

Endret 17. oktober 2007 av Nigo-san

[Vitamina]

Hmm. Ikke mye?

Det er kanskje ikke mye, men det er mye kcal i det. Allikevel hadde jeg blitt mett på det der og enda mindre også.

Tror ikke take-away mat er det beste å velge uansett om det er av svinekjøtt. sausen og risen er jo ikke det beste å spise hvis du skal ned i vekt.

jeg spiser aldri opp porsjonen, nei. alt for mye for min mage.

Så du oppforder altså en som sliter med spiseforstyrrelser til å lære seg til å spise mindre?

Hvor tett er du egentlig...?

Endret 17. oktober 2007 av Nigo-san

[Gjest lillagubban]

Herregud, hvem er det som sier at man ikke skal spise seg mett..?! Det er jo helt teit. Så lenge man spiser sakte, tygger maten godt og drikker innimellom bitene, føler man seg mett når man SKAL føle seg mett. Cluet er å spise ofte slik at man aldri blir kjempesulten og forspiser seg, og å ikke sluke maten slik at man merker når man blir mett.

Dessuten, alle har vel lært av mor og far at man skal spise opp maten sin En normal porsjon mat er det ikke "flaut" å klare spise opp...

[Gjest bada]

Herregud, hvem er det som sier at man ikke skal spise seg mett..?! Det er jo helt teit. Så lenge man spiser sakte, tygger maten godt og drikker innimellom bitene, føler man seg mett når man SKAL føle seg mett. Cluet er å spise ofte slik at man aldri blir kjempesulten og forspiser seg, og å ikke sluke maten slik at man merker når man blir mett.

Når det gjelder metthetsfølelse og appetittregulering er det vel en kjennsgjerning at folk med spiseforstyrrelser har det annerledes enn andre folk. Ettt av problemene for de som sliter med slike ting er at de rett og slett ikke vet når de er mette.

Endret 16. oktober 2007 av bada

[Gjest lillagubban]

Når det gjelder metthetsfølelse og appetittregulering er det vel en kjennsgjerning at folk med spiseforstyrrelser har det annerledes enn andre folk. Ettt av problemene for de som sliter med slike ting er at de rett og slett ikke vet når de er mette.

Det var egentlig først og fremst svar til snasen, men når TS snakker om at hun er mett som om det er negativt, har hun ihvertfall litt greie på når hun er mett, kanskje?