HAR DU BARN I FOSTERHJEM?

[liv]

Min mann er fosterbarn, han har ei helt fantastisk fostermor som fortsatt stiller opp. Det er hun som er "moder'n" og det er hun han snakker med om det er noe. Hun stiller opp, ringer og hjelper til enda! Og det er kjempe viktig for veldig mange fosterbarn sliter med tilhørighet når de blir eldre, hvor hører jeg hjemme, hva er min bakgrunn og hvem er mine nærmeste?

[Gjest pusekatt]

hei.

vi var på info møte om fosterhem i går. har fått med oss sjema å flylle ut for evnt å bli med på pride kurs, bli fosterforeldre.

syntes det hørtes litt mye greier ut, stemmer dette ? ikke akurat det med barna men med 10 ganger på kurs og flere hjemme besøk. blei nesten litt skremt ? hva lærer man på et pridekurs? har jobbet med barn og unge siden 17 år er nå 40.

[AnonymBruker]

Jeg har lenge vært usikker på om jeg kan stille dette spørsmålet. Jeg vet det for mange - er et veldig sårt og følelsesmessig tema.

Håper likevel at noen vil svare her inne - hvor "ingen" vet hvem du er.

Grunnen til at jeg spør - er at jeg ( og familien) går rundt med tanker om å bli fosterforeldre. Vi skal begynne på Pride kurs til høsten.

Ei venninne av meg har vært igjennom kurset - og hun sier hun savner "erfaringer" fra biologiske foreldre - og fra fosterforeldre - som forteller ærlig om sine opplevelser.

Det ga meg ideen om å prøve her inne. På kurset treffer vi et kun en biologisk mor - og det kunne vært fint med flere erfaringer.

Nå er ikke jeg ute etter "å snoke" i dine vonde følelser. Hva du/ dere evt. forteller er jo helt opp til dere. Det jeg er ute etter er f. eks :

1. Hvordan bør fosterforeldre møte dere?

2. Er det noe spesielt jeg som fostermor bør tenke på?

3. Hva syntes du om fosterforeldre?

4. Problemer/gleder?

5. Kan du gi meg noen tips om hva jeg kan gjøre, for å gjøre det lettere

for biologiske foreldre.

!. Med respekt.

2.Ikke fortell øvrige famile mer enn nødvendig om bioforeldre.(ikke ale gjør det)

3.For mange som ike burde vært f.foreldre. Et pridekurs,hjelper ikke sike folk.

4.Problemer med at de ikke holdt avtaler. Eks.samvær. Om det ikke passet ff, så avlyste de på kort varsel.Bioforeldre sin tid,ble ikke respektert. Selv om det var lang reisevei,og avhengi av å skaffe pss til andre barn.

5. Respekt,rspekt. Husk du har barna til låns. Husk det er ikke alle foreldre som er rusmisbrukere,mishandler barn.

6.Inviter til skolestart,selv om det faller utenom samværsavtalen

Jeg vet at det blir snakket generelt mye om dette på kurset, men som min venninne sa - det ville vært så mye mer betydningsfullt om det kom direkte fra de det gjaldt.

Klarer du å snakke om det (skrive) så vil jeg gjerne lære av deg - og ta det med meg som god kunskap.

Skriv gjerne noen ord - hvis du er fostermor / far også. Trenger å høre mange erfaringer, jeg.

Nå håper jeg ikke at jeg sårer noe ved å skrive og spørre om det........ Det er absolutt ikke min mening. Jeg ønsker bare å lære mest mulig - og det er nettopp de som har opplevd dette på kroppen - som kan komme med erfaringer.

Anonym poster: 94275d2bac51bed21c094e5648b854ae

[Lille Solstråle]

Vil bare si at det er UTROLIG FLOTT gjort av deg! Stå på! <3

[AnonymBruker]

hei.

vi var på info møte om fosterhem i går. har fått med oss sjema å flylle ut for evnt å bli med på pride kurs, bli fosterforeldre.

syntes det hørtes litt mye greier ut, stemmer dette ? ikke akurat det med barna men med 10 ganger på kurs og flere hjemme besøk. blei nesten litt skremt ? hva lærer man på et pridekurs? har jobbet med barn og unge siden 17 år er nå 40.

Hvis du synes Pridekurset og hjemmebesøkene høres mye ut, bør dere ikke bli fosterhjem.

Som fosterhjem åpner man hjemmet for offentligheten, og da er det besøk av både saksbehandler og tilsynsfører. Det er besøk på BVkontoret og på skolen, og evnt hos bup og andre instanser som er inne hvis barnet har hjelpebehov. Det er i noen kommuner pålagt diverse kursing og veiledning.

På Pridekurset får man en inføring i hvordan hverdagen som fosterforeldre er/kan bli. Det er noe om den juridiske delen, noe om samarbeidet med Bv, og ellers mange andre nyttige temaer.

Hjemmebesøkene kartlegger hvordan dere har det hjemme, samt meninger og holdninger til det meste. De kartlegger også famile og slekt, og historien din og din mann, samt besteforeldre og evnt andre nære slektninger. I grunnen blir man sett grundig i kortene.

Anonym poster: a8c456e6af8e2c3bc6e5268ca852eea1

[Gjest BrokenHeart]

Det du burde være obs på er ikke bare samarbeidet med bio foreldre, men at mange barn som er involert i barnevernet ofte har mye problemer.

Mange har blitt utsatt for vold, misbruk, har ikke blitt sat grenser for etc.

De fleste av disse barna har MYE sinne i seg og det kan utspille seg på mange måter. En del vil teste forsterforeldrene bare for å se at de faktisk bryr seg og ikke bare er ute etter pengene de får ved å være fosterforeldre eller at fosterforeldrene er ute etter at andre skal se på forsterforeldrene som "helgener" fordi de vi hjelpe traumatiserte barn.

Jeg er et av de barna som hadde vært i helvete og tilbake. Hadde alkoholiserte foreldre med psykiske problemer som aldri hadde satt grenser for meg. Jeg var så sint, såret og skeptisk til mennesker. Jeg hadde allerede tendenser til personlighetsforstyrrelser som ble sett på som "rebelsk" væremåte. Sannheten var at jeg var psykisk ute å kjøre da jeg hadde så mange traumer at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

Jeg utviklet sterke spiseforstyrrelser i fosterhjemmet og startet tidlig å røyke. Jeg begynte også tidlig med alkohol. Fosterforedrene mine visste ikke hvordan de skulle takle alt dette og kommunikasjonen med dem ble dårlig. Jeg fikk aldri en genuin følelse av at de virkelig brydde seg.

I dag vet jeg at de brydde seg, men de hadde ikke nok kunnskaper om hvordan de skulle håndtere situasjonen noe som gjorde at jeg som barn ble et rasende sint barn med masse problemer. Barnvernet var ikke til hjelp, vet ikke hvordan fosterforeldrene kommuniserte med dem heller.

Vil bare advare om at det hele kan bli fryktelig vanskelig for dere psykisk og fysisk om dere ikke har de rette verktøyene. Dere kan selvsagt være heldige og få et fosterbarn som ikke har problemer, men jeg hadde kontakt med en haug av disse ungene og de hadde alle MYE bagasje. Men ikke alt var like synelig før de faktisk hadde flyttet inn ig det hadde gått noen måneder i fosterhjemmet.

Og det er når problemene starter dere må bevise at dere kan takle det ellers kan faktisk barnet bli enda mer emosjonelt skadet, da de barnet skal kunne stole på skal ta vare på dem plutselig ikke orker byrden mer og sender dem tilbake til barnevernet. De har allerede ofte ekstreme tillitsproblemer og dere kan hele eller foreverre dette.

[Gjest BrokenHeart]

hei.

vi var på info møte om fosterhem i går. har fått med oss sjema å flylle ut for evnt å bli med på pride kurs, bli fosterforeldre.

syntes det hørtes litt mye greier ut, stemmer dette ? ikke akurat det med barna men med 10 ganger på kurs og flere hjemme besøk. blei nesten litt skremt ? hva lærer man på et pridekurs? har jobbet med barn og unge siden 17 år er nå 40.

Hvis du synes det er skremmende med 10 ukers kurs så burde du revurdere. Barnet du kan få kan ha vært utsatt for seksuelle misbruk, psykiske problemer, mye sinne, rebelsk oppførsel etc. Det er ikke en walk in the park med et forsterbarn med mye traumer. Du vil også få besøk jevlig av saksbehandler, tilsynsfører og BV vil snuse i hele din og din families historie.

[AnonymBruker]

Hvis du synes det er skremmende med 10 ukers kurs så burde du revurdere. Barnet du kan få kan ha vært utsatt for seksuelle misbruk, psykiske problemer, mye sinne, rebelsk oppførsel etc. Det er ikke en walk in the park med et forsterbarn med mye traumer. Du vil også få besøk jevlig av saksbehandler, tilsynsfører og BV vil snuse i hele din og din families historie.

Veldig, veldig enig i det første du skriver. Vi er fosterforeldre til et svært krevende barn, noe som bl.a har krevd at jeg har måttet gi opp jobben min. Det er stadig møter, de faste ansvarsgruppemøtene på skolen, for vårt vedkommende 4 ganger i året, 4 besøk av tilsynsfører pr år, 2 hjemmebesøk fra barnevernet pr år, ett evalueringsmøte pr år hvor jeg reiser inn til barnevernstjenestens kontorer. Det er også samvær med biologiske foreldre som vi må kjøre til, og vente et annet sted mens pågår. I tillegg har vårt fosterbarn vært igjennom utredninger både hos ppt og bup, har fortsatt jevnlig oppfølging med oppmøte hos bup, samt skal igjennom ytterligere utredninger og oppfølging på sykehus pga medisinske forhold og en mulig ny diagnose. I tillegg har vi måttet stille opp som vitner i fylkesnemnda ved flere anledninger, med alt det kreves av formøter, for ikke å snakke om belastningen noe sånt er i seg selv.

Dette er overhodet ingen walk in the park, nei.

Det siste du skriver vet jeg ikke helt hvor du har fra. Hverken saksbehandler eller tilsynsfører har drevet med "snusing" i hele min familie og dens historie. Vi var med på noen intervjurunder i forkant av godkjenningen som fosterforeldre, hvor en god del ting ble belyst og spurt om, men alt var relevant i forhold til vår egnethet, og ingenting av det føltes ugreit eller invaderende.<br /><br /> Anonym poster: 21dee8bfe6268b0b6bc5965483e6bb25

[Gjest BrokenHeart]

Veldig, veldig enig i det første du skriver. Vi er fosterforeldre til et svært krevende barn, noe som bl.a har krevd at jeg har måttet gi opp jobben min. Det er stadig møter, de faste ansvarsgruppemøtene på skolen, for vårt vedkommende 4 ganger i året, 4 besøk av tilsynsfører pr år, 2 hjemmebesøk fra barnevernet pr år, ett evalueringsmøte pr år hvor jeg reiser inn til barnevernstjenestens kontorer. Det er også samvær med biologiske foreldre som vi må kjøre til, og vente et annet sted mens pågår. I tillegg har vårt fosterbarn vært igjennom utredninger både hos ppt og bup, har fortsatt jevnlig oppfølging med oppmøte hos bup, samt skal igjennom ytterligere utredninger og oppfølging på sykehus pga medisinske forhold og en mulig ny diagnose. I tillegg har vi måttet stille opp som vitner i fylkesnemnda ved flere anledninger, med alt det kreves av formøter, for ikke å snakke om belastningen noe sånt er i seg selv.

Dette er overhodet ingen walk in the park, nei.

Det siste du skriver vet jeg ikke helt hvor du har fra. Hverken saksbehandler eller tilsynsfører har drevet med "snusing" i hele min familie og dens historie. Vi var med på noen intervjurunder i forkant av godkjenningen som fosterforeldre, hvor en god del ting ble belyst og spurt om, men alt var relevant i forhold til vår egnethet, og ingenting av det føltes ugreit eller invaderende.<br /><br /> Anonym poster: 21dee8bfe6268b0b6bc5965483e6bb25

Mente mer at de vil granske nærmere da de må vite mer om deres bakgrunn slik at ikke barnet går fra verre til verst

[AnonymBruker]

Mente mer at de vil granske nærmere da de må vite mer om deres bakgrunn slik at ikke barnet går fra verre til verst

Helt klart at de må forsikre seg om det, men jeg syntes bare uttrykksmåten din ble nokså negativt ladet, og det ble litt feil, føler jeg. <br /><br /> Anonym poster: 21dee8bfe6268b0b6bc5965483e6bb25

[Myrsnipa]

Jeg er ung og har ingen erfaring med barn. Kunne tenkt meg å hjelpe et barn som trenger det, men lurer på om vi har det som trengs. Det måtte isåfall blitt en baby. men det høres veldig krevende ut. Blir nesten litt "skremt" bort av allt som sies. Jeg skjønner godt at det må være strengt, men samtidig tror jeg mange gode hjem skremmes vekk av dette. Det er ikke alle som vil kontrolleres og overvåkes av barnevernet, eller det å ha barn "til låns". Jeg syns det er en uting med å omplassere unger hit og dit. Målet fra dag 1 må være å få et helt stabilt hjem. Men jeg skjønner at med vanskelige barn, vil noen ikke klare det, og barnet må flytte.

[AnonymBruker]

Jeg har i dag vært i kontakt med barnevernstjenesten og stilt spørsmål ang dette. Det fleste barn kommer IKKE tilbake til sine foreldre. Det er heller ikke noe krav om å "åpne" hjemmet sitt for biologiske foreldre. Men dette må da klargjøres på forhånd, slik at man får et barn som ikke skal ha kontakt med biologiske foreldre, de er døde, eller det er greit å møtes et annet sted.

Fosterforeldrene bestemmer selv hva de ønsker ang foreldrene, men da er det klart at ikke alle barn passer hos dem.

Har barnevernet kun barn om skal ha mye kontakt med foreldrene - kommer de jo ikke i slike hjem. Dvs at fosterforeldre bestemmer om de ønsker besøk eller ikke, og barnevernet bestemmer hvilke barn som kan plasseres hos dem.

Det er vel litt feil info fra deg her. Om det er barn som skal ha mye kontakt med foreldrene, så kommer de ikke i fosterhjem? Er det slik du tenker nå? Og hva er mye kontakt? Lite kontakt?

Anonym poster: 94275d2bac51bed21c094e5648b854ae

[AnonymBruker]

Jeg er ung og har ingen erfaring med barn. Kunne tenkt meg å hjelpe et barn som trenger det, men lurer på om vi har det som trengs. Det måtte isåfall blitt en baby. men det høres veldig krevende ut. Blir nesten litt "skremt" bort av allt som sies. Jeg skjønner godt at det må være strengt, men samtidig tror jeg mange gode hjem skremmes vekk av dette. Det er ikke alle som vil kontrolleres og overvåkes av barnevernet, eller det å ha barn "til låns". Jeg syns det er en uting med å omplassere unger hit og dit. Målet fra dag 1 må være å få et helt stabilt hjem. Men jeg skjønner at med vanskelige barn, vil noen ikke klare det, og barnet må flytte.

Mye av det du skriver sier meg at du har feil utgangspunkt. De fleste barn som plasseres i fosterhjem har bagasje. Endel av problemene vil ikke vise seg før det har gått en tid, og de kan vise seg å bli verre med årene. Dette er ikke bare som å få enda et barn i hus, liksom, det krever noe mer!

Hvis du skremmes av det jeg skriver bør du ikke begi deg inn på dette, for dette er ting du helt klart bør regne med å måtte forholde deg til som fosterhjem.

Jeg mener også du har helt feil utgangspunkt når du er negativ til å ha et barn til "låns" - disse ungene har foreldre, og tilbakeføring er ofte et tema (tenk så flott når et barn kan tilbakeføres, og det er vellykket! Trist for fosterforeldrene, som mister et barn de ar blitt glad i, men det er jo nokså irrelevant i den store sammenhengen.), og når din holdning til jevnlig kontakt med barnevernet forbindes med negative ord som kontrollering og overvåkning. Det får meg til å tenke at du er lite samarbeidsvillig, eller at du har ting å skjule. Barnevernet er ikke der for å kontrollere og overvåke, men for å samarbeide, hjelpe støtte og legge til rette for barnets og fosterhjemmets beste.

Jeg tror ikke fosterhjemsarbeid er noe for deg, rett og slett.<br /><br /> Anonym poster: 21dee8bfe6268b0b6bc5965483e6bb25

[Gjest janne89]

Jeg kan ikke si jeg har så mye erfaring med dette men min søster var avlastningshjem for flere barn oppigjennom tiden og hun trivdes myyye med det. Hun måtte være streng siden hun hadde 4 barn selv og hun passet på meg i tillegg. Og det var kanskje 1-2 barn der som hun hadde annenhvær helg eller noe sånn. Jeg syntes det burde være flere som er villige til det. Stå på de som vil passe på andre sine barn som ikke har det så greit!

[AnonymBruker]

Det er vel litt feil info fra deg her. Om det er barn som skal ha mye kontakt med foreldrene, så kommer de ikke i fosterhjem? Er det slik du tenker nå? Og hva er mye kontakt? Lite kontakt?

Anonym poster: 94275d2bac51bed21c094e5648b854ae

Hun mener nok at fosterbarn som skal ha mye kontakt med biologiske foreldre ikke blir plassert i fosterhjem som ikke ønsker å ha mye med biologiske foreldre å gjøre.<br /><br /> Anonym poster: 21dee8bfe6268b0b6bc5965483e6bb25

[AnonymBruker]

Har lest svarene som kommer her inne.

Undrer meg egentlig på mange av de, omde er gjennomtenkt.

Noen svarer her, at ff som avgjør om de ønsker besøk av bioforeldre.

Hva gjør det med ungen? Glemmer dere at ungen er til låns? Unger har behov for å vise rommet sitt, vise hjemmet hvor de bor,de vil vise frem ff, og foreldre.

Nå mener ikke jeg at foreldre skal fy ned dørene der,og selvfølgelig ikke noe om de er sterkt ruset osv.

Jeg vet om fosterbarn, der ff ikke likte foreldrene. De ville ikke ha de innefor dørene.

Senere så kunne ikke barnet dele historier om rommet, om huset, hagen osv.

FF har hjemmet som arb.plass. Ungen har bioforeldre.

Anonym poster: 94275d2bac51bed21c094e5648b854ae

[QueenK]

Jeg er ikke fosterhjem,men i mine yngre dager bodde jeg 2 og et halvt år i fosterhjem(et forferdelig et vel å merke) men jeg vil bare si til deg TS og dere andre som er fosterforeldre: Dere gjør en fantastisk god ting, det trengs fosterhjem landet over- til barn i alle aldre. Tusen takk for at dere tar plass i hjertet og hjemmet deres til andre som trenger det så sårt. Tro meg- det kan endre et lite uskyldig menneske på alle mulige måter. Kjempebra!!!! God helg og massemasse lykke til i tiden som kommer:)

[AnonymBruker]

Har lest svarene som kommer her inne.

Undrer meg egentlig på mange av de, omde er gjennomtenkt.

Noen svarer her, at ff som avgjør om de ønsker besøk av bioforeldre.

Hva gjør det med ungen? Glemmer dere at ungen er til låns? Unger har behov for å vise rommet sitt, vise hjemmet hvor de bor,de vil vise frem ff, og foreldre.

Nå mener ikke jeg at foreldre skal fy ned dørene der,og selvfølgelig ikke noe om de er sterkt ruset osv.

Jeg vet om fosterbarn, der ff ikke likte foreldrene. De ville ikke ha de innefor dørene.

Senere så kunne ikke barnet dele historier om rommet, om huset, hagen osv.

FF har hjemmet som arb.plass. Ungen har bioforeldre.

Anonym poster: 94275d2bac51bed21c094e5648b854ae

Det finnes nok endel fosterforeldre som ikke ønsker et fosterhjemsoppdrag som innebærer mye kontakt med biologiske, og å ha biologiske foreldre på besøk i hjemmet. Det kan sikkert være flere grunner til det, som f.eks dårlige erfaringer, men mye kan sikkert også handle om fordommer. Men om fosterforeldre har slike ønsker/krav, er det jo greit om det tas hensyn til ved plassering, slik at det ikke oppstår problemer underveis. Det finnes jo en god del barn som ikke skal ha kontakt med biologiske overhodet, og da er det jo greit å plassere disse hos fosterforeldre som er mest komfortable med akkurat det.

Vi har aldri hatt motforestillinger mot å ha biologiske foreldre i vårt hjem, tvert imot. Klart det er viktig for barna å vise foreldrene hvordan de bor, og ikke minst for biologiske å se hvordan barnet har det i det daglige, kunne ha en grei tone med fosterforeldrene (utrolig viktig for barnet å se!) i fosterhjemmet, osv. Det eneste vi har sagt, er at vi ikke ønsker å ha foreldrene hos oss hvis de er ruset, men det er ikke noe tema, fordi de ikke får lov til å treffe barnet sitt i ruset tilstand.<br /><br /> Anonym poster: 21dee8bfe6268b0b6bc5965483e6bb25

[Gjest *Maja*]

Virker som om noen blander sammen fosterforeldre og adoptivforeldre. Fosterforeldre har ofte ikke samme barnet i mange år. Noen trenger bare fosterfamilie for en periode. De fleste fosterforeldre har gjerne mange forskjellige barn gjennom årenes løp.

Fosterforeldre skal gi barnet et mer stabilt sted å være fremfor å være i f.eks et barnehjem. Ofte skjer det at at fosterbarn kan flytte hjem til foreldrene igjen, og det er jo det som er best for barnet.

Avlastning er noe helt annet igjen. Det er mer som barnepass noen helger i mnd. så foreldrene kan hente seg inn igjen til hverdagen.

[Gjest Fostermamma]

Virker som om noen blander sammen fosterforeldre og adoptivforeldre. Fosterforeldre har ofte ikke samme barnet i mange år. Noen trenger bare fosterfamilie for en periode. De fleste fosterforeldre har gjerne mange forskjellige barn gjennom årenes løp.

Fosterforeldre skal gi barnet et mer stabilt sted å være fremfor å være i f.eks et barnehjem. Ofte skjer det at at fosterbarn kan flytte hjem til foreldrene igjen, og det er jo det som er best for barnet.

Avlastning er noe helt annet igjen. Det er mer som barnepass noen helger i mnd. så foreldrene kan hente seg inn igjen til hverdagen.

Hva slags erfaring/kompetanse har du? Dette er helt feil. De aller fleste barn (inkl ikke ungdom her) som blir plassert i fosterhjem er der hele oppveksten. Om tilbakeføring er et mål, blir dette naturligvis opplyst før plassering. Men det skjer ikke "ofte" at fosterbarn flytter hjem. Det er heller ingen automatikk i at det å flytte hjem ville være det beste for barnet. Etter noen år i fosterhjem vil et lite barn gjerne ha sterkere tilknytning til fosterforeldre enn til bioforeldre. Dette blir vektlagt om saken blir anket. Det er heller ikke slik at de fleste fosterforeldre har mange forskjellige barn. Da blander du med beredskapshjem. Om man vil klargjøre noe bør man kanskje ha litt peiling selv?

Jeg er fostermor. Kjenner mange andre i systemet, og jobber også med "den andre siden" (bioforeldre) i jobben min. Det er et stort behov for fosterforeldre. Men det er ikke noe man bør gjøre om man er i tvil. For barnas skyld må man klare å stå løpet ut.