HAR DU BARN I FOSTERHJEM?

[Myrthel]

Selvfølgelig kan barnevernet sette slike krav, for det er jo en del av jobben som fosterforeldre. De fleste barn skal jo på et eller annet tidspunkt komme tilbake til sine hjem, og da kan en ikke utestenge biologiske foreldre helt fra barnas liv.

←

Jeg har i dag vært i kontakt med barnevernstjenesten og stilt spørsmål ang dette. Det fleste barn kommer IKKE tilbake til sine foreldre. Det er heller ikke noe krav om å "åpne" hjemmet sitt for biologiske foreldre. Men dette må da klargjøres på forhånd, slik at man får et barn som ikke skal ha kontakt med biologiske foreldre, de er døde, eller det er greit å møtes et annet sted.

Fosterforeldrene bestemmer selv hva de ønsker ang foreldrene, men da er det klart at ikke alle barn passer hos dem.

Har barnevernet kun barn om skal ha mye kontakt med foreldrene - kommer de jo ikke i slike hjem. Dvs at fosterforeldre bestemmer om de ønsker besøk eller ikke, og barnevernet bestemmer hvilke barn som kan plasseres hos dem.

[Gjest Bodillen]

Jeg har i dag vært i kontakt med barnevernstjenesten og stilt spørsmål ang dette. Det fleste barn kommer IKKE tilbake til sine foreldre. Det er heller ikke noe krav om å "åpne" hjemmet sitt for biologiske foreldre. Men dette må da klargjøres på forhånd, slik at man får et barn som ikke skal ha kontakt med biologiske foreldre, de er døde, eller det er greit å møtes et annet sted.

Fosterforeldrene bestemmer selv hva de ønsker ang foreldrene, men da er det klart at ikke alle barn passer hos dem.

Har barnevernet kun barn om skal ha mye kontakt med foreldrene - kommer de jo ikke i slike hjem. Dvs at fosterforeldre bestemmer om de ønsker besøk eller ikke, og barnevernet bestemmer hvilke barn som kan plasseres hos dem.

←

Jepp.

[Gjest vimselot]

Jeg har ikke barn i fosterhjem eller er fosterforelder selv, men jeg har tenkt gjennom det pga. en tidligere evt. problemstilling.

Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan.

1. Hvordan bør fosterforeldre møte dere?

Ikke usynliggjøring. Spør hvordan det går. Er mor/far ruset, så avhenger det hvor gammel barnet er, og hvor åpne dere er om f.eks. mor er narkoman. Et lite barn, kan takle å høre at mor er litt syk, men jeg tror ikke de fleste stiller opp synlig ruset i møte med sitt eget barn.

2. Er det noe spesielt jeg som fostermor bør tenke på?

Ja, det synes jeg. Du bør tenke på om du vil ta ansvaret for et barn (selv om det er en tenåring) i flere år enn til barnet fyller atten. Det er da det kan bli krise for barnet, for det blir "kastet ut".

3. Hva syntes du om fosterforeldre?

Jeg har ingen spesiell mening. Fosterforeldre er forskjellige, og jeg håper de som har noe å bidra med positivt, blir fosterforeldre. Jeg synes det er synd at barna blir overlatt til sosialkontoret og seg selv når de blir 18.

4. Problemer/gleder?

Du kan få høre at du ikke er moren/faren til barnet og at du skal holde kjeft. Barn er forskjellige, men før puberteten har barn gjerne en prepubertet, der de er trassige og litt aggresive. Det er de også overfor sine foreldre hvis prepuberteten slår ut i virkelig blomst.

5. Kan du gi meg noen tips om hva jeg kan gjøre, for å gjøre det lettere

for biologiske foreldre.

Vær deg selv, og fortell hvilke framskritt barnet har gjort. Jeg er veldig usikker på hva man skal si om det evt. negative. Der må du selv vurdere hvordan mor/far vil reagere og f.eks. påvirke barnet i negativ retning til deg. Første bud er å bli kjent med barnet og med foreldrene.

Jeg har ingen erfaring, men noen synspunkter har jeg dog.

Det er krevende, og hvis jeg personlig var i et stabilt forhold med en mann og vurderte å bli fosterforeldre, ville jeg inkludert barnet i henhold til arv osv. Men noen barn går vel fra fosterhjem til fosterhjem? Det er tragisk.

[Tiit]

Dersom det er små barn som trenger trygghet med kjente omgivelser og kjente personer (fosterforeldrene) rundt seg under samvær med biologisk familie, er det helt vanlig at samvær foregår i og rundt fosterhjemmet. Av hensyn til barnets beste. De fleste barn i fosterhjem som skal bo der langsiktig, har forholdsvis hyppig kontakt med biologisk familie, 4-6 ganger i året er vanlig, men det kan også være hyppigere enn det.

[Gjest Bodillen]

Dersom det er små barn som trenger trygghet med kjente omgivelser og kjente personer (fosterforeldrene) rundt seg under samvær med biologisk familie, er det helt vanlig at samvær foregår i og rundt fosterhjemmet. Av hensyn til barnets beste. De fleste barn i fosterhjem som skal bo der langsiktig, har forholdsvis hyppig kontakt med biologisk familie, 4-6 ganger i året er vanlig, men det kan også være hyppigere enn det.

←

Ja, det er relativt vanlig at samvær foregår i fosterhjemmet. Det kan også være sånn at barnet tilbringer opptil en hel helg i biologiske foreldres hjem.

Selv har vi aldri hatt samvær i vårt hjem. Det har foregått på "nøytralt sted" for begge fosterbarna.

Nå man påtar seg et engasjement som dette, gir man på en måte slipp på privatlivet. Hjemmet blir på et vis arbeidsplassen din, og i utgangspunktet må fosterforeldre regne med at de må åpne dørene sine også for fosterbarnets biologiske familie.

Det jeg forsøker å understreke er at det likevel finnes grenser for hva man som fosterforeldre skal utsettes for. Barnevernstjenesten aldri vil kreve at noen skal åpne hjemmet sitt for biologisk familie hvis disse på noen måte utgjør en trussel og/eller vil komme til å skape utrygghet for fosterbarnet og/eller fosterfamilien.

Vårt fosterbarn har samvær med biologisk forelder 4 ganger i året, på et nøytralt sted som blir brukt fast til denslags formål. Samværet foregår under tilsyn av fast tilsynsfører.

Fosterbarnet til noen venner av oss har samvær med barnets mor i fosterhjemmet, og barnet har helgesamvær med biologiske besteforeldre og tante i disses hjem.

Hvordan dette foregår er altså veldig individuelt, men ja, i utgangspunktet må fosterforeldre regne med å måtte åpne hjemmet sitt for de biologiske.

Endret 27. april 2007 av Bodillen

[Gjest Piper]

Slettet

Endret 27. april 2007 av Piper

[Gjest vimselot]

Det er sikkert mange ulike problemstillinger, så det er umulig å svare konkret. Men vær åpen overfor barnet. Hvis mor/far misbruker drops, så vet jeg ikke hva man skal si (at mamma er syk, og det er derfor du er her hos oss og vi er veldig glad i deg)

Hvis barnet er eldre, så vær så ærlig dere kan. Uvisshet, er noe av det verste barn kan oppleve, men småbarn kan forstå at mamma/pappa er syk, men at det ikke er dødelig, og at de derfor må være hos dere.

Jeg har vært bort i problematikken, og en av de jeg kjenner (flere) ble satt bort som barn under 2. verdenskrig.

Hvis du ikke er glad i barnet som et eget menneske, så glem å bli fostermor, men er du det, selv om du møter motgang, så still opp for de vakre små barna, som er avhengige av stabil voksenkonktakt og kjærlighet.

Er det en tenåring, så bit tilbake (det ville jeg gjort, men jeg hadde bare sagt at jeg kaster grøt tilbake, hvis h*n oppførte seg helt.)

Det viktigste er dialog. Ikke alt trenges si med ord.

Det er en vanskelig problematikk, noen tenker bare på de pengene de får (ikke under krigen, da tenkte fruene at de måtte bidra, men ikke alt gikk helt...)

Hvis jeg noen gang ble fostermor, ville jeg for det første vært ærlig mot barnet og sagt at når du blir 18, er du ute av redet, men du skal likevel arve like mye som mine egne barn.

(JEG ?? skriver dette, men det har mye med krigen å gjøre...)

[Gjest Mayamor]

når du blir 18, er du ute av redet, men du skal likevel arve like mye som mine egne barn

Må bare kommentere denne:

Kan ditt fosterbarn arve fosterforeldre på lik linje med egne barn? Er det ikke 1/3 en disponerer fritt? Må en ikke adoptere fosterbarnet sitt før en får lov til slikt da? :klø:

[Gjest =tentacle=]

Må bare kommentere denne:

Kan ditt fosterbarn arve fosterforeldre på lik linje med egne barn? Er det ikke 1/3 en disponerer fritt? Må en ikke adoptere fosterbarnet sitt før en får lov til slikt da? :klø:

←

Jo, det må man, hvis det finnes biologiske eller adopterte barn i tillegg. Evt overføre verdier til fosterbarnet mens man er i live.

[Tiit]

Fosterbarn har ingen arverett.

Må bare kommentere litt vimselot sier:

Fosterforeldrene bør IKKE forklare barnet om hvorfor det bor i fosterhjem. Det skal saksbehandlereren i barneverntjenesten gjøre. Så kan fosterforeldre gjenta denne begrunnelsen eller forklaringen til barnet. Men IKKE lage sine egne forklaringer og synsninger om dette.

Heller bør man IKKE si at mor/far er syk dersom de faktisk ikke er det. Barnet skal få riktig informasjon, og informasjon tilpasset sitt eget utviklingsnivå og alder. Mange barn går rundt og bekymrer seg for en syk mamma og VENTER på at hun skal bli frisk!!! Man fratar barnet muligheten for å komme videre i prosessene sine. Og det er barneverntjenesten som skal gi informasjonen. Veldig viktig!

[Gjest bada]

Heller bør man IKKE  si at mor/far er syk dersom de faktisk ikke er det. Barnet skal få riktig informasjon, og informasjon tilpasset sitt eget utviklingsnivå og alder. Mange barn går rundt og bekymrer seg for en syk mamma og VENTER på at hun skal bli frisk!!! Man fratar barnet muligheten for å komme videre i prosessene sine. Og det er barneverntjenesten som skal gi informasjonen. Veldig viktig!

←

Jeg er uenig her. Hvorvidt en rusmisbruker er syk eller ikke er et definisjonsspørsmål. Uavhengig av hvordan man ser på rusmisbruk (og uten at jeg har særlig innsikt i problematikken generelt) tror jeg allikevel at dette kan være en god måte å forklare biodogiske foreldres problemer på til barn under en viss alder. Det er dessuten teoretisk mulig at en rusmisbruker blir "frisk".

[Tiit]

Barn tenker veldig konkret, og de trenger konkrete forklaringer. Og de VET gjerne mye om hva som har vært trøblete hjemme. Det er bedre å gi så konkret informasjon som mulig, og ikke være redd for å sette ord på den virkeligheten man vet at barnet kjenner til. Det er et svik mot barnet å ikke tørre dette, og la dem være alene med kunnskapen. De må få mulighet til å bearbeide realitetene, og ta dem inn over seg. Og igjen: barneverntjenesten, og ikke fosterforeldrene. F.f. kan gjenta informasjonen som barnet vet de har fått fra saksbehandler. F.f. skal ikke synse noe som helst om foreldrene til barnet, og ikke felle dom over dem.

[Gjest bada]

Jeg synes for øvrig at vimselot har mye interessant å si om det å være fosterforeldre.

[Leo]

Jeg følger interessert med fra sidelinjen her fordi vi vurderer å søke om å få bli fosterforeldre uavhengig om vi kan få egne barn eller ikke. Det faktum at vi ikke har egne barn taler vel ikke nødvendligvis til vår fordel, men på den annen side har vi ingen forutinntatte holdninger til hvordan man skal takle et barn som har vært utsatt for mye vondt og vanskelig i livet. Vi er også godt voksne og har en god del livserfaring begge to og årsaken til at vi ønsker oss ett barn eller flere å ta vare på er ikke først og fremst at vi vil "klone" oss selv på noe vis, men at vi rett og slett har et omsorgsoverskudd som vi gjerne vil dele. Vi føler også at vi etter hvert har en god del å tilby ett barn uten at vi på noen måte er følelsesmessig avhengig av å få ett til "odel og eie" slik man vil når man får det selv eller adopterer.

Litt vanskelig å forklare dette her, men det hadde vært interessant å høre synspunkter på hvordan dere ser på fosterforeldre som ikke har egne barn fra før.

[Gjest vimselot]

Beklager at jeg skrev at man kan si at mor/far er syk selv om f.eks. stoffmisbruk også kan innebære at foreldrene i tillegg er psykisk syke.

Selvfølgelig skal man fortelle det man blir informert av gjennom barnevernet og ikke dikte opp ting. Og når det gjelder arverett, er det opp til hver enkelt forsterhjem, og jeg vet at det er regler ang. arv selv om man skriver testamente.

Mange barn trenger ikke fosterhjem helt til de blir 18. Det skjer at foreldrene blir istand til å ha omsorgen igjen.

Hvis jeg selv skulle vært forsterforelder, ville jeg sikkert knyttet meg til barnet og vært redd for å gi det fra meg igjen (kanskje jeg ikke egner meg, men jeg tenker bare litt rundt problemstillingen). Det er sikkert en god grunn til å ha kontakt med bio-foreldrene. Hvis bio-mor f.eks. får tilbake omsorgen, kan kontakten opprettholdes.

Når man knytter seg følelsesmessig til et barn, og viktigst, når barnet blir følelsesmessig knyttet til deg/dere som fosterforeldre, blir det et savn hvis kontakten helt plutselig blir borte.

En venninne av meg og hennes samboer var fosterforeldre til en liten jente. Faren, som hadde omsorgen, var blitt alvorlig fysisk syk og moren ruset seg. Men da barnets far døde, ble moren nykter og fikk hovedomsorgen til barnet. De kjente barnets foreldre og jenta deres. Hun gikk nesten tilbake til trassalderen, men det var mange påkjenninger for henne rundt denne tiden. Hun var 8 år da faren ble alvorlig syk.

[Gjest Frysepulver]

Eh....jo, man kan faktisk bestemme selv hvilke barn man tar inn i hjemmet sitt. Et viktig moment når man plasserer et barn i fosterhjem, er nettopp at barnet skal passe inn. Fosterforeldrene kan legge klare føringer på hva slags barn som passer inn i deres familie. Dette er faktisk svært viktig for å forebygge problemer og en evt. fosterhjemssprekk. Myrthel kan helt klart si ifra at de f.eks ønsker et rolig barn fordi det passer best for dem som familie - eller et aktivt barn fordi de selv er aktive mennesker. Hun kan også si at hun føler hun ville fått problemer med å håndtere et svært krevende/bråkete barn.

De gangene vi har fått fosterbarn, har vi sagt klart ifra at vi ikke ønsker barn med AD/HD/hyperaktivitet, seksuelt misbrukte barn, mørkehudede barn (ikke pga oss selv, men pga enkelte intollerante mennesker i familien, for barnets skyld) eller fysisk handikappede barn som krever løft.

←

Hvem i familien er imot mørkhudede???

Dersom det er små barn som trenger trygghet med kjente omgivelser og kjente personer (fosterforeldrene) rundt seg under samvær med biologisk familie, er det helt vanlig at samvær foregår i og rundt fosterhjemmet. Av hensyn til barnets beste. De fleste barn i fosterhjem som skal bo der langsiktig, har forholdsvis hyppig kontakt med biologisk familie, 4-6 ganger i året er vanlig, men det kan også være hyppigere enn det.

←

Jeg vil ikke si at å se et barn hvert kvartal kan sies å være HYPPIG... :klø:

[Gjest Frysepulver]

Ellers; i min familie er det flere som har/har hatt fosterbarn eller er besøkshjem. Jeg synes det er kjempeflott og jeg setter stor pris på de alle. Selvfølgelig regner jeg de som familie på lik linje.

Kan selv godt tenke meg fosterbarn senere, men bosituasjonen min nå tilsier at det er vanskelig, pluss at det ikke er så lett for enslige å bli fosterforeldre.

på min jobb har vi endel barnevernsbarn og det er flotte unger alle sammen

[Myrthel]

En takk til dere alle

Håper det er flere som har erfaringer eller tanker rundt dette

[Gjest Bodillen]

Hvem i familien er imot mørkhudede???

Jeg vil ikke si at å se et barn hvert kvartal kan sies å være HYPPIG... :klø:

←

Ingen på vår side, Pulver...

4 ganger i året regnes ikke for å være hyppig, nei.

[Myrthel]

"DYTT"......Dytter opp denne - og håper på flere svar.....