Myrthel Skrevet 26. april 2007 #1 Skrevet 26. april 2007 Jeg har lenge vært usikker på om jeg kan stille dette spørsmålet. Jeg vet det for mange - er et veldig sårt og følelsesmessig tema. Håper likevel at noen vil svare her inne - hvor "ingen" vet hvem du er. Grunnen til at jeg spør - er at jeg ( og familien) går rundt med tanker om å bli fosterforeldre. Vi skal begynne på Pride kurs til høsten. Ei venninne av meg har vært igjennom kurset - og hun sier hun savner "erfaringer" fra biologiske foreldre - og fra fosterforeldre - som forteller ærlig om sine opplevelser. Det ga meg ideen om å prøve her inne. På kurset treffer vi et kun en biologisk mor - og det kunne vært fint med flere erfaringer. Nå er ikke jeg ute etter "å snoke" i dine vonde følelser. Hva du/ dere evt. forteller er jo helt opp til dere. Det jeg er ute etter er f. eks : 1. Hvordan bør fosterforeldre møte dere? 2. Er det noe spesielt jeg som fostermor bør tenke på? 3. Hva syntes du om fosterforeldre? 4. Problemer/gleder? 5. Kan du gi meg noen tips om hva jeg kan gjøre, for å gjøre det lettere for biologiske foreldre. Jeg vet at det blir snakket generelt mye om dette på kurset, men som min venninne sa - det ville vært så mye mer betydningsfullt om det kom direkte fra de det gjaldt. Klarer du å snakke om det (skrive) så vil jeg gjerne lære av deg - og ta det med meg som god kunskap. Skriv gjerne noen ord - hvis du er fostermor / far også. Trenger å høre mange erfaringer, jeg. Nå håper jeg ikke at jeg sårer noe ved å skrive og spørre om det........ Det er absolutt ikke min mening. Jeg ønsker bare å lære mest mulig - og det er nettopp de som har opplevd dette på kroppen - som kan komme med erfaringer. 2
Far til 2 Skrevet 26. april 2007 #2 Skrevet 26. april 2007 Det synes som om kurset har kun en innfallsvinkel, og dette er naturligvis ikke til fordel for noen av partene. Både biologiske foreldre, fosterforeldre og ikke minst barn som har bodd hos fosterforeldre, bør være delaktig i slike "kurs". Noe kan kompenseres med høyt kvalifiserte/objektive psykologer og objektive saksbehandlere fra kommuner, men det kan ikke kompenseres fullt ut. Det er fort gjort å trå feil og informasjonen bør naturligvis ta høyde for dette. Jeg har ikke selv vært fosterforelder, men et vennepar har påtatt seg en slik jobb en gang. De hadde positive erfaringer mht barnet, men støtte/oppfølging fra kommunen var rett og slett ELENDIG. Dette kan være årsak til at altfor mange påtar seg dette kun èn gang i livet. Enkelte kommuner har sansynligvis en bedre oppfølging, men jeg tror det ikke er for mange av disse kommunene.
Gjest Bodillen Skrevet 26. april 2007 #3 Skrevet 26. april 2007 Det synes som om kurset har kun en innfallsvinkel, og dette er naturligvis ikke til fordel for noen av partene. Både biologiske foreldre, fosterforeldre og ikke minst barn som har bodd hos fosterforeldre, bør være delaktig i slike "kurs". Noe kan kompenseres med høyt kvalifiserte/objektive psykologer og objektive saksbehandlere fra kommuner, men det kan ikke kompenseres fullt ut. Det er fort gjort å trå feil og informasjonen bør naturligvis ta høyde for dette. ← Det deltar biologiske foreldre på Pridekurs... Nå er både fosterforeldre, fosterbarn og biologiske foreldre like forskjellige som de er mange, så å greie å gripe om alt vil jo bli en umulig sak. Skjønner forresten ikke helt hvorfor du skriver kurs i anførselstegn? Dette er utrolig fine kurs.
Gjest Bodillen Skrevet 26. april 2007 #4 Skrevet 26. april 2007 Skriv gjerne noen ord - hvis du er fostermor / far også. Trenger å høre mange erfaringer, jeg. ← Jeg er fostermor. Har ikke lyst til å skrive noe særlig om dette i et åpent forum, så jeg sender deg en PM.
Myrthel Skrevet 26. april 2007 Forfatter #5 Skrevet 26. april 2007 Jeg er fostermor. Har ikke lyst til å skrive noe særlig om dette i et åpent forum, så jeg sender deg en PM. ← Takker for PM. Har sendt deg svar.
Gjest vsn Skrevet 26. april 2007 #6 Skrevet 26. april 2007 Det deltar biologiske foreldre på Pridekurs... ← Jeg er tidligere fosterbarn. Jeg har vært på et pride kurs (var med i panelet siste dagen på det kurset). Men der var det ikke noen biologiske foreldre. Det var meg, fosterforeldre, advokat, en fra BUP, en fra fosterhjemstjenesten. Jeg tror det er ganske vanskelig for biologiske foreldre å stille opp på et sånt kurs. Forståelig nok. På det kurset der var det bl.a. et par hvor han mannen var i slekt med meg (det visste jeg ikke da). Han kom det det geniale spørsmålet: "er du glad i mora di"? Jeg ble først litt overrasket over spørsmålet, men svarte likevel at "nei, det ser jeg ingen grunn til at jeg skal være". Da var det flere som ble lange i maska. Men ærlig talt. Man blir ikke automatisk glad i noen bare fordi de er biologiske foreldre. Man blir glad i de som er omsorgspersonene.
Leo Skrevet 26. april 2007 #7 Skrevet 26. april 2007 (endret) Vi syssler også med tanken om å bli fosterforeldre, så jeg følger med her... Kanskje du har lyst til å sende meg en PM også Bodillen? Hadde vært fint å høre litt mer om dette fra noen som faktisk er direkte involvert. Endret 26. april 2007 av Leo
Gjest Bodillen Skrevet 26. april 2007 #8 Skrevet 26. april 2007 (endret) Jeg er tidligere fosterbarn. Jeg har vært på et pride kurs (var med i panelet siste dagen på det kurset). Men der var det ikke noen biologiske foreldre. Det var meg, fosterforeldre, advokat, en fra BUP, en fra fosterhjemstjenesten. Jeg tror det er ganske vanskelig for biologiske foreldre å stille opp på et sånt kurs. Forståelig nok. På det kurset der var det bl.a. et par hvor han mannen var i slekt med meg (det visste jeg ikke da). Han kom det det geniale spørsmålet: "er du glad i mora di"? Jeg ble først litt overrasket over spørsmålet, men svarte likevel at "nei, det ser jeg ingen grunn til at jeg skal være". Da var det flere som ble lange i maska. Men ærlig talt. Man blir ikke automatisk glad i noen bare fordi de er biologiske foreldre. Man blir glad i de som er omsorgspersonene. ← Jammen mye rart man skal måtte forholde seg til, ja! De jeg kjenner som har vært på Pride-kurs har vært med biologiske foreldre. Har ikke deltatt på Pride-kurs selv, siden det ikke var så vanlig den gangen vi begynte som fosterforeldre. Men jeg har lest om kurset og snakket med andre som har vært med. Alle er veldig positive, i hvert fall. At det kan være vanskelig å få biologiske foreldre til å delta, overrasker meg ikke. Klart det må være ganske spesielt. For de fleste føles jo det å miste omsorgen for egne barn som det største nederlaget av alle. Men jeg må virkelig si jeg har stor respekt for de som stiller opp! Endret 26. april 2007 av Bodillen
Gjest Bodillen Skrevet 26. april 2007 #9 Skrevet 26. april 2007 Vi syssler også med tanken om å bli fosterforeldre, så jeg følger med her... Kanskje du har lyst til å sende meg en PM også Bodillen? Hadde vært fint å høre litt mer om dette fra noen som faktisk er direkte involvert. ← PM sendt!
Gjest Mayamor Skrevet 26. april 2007 #10 Skrevet 26. april 2007 Syssler med samme tanke selv: å bli fosterforeldre. Men er i startfasen i tankerekken - så det blir sikkert noen år til.
Myrthel Skrevet 26. april 2007 Forfatter #11 Skrevet 26. april 2007 Jeg er tidligere fosterbarn. Jeg har vært på et pride kurs (var med i panelet siste dagen på det kurset). Men der var det ikke noen biologiske foreldre. Det var meg, fosterforeldre, advokat, en fra BUP, en fra fosterhjemstjenesten. Jeg tror det er ganske vanskelig for biologiske foreldre å stille opp på et sånt kurs. Forståelig nok. ← Ja, jeg forstår at det ikke er lett for biologiske foreldre å stille opp på kurs. Derfor håper jeg det er noen som vil det her. Send meg gjerne PM -hvis du ikke vil skrive åpent her i forumet. Jeg garanterer at det kun vil bli mellom oss. Men tilbake til deg jeg svarer her. Kanskje du også har noen gode råd og gi meg. Du er jo den som vet veldig godt hva du følte var rett og galt også.... Du har også sikkert mange meninger om hvordan "perfekte" fosterforeldre bør være.....
messy Skrevet 26. april 2007 #12 Skrevet 26. april 2007 Jeg har ikke selv direkte hatt noen kontakt med fosterfamilie, men jeg har en ekskjæreste der hele søskenflokken var tidligere fosterbarn. Denne søskenflokken hadde bodd hos samme fosterfamilie i flere år, og jeg tror kontakten mellom dem og biologiske foreldrene var dårlig. (Når jeg møtte ham var han i tidlige tyveår og flyttet hjem igjen til sin biologiske far). Jeg husker at jeg reagerte på at min eks, og hans biologiske pappa snakket stygt om fosterforeldrene, selv om jeg hadde et inntrykk av at hadde hatt det fint hos dem, når vi var alene sammen og ikke faren var i nærheten. (Dette var et klassisk tilfelle av en gutt som strevde så mye etter farens respekt at han tilegnet seg alle meninger faren hadde). Jeg tror kanskje man kan møte på en del fientlighet mellom de biologiske foreldrene og fosterforeldrene, det er nok en del bitre følelser ute og går. Jeg vet ikke om det hjalp så masse, men det var det jeg hadde å komme med. Ellers sier jeg stå på: Norge trenger gode fosterforeldre.
Gjest Piper Skrevet 26. april 2007 #14 Skrevet 26. april 2007 (endret) Jeg har litt problemer med å se deg som fosterforeldre, da du tydeligvis ikke klarer å se hvert barn som egne individer. Du kaller enkelte barn for bråkebøtter ol, og dette er faktisk barn du kan risikere å få som fosterforeldre. Du kan ikke velge ut de "snille" barna, for å si det slik. Er du virkelig klar for noe slikt? Og vil du klare å ha forståelse for at et barn du får hos deg, kanskje har hatt en slitsom oppvekst og må derfor få ta ting i sitt tempo? Sikkert ikke noe slikt du håpet på som svar, men jeg syns du bør tenke grundig igjennom dette før du velger å bli fosterforeldre. Du bør iallefall legge av deg ordbruk som bråkebøtte ol, for det høres forferdelig ut når noen kaller barn for slike ting. Og du bør ikke diskutere disse barna på åpne foreldremøter, for de andre har ikke noe med hva som har hendt. Endret 26. april 2007 av Piper
Gjest vsn Skrevet 26. april 2007 #15 Skrevet 26. april 2007 Men tilbake til deg jeg svarer her. Kanskje du også har noen gode råd og gi meg. Du er jo den som vet veldig godt hva du følte var rett og galt også.... Du har også sikkert mange meninger om hvordan "perfekte" fosterforeldre bør være..... ← Jeg synes ikke du skal streve etter å være "perfekt" fosterforelder. Det er de færreste foreldre som er perfekte. Det holder nok lenge hvis du bare er deg selv. Fosterforelder eller biologisk forelder.... Det viktigste er klare grenser og masse tålmodighet. Og selvfølgelig at du virkelig vil bli fosterforelder. At du ikke går lei etter en tid og fosterbarnet må videre i nytt fosterhjem.
messy Skrevet 26. april 2007 #16 Skrevet 26. april 2007 Jeg har litt problemer med å se deg som fosterforeldre, da du tydeligvis ikke klarer å se hvert barn som egne individer. Du kaller enkelte barn for bråkebøtter ol, og dette er faktisk barn du kan risikere å få som fosterforeldre. Du kan ikke velge ut de "snille" barna, for å si det slik. Er du virkelig klar for noe slikt? Og vil du klare å ha forståelse for at et barn du får hos deg, kanskje har hatt en slitsom oppvekst og må derfor få ta ting i sitt tempo? Sikkert ikke noe slikt du håpet på som svar, men jeg syns du bør tenke grundig igjennom dette før du velger å bli fosterforeldre. Du bør iallefall legge av deg ordbruk som bråkebøtte ol, for det høres forferdelig ut når noen kaller barn for slike ting. Og du bør ikke diskutere disse barna på åpne foreldremøter, for de andre har ikke noe med hva som har hendt. ← Jeg synes at noen her bør begynne å takle at man kan ha forskjellige meninger, og at det ikke nødvendigvis gjør dem til dårlige foreldre. Herregud! Ja, fosterbarn må få lov til å ta ting i sitt tempo, men er det noen som trenger regler og rammeverk så er det som regel de med foreldre som ikke kan ta vare på seg selv. Det må være lov til å ha forskjellige meninger på dette forumet uten at man skal bli utsatt for personangrep.
Gjest Bodillen Skrevet 26. april 2007 #17 Skrevet 26. april 2007 Jeg har litt problemer med å se deg som fosterforeldre, da du tydeligvis ikke klarer å se hvert barn som egne individer. Du kaller enkelte barn for bråkebøtter ol, og dette er faktisk barn du kan risikere å få som fosterforeldre. Du kan ikke velge ut de "snille" barna, for å si det slik. Er du virkelig klar for noe slikt? Og vil du klare å ha forståelse for at et barn du får hos deg, kanskje har hatt en slitsom oppvekst og må derfor få ta ting i sitt tempo? Sikkert ikke noe slikt du håpet på som svar, men jeg syns du bør tenke grundig igjennom dette før du velger å bli fosterforeldre. Du bør iallefall legge av deg ordbruk som bråkebøtte ol, for det høres forferdelig ut når noen kaller barn for slike ting. Og du bør ikke diskutere disse barna på åpne foreldremøter, for de andre har ikke noe med hva som har hendt. ← Jeg tror ikke vi her på KG er de rette til å bedømme om Myrthel og hennes familie er klare for å ta imot fosterbarn. Sånt er det barnevernstjenesten som tar seg av.
Myrthel Skrevet 26. april 2007 Forfatter #18 Skrevet 26. april 2007 Jeg synes ikke du skal streve etter å være "perfekt" fosterforelder. Det er de færreste foreldre som er perfekte. Det holder nok lenge hvis du bare er deg selv. Fosterforelder eller biologisk forelder.... Det viktigste er klare grenser og masse tålmodighet. Og selvfølgelig at du virkelig vil bli fosterforelder. At du ikke går lei etter en tid og fosterbarnet må videre i nytt fosterhjem. ← Helt enig med deg Det var derfor jeg satte perfekt i "hermetegn". og det siste du skriver - ser jeg på noe av det aller viktigste.... Det har vi snakket mye om...
Myrthel Skrevet 26. april 2007 Forfatter #19 Skrevet 26. april 2007 Jeg har litt problemer med å se deg som fosterforeldre, da du tydeligvis ikke klarer å se hvert barn som egne individer. Du kaller enkelte barn for bråkebøtter ol, og dette er faktisk barn du kan risikere å få som fosterforeldre. Du kan ikke velge ut de "snille" barna, for å si det slik. Er du virkelig klar for noe slikt? Og vil du klare å ha forståelse for at et barn du får hos deg, kanskje har hatt en slitsom oppvekst og må derfor få ta ting i sitt tempo? Sikkert ikke noe slikt du håpet på som svar, men jeg syns du bør tenke grundig igjennom dette før du velger å bli fosterforeldre. Du bør iallefall legge av deg ordbruk som bråkebøtte ol, for det høres forferdelig ut når noen kaller barn for slike ting. Og du bør ikke diskutere disse barna på åpne foreldremøter, for de andre har ikke noe med hva som har hendt. ← Er du kun ute etter å være spydig???? Fordi vi hadde ulike meninger i en annen tråd her - skal du altså "henge etter meg" og hakke på meg??? Fikk en følelse av at du var en slik mor - som lar barn få fri barne oppdragelse - og lar de bråke og plage andre - og som syntes det er greit. Jeg er nok ganske streng, ja. Jeg mener at barn trenger faste regler og rutiner. Mine barn har ikke vondt av det - men ei av mine blir plaget av en "urokråke". Det var det jeg diskuterte. Håper dette er siste gang jeg ser deg inne på mine innlegg!!!!!! 3
Myrthel Skrevet 26. april 2007 Forfatter #20 Skrevet 26. april 2007 Jeg tror ikke vi her på KG er de rette til å bedømme om Myrthel og hennes familie er klare for å ta imot fosterbarn. Sånt er det barnevernstjenesten som tar seg av. ← Tusen takk
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå