Samlivsbrudd og graviditet

[Rosalie]

[jente 79]

Godt du har kost deg i helga

[abelille]

og fra meg! Trist å høre at det endte slik, men kanskje var det det beste? Var ikke helt godt slik det var før heller. Skjønt, det føles kanskje ikke særlig godt nå heller da.

[Rainbow Brite]

Har sittet og lest i dagboken din, og ville bare si at jeg synes du er en skikkelig tøff jente! Jeg krysser alle fingre og tær for at du får det siste punktet oppfylt så snart du er klar for det!

:klem:

(ps: jeg har samme tlf som deg )

[Aquila]

Hei dere

Takk for gode ord og støtte... Faktisk, ja, jeg føler meg ganske sterk - men så kommer plutselig de tunge stundene. Og da er det ikke lett.

Flyttet ut i går. Har iallefall fått ut 50% av tingene. Alle klærne bl.a. Er liksom litt vel rart og gå fra 80kvm til 35kvm - men leiligheten er søt og koselig, og med litt kløkt skal jeg vel klare å få plassert alt rundtomkring.

Ex var innom leil i går. Det var vondt. Da gråt jeg høyt til han for første gang etter det ble slutt... Han sto og kommenterte ting som var "fraværende" i leiligheten... type: Her var jo lite skapplass ja, oi, du har bare et forheng inn til soverommet, er det ingen stuebord?, sofaen var vel ikke akkurat den fineste, oi - den senga må du få byttet ut, den så ikke mye god ut... osv.

JEG HAR DA SETT DE SAMME TINGENE SELV!

Men jeg har overbevist meg om at alt går - og det siste jeg trenger er at han kommer og innprenter det jeg vet er litt dumt med leiligheten - når han selv sitter igjen med 80kvm, drit god plass, han har senga vår fremdeles inntil jeg finner en lagerplass for den - samt ingen stress i forbindelse med pakking og organisering og innflytting etc. Ååååå! Ble så utrolig forbanna. Men så at han ikke hadde det så godt han heller da, når han så hvilket liv han har gitt meg nå...

Skal opp dit i kveld eller i morgen og ta gardiner, bilder og det jeg har igjen av bøker, friluftsutstyr og servise. Men tror jeg bare må bruke litt tid nå på å få plass til det jeg allerede har slengt inn på stuegulvet i den nye leiligheten...

Sitter på jobb nå - går faktisk bedre, men jeg savner han selvsagt helt utrolig mye. Han spurte meg i går hvordan det hadde vært i helgen, og fortalte at han selv hadde hatt det fint også. Han understreket også at det hadde vært bra og ikke ha så mye kontakt - han synes det var lurt. Når jeg sto å gråt sa han igjen at dette var det beste for en periode nå, for å finne ut av ting, også spurte han om jeg virkelig ville kommet hjem om han hadde sagt at han ville ha meg tilbake pr idag. Jeg svarte at det trodde jeg ikke - jeg trenger også tid for meg selv, sa jeg. Og innerst inne vet jeg jo at jeg kan ikke gå tilbake til noe så utrygt. så selv om hjertet ville svart ja, sier hodet nei!

Sukk - savner han så....

Håper så jeg kommer styrket ut av dette. Er tross alt jeg som flytter ut, jeg som snakker med alle og forklarer situasjonen, jeg som prøver og starte på nytt i en helt ny situasjon, i en ny leil... Og jeg håper det vil gagne meg i det lange løp...

Har forresten ikke tatt testen ennå , men den er kjøpt inn. Ex er kjempenervøs - jeg er også det, men håper inderlig at det ikke er noe. Skal ta den i løpet av uka. Vil bare komme i orden i leil først. Er redd alt låser seg i kropp og sinn dersom jeg skal få den beskjeden vi har gledet oss til å få (trodde jeg iallefall) i hele vår, nå - når alt er snudd opp ned...

Sukk!

Nei, jobbe litt nå...

- takk for alle støttende ord -

[jente 79]

[Rosalie]

Veldig så barnslig oppførsel på eksen din, da!

[Aquila]

Yes, I know!!! Og jeg forstår han ikke i det hele tatt. I det ene øyeblikket er han iskald og vil bare ha meg ut og ha pause og ingen kontakt - mens i neste øyeblikk sender han ut signaler som gjør at jeg ikke helt klarer og tro at han er så over meg som han prøver å vise at han er.

I går skrev han melding: ... ... ..."Synes det er veldig leit at du ikke har det bra, og det plager meg litt. Trodde kanskje du var den som kom til å ta dette lettest"... ... ...

- Og i dag ringte han meg for å spørre om noe praktiske ting, men og fortalte samtidig at han skulle padle seg en tur over på ei hytte kveld... Alene? spurte jeg. Ja, alene.... (får vel gå ut i fra at han snakker sant)...

Så jeg sendte ei melding til han og ønsket han god tur og skrev at jeg håpet at han hadde det bra.... Så utrolig teit av meg. Tror dere han svarte på den eller?

Pappa sendte melding og spurte hvordan det gikk med meg. Begynte å gråte da. Midt på jobb... hehe... huff... Rart hvor man savner hjem i slike situasjoner.

Huff, nei nå skal jeg hjem, spise litt og prøve og fikse leiligheten min even more!

*biter tenna sammen*

[LilleKylling]

Synes du er kjempeflink jeg da!

[Aquila]

Jaja, ny dag og nye muligheter. I går var helt forferdelig... Hadde nemlig fri, og det innser jeg nå at er ingen god ting... Gråt fra jeg sto opp og til langt utpå ettermiddagen, bare avbrutt av noen telefoner, og en rask tur opp i leiligheten for å ta med meg servise og gardiner, samt cd' er og bøker ... ... ...

Lånte bilen til ex ettersom han var på jobb. Spurte han om padleturen og hytteturen hadde vært bra - å ja, det hadde den. Han hadde hatt det SÅ fint, avslappende og deilig - at han skulle padle ut i går kveld også å ligge til i dag.

*sukk*

Gutter er så mye flinkere til å stenge av følelser og bare "live on" ... ... Jeg ble bare så lei meg da jeg hørte at han hadde hatt det så fint. For her sitter jeg, med et flyttelass i fanget, jeg har f.. meg ikke tid til å gjøre slike ting.

Vil bare for alt i verden legge meg inntil han igjen, men jeg vet vel at det ikke er noen sjanse for det... Ikke nå iallefall - og kanskje aldri mer igjen...

*snufs*

[jente 79]

[Aquila]

Skal snart gå fra jobb......... Har faktisk fått utrettet endel ting idag, selv om jeg føler at dagen mest har vært uproduktiv...

Hvorfor er ikke vi jenter som gutter - at vi bare stenger av følelsene/ skyver det bort. Hadde hjulpet i krangler også det. Når man er ferdig med en ting - så er man ferdig med det.

Men i mitt hode går det ikke...

Føles bra dog og ta seg en god dusj før jeg går på jobb, ta på meg nye, pene klær, sminke meg og føle meg bra....

Men nå har jeg jo ikke vaskemaskin ennå - og jeg begynner å gå tom for nye plagg ... er så patetisk at jeg bare må le...

Får prøve og se om ex-sambo kanskje skal bort i helgen. Da kan jeg dra å hente flere ting og kanskje sniklåne vaskemaskinen...

Sitter på jobb ennå. Gruer meg litt til å gå hjem. Er liksom ikke så mye å komme hjem til føler jeg. Hva skal jeg lage til middag... til bare meg? De siste dagen har det vært:

* Blomkålsuppe (alt for tynn- rett i koppen variant)

* Grandis hos ei venninne

* Nudler

Er liksom ingenting som frister....

Pølse med brød kanskje?

Makaroni og ost?

.... skal prøve å ringe noen og høre om noen vil spise med meg.

- og i kveld må jeg ta testen. Har så ømme bryster at jeg sover med BH på. Øl får jeg ikke til å drikke lengre - ergo begynner jeg å bli rimelig bekymret.

Samtidig vet jeg ikke hva jeg føler.

For 2måneder siden ville jeg blitt kjempeglad for en nyhet om at jeg var gravid - men nå vet jeg jo ikke.

- Og jeg merker at jeg bare utsetter det å ta testen og få et svar fordi jeg ikke vet hvilket resultat jeg håper på...

Samtidig tenker jeg; what is the odds? Når jeg ikke har blitt det siden i desember i fjor - hvorfor skulle jeg bli det i løpet av de 4 gangene vi lå sammen når han kom hjem fra ferie i juli?

Men i kveld - eller i morgen tidlig MÅ jeg gjøre det... Evt i morgen ettermiddag etter jobb...

Men hvordan skal jeg evt. si det til han, i og med at vi nesten ikke snakker sammen? En SMS? "Slapp av, jeg var ikke gravid!" eller "Du skal bli pappa?"

Gruer meg så..

Men om to dager så vet jeg iallefall hva jeg har å forholde meg til. -Og er jeg gravid har jeg iallefall litt tid å tenke ut hva jeg skal gjøre.

Gi meg styrke til bare å ta testen jenter!!!

Brrrrrrrrrrr...........

[LilleKylling]

Huff, føler med deg! Har selv måttet ta et par tester som jeg var rimelig nervøse for resultatet på! Men.... det er bedre å vite, er det ikke??

[jente 79]

Tror det beste er å få tatt testen...

Enig i at det høres ganske mistenksomt ut... Men bedre å vite og kunne handle ut fra det enn å lure...

Kan jo hende det ikke er noe også...

[Aquila]

Jo, jeg vet.... Prøver bare å finne ut hva jeg ønsker resultatet skal bli - så jeg ikke blir tatt på senga når jeg ser hva testen viser.

Her er tanker jeg har...

Positivt resultat: - Noe jeg har ønsket siden jul - og gledet meg til lenge, men som jeg ikke tror jeg synes at er like ønskelig nå ettersom jeg er alene.

- Jeg er også redd for at jeg kanskje skal gå i den fella og ønske å være det fordi jeg da evt. "holder" på han - har noe som knytter oss sammen.., noe som kanskje kan gjøre at vi prøver igjen. Men det VET jeg blir så feil - ergo må jeg finne ut om det er det jeg ønsker inni meg, eller om jeg virkelig ønsker et barn.

- Det blir vanskeligere å leve som alenemor, møte nye partnere med et barn fra et tidligere forhold.

- Jeg kan ikke jobbe i vinter og neste sommer med det jeg godt kunne tenkt meg å jobbe med.

- Jeg kan ikke stikke på 1mnd skitur i februar med ei venninne.

-Foreldrene mine bor langt unna - jeg er ganske alene her jeg bor nå, bortsett fra venner selvsagt

-Jeg må seriøst vurdere for og imot: Har tatt en abort en gang før og er vel ikke spesielt gira på å måtte gå igjennom det en gang til, psykisk sett..

Negativt resultat:

- Alle dører er fremdeles åpne

- Ex blir et avsluttet kapittel

- Skitur og jobb fra mars-august kan gjennomføres

- Jeg kan gå ut på byen, treffe nye folk når jeg vil uten å tenke mer over det.

Så hva ønsker jeg egentlig? Blir jeg lei meg dersom testen er negativ eller blir jeg lettet? Og hvorfor blir jeg i så fall lei meg dersom den er negativ?

En ting er iallefall sikkert - den skal tas i dag eller i morgen!

*sukk*

[jente 79]

Skjønner godt at det er vanskelig. Men er testen negativ slipper du å tenke mer over det.

Er den positiv må du nesten snakke med exen...

Klart det er tøft som alenemor, men jeg tror du takler det hvis du må.

[Gjest *kosejoker*]

Nå er det et par dag er siden jeg har vært innom her, men har oppdatert meg og lest gjennom hva du har skrevet.

Det går fremover med deg ser jeg, selv om du gråter i blant. Du må ikke føle at du er noe svakere eller mer patetisk av den grunn, det er helt naturlig å være lei seg og gråte etter ett brudd!

Når det er sagt så bør du nok få tatt den testen. Da vet du i allefall hvordan ting ligger an, både nå og fremover. Og hvis den er positiv er jeg sikker på at du klarer å takle det. Du har oss jentene her hvis du trenger å få ut noe

[FrizzleSizzle]

Er innom her for første gang...uffameg for en situasjon. Må bare si at jeg synes du takler det hele utrolig bra og rasjonelt. Ja, bedre enn de fleste, tror jeg.

[Gjest MrsP]

Uff,for en vanskelig situasjon du er i!

Du må bare ta den testen så fort som mulig,så slipper du å gruble på dette noe mere. Uansett hva resultatet blir så ordner alt seg selv

Tenker på deg!

[Aquila]

Ja, så er jeg her igjen!

Møtte han tilfeldigvis på byen når jeg og ei venninne skulle spise middag, og gikk derfor bort og ba om nøkkelen til leil, så jeg kunne dra og hente flere ting.

Han fulgte meg ut og kom med ei overhøvling uten like!!!

Han var lei av å høre rundt om på byen hvor synd det var i meg, og hvor kjipt jeg hadde det. Han var lei av å møte meg og alltid havne i diskusjoner istedet for bare å være venner og ha normale samtaler, han var lei av å høre på mine paranoide tanker om jenter han tilbragte tid med - og alt i alt så han bare hvor j....... bra han hadde det nå, uten meg. Eneste smerten han kjente var fordi han visste at jeg var trist og at det gjorde han lei seg...

Men jeg måtte ikke tro at han ikke kom til å leve videre - det hadde han allerede begynt med, han var seg selv, han orket ikke sitte hjemme å sørge, han er en glad gutt som skulle ha det moro nå fremover: leve livet!

Jeg sto igjen slik: , sendte ei melding og ba om å være venner og ikke havne i slike dumme diskusjoner, tok selvkritikk og ba om unnskyldning fordi jeg fyrte endel opp under, men ba han også tenke over sin egen oppførsel. Dessuten - skal jeg si til alle som spør meg hvordan det går at det går kjempefint med meg, når det egentlig går ræva, når jeg egentlig gråter mer enn jeg smiler for tiden og når jeg mer enn alt trenger å snakke med folk.

Jeg har passet meg for IKKE å stille han i et dårlig lys, og at folk viser sympati med meg som er den som leiter etter bopel, flytter hele lasset med ting og tang, er vel kanskje bare en naturlig konsekvens av menneskelig medfølelse. Samtidig som de vet at jeg er lei meg fordi jeg SIER at jeg ikke har det topp for tiden....

Har ikke hørt noe fra han etter meldinga jeg sendte - så nå er jeg .... At det går an å være så iskald, vise sånn avsky og opptre så sårende! Det gjør så vondt - men på et punkt nå ble jeg bare så forbanna. Kanskje må vi bare være uvenner resten av tiden. Han sier han prøver og være blid, men at det er jeg som varierer i humøret, og det er forsåvidt sant. MEn hva forventer han da?

Åååååååååååå! Jeg er så sint nå, og så trist, og så..... forbanna!

Har snakka med mamma i 40min nå, fått ut litt frustrasjoner. Hvordan kan en mann etter nesten 3 år bare si at han er LYKKELIG når jeg forsvinner ut av livet hans? Særlig når ingen har såret eller vært utro mot enannnen.

Eneste han har sagt er at han ikke klarer å gjøre meg lykkelig....

Akkurat nå hater jeg han.... hater han for at han gjør meg så vondt. Igjen!

Men jeg trøster meg med at hverdagen og en eller annen reaksjon må vel komme til han også etterhvert - og da er jeg kanskje allerede videre....

Gi meg styrke!

Får prøve å :søvn: litt nå...

Endret 6. september 2007 av Aquila