Sliter med mattematikk

[Gjest VinterRosen]

Jeg kjenner meg så igjen i det du beskriver! Jeg mistenker at både jeg og de to eldste barna her har dyskalkuli.

Eldstemann har slitt med matte siden ca 4. klasse. Han har gode resultater i alle andre fag. Nå er mellomste barnet 4-klassing og begynner å slite. Hun er veldig flink i alle andre fag, og vant til å ligge et hestehode foran de andre. Det er en sann pine for henne å oppleve å ikke engang komme halvveis igjennom gangeprøver - som de for sikkerhets skyld har på tid...!!

Jeg har snakket med læreren om problemet, men det virket ikke som det var mye hun kunne gjøre. Hun skulle sjekke om det fantes noen smart metode å lære/huske gangetabellen på. Problemet er jo ikke bare å lære dette - man skal i tillegg huske det.

Da jeg gikk på skolen lærte vi en delemåte som ikke er i bruk lenger, den såkalte trappa. Jeg greier fortsatt å dele med trappa, vel og merke hvis stykkene ikke har for store/kompliserte tall. I dag lærer de jo å sette opp delestykker på en helt annen måte. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har forsøkt å lære denne metoden. Jeg husker den ikke til dagen etter engang!

Jeg synes tipset om regelbok her er strålende! Det skal jeg jammen ta i bruk!

(Men neimen om jeg forsto eksempelet fra regelboka her, jeg heller...  )

←

Så flott at så mange ønsker å prøve regelboka! Den har hjulpet sønnen veldig mye.

Og angående eksempelet: Hver og en må beskrive framgangsmåten på en måte de selv finner forståelig. Han har også sin egen teknikk og tenkemåte som er forståelig for ham, og det er denne personlige tenkemåten han skriver ned.

Det fungerer for ham, selv om det meste i boka hans er gresk for meg...

[Saeria]

Hei, Bodillen.

Har du mistanke, så er det bedre å snakke med PPT en gang for mye enn for lite. Jeg anbefaler deg å ta en titt på det amerikanske forumet. Der beskrives nemlig de ulike undergruppene av dyskalkuli nærmere. Hver undergruppe har en egen læremetode som fugerer best.

Få gjerne deg selv utredet også. Jeg gjorde det i samarbeid med voksenopplæringen og PPT for voksne.

Regelbok er en lur ide. Nå skjønte ikke jeg heller eksempelet med deling, men jeg har store huller rundt bl.a. deling så det er vel ikke så rart at jeg kom til kort der.

Lykke til med å få hjelp til barna dine. Det er så utrolig viktig å få hjelp før selvtilliten går i grus og mattefrykten dannes. Det å være "dummere" enn "alle andre" er også noe enkelte bruker som grunnlag for erting/mobbing.

[Gjest Bodillen]

Ja, Saeria, jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for at ungene skal få den hjelpen de trenger. Jeg har faktisk nevnt mine mistanker om dyskalkuli for læreren til den mellomste, men hun så ikke ut til å ta det særlig alvorlig. Virket nesten som hun oppfattet det som en slags tulle-diagnose - hun reagerte omtrent sånn som enkelte reagerer når folk forteller at de har fibromyalgi...

[Saeria]

Det er utrolig mange lærere som ikke kjenner til dyskalkuli. Dette er en forholdsvis ny diagnose, selv om det i USA ble registrert ved en skole i begynnelsen av dette århundret om ikke før.

Dysleksi er mye mer kjent og akseptert selv om dyslektikere også slet med at lærere og andre mente de bare var dumme helt inn i vår nære historie.

Se på linkene, skriv ut det du føler evt. kan være nyttig for læreren å lese.

Selv gav jeg fra meg en god del info til bl.a. kjemilæreren min på Høgskolen i Bergen før jeg sluttet. Han var interessert og ville vite mer om dette for han hadde aldri hørt om dyskalkuli før. Det var flere som underviste der som ikke hadde hørt om dette før og nå snakker vi om meget godt utdannede som underviser på en høgskole.

[gaja]

Vi lærer absolutt ingenting om slike ting på PPU (praktisk-pedagogsisk utdannelse, tidligere ped.sem.), så det er ikke så rart mange lærere ikke har fått det med seg.

Jeg tror det er viktig at du finner en mattelærer som kan faget sitt, og er villig til å la henne finne sin egen måte å gjøre ting på. Mange lærere henger seg opp i at elevene skal gjøre ting på den måten som fungerer best for dem, eller som står i læreboka. Av og til har læreren rett i at den metoden som eleven har funnet fram til ikke fungerer i det lange løp, men da må h*n vise eleven hvorfor, og hjelpe ham/henne over det hinderet.

Jeg tviler ikke på at det er folk rundt omkring som har dyskalkuli (jeg har selv møtt folk med alvorlig grad av dette, som ikke ser forskjell på 01 og 10). Men jeg tror det er viktig at det ikke blir et motefenomen, slik at alle som strever med matte setter diagnosen på seg selv. Matte er et fag som krever at man jobber med det, man kan ikke bare lene seg til tilbake og tro at man skal forstå det inuitivt. Hvis du virkelig jobber med faget og ikke skjønner det, da skal jeg gjøre veldig mye for å hjelpe deg. Men hvis du bare sitter og vipper på stolen, skravler med sidemannen og sier at du ikke fatter noen ting fordi du har dyskalkuli, da kan det hende jeg blir litt skeptisk.

Her er forresten ei forklaring på deling som mange skjønner:

du har 1396 kr og skal dele det på dine 4 barn.

1396:4=349

12

_19

_16

__36

__36

__00

Du har altså 1 tusenlapp, 3 hundrelapper, 9 tiere og 6 kronestykker.

-Du begynner med tusenlappen. Den må veksles inn i hundrelapper for at du skal kunne dele den mellom barna.

-Da har du 13 hundrelapper. Det blir 3 til hvert barn og 1 til overs.

-Den som er til overs veksler du inn i tikroner. Da har du 19 tikroner. Det blir 4 tikroner til hvert barn, og tre til overs.

-De tre veksler du i kronestykker. Da har du 36 kronestykker, dvs 9 kronestykker til hvert barn.

Endret 9. april 2007 av gaja

[gaja]

Snorre A. Ostad (Professor, dr.philos, dr.scient) har skrevet en interessant artikkel som har tittelen "Matematikkvansker.

Et resultat av forsinket eller kvalitativ forskjellig utvikling?"

Den kan leses i sin helhet her.

←

virkelig interessant og lærerik artikkel! Den bekreftet noen ideer jeg hadde, men ga meg også en tankevekker om noen av metodene jeg har brukt i undervisningen. Takk!

[Saeria]

Det regneeksempelet skjlnte jeg mer av gaja!

Jeg har sjekket litt rundt og mattevansker tas ikke opp som tema før en velger spes. ped. Ikke alle utdanninger i spes.ped. tilbyr noe i mattevansker heller, men UiO hadde hvertfall og NTNU.

Det er klart man ikke skal slenge diagnosen rundt seg. Det finnes mange elever som kan, men som ikke er motivert også. Det husker jeg godt fra ungdomsskolen. Det var noen umotiverte elever i min klasse som lagde i stand en del bråk og uro i timene.

Men de som virkelig prøver og som vil lære, men bare ikke får det til. De bør nok få hjelp.

[ToveM]

Nå er det vel ikkle slik at alle som har problemer med mattematikk har dyskalkuli (skrives det slik??)Det er vel engang slik at ikke alle er like flink i matte-fag. Selv om noen sliter litt med et fag, må de vel ikke alltid ha en diagnose, noen er flink med en ting, noen med andre, men selvfølgelig hvis de sliter med det grunnleggende er det klart de skal få hjelp

[Saeria]

Sant det, ToveM. Det er de som har større problemer enn hva intelligens, evner i andre fag og hva alder skulle tilsi som bør vurderes. Vi kan ikke være flinke i alt, men når en opplever regresjon og/eller uforklarlig stagnasjon da er det noe som ikke stemmer.

Det kan være alt fra problemer i hjemmet til at en har en lærevanske. Da blir det opp til lærer, foreldre og evt. PPT å hjelpe til med å finne ut årsaken.

Selv har jeg store huller i pensum fra grunnskolen. Alle har litt huller, men mine var større og veldig tydelige i bestemte felt av matematikken. Foruten en kartleggingsprøve hadde jeg en lengre samtale med en pedagog fra voksenopplæringen og en psykolog fra PPT i forkant av testen.

Så hadde jeg en samtale hvor pedagogen gikk gjennom prøven med meg før jeg etterhvert ble innkalt til samtale på PPT igjen. Så det er en grundig prosess.

Evnetesten jeg fikk etterpå varte i noen timer sammen med psykologstudent.

Endret 9. april 2007 av Saeria

[Bladlusa]

Jeg skal ikke komme med råd, du har fått mange gode råd allerede. Men en liten oppmuntring skal du få av meg:

Er jenta di som meg, er det tallhukommelsen hun har problemer med, ikke tallforståelsen. Da kommer det til å rette seg når bare oppgavene blir litt mer avanserte! Høres rart ut, ikke sant?

Datteren din høres ut akkurat som meg da jeg var 8. God til å lese, tydeligvis intelligent nok, de eneste fagene som bød på problemer var matte og gym. Disse to var til gjengjeld et mareritt. (Gymmen skal vi la ligge, der skjedde det absolutt ingenting oppmuntrende så lenge jeg gikk på skolen. ) Jeg kan den dag i dag knapt nok gangetabellen, pluss/minus går gjerne ved hjelp av fingerregning, og jeg har i det hele tatt elendig hukommelse for tall. Jeg brukte dobbelt så lang tid som de andre på regnestykkene, og følte meg kort sagt stokk dum.

Første lysning kom med brøk, noe jeg forklarte med at jeg hadde lært noter og hadde et forsprang pga det. Andre lysning var enkel geometri, som var mye enklere enn ganging og deling for meg. Tredje lysning var faktisk algebra, som jeg tok mye lettere enn mange som tidligere hadde vært milevidt foran meg i mattetimene. Rundt 5-6 klasse var mattetimene blitt levelige!

Det store gjennombruddet kom på ungdomsskolen, når vi fikk utdelt kalkulator. Jeg kunne konsentrere meg om å forstå sammenhenger i stedet for å huske detaljer, og var plutselig en av de beste i klassen. Jenta som fremdeles knapt kunne gangetabellen gikk faktisk ut av videregående med toppkarakter i matte valgfag på handel og kontor!

[Gjest Bodillen]

Nå er det vel ikkle slik at alle som har problemer med mattematikk  har dyskalkuli (skrives det slik??)Det er vel engang slik at ikke alle er like  flink i matte-fag. Selv om noen sliter litt med et fag, må de vel ikke alltid ha en diagnose, noen er flink med en ting, noen med andre, men selvfølgelig hvis de sliter med det grunnleggende er det klart de skal få hjelp

←

Selvsagt er det riktig, det du skriver her. Men når eleven er en ener i alle andre fag, ivrg og pliktoppfyllende på skolen, og likevel opplever ganske enkel matte som fullstendig gresk, da er det grunn til bekymring.

Det som kjennetegner dyskalkuli,etter hva jeg har lest meg til, er at eleven er over gjennomsnittet på høyden i alle fag, men under gjennomsnittet i matte.

Dette beskriver både meg selv og mine to eldste barn. Jeg har en niese som har dyskalkuli, hun er intelligent og oppegående som få, og har virkelig gjort det meste for å lykkes også med matte, uten hell.

De late elevene som stort sett bruker skoledagen til skravling og vipping på stolen kommer nok til kort i flere fag enn bare matte, vil jeg tro.

Endret 9. april 2007 av Bodillen