Sliter med mattematikk

[Gjest StoreSky]

..som er min datter. Synes så synd på henne for hun sliter virkelig med mattematikken -og det blir liksom bare hakket verre for hver gang de skal ha noe nytt synes jeg.

Jeg har selv (antagligvis) mattedyskalkuli. Så jeg klarer ikke SE hvordan jeg kan hjelpe henne, fra gangetabell og videre så er jeg lost i matte-verden...

Noen lærere her? Andre med barn som har matte-problemer??

Forøvrig så er hun knakende god i lesing og andre fag, så det er ikke intellektet det går på. Hun er sosial, har mange venner, trives på skolen, gjør det godt ellers.

Eneste hun sliter med ellers er grov-motorikk, er ikke like flink til å sykkle, hoppe, løpe etc som de andre. Kan ikke forskjell på høyre/venstre, men det er visst vanlig i hennes alder. (har vært hos fysioterapaut flere ganger, de finner ikke noe "galt" med henne)

[Gjest *Tara*]

Jeg har noen lenker som kanskje kan hjelpe litt med matten:

Regnehjelpen

Matemania

Matematikk.org

[Gjest StoreSky]

Takk!! Skal kikke på de sidene!

[Gjest care]

Anbefaler deg å snakke med læreren hennes. Kanskje hun kan få noen ekstra timer til matematikken. Hvis det er slik at hun kanskje har dyskalkuli, så bør det tilrettelegges mer. Evt. henvis henne til PPT for å få en "diagnose".

[Saeria]

Jeg selv, som er voksen, har spesifikke mattevansker. Jeg fikk diagnosen via PPT for voksne. Jeg tror jeg ville kontaktet lærer og hørt med h*n om mulighetene for hjelp via PPT. Har barnet ditt store vansker med matematikken er det viktig å ta tak i dette problemet så tidlig som mulig. Fagfolk med riktig kompetanse innen problematikken vil kunne gi ordentlig hjelp.

Dårlig fysisk koordinasjon og vansker med høyre og venstre er bare to av mange symptomer på mattevansker. Jeg er f.eks. ubrukelig når det kommer til step og aerobic hvor man gjør øvelser hvor beina skal i en retning og armene en annen vei.

Et annet symptom som jeg har er at jeg husker ikke navn. Vansker med å huske navn og/eller fjes er ikke uvanlig.

Her kan du lese litt om dyskalkuli:

http://www.dyskalkuli.net/

http://www.dyscalculiaforum.com/news.php

Flere linker:

http://www.dyskalkuli.net/linker.php

Jeg ville ikke nølt et sekund med å søke hjelp. Selv måtte jeg avbryte drømmeutdannelsen min helt i starten pga. at mattevanskene ikke ble "oppdaget" og kartlagt før det var for sent. Tilbudet om hjelp for voksne er også omtrent ikke eksisterende, da det ikke er så mye kompteanse å spore og en faller litt mellom to stoler.

Som barn er det lettere å få riktig hjelp.

Endret 7. april 2007 av Saeria

[Gjest StoreSky]

Tusen takk Saeria:) Skal snakke med læreren om det neste foreldresamtale, hvis det er en nå på våren!

[Saeria]

Det er lurt. Selv har jeg slitt med matten i mange år, men klart meg godt nok og funnet gode nok teknikker til å klare meg uten at noen mistenkte noe. Så gikk jeg på en sabla smell.

Det har vært mange tårer over mattebøkene, mange stunder hvor jeg har følt meg som en idiot som ikke skjønte noenting. Derfor tok jeg saken i egne hender da jeg så at de metodene jeg hadde brukt for å komme meg helskinnet gjennom pensum ikke gav resultatet. Jeg glemte alt ut over natta eller på et par timer.

PPT og voksenopplæringen i Bergen gikk sammen om testinga og PPT fremla resultatet og tilbød meg en evnetest for å finne ut hva jeg virkelig mestrer godt mtp. å starte på en ny utdannelse.

Det har vært til god hjelp for meg og de på PPT var kjempeflinke og behagelige. Jeg ble evnetestet av en psykologstudent og han var veldig dyktig. Uten PPT vet jeg ikke helt hva jeg skulle valgt av utdannelse, men med deres hjelp fikk jeg kartlagt hvor jeg er flink og hva jeg kan briljere i.

Nøl heller ikke med å kontakte PPT. Det er dyktige mennesker der.

Jeg vet godt hvordan det er å kjenne selvtilliten synke dypt i jorda foran hver mattetime og for hver oppgave jeg atter en gang ikke mestrer, og den følelsen unner jeg ingen. Særlig ikke et lite barn som er i starten av skolegangen og har flere år med matte foran seg.

[Gjest VinterRosen]

Har selv et barn med store lærevansker, og da også i matematikk.

Han har ikke dyskalkuli, men har veldig vanskelig med å lære seg nye ting.

Du har allerede fått et godt råd om å snakke med lærer og PPT.

Dette er første og viktigste trinn.

Noen av de rådene vi fikk fra PPT var:

1. Lag en regelbok. (Veldig viktig!! )

- Her skal barnet selv skrive framgangsmåten for de ulike regneoperasjonene. Gjerne forklare ved hjelp av tegninger/skjemaer som barnet selv synes forklarer godt. Dette blir da en oppslagsbok og et praktisk hjelpemiddel.

Eks fra min sønns regelbok:

Deling: 220:5=44

20

20

Prøver å dele 2 med 5, det går ikke. prøver 22 delt på 5. 5 går 4 ganger opp i 22, fordi 5*4=20. får 2 i rest. trekker ned 0. 5 går 4 ganger opp i 20. Svaret blir 44.

Dette viser framgangsmåten på en forståelig måte for ham.

2. Gi barnet selvtillit.

- Barnet trenger ikke alltid lære alt med en gang! La barnet perfeksjonere seg i det grunnleggende, og øk vanskelighetsgraden etter hvert som ferdigheten blir automatisert.

Det er bedre å mestre noe, enn å mislykkes i alt.

3. Bruk av hjelpemidler.

- Konkretiser mest mulig!

Mange barn lærer bedre ved hjelp av praktiske oppgaver i stedet for på papiret.

Klosser, pinner, penger, tegninger... alt konkret kan være til hjelp.

4. Be lærer om å gi henne 20 minutter "alenetid" sammen med lærer/assistent ved innføring av nytt tema. Det er ofte lettere å forstå med en-til-en, enn i hel klasse.

Dette var noen enkle tips fra meg.

Er det noe mer du lurer på om det jeg har foreslått, bare spør eller send en PM!

[Gjest StoreSky]

VinterRosen: god idè det der med å bli forberedt på nye emner!! Veldig smart! Eventuelt kunne vi gjort det hjemme, ved feks at lærer sender på mail det som de har i klassen neste uke/neste teme, så ligger vi litt i forkant.

Konkreter ja, skal passe på at hun har klart feks pinner når matte-leksene skal gjøres.

Regelbok: haha, av eksemplet skjønte jeg ikke noe! Deling er for avansert for meg... Men skjønner prinsippet med regelboka, den kan jo eventuel læreren lage sammen med henne.

Angående selvtillitt, så passer vi på å markere det hun faktisk KAN, eller når hun får til mattematikk. Også jobber vi foreldre med at vi ikke blir sinte, utålmodige når hun driver med matte. (feks er hun meget god i lesing, så vi prøver å hjelpe henne med å se at hun har andre evner, at hun ikke er dårlig på alt)

[Gjest VinterRosen]

VinterRosen: god idè det der med å bli forberedt på nye emner!! Veldig smart! Eventuelt kunne vi gjort det hjemme, ved feks at lærer sender på mail det som de har i klassen neste uke/neste teme, så ligger vi litt i forkant.

Konkreter ja, skal passe på at hun har klart feks pinner når matte-leksene skal gjøres.

Regelbok: haha, av eksemplet skjønte jeg ikke noe! Deling er for avansert for meg... Men skjønner prinsippet med regelboka, den kan jo eventuel læreren lage sammen med henne.

Angående selvtillitt, så passer vi på å markere det hun faktisk KAN, eller når hun får til mattematikk. Også jobber vi foreldre med at vi ikke blir sinte, utålmodige når hun driver med matte. (feks er hun meget god i lesing, så vi prøver å hjelpe henne med å se at hun har andre evner, at hun ikke er dårlig på alt)

←

Regelboka er veldig kjekk. Lærerne begynte faktisk med regelbok til alle i klassen da vi begynte med regelbok til sønnen! De så nytten av det til alle.

Ang. selvtillit. Jeg mente egentlig at lærer skulle tilpasse læringen slik at hun kun lærte det grunnleggende i matematikken, og følte mestring på det.

Et eksempel: sønnens klasse holdt på med geometri. Sønnen lærte kun det grunnleggende, altså å konstruere enkle vinkler, kvadrater og trekanter.

Dette perfeksjonerte han, mens de andre i klassen gikk videre til mer avansert geometri som paralleller, trapeser osv...

Ellers er det god ide om lærer sender dere plan så dere kan være litt i forkant.

Endret 7. april 2007 av VinterRosen

[Furstina]

Regelbok lät som en bra idé

Själv hade jag inga problem med matten, det var tvärt om ett av mina favoritämnen men några av mina vänner hade stora problem. Lösningen för dem var att ta privatlektioner hos en gammal mattelärare/lärarinna en gång i veckan. Det var faktiskt vår egen mattelärare som tipsade dem om denna pensionär. Kanske finns det någon i familjen eller bekantskapskretsen som kan hjälpa till?

[Gjest *Tara*]

På skolen til sønnene mine har de hatt regelbøker i alle år - og i alle fag.

Det å anskaffe privatlærer er også noe jeg har gjort innimellom til guttene hvis det har vært noe de har sliltt med. Spesielt eldstemann påstår at han lærte mer i løpet av to måneder med privatlærer enn 2 år på skolen.

[ToveM]

Første bud må jo være å ta kontakt med lærer, Yngstejenta mi har noe de kaller spesifikke lærevansker, hun har en kjempeflink lærer, og vi har hatt kontakt med PPT siden før skolestart, Jenta mi går i 3 klasse og hun sliter også med matte, spesielt med gangetabell som de nå har begynt med, men også med + og - hvis tallene blir for store, lese klarer hun sånn noenlunde, men det også burde vært bedre. Hun har vært sen i det meste oppigjennom, så både lærer og logoped regner med at det kommer etterhvert. Men elelrs mener jeg vi ikke må forlange for mye av de små, de er tross alt bare 8 år, og "før" hadde de bare gått i 2 klasse, og vi hadde kanskje ikke forlangt så mye av de...eller...

[Amalie_85]

Visst det er en lærerhøgskule i nærheten av der du bor så er det og mange studenter der som er villig til å være leksehjelp med barn. Da er det bare å kontakte skolen så sender de ut mail til elevene. (vet noen gir litt penger for det da. men hvor vanlig det er vet jeg ikke)

[Gjest VinterRosen]

Første bud må jo være å ta kontakt med lærer, Yngstejenta mi har noe de kaller spesifikke lærevansker, hun har en kjempeflink lærer, og vi har hatt kontakt med PPT siden før skolestart, Jenta mi går i 3 klasse og hun sliter også med matte, spesielt med gangetabell som de nå har begynt med, men også med + og - hvis tallene blir for store, lese klarer hun sånn noenlunde, men det også burde vært bedre. Hun har vært sen i det meste oppigjennom, så både lærer og logoped regner med at det kommer etterhvert. Men elelrs mener jeg vi ikke må forlange for mye av de små, de er tross alt bare 8 år, og "før" hadde de bare gått i 2 klasse, og vi hadde kanskje ikke forlangt så mye av de...eller...

←

Jeg er for så vidt enig med deg, men det er enda verre å vente til problemene blir større før en gjør noe som helst. Det er bedre å bruke litt ekstra ressurser på jenta nå, og kanskje oppleve at de klarte å "kverke" problemene i starten kun ved hjelp av litt annen innfallsvinkel.

Ser du på rådene jeg fikk fra PPT, er disse så generelle at de passer for alle barn, lærevansker eller ikke, dette er læreteknikker som passer for de fleste, og som uansett ikke gjør noen skade.

Min sønn er tenåring, og fikk ikke hjelp før i fjor fordi lærerne og PPT mente det ville gå seg til bare han ble litt mer moden. De så rett og slett ikke problemet hans før han kom til 6. klasse. Og det var MIN feil fordi jeg hjalp ham så mye hjemme, at jeg ubevisst kamuflerte alvorlighetsgraden av problemet.

Dette kan bli resultatet av "å se det an", og det unner jeg ikke noen!

[ToveM]

Jeg er for så vidt enig med deg, men det er enda verre å vente til problemene blir større før en gjør noe som helst. Det er bedre å bruke litt ekstra ressurser på jenta nå, og kanskje oppleve at de klarte å "kverke" problemene i starten kun ved hjelp av litt annen innfallsvinkel.

Ser du på rådene jeg fikk fra PPT, er disse så generelle at de passer for alle barn, lærevansker eller ikke, dette er læreteknikker som passer for de fleste, og som uansett ikke gjør noen skade.

Min sønn er tenåring, og fikk ikke hjelp før i fjor fordi lærerne og PPT mente det ville gå seg til bare han ble litt mer moden. De så rett og slett ikke problemet hans før han kom til 6. klasse.  Og det var MIN feil fordi jeg hjalp ham så mye hjemme, at jeg ubevisst kamuflerte alvorlighetsgraden av problemet.

Dette kan bli resultatet av "å se det an", og det unner jeg ikke noen!

←

Det er nettopp derfor vi har hjelp til vår datter, vi har hatt kontakt med PPT fra før skolestart, hun ble fanget opp av helsesøstre allerede som 2-3 åring p.g.a dårlig språkutvikling, så vi tar imot all den hjelpen vi kan få, Jeg er og som deg redd for at jeg hjelper for mye til med leksene, men har fått beskjed på skolen at det er helt i orden, og vi får skryt av hvor godt vi følger opp leksene hjemme, selvfølgelig er det bedre de får hjelp tidlig, bedre det enn for sent, selv om de kanskje "vokser det av seg", så blir de i alle fall ikke hengende etter, når lærer og skolen er obs på problemene. jeg kan ikke få skrytt nok av lærerne til Sara i alle fall. Håper bare de får beholde klasselæreren de har nå til neste år også..

[Saeria]

Ja, ta i mot den hjelpen du kan få. Når jeg selv valgte å søke hjelp hadde jeg brukt teknikker (ubevisst) som var med på å skjule problemene mine frem til mine "læringsmetoder" ikke kunne brukes lengre.

Dessuten var jeg såpass flink i alle de andre ikke matematiske fagene, at det ikke var noe som skulle tilsi at jeg skulle ha problemer med å skjønne matten.

Det er bedre å få hjelp tidlig enn å risikere at barnet får helt frykten for matte.

Endret 8. april 2007 av Saeria

[LilleMy28]

Mye av problemet med matte er at det ikke settes sammen med hvordan verden fungerer, og mange mattelærere er ikke flinke nok til å bruke alternative læremetoder.

Jeg ville tatt det opp med læreren, evt. hørt med andre foreldre hvordan nivået er ellers i klassen. Jeg har en "mattehjerne", men kommer ikke frem til løsningene på den samme måten som lærerene mine hadde satt opp. Jeg hadde rett svar, men gikk ikke samme "veien" for å komme frem til svaret som resten.

I 9.klasse falt jeg nesten ut av matte og skjønte ingenting, men med kun to timer med ekstraundervisning hos en lærer som satte seg ned og snakket med meg og sa at det var mange måter å komme frem til et svar klarte jeg å komme meg på banen igjen. Og han hadde alltid eksempler som jeg kunne relatere til, f.eks. visste jeg hvor mange lengder jeg måtte svømme i bassenget for å svømme så og så mange meter, slik lærte jeg meg deling. Ofte trenger barn bare en knagg å henge ting på, så søk noen som er flinke til alternativ pedagogikk. Skolens vanlige metode for læring fungerer ikke på alle.

[Saeria]

Snorre A. Ostad (Professor, dr.philos, dr.scient) har skrevet en interessant artikkel som har tittelen "Matematikkvansker.

Et resultat av forsinket eller kvalitativ forskjellig utvikling?"

Den kan leses i sin helhet her.

Storesky? Har du fått PMen min?

Endret 8. april 2007 av Saeria

[Gjest Bodillen]

Ja, ta i mot den hjelpen du kan få. Når jeg selv valgte å søke hjelp hadde jeg brukt teknikker (ubevisst) som var med på å skjule problemene mine frem til mine "læringsmetoder" ikke kunne brukes lengre.

Dessuten var jeg såpass flink i alle de andre ikke matematiske fagene, at det ikke var noe som skulle tilsi at jeg skulle ha problemer med å skjønne matten.

Det er bedre å få hjelp tidlig enn å risikere at barnet får helt frykten for matte.

←

Jeg kjenner meg så igjen i det du beskriver! Jeg mistenker at både jeg og de to eldste barna her har dyskalkuli.

Eldstemann har slitt med matte siden ca 4. klasse. Han har gode resultater i alle andre fag. Nå er mellomste barnet 4-klassing og begynner å slite. Hun er veldig flink i alle andre fag, og vant til å ligge et hestehode foran de andre. Det er en sann pine for henne å oppleve å ikke engang komme halvveis igjennom gangeprøver - som de for sikkerhets skyld har på tid...!!

Jeg har snakket med læreren om problemet, men det virket ikke som det var mye hun kunne gjøre. Hun skulle sjekke om det fantes noen smart metode å lære/huske gangetabellen på. Problemet er jo ikke bare å lære dette - man skal i tillegg huske det.

Da jeg gikk på skolen lærte vi en delemåte som ikke er i bruk lenger, den såkalte trappa. Jeg greier fortsatt å dele med trappa, vel og merke hvis stykkene ikke har for store/kompliserte tall. I dag lærer de jo å sette opp delestykker på en helt annen måte. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har forsøkt å lære denne metoden. Jeg husker den ikke til dagen etter engang!

Jeg synes tipset om regelbok her er strålende! Det skal jeg jammen ta i bruk!

(Men neimen om jeg forsto eksempelet fra regelboka her, jeg heller... )