Ikke bra å si ordet "type"?

[Gjest Frøken Titt]

Hva er det med denne type greia?

Jeg sier selv "kjæresten", men jeg ser stadig vekk at folk i tråder inne på samlivsforumet kommenterer at det ikke er pent, bra eller hva de enn mener (det er jo det jeg lurer på) å si typen.

Hvorfor det egentlig?

[Leo]

"Typen" er vel et litt utdatert slanguttrykk og selv synes jeg det høres dumt og barnslig ut siden det i mine øyne gir et inntryk av en påtatt avstand som i beste fall hører de tidlige tenårene til.

[Gjest Luci]

På min dialekt er det helt naturlig å si "typen", og det er synonymt med "kjæresten". Bruker begge deler jeg, og tenker aldri over det. Jeg er jo "dama" hans iblant. (Han snakker østlands-dialekt.) Er det og feil da?

[Orestes]

Typen og dama høres helt kurant ut i mine ører.

[Gjest *Magica*]

Når noen sier "typen" ser jeg for meg en hengslete tenåring i olajakke. Aner ikke hvorfor, men det klinger ikke bra i mine ører.

[Gjenglemt sykkellås]

Jeg synes også det er et visst harrypreg over slangutrykkene "typen" og "dama", men det er så mange som bruker de at jeg ikke reagerer lenger når jeg hører disse. Men jeg har valgt å styre unna utrykkene selv. Ingen får kalle meg "dama si" (eller "typen" for den saks skyld).

Selv sier jeg nå heller kjæresten, kavaleren, samboeren, kona eller hva det nå er som passer.

[Malama]

"Typen" er for meg i alle fall et helt kurant ord for en kjæreste. På lik linje med "dama".

Men ja, jeg ser for meg en ung kjæreste da. Jeg sier ikke "typen til svigermor", selv om hun har en kjæreste. Og jeg sier ikke "typen" eller "dama" om samboere, sa sier jeg "samboeren". For "typen" eller "dama" er på et litt "mindre seriøst nivå", på en måte, nettopp fordi det er kjærester, gjerne unge kjærestepar.

[Gjest Bellatrix]

'Typen' høres litt useriøst ut, men det hender jeg sier det likevel. I en useriøs setting.

Endret 3. april 2007 av Bellatrix

[Gjest Frøken Titt]

Ingen får kalle meg "dama si" (eller "typen" for den saks skyld).

Selv sier jeg nå heller kjæresten, kavaleren, samboeren, kona eller hva det nå er som passer.

←

Nå får jeg ta et alvorsord med kjæresten her. Han kaller meg dama.

Eller... han sier jo kjæresten og, så det veier opp...

Kavaler sier jeg ikke. Det blir litt for...sært for min del.

Endret 3. april 2007 av Frøken Titt

[punktom]

Det finnes sære folk her inne.

[Badlands]

På min dialekt er det heilt vanleg med typen / dama.

Her er det faktisk litt rart å seie "kjæreste" - trur aldri eg har høyrt nokon bruke det ordet om partneren sin!

Det høyrest nesten litt blærete ut: "Æ ska bare spør kjærest'n min om råd!" el.l. Eller "Æ og kjærest'n min va ute og handla i går." he he, det høyrest veldig rart ut.

Men små barn i barneskulen kan seie "skal vi være kjærester"

[Gjest *Magica*]

Jeg kan godt være "dama", jeg.

[Gjest StockDama]

jeg sier typen, for kjæresten høres så utrulig klisj ut i mine øre..."kavaleren" høres ut som en eskorte =D

[Mirabella76]

Jeg synes også det er et visst harrypreg over slangutrykkene "typen" og "dama", men det er så mange som bruker de at jeg ikke reagerer lenger når jeg hører disse. Men jeg har valgt å styre unna utrykkene selv. Ingen får kalle meg "dama si" (eller "typen" for den saks skyld).

Selv sier jeg nå heller kjæresten, kavaleren, samboeren, kona eller hva det nå er som passer.

←

Kavaleren er no heilt uaktuelt å seia, spør du meg! Det er eit ord som gamle bestemødre brukar. Takka meg til å seia typen/dama.

Endret 3. april 2007 av Mirabella76

[Gjest Pia 30.08.08]

Her hvor jeg holder til er det helt vanlig hvertfall. Jeg kaller kjære for mye rart, og et av ordene er typen, og han kaller meg dama i noen settinger. Men hvis noen hadde kalt typen sin "kavaleren", da tror jeg jeg hade gått rett i bakken i latterkrampe Ikke for å være slem, altså, men det høres ut som noe min oldemor ville sagt...

[Gjest Bellatrix]

Jeg ville aldri sagt kavaleren.

[Gjest bada]

Jeg sier aldri "typen min", men jeg tror jeg bruker det av og til om forhold som ikke er veldig etablerte eller seriøse. "Kavaler" forbinder jeg med bestemoren min, som sa til meg en gang "Nei, har du fått deg kavaler?" Da skjønte jeg nesten ikke hva hun mente. Det er i hvertfall ikke et ord jeg vil bruke om verken samboeren min eller andre.

[Gjenglemt sykkellås]

Kavaler var bare et eksempel. Dessuten er det et morsomt og undervurdert ord. Finnes mange andre bra og mindre bra utrykk også:

Beileren, min utkårede, hjertevennen, h*n jeg har fast følge med, flammen, svermeren, skatten, min tilkommende, elskede, sambis/sambo/samboer, min kjære osv.

Så det er bare å velge og vrake. Personlig vil jeg ikke bli kalt for noens dame" eller "dama mi" fordi jeg ikke finner det bekvemt. Men kan godt være kavaler - eller kavalerinne.

[Tabris]

Jeg synes også "type" er noe som hører ungdomsårene til. Tror jeg pleier å si "samboeren min" eller omtale ham med navn, alt etter hvem jeg snakker til.

[Gjest Edel-Mari]

jeg sier typen, for kjæresten høres så utrulig klisj ut i mine øre..."kavaleren" høres ut som en eskorte =D

←

haha. ikke sant ;D