Kjære foreldre

[mumrik]

Jeg synes det er flott at du er engasjert jeg! Mobbing opptar meg veldig sterkt, selv om jeg aldri har vært noe mobbeoffer. Jobber på en barneskole selv og skulle ønske flere så det jeg ser, så større tiltak kunne settes inn. Tror mye det voksne ser på som "småting" oppfattes mye verre for de barna det gjelder.

Hadde en episode på jobb i forrige uke, hvor jeg sendte melding med hjem til to elever fordi de mobbet noen pga. størrelsen. Var "barnslige" ord og uttrykk som ble brukt, men jeg valgte å reagere så sterkt fordi det skal ikke under noen omstendighet aksepteres at de sier sånt til hverandre.

←

Flott at de fikk melding med hjem! Alle "små ting" som dette bør få reaksjoner, ellers tror de at de kan si hva som helst.

[Anglofil]

Jeg synes ikke det er riktig at en lærer skal involevere seg så mye privat med enkelt-elever.

Du sier selv at du opptrer profesjonelt og ikke annerledes enn du ville gjort som lærer. Ville du virkelig oppgitt msn-adressen din til en av elevene og hatt privat kommunikasjon med denne eleven utenom skoletid? Jeg synes det er fullstendig misforståelse av en lærers jobb - det er veldig uprofesjonelt.

Men hvis eleven ringer hjem til lærer så er det greit, eller hva?

Og har du virkelig meldt fra til rektor, sosial-lærer og helsesøster om dine observasjoner? Og ingen av de tar affære til tross for alvorlig mobbing? Da hadde jeg rett og slett gått videre med det - det finnes instanser over skolen og det burde du vite som lærerstudent. Dere har helt sikkert lært gangen i slike saker ...

Igjen; jeg vet det og det har jeg gjort.(..)

Det er ikke bare snakk om å foreslå kampsport som et middel for å øke selvtilliten til jenta ... Du sier at du skal ta henne med på et parti du selv trener ... Er det virkelig noe du vil gjøre når du kommer ut som lærer i den virkelige verden - og hvor du sitter med hovedansvar for en hel skoleklasse?

Vil du da fremdeles dele ut msn-adressen til enkelt-elever du får spesielle følelser for? Jeg synes det blir litt feil når du blander inn dine egne erfaringer som mobbeobjekt ... det kan lett bli uhyre subjektivt og det er virkelig farlig i slike tilfeller.

Det var kun et forslag, men nå er det bestemt at jenta skal trene i en klubb jeg ikke har noen ting med å gjøre, og hun skal dra dit selv med sine foreldre. Så den saken anser jeg som løst.

Og det å være en rettferdig og god lærer for HELE klassen er en stor jobb ... faktisk så stor at veldig mange lærere ikke makter oppgaven.

Ja, det er jeg HELT enig med deg i. Derfor er jeg også alltid det.

Mvh Yvonne

Endret 3. april 2007 av yvonne

[Anglofil]

Nå var det Yvonne selv som sa at hun ikke gjør noenting annerledes i praksisperioden enn hun ville gjort som lærer for klassen.

Jeg har ikke hatt noen ytteligere kontakt med jenta under praksis. Og når jeg har snakket med henne, har eleven blitt tatt til side med lærer og meg. Samtalen mellom oss har skjedd på fullt lovlig grunnlag.

Så du synes det er helt ok om ditt barns lærer har utvekslet msn-adresse med en av elevene i klassen og har private samtaler med denne på ettermiddagen? Ville du synes det er ok at denne læreren tar initiativ overfor et av barna i klassen til å delta på denne lærerens eget karate-parti?

Jeg var skeptisk og har ikke tenkt til å gjøre dette igjen. Så dette kun som et nødstilfelle, intet annet. Og ja, jeg innrømmer at dette antagelig var dumt, men samtidig er dette også avklart mellom hennes foreldre og meg, samt lærer.

Jeg vet hvor mye sønnene mine har frustrert seg på kvinnelige lærere som bruker mest av sin energi på enkelte jenter i klassen og hovrdan dette har ødelagt for resten av klassen. Å tro at ingen andre oppfatter slikt er utrolig naivt og veldig uprofesjonelt av en som skal være lærer. Være lærer for en hel klasse og ikke bare enkelt-elever som h*n legger sin elsk på.

Hva vet vel du om hvordan mitt forhold er til de andre i klassen? Det er ingen jeg har lagt min elsk på, men hvis jeg kan hjelpe henne, så synes jeg det er flott. Så hvis jeg ikke kan hjelpe alle, men bare én, så skal jeg ikke hjelpe den ene eleven? For jeg streber alltid etter å kunne hjelpe alle, men noen ganger er det ikke mulig. Men det går ann å prøve. Det er ikke slik at dette er det eneste som skjedde under praksis. Tvert i mot. Dette er bare et eksempel.

Læreren plikter seg til å melde fra om mobbing og overlate det videre arbeidet med mobbing til skolens ledelse/helsepersonell - og selvsagt jobbe med mobbe-prblematikken med hele klassen .. Men det må være på et profesjonelt nivå. Man må ikke la følelsene løpe avsted bare fordi man har vært i samme situasjonen selv .. Hun sier jo selv at samtalene med jenta er til Yvonne`s egen hjelp for bearbeiding av egne opplevelser... Sånn bør det ikke være.

Nå vrir du mine utsagn. Det er ikke slik at jeg hjelper eleven for å hjelpe meg selv. Men jeg tror jeg kan hjelpe eleven fordi jeg vet hvordan det er å gå igjennom noe slikt. Og på veien så hjelper også det meg, eller rettere sagt; det gir meg også mye lærdom. Det å undervise gir meg like mye lærdom, som jeg gir elevene. Og nei; det er ikke slik at følelsene løper av sted. Jeg har opptrådd bare profesjonelt, men jo, når jeg kommer hjem, så får jeg litt vondt av jenta. Også en lærer kan ha menneskelige følelser, for lærere er tross alt det, bare det ikke går ut over undervisningen og kommer i veien for profesjonaliteten. Men hvis man ikke har hjertet med seg i yrket, så mener jeg heller ikke at man kan bli en god lærer.

Mvh Yvonne

Endret 3. april 2007 av yvonne

[Anglofil]

Tara, du kommer med svært mange gode kritiske spørsmål og jeg har faktisk ikke vært uenig med deg én eneste gang, selv om du får meg til å høres ut som verdens verste lærer. Men i all kritikken, har du da noen løsninger? For jeg har svart deg meget klart. Du kan velge å tro meg eller ikke, men jeg er faktisk ikke så umoralsk som du tydeligvis tror jeg er. Så jeg spør deg. For jeg ønsker virkelig en løsning.

Mvh Yvonne

[Gjest *Tara*]

Yvonne - jeg mener selvsagt ikke du er verdens verste lærer ... langt ifra. Jeg bare kom med noen kommentarer som var litt annerledes enn alle de andre sine .. For det var med undring jeg leste at så og si alle de andre innskriverne syntes det var helt ok.

Det var ikke ment som en voldsom vendetta mot deg, Yvonne ... langt ifra. Kun noen tips fra en som ikke er lærer men som har erfart det gjennom mine barn på 16 og 21 ... og selvsagt mine egne erfaringer.

Jeg har ikke andre råd enn de jeg har gitt deg i innleggene mine .. Men jeg ønsker deg all mulig lykke videre ... Du vil sikkert bli en veldig fin lærer ..

[chanell]

Jeg synes du er kjempeflink Yvonne. Vi får et stadig kaldere samfunn derbarn som blir mobbet blir kasteballmellom de voksne og forskjellige innstanser. Hvist et barn tar kontakt med klasseforstanderen sin om mobbing, så får barnet beskjed omå gå til rektor, rektor kaster ballen videre til ppt tjenesten, så videre til barnevernet........osv osv, je da får barnet virkelig selvtilliten tilbake, huff barnet blir jo rett og slett sykelig gjort. Det er vel endel satt på spissen, men det er som regel de som mobber som virkelig har et problem.

[Far til 2]

...

Så du synes det er helt ok om ditt barns lærer har utvekslet msn-adresse med en av elevene i klassen og har private samtaler med denne på ettermiddagen? Ville du synes det er ok at denne læreren tar initiativ overfor et av barna i klassen til å delta på denne lærerens eget karate-parti?

←

Ja det synes jeg er helt greit. Det er snakk om et barn som opplever vanskelige ting. Om trådstarter føler hun har overskudd til dette synes jeg ikke det er noe galt.

Jeg tror det er mange barn som kunne trengt en voksenperson som trådstarter, og om det hadde vært mitt barn ville jeg satt pris på all hjelp jeg kunne få for at barnet skulle få det bedre. Selv om denne voksenpersonen er en lærer . Når et barn ikke blir akseptert som en av de andre i gruppa synes jeg det er fint at voksenpersoner viser respekt og omtanke for dette barnet.

...

Læreren plikter seg til å melde fra om mobbing og overlate det videre arbeidet med mobbing til skolens ledelse/helsepersonell - og selvsagt jobbe med mobbe-prblematikken med hele klassen .. Men det må være på et profesjonelt nivå. Man må ikke la følelsene løpe avsted bare fordi man har vært i samme situasjonen selv .. Hun sier jo selv at samtalene med jenta er til Yvonne`s egen hjelp for bearbeiding av egne opplevelser... Sånn bør det ikke være.

←

Jeg tror vi må innse at vi ser forskjelig på denne saken. Den eneste ulempen jeg kan se at den spesielle omtanken kan gjøre vondt værre slik at jenta blir enda mer mobbet. Men om det gjøres på "riktig" måte tror jeg det kan være til hjelp både for jenta og for resten av klassen.

Å overlate problemet til "proffer" er som å si at vi som foreldre eller som personer som står barnet nært ikke skal "jobbe med problemet" fordi vi ikke er "proffe nok".

Jeg synes fortsatt at mobbing og andre problemer som barn utsettes for er et problem ALLE voksne bør ta tak i og gjøre noe med det om de har mulighet.

[Gjest beekeeper]

Å overlate problemet til "proffer" er som å si at vi som foreldre eller som personer som står barnet nært ikke skal "jobbe med problemet" fordi vi ikke er "proffe nok".

Jeg synes fortsatt at mobbing og andre problemer som barn utsettes for er et problem ALLE voksne bør ta tak i og gjøre noe med det om de har mulighet.

←

Helt enig!

[Gjest *Tara*]

Mobbing er såpass alvorlig at det MÅ man gå videre med. Det er ikke noe en lærer kan hanskes med på egenhånd. Læreren kan fange det opp - men en enkel lærer bør ikke bruke så mye ressurser på enkelt-elever. Det blir helt feil sett overfor resten av klassen.

Jeg nekter å tro at Yvonne har gått videre med dette og ingen har reagert. Idag har alle skoler egne handlingsplaner mot mobbing - der er rett og slett 0-toleranse for mobbing. Hvert år er der store nasjonale undersøkelser i skolene for å fange opp mobbing - både på skolen, på skoleveien og på fritiden. Der er ingen som ser gjennom fingrerene med dette lenger. Vi har vært på utallige foreldremøter om mobbing i klassene til ungene opp gjennom årene ... Mobbing er ikke noe som blir sett lett på.

Om mitt barn ble mobbet på skolen og skolen ikke hadde tatt affære, så hadde jeg gått videre med saken. Der er instanser over skolen, og der er aviser ... jeg hadde ikke nølt med å henge ut en skole/rektor som aksepterer mobbing av uskyldige barn.

Men dette er ikke noe en lærer skal drive med på egenhånd ... det er det jeg mener.

[Anglofil]

Jeg sier ikke at det jeg har gått videre med ikke har vakt reaksjoner. Men de har ingenting å møte det med. Og det er jo det store problemet her. Eleven er utredet i hytt og gevær, men det er svært lite som er gjort for å hjelpe henne.

Og jeg er helt enig i at en lærer ikke skal drive på egenhånd. Derfor har jeg også skolen og hennes lærer med meg.

Mvh Yvonne

[Far til 2]

Jeg sier ikke at det jeg har gått videre med ikke har vakt reaksjoner. Men de har ingenting å møte det med. Og det er jo det store problemet her. Eleven er utredet i hytt og gevær, men det er svært lite som er gjort for å hjelpe henne.

...

←

Dette er det samme som jeg opplevde da min sønn ble mobbet/fikk juling på skolen. Lærere og skoleledelsen hadde rett og slett begrensede ressurser til å gjøre noe på kort sikt.

Som andre sier her finnes det sansynligvis aktiviteter for å stoppe mobbing på de fleste skoler. Men ofte blir disse aktivitetene lite verd umiddelbart når mobbingen skjer. Og det er det problemet denne jenta opplever. For henne er det viktig med støtte NÅ!, - før hun evt tar skade av det.

Gjennom mine egne barn fikk jeg også høre at det var et barn som ble mye mobbet på skolen. Da jeg tok dette opp med andre foreldre i forbindelse med at jeg skulle levere barnet mitt i et bursdagsselskap, fikk jeg høre at "alle" viste om dette, men ingen hadde gjort noe. Dagen etter kontaktet jeg skolen, og bare 3 uker senere ble vi innkalt til foreldremøte hvor mobbing var hovedtema. Alle foreldrene var enig om at dette måtte det bli slutt på med en gang, men ingen hadde noen gang gjort noe for det aktuelle barnet (selv om deres egne barn faktisk hadde vært med på mobbingen). Skolen skulle ta tak i problemet, men det som gjorde at det tok RASKT slutt var at foreldrene innså at de også hadde et ansvar. Uten deres medvirkning ville det ikke blitt slutt på mobbingen så raskt.

Det jeg forsøker å si er at skolen bare kan fungere som en slags "informasjonskanal" på KORT sikt. På lengre sikt kan de sikkert gjøre mye mer. Men innen den tid har denne lille jenta fått gjennomgått mye. Derfor er det viktig at ALLE (inkludert lærerstudenter, etc) også tar tak i problemet.

[Liskat]

*Tara*, det du sier er altså at dersom noen elever har problemer med enkelte oppgaver så skal ikke en lærer gi dem mer hjelp enn de som ikke har problemer, fordi det blir ubalanse?

Det blir som å si at en med store problemer med matte ikke skal få hjelp av læreren til å mestre matte fordi de flink elevene da får mindre oppmerksomhet. Læreren skal da gå annetsteds og rapportere problemene, så alle elever med matteproblemer samles i egne grupper (som sikkert blir kalt dummingene av de smarte elevene), eller de får ingen hjelp i det hele tatt fordi akkurat den skolen mangler ressurser til noe mer enn vanlig undervisning (hvor mange ganger hører vi ikke om klasser som må sitte og gjøre oppgaver alene, uten lærer fordi skolen ikke har råd til vikar?). Så om en lærer da tar seg litt ekstra tid til å hjelpe dette barnet med matte utenom timene (og kanskje ikke er barnets egentlige mattelærer), så er det galt?

Jeg synes sammenlikningen med matte er valid, siden skolen i ganske stor grad har blitt til en omsorgsinstans i tillegg til undervisningsinstans.

Det finnes faktisk ikke ressurser alltid! Og så lenge Yvonne handler i samråd med elevens lærer, og ikke tar privat initiativ overfor denne jenta, så ser jeg ikke problemet.

Ellers er jeg ganske så enig med Far til 2.

[Gjest *Tara*]

Snakk om å misforstå mine uttalelser med vilje

Selvsagt skal læreren hjelpe elever som sliter faglig - og selvsagt har læreren et ansvar for å melde fra når denne oppdager at det foregår mobbing i klassen. Det jeg påpekte er at jeg synes er helt feil er at en lærer gir MSN-adressen sin til en av elevene i klassen og har kommunikasjon med denne utenom skoletiden. Synes heller ikke noe om at Yvonne hadde tenkt å ta denne jenta med på karate-partiet som hun selv trener ... det synes jeg rett og slett er upassende. Nå vet jeg at Yvonne ikke jobber i denne klassen lengre, men det var hun selv som sa at hun hadde gjort akkurat det samme i en jobb-situasjon .. Da blir det helt feil i mine øyne.

Husk at i en klasse så er det uhyre viktig at alle blir likebehandlet .. Hvordan tror du de andre eleven hadde likt å fått vite at Pia har kommunikasjon med læreren på ettermiddag og kveldstid .. mens den eneste kommunikasjonen de har med læreren foregår i skoletiden? Mener dere virkelig at det er riktig? Blir litt sjokkert, jeg .. for jeg vet hvor vare barn er for forskjellsbehandling .. og ved å gjøre noe sånt så kan Yvonne faktisk bidra til at Pia bare blir enda mer mobbet .. Fatter ikke at dere ikke ser det selv.

[Anglofil]

Snakk om å misforstå mine uttalelser med vilje 

Selvsagt skal læreren hjelpe elever som sliter faglig - og selvsagt har læreren et ansvar for å melde fra når denne oppdager at det foregår mobbing i klassen. Det jeg påpekte er at jeg synes er helt feil er at en lærer gir MSN-adressen sin til en av elevene i klassen og har kommunikasjon med denne utenom skoletiden. Synes heller ikke noe om at Yvonne hadde tenkt å ta denne jenta med på karate-partiet som hun selv trener ... det synes jeg rett og slett er upassende. Nå vet jeg at Yvonne ikke jobber i denne klassen lengre, men det var hun selv som sa at hun hadde gjort akkurat det samme i en jobb-situasjon .. Da blir det helt feil i mine øyne.

Igjen: dette er faktisk ikke tilfelle. Hun skal ikke være med meg på noe karateparti. Det har blitt helt utelukket fra min side. Noe som jeg også tidligere i tråden har påpekt.

Husk at i en klasse så er det uhyre viktig at alle blir likebehandlet .. Hvordan tror du de andre eleven hadde likt å fått vite at Pia har kommunikasjon med læreren på ettermiddag og kveldstid .. mens den eneste kommunikasjonen de har med læreren foregår i skoletiden? Mener dere virkelig at det er riktig? Blir litt sjokkert, jeg .. for jeg vet hvor vare barn er for forskjellsbehandling .. og ved å gjøre noe sånt så kan Yvonne faktisk bidra til at Pia bare blir enda mer mobbet .. Fatter ikke at dere ikke ser det selv.

Jeg har snakket med eleven én gang utenom skoletid. Det er akkurat som en elev hadde ringt hjem til meg og lurt på noe. Det er ikke verre enn som så. Og samtalene med eleven har skjedd i skoletida, hvor eleven har blitt tatt ut for samtale med lærer og da meg. Ingen elever har reagert, da elevsamtaler er helt vanlig i klassen og ikke uttrykk for noen som helst form for spesialbehandling over hodet.

Når skolen ber meg om å finne noen klubber denne jenta kan gå i, så ser jeg ikke noe galt i det. Jeg gjør jo selvsagt det. Jeg ville gjort det samme for hvilken som helst elev.

Og bare sånn for å repetere meg selv; eleven kom til meg og ba om hjelp. Alt som har skjedd har vært i samråd med foreldre og lærere.

Mvh Yvonne

Endret 4. april 2007 av yvonne

[Anglofil]

Yvonne - jeg mener selvsagt ikke du er verdens verste lærer ... langt ifra. Jeg bare kom med noen kommentarer som var litt annerledes enn alle de andre sine .. For det var med undring jeg leste at så og si alle de andre innskriverne syntes det var helt ok.

Det var ikke ment som en voldsom vendetta mot deg, Yvonne ... langt ifra. Kun noen tips fra en som ikke er lærer men som har erfart det gjennom mine barn på 16 og 21 ... og selvsagt mine egne erfaringer.

Jeg har ikke andre råd enn de jeg har gitt deg i innleggene mine .. Men jeg ønsker deg all mulig lykke videre ... Du vil sikkert bli en veldig fin lærer .. 

←

Takk, det setter jeg pris på. For jeg ønsker ikke å forskjellsbehandle, ei har jeg noe ønske om å utsette denne eleven eller andre elever for videre mobbing. Det er veldig fint at du kommer med tips, og jeg setter veldig stor pris på det.

Mvh Yvonne

Endret 4. april 2007 av yvonne

[Gjest *Tara*]

Igjen: dette er faktisk ikke tilfelle. Hun skal ikke være med meg på noe karateparti. Det har blitt helt utelukket fra min side. Noe som jeg også tidligere i tråden har påpekt.Jeg har snakket med eleven én gang utenom skoletid. Det er akkurat som en elev hadde ringt hjem til meg og lurt på noe. Det er ikke verre enn som så. Og samtalene med eleven har skjedd i skoletida, hvor eleven har blitt tatt ut for samtale med lærer og da meg. Ingen elever har reagert, da elevsamtaler er helt vanlig i klassen og ikke uttrykk for noen som helst form for spesialbehandling over hodet.

Når skolen ber meg om å finne noen klubber denne jenta kan gå i, så ser jeg ikke noe galt i det. Jeg gjør jo selvsagt det. Jeg ville gjort det samme for hvilken som helst elev.

Mvh Yvonne

←

Men Yvonne ... det var ikke dette vi diskuterte i starten her. Da sa du selv at hun skulle være med på ditt karate-parti. Om du forandrer utsagn underveis gjør ikke at ikke jeg må forsvare mine holdninger til hva du skrev i utgangspunktet.

I begynnelsen så skrev du faktisk at skolen ikke reagerte med å hjelpe jenta .. derfor gjorde du det. Nå skriver du at skolen har bedt deg finne noen klubber til henne ... Det er ikke helt enkelt å diskutere når trådstarter kan gå inn og rette egne utsagn etterhvert som det faller denne inn ...

[Liskat]

Nå har hun jo også sagt at hun var usikker på det med MSN-adressen, og at hun ikke kommer til å gi det til egne elever i fremtiden. Men samtidig, det hender da at lærere blir oppringt av både elever og foreldre utenom skoletid. Er det galt av dem å ringe læreren utenom skoletid for å si ifra om ting? Kanskje de har problemer med å si ifra i løpet av skoledagen fordi da er det større sjanser for at andre får vite om privat kommunikasjon.

Ja, poenget mitt er at akkurat som en elev skal umiddelbart få hjelp faglig, så skal eleven også umiddelbart få hjelp med det som går på omsorg og helse (for skolen nå er like mye omsorg som fag). Når det er dårlig med ressurser så skjer det ingenting, og om en lærer da går videre til instanser over, så er jeg sikker på at dette er en byråkratisak som kan ta uker, måneder og kanskje til og mer år å få gjort noe med. Hva med det umiddelbare? Det som skjer i mellomtiden? Skal læreren bare lene seg tilbake og være fornøyd med seg selv mens h*n ser at eleven sliter?

Jeg er med deg på det med MSN kontakt, det er slettes ikke optimalt, men hvis denne jenta sliter så mye som det høres ut som, så var det kanskje nødvendig i dette tilfellet for å få gjort noe umiddelbart fram til bedre ordninger kommer på plass.

Mitt forslag er at man prøver å ordne en støttekontakt til jenta, da disse kan ha litt mer personlig kontakt enn det en lærer kan ha. For en lærer som har ansvar for flere elever kan ikke ta seg personlig av en enkelt elev. Men samtidig så må man sørge for umiddelbare tiltak, selv om skolen ikke har ressurser.

[Anglofil]

Men Yvonne ... det var ikke dette vi diskuterte i starten her. Da sa du selv at hun skulle være med på ditt karate-parti. Om du forandrer utsagn underveis gjør ikke at ikke jeg må forsvare mine holdninger til hva du skrev i utgangspunktet.

Det er helt riktig at det var noe som ble diskutert i saken. Jeg har derimot ikke forandret utsagn underveis, men tidligere, litt oppover på siden, skrev jeg dette;

Det var kun et forslag, men nå er det bestemt at jenta skal trene i en klubb jeg ikke har noen ting med å gjøre, og hun skal dra dit selv med sine foreldre. Så den saken anser jeg som løst.

I begynnelsen så skrev du faktisk at skolen ikke reagerte med å hjelpe jenta .. derfor gjorde du det. Nå skriver du at skolen har bedt deg finne noen klubber til henne ... Det er ikke helt enkelt å diskutere når trådstarter kan gå inn og rette egne utsagn etterhvert som det faller denne inn ...

Jeg skrev ikke at det ikke var noen som reagerte, men at de ikke gjorde noe, altså, at det ikke kom noen konkret reaksjon utad overfor f. eks foreldre og elever. Jeg kom med forslaget om kampsport, noe fikk jeg samtykke fra skolen om, ved da også å finne noen kampsportklubber. Hvis det har vært uklart, så beklager jeg det. Men skolen har ikke gjort noe mer som sådan, altså i klasseromssituasjon eller på skolen som sådan. Så jeg har ikke rettet på mine utsagn etterhvert som det har falt meg inn, men jeg beklager hvis jeg har vært uklar.

Mvh Yvonne

Endret 4. april 2007 av yvonne

[Anglofil]

Mitt forslag er at man prøver å ordne en støttekontakt til jenta, da disse kan ha litt mer personlig kontakt enn det en lærer kan ha. For en lærer som har ansvar for flere elever kan ikke ta seg personlig av en enkelt elev. Men samtidig så må man sørge for umiddelbare tiltak, selv om skolen ikke har ressurser.

←

Ja, det er jeg helt enig med deg i. Det har jeg faktisk også foreslått overfor skolen, så vi får avvente og se.

Mvh Yvonne

Endret 4. april 2007 av yvonne

[Gjest Bodillen]

Som skoleansatt ser jeg selv mye mobbing og hvor lite som blir gjort for mobbeofre. Det er ikke tid, ikke ressurser, ikke nok engasjement...

Man skal følge boka, forholde seg til skolens regler og policy. Men det meste blir halvhjertet i en skolehverdag hvor ørten unger krever sitt og hverken tid eller personale strekker til. Og mens gresset gror dauer kua...

Hvorfor kan ikke en lærer personlig ta seg ekstra av en elev som trenger det? Selvfølgelig kan h*n det! Jeg mener til og med at en lærer bør det! Jeg vet da om flere tilfeller hvor en lærer har tatt grep og engasjert seg ekstra når en elev har hatt det vanskelig! Jeg vet til og med om en lærer som ble fosterfar for en av sine elever. Det er da ingen regel, hverken skreven eller uskreven som forbyr noe sånt, tvert om.

Jeg synes det er flott av deg å ta tak i denne jenta, Yvonne, og når du en gang blir lærer er jeg helt sikkert på at du kommer til å ta deg like godt av alle som trenger det, på det ene eller andre viset.

Endret 4. april 2007 av Bodillen