Det er deilig å være norsk, i Danmark.

[Kummin]

Jeg har tenkt en del på, at jeg kanskje skulle lage en slik her graviditetsdagbok Men jeg har aldri kommet dit hen, før nå.

Nå har jeg vært gravid en stund, da, men det er først i dag at jeg har fått sett lillegull fra alle mulige veier og kanter, og nå vet jeg at alt er i orden. Nå skal ting bare fortsette å være i orden, så får jeg meg en egenprodusert sønn eller datter i starten av august (eller slutten, om det skulle gå så lang tid..)

Så, for at vi alle skal få oversikten, så starter jeg med en liten oppsummering:

November

P-pillene har sunket i jorden, og kondombruken glipper litt nå og da. Dog tenker vi ikke hardt over det som noe problem - både fordi vi er forlova, men også fordi vi til stadighet hører om folk som må prøve i 6mnd eller mer før de blir gravide.

Det skjer dog det at jeg begynner å kjenne på smertejag i underlivet i forbindelse med at jeg reiser meg opp, snur meg, strekker meg, osv.. Det er forferdelig irriterende, på så mange mange måter, men jeg knytter ikke det til graviditet, før jeg har lest litt om ømme bryster på internett.

Mine bryster endra nemlig drastisk karakter.. Fra å være overlegne og lite mottagelige for stimuli, krøller de seg plutselig sammen av den minste ting. Kjæresten synes det er kult, helt til jeg sier at det er slutt på puppeklåinga, for det gjør rett og slett for vondt.

Heelt i slutten av måneden tester jeg. Første test blir ugyldig. Andre test viser en av verdens svakeste streker, og de to siste viser helt klart og tydelig rett resultat. Jeg blir glad! Og jeg er visst ikke den eneste.

Desember

Det skjer ingenting spennende i Desember. Jeg var en tur til legevakta, fordi jeg kjente en annen sort smerte i underlivet enn tidligere. Det var ikke som menssmerter, ikke som ligamentsmerter - men vedvarende murring i høyre side av underlivet. Legen sier det kanskje muligens er blindtarmen som krangler litt.. Men det er bare å vente og se.

Jeg reiser hjem til Norge og lar kjæresten være alene hjemme til han kommer etter for julefeiringen. Det er merkelig i en slik tid. Heldigvis ingen kvalme, og familien merker ikke noe til at jeg er gravid. (Selv om mamma i ettertid sier at hun tenkte tanken..)

Januar

Dette er måneden jeg så frem til i starten. Det er måneden jeg skal til legen for første kontroll, og få svangerskapsjournal og det hele.. Og så er det også denne måneden jeg skal til Nakkefoldscanning, for å få vite sjansene for Downs Syndrom (ultralydsystemet er litt annerledes i DK, basert på en modell som heter "Det informerte valg" - det innebærer at man selv velger hvilke scanninger man vil til - og så må man selv bestille tid til de..)

Legebesøket forløp smertefritt på alle mulige måter. Blodprøvene jeg hadde tatt på forhånd var fine, vi fikk høre hjertelyden, hun syntes livmoren var i passe størrelse, og alt det andre var i orden. Hun sendte henvisning videre til Sykehuset mitt for at jeg skulle få ekstra oppfølging i forbindelse med stoffskiftet mitt. Hun klaga litt på at jeg var overvektig, og informerte om svangerskapsdiabetes og glukosebelastning, og så fortalte hun om når jeg skulle til de forskjellige kontrollene.

Utkastet hun kom med var slik:

Legebesøk uke 10-12

Nakkefoldsscanning uke 12-14

Jordmor uke 12- 16

Misdannelsesscanning uke 18-22

Legebesøk uke 25

Jordmor uke 28

Jordmor uke 32

Lege uke 35

Jordmor uke 38

Jordmor uke 40

I tillegg kom jeg til å komme til en ekstra undersøkelse pga stoffskiftet mitt, men hun la ellers vekt på at "du er helt normal, så lenge du tar medisinen din".

Neste punkt i januar - var Nakkefoldsscanningen.. Det var stor stas! For første gang fikk vi se liv og røre inne i magen, på ordentlig.

Det lille vidunderet ble ikke mye omtalt av dama som utførte scanninga.. Vi måtte mase info ut av henne, det var litt irriterende. Men den lille ble målt til å være 64mm fra topp til tå (eller, topp til haleben, da). Og, siden "den som tier samtykker", regner vi med at alt var fint + at sjansen for Downs var bare 1:20059, og det er jo passelig lite, kan man si

Februar

Tjah, vi gledet oss en del til å få lov til å komme til jordmor. Men det var bare en stor skuffelse.. Hun sa ingenting spennende, og i det hele tatt var det lite info fra henne. Heldigvis er Februar er en kort måned, så mars kom fort.

Mars

I Mars hadde vi litt på tapetet:

Fødselsfoberedende foredrag, feks.. Det var ganske fint. All den infoen om graviditet som hverken lege eller jordmor har fortalt oss kom frem i lyset. Øvelser og info om sykehuset ble presentert.. Og i det store og det hele var det kanskje ikke så mye ny info, men det var deilig å få det rett fra munnen til en jordmor og en fysioterapeut..

Glukosebelastning

Glukosebelastning er ikke så spennende, akkurat.. Satt stille i et kvarter - fikk drikke 3dl høykonsentrert glukose, satt stille i to timer og lot kroppen bryte ned sukkeret.. Tok blodprøve, og fikk resultatet. Mitt blodsukker lå på 7,7 etter to timer. Alt under 9 var ok, så jeg gikk frikjent hjem.

Misdannelsscanning og legeundersøkelse på sykehuset

Vi fikk innkalling til MD-scanningen, fordi vi er så heldige å ha lavt stoffskifte.. Eller noe sånn.. Så, vi slapp å bestille, og bortsett fra at vi gikk og venta i feil venteværelse - så kom vi oss helskinna til scanningen klokka 08.15. Faktisk! Det var ganske utrolig å se!! Fra en liten blobb (altså, en VELDIG sjarmerende blobb..) hadde det utvikla seg et lite barn, med fire armer og ben.. De fineste små føtter skal jeg si deg! Alt var flott på den, i alle fall. Hodet var 43mm, og lårbenet 28mm, så vidt jeg husker. Og terminen ble forskutt til 12. august - fra den 8. Det gjør meg ikke så mye - så lenge den kommer ut Den bevegde seg rundt i en passende mengde fostervann, og hun som scanna sa at det var en FLOTT liten baby!

Neste punkt på programmet var en tur til en sykehuslege, for å sjekke meg og alt det her med stoffskiftet. Det var en staut mann med noen år på baken som tok i mot oss på det store rommet.. Og han snakka masse, han snakka fort, han spurte, men var ikke pjattete, og han kom med masse info og fremsa det hele med stor autoritet, samtidig som han virka som en som hørte etter hva jeg kom til å si.. Det var så deilig!

Han foretok de undersøkelsene som leger foretar seg, trykte meg på magen og målte SF-målet - var på 18cm, helt fint. Tok blodtrykket 125/70, helt fint. Veide meg, jeg veide akkurat det samme som da jeg var hos legen i januar, helt fint. Rådet meg til å ikke legge på meg mer enn 8kg.. Vi får se hvordan det går.. Men, jeg er da i det minste godt i gang, iom at jeg holder vekta.

Deretter fortalte han meg litt om hva de gjorde om blodprøvene mine (som jeg skulle ta etterpå) viste seg å være noe å "uroe" seg for (de tenkte særlig på antistoffer [jeg har en autoimmun form for lavt stoffskifte..] og om TSH var over eller under 3 [det skal helst være under]). OM de fant noe foruroligende i blodprøvene jeg tok i dag, kom jeg til å få innkalling til endokrinologisk senter, for regulering av medisineringen min. Han syntes ellers jeg tok veldig lite medisin, så det skulle nok ikke så mye til for å oppjustere den.

Om de ikke fant noe galt, og jeg ikke merka noe forferdelig endring, ubehag og alt det der - så forløp alt som ved en vanlig graviditet, bortsett fra at han gjerne ville ha meg til glukosebelastning en gang til - i 28. uke. Og som en positiv overraskelse - skulle jeg til en ekstra scanning også i 28. uke - for å sjekke at fosteret vokste som det skulle Så, det gleder vi oss allerede til.

Mai blir med andre ord travel, kan det se ut til. Jeg skal til jordmor, lege, scanning, glukosebelastning.. Og så skal jeg til eksamen? Og så skal jeg til tannlegen og sjekke at den midlertidige fyllinga mi holder seg slik den skal. Jadda.

Så. Nå føler jeg det går fremover.

Når kjæresten kommer hjem skal vi opp i babyforretningen og se på barnevogner og ting og tang til lillegullet. Mmm, jeg er så.. glad. Helt gjennomgående glad, liksom. Utrolig følelse, i bunn og grunn.

[angelou]

Koselig å høre beskrivelsene dine, følger jo litt med dere i augustklubben da, selv om jeg ikke fikk være medlem der lengre Denne gangen håper jeg å holde med i novemberklubben, dermed basta

Ha en din dag

[Kummin]

Uff, ja, det var synd med deg! Men det går nok bedre denne gangen. Uhellet er nok ikke ute hver gang

Den første posten min ble visst veldig lang.. De neste skal ikke være så lange. Kanksje bortsett fra utstryrslista

I øvrig har jeg fått brev fra sykehuset. Jeg har ikke vært helt fornøyd med legen min, og blodprøvene sykehuset tok beviste at jeg hadde rett da jeg sa til henne at stoffskfitet mitt var for lavt.. Endokrinologen bad meg doble dosen medisin, og komme til blodprøvetagning hver fjerde uke (legen min ville jeg skulle komme hver 12. uke!) og en undersøkelse (til!) i mai hos henne.

Har en litt travel mai måned nå - og lite å gjøre i april (heldigvis, vi starta på å pusse opp badet i dag! Eller.. Opp.. vi rev ned..) bortsett fra en liten tur til legen. Så.

MAI:

10. mai - fødselsforeberedende foredrag.

10. mai - blodprøver stoffskiftet.

14. mai - glukosebelastning.

21. mai - ul og legesjekk på sykehuset.

22. mai - jordmor

25. mai - undersøkelse på endokrinologisk ambulatorium

31. mai - eksamen

en gang i mai: tannlege

Jepps.. En del å gjøre i mai, som sagt. Og så skal jeg feire 17. mai! I år blir det ekstra stas, tror jeg. Kjenner meg litt ekstra nasjonalistisk når jeg bærer en norsk-danske i meg.. Vil liksom fremheve det her med de to nasjonalitetene

Endret 25. mars 2007 av Kummin

[Scorpina]

(..)Kjenner meg litt ekstra nasjonalistisk når jeg bærer en norsk-danske i meg.. Vil liksom fremheve det her med de to nasjonalitetene

←

Så koselig å lese om tiden fra "graveringen" fram til idag Måtte humre litt når jeg leste om din nasjonalistiske hang; når jeg var på kontroll sist spurte jm meg om planer for sommeren og slikt...blabla...der jeg bl.a sa "ja, men i år når vi skal feriere i Danmark, kommer vi neppe til å ha med oss noen blindpassasjer" Hun stusset litt og sa "åhh?" - var jo da jeg måtte innrømme at leieboeren jeg går med nå er "made in denmark" i fjor sommer (vi er begge norsk altså)

Kan jeg spørre - hvor i pannekakeland holder du hus? Sjælland, Jylland...? (vi skal feriere litt nord for Køben i juli - i en pitteliten kjempekoselig "by" som heter Hornbæk. Var der i fjor også.)

Måtte forresten også ta glucosebelastning og fyttekatta for en gugge....men som deg ble jeg godkjent med flying colors; 5,9 etter 2 timers venting! :-D

[Kummin]

Scorpina: Holder til i selve hovedstaden - Købehavn. Koser oss med våren for tiden. Har hørt at Holbæk er godt sted å feriere, men jeg har aldri prøvd det selv. En dag vil jeg også på danmarksferie. Har faktisk aldri vært i Danmark på ferie, jeg.. Bare bodd her - før det hadde jeg nesten ikke vært her. Utrolig men sant.

Ellers, så bedriver vi ikke tiden med så mye her hos oss. Vi koser oss med litt baderomsoppussing. Det blir et luksusbad, med varme i gulvet, og alt mulig! Gleder oss mest til det er ferdig, for det virker uendelig langt borte, for å si det på den måten. Fra onsdag til fredag var vi hos søstra til sambo og sov, lørdag til søndag sov vi hos svigers, og natt til i dag sov vi atter hos svigerinns.. I natt er siste natta!

Helga var forøvrig veldig bra. Vi reiste ned til Falster - som kjæresten kommer fra, i strålende solskinn. Vel hjemme i huset åt svigers fikk vi servert ferskt, hjemmebakt, brød og litt snaps og øl til herr Hansen (som min samboer heter). Dagen fortsatte med litt diverse aktiviteter som strikking, lesing, avslapning i sola og hagetitting. Og kvelden runda vi av med hvitløkskyllinger.

Dagen etter hadde vi en litt mer aktiv dag, der vi skyllte ører, bytta til sommerdekk på bilen, gikk lang tur med hunden og tok bilder av den danske naturen, så rådyr og kjørte over et ekorn på vei tilbake (Det siste der var altså et uhell, men det var det jo ikke noe å gjøre noe med!). Og vel hjemme vaska vi opp, stekte fisk og laga potetsalat til middag, samt strikka leste, fiksa bredbånd til gamlefolket, osv.

Da klokka var 20.45 satt vi oss i bilen og kjørte den timeselange turen opp til svigerinne og familie og tilbragte resten av kvelden i sofan foran en film som hadde holdt på i nesten en time.

Nå er murern ferdig med våtromssperre, og så er det bare å legge flisene på plass, og da skal det jo også bare se helt flott ut, hva?! :D Jeg gleder meg! Varme i gulvet til de kalde vinterdager og alt. Skal bli deilig, ja.

[Kummin]

Så er familien på besøk, og det arter seg på forskjellig vis. Vi spiser middag på kontinentalt tidspunkt - altså ikke før klokka 20. Og vi har lite toalettfasiliteter å vise til. Mangelen på dusj og bad gjorde at vi kvinnene og sambo dro i svømmehallen for å gjøre oss penere.

Vekta der viser stabilt det jeg har holdt meg på den siste tida - men den beviser også at jeg GIKK ned i vekt for en stund siden. Sist jeg veide meg på den vekta var jeg nemlig 2kg lettere enn denne gang.. Og siden den sier det samme som alle andre vekter sier for tiden, så var det nok ikke bare den vekta som var 2kg feil, tross alt. Så, teorien min om at jeg har gått ned i vekt (bare ikke på magen) holder stikk. Gledelig, på en eller annen måte. Jeg ER jo tross alt overvektig.

Ganske fornøyd med å ha kommet meg til 23. uke og fremdeles veie det samme som før jeg ble gravid. Og jeg har absolutt ikke slanket meg. Så det er sagt. Faktisk drikker jeg Pepsi i øyeblikket

[Kummin]

Akk, familien er reiste og vi sitter igjen alene i en tom leilghet.

Badet ser penere ut enn hva det gjorde når de kom. Det er en lettelse å se at ting går fremover, men jeg gleder meg fremdeles mer til det er ferdig - enn over at det er begynt å se ut som et ordentlig bad igjen.

Har tatt noe nye magebilder, og jeg vil påstå at klær gjør en forskjell Synes nesten jeg ser høygravid ut når jeg avdekker magen. Synes i øvrig det er helt villt å ha kommet helt til 23. uke. Tenker at nå er det ikke lenge til 30. Og da er det i alle fall ikke lenge til termin! Ojojoj.

Jeg ser fremdeles slik ut.. Det holder på å gå over, heldigvis. Men det begynner å ta på. Ikke noe bad, forkjøla og gravid.. Det er ikke det mest staselige jeg har vært ute for.

Vel, i dag fuger vi, og så setter vi opp taket når vi kan.. Så kan det komme lys og vifte opp når døra er på plass (om seks lange uker), og rørleggeren kan legge inn dusj. Aj, altså. Det blir stas.

Håper alle har hatt ei god påske.

[Kummin]

Ajajaj, og Caramba!

I dag var jeg på sykehuset for å ta blodprøver igjen. Det var meningen det bare skulle være en kort tur - inn og ut - før jeg dro på jobb igjen. Men, så enkelt var det selvfølgelig ikke!

Det startet med at jenta ikke fant blodprøveklistremerket mitt i resepsjonen. Det utløste ingen panikk, hun søkte meg bare opp i datasystemet. Panikken kom heller ikke når hun opplyste om at hun kun hadde en prøve oppført på mitt personnummer - 14. mai. Det er jo glukosebelastningen min - og langt fra noe med stoffskiftet.. Så det stemte ikke helt.

Vel, jenta (jeg vil ikke kalle henne dame, for hun var ganske ung), sa at hun ville ringe rundt og sjekke, og bad oss sette oss og vente. Vi satt og satt, og etter 45minutter var det rett før vi gikk bort til luka for å spørre om de ikke hadde glemt oss, men da kom hun og gav oss en liten oppdatering.

Det var rimelig kronglete:

"Fødeavdelingen har vist deg til endokrinologisk avdeling, men der har de ikke startet et forløp på deg, så de har ikke sendt ut noen prøve-rekvisisjoner. Men Fødeavdelinga ser i sine papirer at du har fått et brev fra en overlege på endokrinologisk avdeling, så det er tydelig at du har rett i at du sikkert skal testes nå. Problemet er at vi ikke har fått fatt i noen på endokrinologisk avdeling som kan opprette et forløp for deg på endokrinologisk.. Så. Ja, vi ringer litt rundt og finner noen som vet hvilke prøver du skal ta. Vi tester føden i første omgang."

Jeg ble helt paff, men dog glad for at det faktisk ble gjort noe, og at vi ikke bare satt og venta forgjeves. Etter ytterligere en halvtimes venting kom jenta med klistrelappene jeg skal holde i hånda for å få lov til å bli stukket i armen, og så ble jeg øyeblikkelig kallt inn til prøvetakning (som tok ett minutt, ca), og det hele var over. Jeg orka ikke dra på jobb etter det. Særlig ikke når jeg attpåtil hadde fått vondt i hodet av den innestengte lufta innerst inne i et sykehuskompleks.

Det største lyspunktet på sykehuset var at sambo gikk og kjøpte oss hver vår is :D

[Kummin]

Ventetøy har liksom vært noe litt abstrakt stort noe for meg frem til nå. Det har ikke passa, og jeg har ikke vært spesielt interessert i å gå i ventetøy-avdelingen av H&M og sånne ting.. Er ikke så fascinert av å være gravid, tross alt

Men nå har jeg de siste dagene kjent en viss trang til litt mer luftige klær enn hva jeg har hatt frem til nå. Dessverre kom jeg på dette på en lørdag, men sommern har kommet til Danmark - så det føltes tvingende nødvendig å lete frem noen kortere bukser. H&M ble inntatt i verste rush-tid, og jeg fant en t-skjorte, en kort bukse, og noen flere ventetruser (dog ikke sånn som går opp over magen).

Kortbuksene i kombinasjon med støttestrømpene jeg kjøpte da jeg begynte å innse at kroppen min faktisk samler på mer vann enn nødvendig, kom faktisk til å se finfint ut i kombinasjon. Jeg føler meg helt trendy og fin. Det er stas.

Av litt mindre staselige saker: Kjøleskapet vårt brøt sammen av elde natt til i dag.. Det var ikke stas! Så i morgen er det ut og kjøpe nytt. Vi hadde tenkt til å kjøpe et nytt, tross alt, men ikke før om en måned.

Vårt lille barn kommer til å bo i noen flotte omgivelser, da. Helt nyoppussa leilighet, med varme i gulvet og nytt kjøleskap og en mor som holder på å interessere seg for klær igjen, osv. Litt enklere å se lyst på livet når det er sommer.. Skulle bare ønske det ikke var så varmt og lyst. (Jeg har veldig lyssky øyne - er stort sett og se med solbriller fra mars til oktober..)

[Kummin]

Så har vi fått nytt kjøleskap i hus. Tok oss nesten fem timer alt i alt, og det kosta oss 3500kr. Det var satt ned med ca 2000 - for det var en utstillingsmodell med en bule i frysedøra.

Det er kjempestort. Kjøleskapet vårt var fullt da det brøt sammen.. Vi putta alt inn i det nye - og det er ikke halvfullt en gang. Til gjengjeld er det også to meter høyt eller så :-)

Mannen spøker med at det er mye plass til babymaten.

Jeg tenker bare mer og mer på å føde, og klarer ikke noen vitser om tiden ETTER fødsel, akkurat for tida.

[Kummin]

Ojoj, nå har samboer blitt 30 år! Hurra Hurra Hurra!! :rødme:

Det var i går, og vi brukte hele dagen på å ha fri og kose oss sammen. Spiste sen frokost - med ferske rundstykker og lys på bordet. Og så tok vi oss en kjøretur gjennom byen - og endte opp på Dyrehavebakken og gikk en tur i skogen og så en sånn 5D-film. Jeg er litt pysete og tørr ikke egentlig ta karuseller nå som jeg er gravid + at jeg akkurat har vært syk - så jeg gidder ikke ekstra trekk i tillegg.

Skogsturen ble ikke noe spesielt morsom for min del - i det jeg måtte stoppe for hvert tiende steg pga kynnere. Men vi fikk sett et ekorn og noen muldvarper

Etter en bedre, sen, biffmiddag, spillte vi spill. Jeg klarte dessverre ikke hjelpe til med avryddning eller noe - for jeg fikk avsindig vondt i venstre skinke. Lurer på om jeg har litt begynnende bekkenløsning på et eller annet vis - for jeg er plaga på kvelden om jeg har vært i "mye" aktivitet i løpet av dagen. Dessverre.

[Kummin]

Oj! Nå har jeg akkurat brukt en halvtime på stort sett og stirre på magen! Den beveger seg! SÅ utrolig fascinerende og koselig å se.

Skulle gjerne delt det med samboer, men han er opptatt med badetaket vårt akkurat nå

[Antoinette]

Ville bare opplyse deg om at "nordkvinne" er et begrep som brukes av Nynazistiske Org. bla. Vigrid.

[Kummin]

Så får vi bare ta ordet tilbake fra dem og gi det en ikke-nazistisk-vigrid-klang!

Jeg liker ikke å bli kallt nordmann.. Når jeg tross alt er kvinne.

[Kummin]

Så har vi vært hos legen igjen. Eller.. For første gang til den legen. Det var så deilig!! Endelig en som hørte på - og ikke mente at jeg bare "overdramatiserte" og alt det der. Og så litt deilig å få høre "Ja, man kan godt få vondt i ryggen - og ikke bare fremme i symfysen - som følge av graviditet og bekkenbelastningen som medfølger".

Han var også av den oppfatning - at det der med å skjønne på fostre - det skulle man altså være riiimelig god til før man klarte å si noe fornuftig om det. Så han lot bare være å komme med noe Fosterskjønn. Men, han målte SF-målet mitt.. Og kom frem til 27 cm!

Da jeg var 18+5 ble det målt til å være 18 cm.. Og 24+1 ble det målt til 27 :klø: Jeg fatter ikke at det går an å vokse så mye på så kort tid. Legen bemerka det ikke noe videre - sa bare "den er stor og fin - og den skal jo vokse".

Han var ellers veldig fornøyd! Alt så helt flott ut - ingen ødemer, vekta viser +3kg, og det eneste negative er at jeg øyensynlig har urinveisinfeksjon Jeg pleier å kunne merke det ganske godt.. Men denne har gått meg hus forbi!!

De ville dyrke den over natta, så får jeg vite hvilken antibiotika jeg skal spise i morgen. Blir nå fint å få orden på det. For at det var noe uorden i underlivet har jeg visst i et par uker .. Men at det skulle være UVI slo meg slett ikke.

Så får jeg bare håpe at det er UVIen som er skyld i de plagsomme kynnerne jeg har hatt i det siste.. Vil jo at både jeg og den lille skal ha det bra! :rødme:

[Kummin]

Det er koselig å sitte inne i regnet, og jeg var skikkelig innstilt på en slik dag i dag.

Føler jeg har blitt litt frynsete av alt som har stått på i det siste. Badeoppussing, planlegging av omstrukturering av leiligheten for å få plass til barnemøbler, planlegge oppussingen av kjøkkenet og gangen.. Og så blir det krøll i planene fordi ting ikke skjer på rette måten.

Vi bestilte et nytt kabinett til datamaskinen (det gamle er stygt, for stort, gammelt, bråkete og feil) og noen nye deler generelt (svarte, fungerende komponenter - som kortleser som leser kort uten bøvl, en svart dvd-brenner, i stedet for fire forskjellige andre - som bare ikke virker eller kun virker til en gang.. bedre med en som kan alt!).. Men internettbutikken sender det ikke! Og vi venter, og håper å være ferdig med alt innen sommeren, slik at vi kan slappe av, vente, glede oss og konsentrere oss om andre ting.

Det vi i det store og det hele skal gjøre er:

- bygge datamaskinen inn i det nye kabinettet - og sette den opp på stua (har vært planen hele tida, egentlig)

- fjerne arbeidspulten inne fra soverommet og sette den på loftet

- sette opp det nye skapet vårt

- ta det gamle skapet, vaske det, lagre alt som står i kjøkkenskapet vi skal rive ned, i det.

- rive ned kjøkkenskapene på høyre vegg

- omtapetsere og male kjøkkenet

- sette filt opp i taket og male den

- fikse gulvet

- sette kjøleskapet inn på kjøkkenet (bort fra stua der det står nå)

- rive tapetet ned fra veggene i gangen

- sette opp ny tapet og male

- fikse gulvet

- sette barnemøbler opp på soverommet

- føde

Sa jeg noe om at vi hadde travelt?!

Føler at tiden renner fra oss, etterhvert, altså.

Det er godt jeg har slik en god mann

Hadde nok blitt ganske stressa uten ham.

Det verste er: det er ikke så mye redebygging, en gang.. Det er bare tvingende nødvendigheter. Sånn går det når man flytter inn i leiligheter som ikke har sett en hammer på 30år

Men, det ser ikke ut til at det blir den grå innedagen min - men en mellomting. Altså, enten vil jeg ut i gården og kose meg i sola - eller så vil jeg sitte inne med musikk og te.. Jeg vil ikke sitte å se på grå skyer krysse den varme sola. Det er kjedelig!

[Kummin]

Så var vi på Svangerskapskurs/-foredrag, og det var egentlig stas.

Det handla om fødsel. På mange måter fikk jeg ikke så mye ut av det igjen, men jeg tror mannen fikk en del ut av det. Jeg synes dog det er deilig å høre jordmødre fortelle om fødsler. Fødselsberetninger fra fødende kvinner er helt klart utrolig interessant og opplysende og spennende å lese - men det er noe med den der tekniske oversiktligheten en jordmor tross alt har.

Vi tyvhoppa litt i rekkefølgen, da..

Egentlig var dette siste foredraget i rekken (3 av 3), men vi har kun vært til det 1. tidligere.. Så, vi må en gang til - men da er det nummer 2, som ulogisk nok (men fint at det likevel blir omtalt et eller annet sted) handler om amming og barselstid.

Det er sikkert et koselig ett, kan jeg tenke meg.

Det er forøvrig et tilbud her at man kan få Sundhedsplejersken hjem til seg - før fødselen (hun kommer på hjemmebesøk etter fødselen - ikke noe helsestasjon sånn som i Norge). Jeg klarer ikke å finne ut av om jeg vil hun skal komme eller ikke. Synes kanskje det virker litt bortkasta. Aner ikke hva jeg skal snakke med henne om.

[Kummin]

Ojojoj..

Tiden flyr som bare det. Den siste måneden har bare ræst av gårde uten at jeg har hatt tid til å følge med. Vet ikke helt hvor det ble av mai heller.. Det er kanskje verre med den forsvunne mai, enn med juni.. For i juni har jeg i det minste gjort ting.

Vi starta i hvert fall med å reise en tur hjem til Norge, og besøkte familien min. Var litt spent på hvordan en 20timers lang biltur (fordelt over to dager, da) kom til å være. Men det gikk helt fint, det!!

Kjøpte et par støttestrømper, og slappa godt av i bilen. Mannen insisterte på å kjøre det meste av veien opp igjennom Sverige.. Men fra Oslo og opp til det våte nordvestland fikk jeg kjøre 50%. Tror han bare var litt nervøs for om jeg kunne "takle" det å kjøre langt. Han er jo litt søt også da!!

Nåja, en uke hos slekta førte med seg 2000kr i økt pengebeholdning, og en bil full av babyutstyr. Både nytt og gammelt. Noe av det stammer helt tilbake fra da jeg var liten baby, annet stammer fra da yngstebror på 11 var baby, noe kommer fra da pappa på 51 var baby.. Og noe er bare kjøpt på Baby Comfort. Jeg er godt fornøyd, uansett hvordan man vrir og vender på det. Har masse søte klær, og masse fornuftige innretninger fra både fjern og nær.

Etter en uke hos familien reiste vi og var tre hele dager på sommerhuset på Østlandet. Der var det varmt og fælt, og fullt av insekt. Men det var deilig å ha noen dager bare for oss selv.. Som ikke var full av stress og hverdagsmas.

Vel hjemme har ting gått med til.. Min bursdag, nedrivning av kjøkken, neddragning av tapet i gangen, vasking av babytklær, oppsetting av skap, kommoder, stellebord, osv.

Ting begynner å flaske seg, men det er stadig noen meter å gå. Jeg er glad for at det meste er i hus, men jeg kan godt se at vi mangler en del ting, ennå! Heldigvis har vi stadig noen dager på oss. Men i følge damene på BIM, så er jeg straks høygravid.

Merkelig nok føler jeg meg better than ever. Alle bekkenplager, overfølsomme haleben og alt mulig annet som til dels har plaga meg.. Det har forsvunnet. Noen sier det er fordi baby har kilt seg fast nede i bekkenet og stabilisert det.. Jeg aner ikke.

Det er i hvert fall deilig å kunne stå opp, uten å skjære grimasjer av smerte.. Hadde det ikke vært for at naturen kaller en gang i blant, så hadde jeg sikkert blitt liggende mye lenger i senga da det stod på som verst.

:rødme:

Jeg gleder meg ennå, jeg!