Barna deres

[Gjest Lovely]

Prøver dere å påvirke/lære barna deres om utseende, klær som passer sammen, fremheve det beste av seg selv osv?

Jeg prøver å gjøre det, uten å bestemme over dem, og uten å tråkke på dem selvfølgelig! Og de må få ha sin egen stil

Da min datter for en tid siden (beg. av tenårene) begynte å få litt vel mye øyenbryn (arvet etter meg, mørke, markante og vokser seg i sammen hvis de får lov )så gav jeg henne et hint om at det var mulig å nappe, og at det var det samme som å klippe håret o.l Jeg sa at hvis hun ville så kunne frisøren gjøre det neste gang hun skulle dit, noe hun gjorde og nå napper hun selv og ser ikke lenger så streng ut

Men jeg er usikker på om jeg ville foreslått det til en gutt?? Ville du gjort det? Der øyenbrynene er svarte, buskete og vokst nesten helt sammen og gir ansiktet et usjarmerende preg

Jeg skulle ønske jeg selv hadde fått noen hint og gode råd i min pure ungdom, for jeg var blind for alt som het "jåleri" og slet med dårlig selvtillit pga utseende.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har ikke barn selv, men jeg ville nok vært veldig forsiktig med å gi slike råd. For det første så tror jeg at ungdommer har best av å finne ut av slike ting selv og ikke få det dyttet på seg (kanskje med mindre de kler seg ekstremt utfordrende). Men det viktigste, er at jeg syns det lett kan bli et uheldig fokus på kropp og utseende. Ungdommen kan faktisk føle (selv om h*n ikke sier noe) at de ikke er gode nok for foreldrene fordi de kan oppfatte de gode rådene som at foreldrene ikke syns de er pene nok osv.

Noe annet ville kanskje vært hvis de slet veldig med huden sin og virket veldig fortvilte over dette selv. Da kunne jeg nok ha kjøpt inn kremer til dem. Men ellers er min holdning at jeg ville nok vært forsiktig.

[Gjest Eir]

Men jeg er usikker på om jeg ville foreslått det til en gutt?? Ville du gjort det? Der øyenbrynene er svarte, buskete og vokst nesten helt sammen og gir ansiktet et usjarmerende preg

←

Nå synes jeg sammenvokste øyenbryn er sexy på menn, så det ville jeg neppe. Og det er vel noe av problemet med å hinte slik til barna sine, mange slike ting går på smak og behag, så da skal man være veldig forsiktig med å tre sine egne skjønnhetsidealer over hodet på ungene.

Samtidig synes jeg man skal være tilgjengelig for spørsmål og råd angående slike ting, så det gjelder jo å balansere disse to.

[Gjest Bodillen]

Jo, jeg hinter nok forsiktig om hva som ser best ut, men det gjelder uansett kjønn.

Sønnen vår begynte faktisk å nappe mellom brynene helt av seg selv! Det overrasket meg veldig. Men litt sunn interesse for eget utseende synes jeg er helt greit.

[Wildy]

Tror ikke det er alt barna trenger å finne utav selv. Husker med gru tilbake til svømmehallbesøk på ungdomskolen hvor det ble veldig tydelig for resten av klassen at jeg ikke fjernet hår i bikinilinjen. Ikke en god opplevelse, for å si det slik. Jeg hadde da ingen formening om at dette var noe man gjorde, og ydmykelsen var enorm.

Så ja, jeg gir mine jenter både råd og tips ift utseende og kroppspleie, og sørger for at de har det de trenger av produkter/utstyr tilgjengelig. Jeg "retter "ikke på de, men jeg mener at litt hjelp kan de godt få. Som med jenter og sminke. Hvor mange har vel ikke sett oversminkede tenåringsjenter som ser ut som takras? Det å få litt veiledning på hvordan fremheve uten å kline seg ned er neppe det samme som å overta hvordan de skal se ut? Er det nødvendig at alle skal gjøre de samme tabbene for så å lære av sine feil?

[Gjest *Magica*]

Men jeg er usikker på om jeg ville foreslått det til en gutt?? Ville du gjort det? Der øyenbrynene er svarte, buskete og vokst nesten helt sammen og gir ansiktet et usjarmerende preg

[

←

Ville aldri foreslått for sønnene mine at de skulle begynne å nappe øyenbrynene, nei!

Mannen min har kraftige øynebryn med tendens til sammenvoksing, og jeg synes det er ytterst sjarmerende. Smaken er som baken, vettu...

[Tabris]

Jeg ville gitt tips og råd om de spurte eller hvis jeg så de gjorde noe som så meget ille/upassende ut, men jeg hadde aldri hintet til dem om at det nå kan være på tide å sminke seg/bruke hudprodukter/nappe øyenbrynene. Jo mindre fokusert de hadde vært på slikt, jo bedre, etter min mening.

[Gjest Mayamor]

Nå nærmer jeg meg 35 år og har ikke nappede øyenbryn.

De er kraftige, men personlig synes jeg ikke det er pent med streker heller.

Når det gjelder bikinilinjen - kan vanskelig se for meg at jenten har et så kraftig buskas mellom bena at bikinilinjen er et nevneverdig tema de neste årene gitt...

Jeg kan rettlede barna når det gjelder hvilke klær som passer sammen og til hvilken anledning hvilke klær passer bedre enn andre. Det må jeg gjøre - ellers ville det vært en del forunderlige blikk ja da de ikke alltid er like flinke å sette sammen klær. Diskrete sminketips er også en dyd av nødvendighet alik at ikke andre "kan tro" jenten har fått seg en blåveis...

[Gjest Lovely]

Takker for svar folkens

Tar til meg det faktum at smaken er som baken og at noen liker mye øyenbryn - jeg synes ikke at kraftige øyenbryn er stygge, jeg synes det er pent hvis de er rette og velstelte (slik som mine )- problemet er når de blir buskete og ujevne som sammen med en dårlig hårklipp og kviser kan være "katastrofalt" for en tenåring

Jeg oppfordrer ikke tenåringsdatteren min til å sminke seg, ei heller bruke absolutte moteriktige klær, men klær hun ser velstelt ut i og trives i.. Hun sier selv at sminke ikke er hennes greie ennå - vet hun er litt nysgjerrig men håper hun venter ennå en stund

Hudpleiprodukter utover fuktighetskrem trenger ikke min datter, men hadde hun hatt uren hud så hadde jeg nok ville lært henne hvordan slik hud kunne behandles.

Jeg synes ikke det er verre å si til jenten min at nå er øyenbrynene langhårete enn at håret på hodet er det.. Men kjønnshårene blir det nok verre med - men tror madammen har fått med seg i tidligere år at mamman tar bort endel av dette med jevne mellomrom

[Gjest Mayamor]

En kjenner sine barn best, så fasit er umulig. Jeg synes velstelte øyenbryn er pent, men for mange lar seg rive med så får de ørsmå, meget tynne øyenbrynstreker. Jeg vet ikke hvor en går fra buskas til velstelt for deretter til streker?

[ceca]

Jeg sier ifra om fargene klesvalget ikke passer - både til gutt og jente. Kommer nok til å legge til rette for at jenta kan få de rådene ang. napping av bryn, farging av hår, sminke, klær og hårvekst her og der.. og følge dem hun selv ønsker. Foreløpig synes hun at mamman jåler seg for mye

Ang gutten så vil jeg følge han opp og, men jeg ønsker ikke at han skal være -for- jålete... Tror det må ses ann...

[Rosenrød]

Når jeg en gang får barn, tror jeg at jeg vil gi dem litt tips hvis de havner helt ute på viddene når det gjelder f.eks sminke. Ville vel ikke sendt en tenåring på skolen sminket som om hun skulle en tur på byen.

[~white lady~]

Da jeg vokste opp hørte jeg aldri mamma kommentere eller hinte ang slike ting. Det ble mer sånn at jeg observerte mamma etterhvert som jeg ble eldre, hvordan hun stelte og sminket seg og hva hun kledde seg i. Tror sånt bare er sunt, og så kan man finne ut litt på egen hånd...I ettertid når jeg ser på bilder og tenker tilbake så har jeg hatt mange rare frisyrer, feilnappa øyenbryn og i mange år gikk jeg med en tykk sort strek under hvert øye.... Det er forresten det eneste mamma kommenterte, den sorte streken. Da var jeg ca 15 år, og nektet å høre...

Mao, ja, jeg kommer til å veilede mine egne barn og prøve å være et godt eksempel.

(Og buskete sammenvokste øyenbryn er så aldeles ikke sexy )

[Lurvina]

Synes det er greit jeg at mødre gir litt tips om slike ting som hårfjerning, sminke, og fargevalg på klærne. Husker da jeg var yngre var jeg litt fortvila da jeg fant ut at jeg hadde mørke hår på overleppa, det var ikke mye hår men de hårstråene som var der var skikkelig mørke. Jeg sa ingenting til mamma om det, men syntes det var ganske greit da mamma kommenterte at hun såg at jeg hadde arvet hårveksten hennes Vi fant ut sammen om hvordan jeg kunne bli kvitt det med bl.a. voksing , napping, og jeg endte med å bleke dem siden det ikke er antall hår som var problemet. Selv om ikke tenåringen nevner det selv betyr det ikke at h*n ikke vet om det, så jeg tror dattera til Ts kanskje la merke til det selv men visste bare ikke hva hun skulle gjøre med det.

Tror også jeg selv kommer til å gjøre som mamma hvis jeg får meg en datter som er arvelig belastet med hårvekst

[Gjest Marillia]

Jeg vokste opp med en mor som gjerne ga tips og gode råd om stell av hud og hår, og valg av klær. Og jeg satte veldig pris på dette, selv om jeg ikke alltid fulgte alle råd angående valg av klær

Det er nok stor forskjell på det vi som foreldre synes er pent, og det som er in blant tenåringer, og det er også viktig å presisere dette for dem. Slik var det da vi var ung, og slik var det da våre mødre var unge. Det blir nok en del jeg må lære meg å overse, men slik er det bare.

[gompen]

Barnet mitt på 4 får selv velge klær, og er noen ganger opptatt av at det skal matche med farger, selv om dette er noe jeg ikke har lært bort.

Det eneste jeg har lært h*n er vel at man pynter seg når man skal i selskap, som dåp, bryllup o.l.

Jeg passer på å ikke sette fokus på utsiden men på innsiden. For meg er det mye viktigere å lære bort gode verdier enn å lære bort hva som ser bra ut.

Utsiden definerer ikke hva slags kvaliteter man har som menneske.

[Gjest Lovely]

Jeg passer på å ikke sette fokus på utsiden men på innsiden. For meg er det mye viktigere å lære bort gode verdier enn å lære bort hva som ser bra ut.

Utsiden definerer ikke hva slags kvaliteter man har som menneske.

Jeg tror fint at man kan fokusere på begge deler, det ene utelukker ikke det andre

Selvsagt er det bra å ta seg fint ut, men jeg synes at utseendepresset er altfor stort som det er i dag. Min rolle som mamma blir å tone ned, ikke hausse opp. Det betyr ikke at jeg ikke kan kommentere hva slags sko ungene har på seg, men å kommentere kropp og utseende vil jeg være forsiktig med. Jeg fikk selv noen ganske "uskyldige" kommentarer som liten, og de sitter jammen meg som spikret 20 år senere.

Og når det gjelder jenter og kropp, tror jeg vi har alt å vinne på å ikke bare la være å kommentere, men også være gode forbilder. Mødre som til stadighet er "på slanker'n" og sier at de har altfor stor rompe til å gå i bikini... Huff, jeg skulle ønske de lærte seg å passe munnen sin. Ungjenter trenger virkelig ikke å høre om slikt i en sårbar periode.

Selvfølgelig skal man velge sine ord med omhu, og heller ikke overlesse sine barn med "gode råd" som kan sees på som kritikk. Modell læring er en fin ting hvis man utøver den riktig, alltså gjør de riktige tingene foran barna - hva som er riktig blir vel subjektivt - men litt direkte læring er også nødvendig avogtil

Jeg ikke sikker på hva du mener med å tone ned når det gjelder utseendepress, men det finnes nok en balanse mellom å gi faen i hvordan ungene ser ut til å bli hysterisk opptatt av det.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tror fint at man kan fokusere på begge deler, det ene utelukker ikke det andre  

Selvfølgelig skal man velge sine ord med omhu, og heller ikke overlesse sine barn med "gode råd" som kan sees på som kritikk. Modell læring er en fin ting hvis man utøver den riktig, alltså gjør de riktige tingene foran barna - hva som er riktig blir vel subjektivt - men litt direkte læring er også nødvendig avogtil

Jeg ikke sikker på hva du mener med å tone ned når det gjelder utseendepress, men det finnes nok en balanse mellom å gi faen i hvordan ungene ser ut til å bli hysterisk opptatt av det.

←

Ja, en balanse er sikkert fint. Hvis jeg får en datter, vil jeg ikke skjule at jeg napper øyenbrynene mine. Men jeg ville faktisk aldri, aldri tipset barnet mitt om å nappe brynene. Jeg syns det fort kan oppleves som uheldig kommentering av deres utseende. Greit at de er klar over hvilke muligheter som fins, men ville vært veldig forsiktig, av frykt for at de skulle føle at jeg ikke syns de var pene nok som de var. Det som av voksne oppfattes som et uskyldig og velmenende råd, kan av en sårbar ungdom fort oppfattes som kritikk.

[MsRP]

Jeg skulle ønske jeg selv hadde fått noen hint og gode råd i min pure ungdom, for jeg var blind for alt som het "jåleri" og slet med dårlig selvtillit pga utseende.

←

Å, jeg har tenkt det samme så utrolig mange ganger!! Jeg tror rett og slett at jeg var litt "tilbakestående" når det gjaldt utseende, og hadde noen ledet meg litt mer på rett vei her hadde min tidlige ungdom sett ganske annerledes ut...

Ja, en balanse er sikkert fint. Hvis jeg får en datter, vil jeg ikke skjule at jeg napper øyenbrynene mine. Men jeg ville faktisk aldri, aldri tipset barnet mitt om å nappe brynene. Jeg syns det fort kan oppleves som uheldig kommentering av deres utseende. Greit at de er klar over hvilke muligheter som fins, men ville vært veldig forsiktig, av frykt for at de skulle føle at jeg ikke syns de var pene nok som de var. Det som av voksne oppfattes som et uskyldig og velmenende råd, kan av en sårbar ungdom fort oppfattes som kritikk.

←

Jeg tror at i de fleste tilfeller stemmer ikke dette. Jeg var veeeldig sårbar som barn/tidlig tenåring, men jeg tok det aldri negativt opp de få gangene min mor (eller andre) kom med utseendemessige tips... Og jeg skulle VIRKELIG ønske at noen hadde sagt ting til meg tidligere. Jeg kunne nok vært en av de peneste jentene på skolen om noen hadde fortalt meg hva slags hår og klær jeg kledde, at det fantes et alternativ til briller (...), og at det fantes noe man kaller kosmetikk (og med det mener jeg ikke nødvendigvis sminke)... Og om jeg så hadde blitt såret om min mor prøvde å hjelpe meg, så er vel det bedre enn å gå rundt og merke at ingen liker deg noe særlig, men ikke forstå hvorfor?

Får jeg barn, vil jeg gjøre alt jeg kan får å vise dem hvordan de kan gjøre det beste ut av sitt eget utseende!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tror at i de fleste tilfeller stemmer ikke dette. Jeg var veeeldig sårbar som barn/tidlig tenåring, men jeg tok det aldri negativt opp de få gangene min mor (eller andre) kom med utseendemessige tips... Og jeg skulle VIRKELIG ønske at noen hadde sagt ting til meg tidligere. Jeg kunne nok vært en av de peneste jentene på skolen om noen hadde fortalt meg hva slags hår og klær jeg kledde, at det fantes et alternativ til briller (...), og at det fantes noe man kaller kosmetikk (og med det mener jeg ikke nødvendigvis sminke)... Og om jeg så hadde blitt såret om min mor prøvde å hjelpe meg, så er vel det bedre enn å gå rundt og merke at ingen liker deg noe særlig, men ikke forstå hvorfor?

Får jeg barn, vil jeg gjøre alt jeg kan får å vise dem hvordan de kan gjøre det beste ut av sitt eget utseende!

←

Og igjen syns jeg det har mye med hvordan man gjør det. Og hvike ting man hjelper til med. Hvis det for barn går like greit å bruke linser som å bruke briller, så er det ikke det at jeg absolutt skal trumfe gjennom brillebruk. Kommer sikkert til å diskutere klær også, hva som er fint osv. Men jeg syns likevel man skal trå varsomt, det er mitt poeng. Fordi man selv ønsket at noen sa fra, så kan døtrene føle det annerledes. Og jeg syns det er noe annet å si "du er så fin i den røde kjolen" enn "du burde nappe øyenbrynene". Det handler om helt forskjellige fokus på utseende, etter mitt syn.

Og var det virkelig noen krise om du ikke var den peneste jenta på skolen..? Vil man at det skal være våre døtres høyeste mål? For all del, kommer nok til å gi generelle tips (eller la henne se hvordan jeg tar vare på meg selv), men syns enkelte her ikke tenker særlig over hvilke problemer det kan føre med seg også.

Når jeg ser overvektige barn med briller og rare klær, så tenker jeg at de kanskje blir ertet. Ville ikke ønske at de stakk seg for mye ut i negativ retning, noe som handler om at man gjerne gjør mye for at barna ikke skal bli mobbet. Men om et ekstremt utseendefokus gjør at barnet ikke liker seg selv, så er vel ikke det så mye bedre?

Endret 28. mars 2007 av Frk Åberg