Kvinner som overgripere

[Gjest =tentacle=]

Overgrep mot barn

Interessant link, om overgripere mest fra side 27 og utover.

Estimert andel kvinnelige overgripere: 5-10%.

@ Jalp: Det er også interessant at du igjen bruker info fra Don Giovanni. Jeg ville trodd at du hadde egne referanser til studier på dette. når du er så engasjert.

Tallene for overgrep spriker enormt, og det er umulig å sammenligne prosenter uten å vite hvilke spørsmål som er stilt og hvem de er stilt til, hvilke definisjoner som er brukt på overgrep, seksuell lavalder, hvor stor aldersforskjell som skal til for å kalle en seksuell handling for en voksens overgrep mot et barn, noen regner med seksuelle handlinger fra eldre, men ikke voksne søsken osv.

Det er heller ikke gitt at vi kan sammenligne oss med forekomst i USA, seksuell praksis og overgrep viser store kulturelle variasjoner.

[punktom]

Tentacle, hvorfor ønsker du å bagatellisere problemet? Tror du det er til fordel for ofrene? Tallene i din referanse er ganske gamle, og tallene i linkene jeg har lagt ut viser at det stadig er flere menn som tør å fortelle om overgrep som skjedde dem da de var yngre, og omtrentlig hver tredje av dem oppgir en kvinnelig overgriper.

[Gjest =tentacle=]

Tentacle, hvorfor ønsker du å bagatellisere problemet? Tror du det er til fordel for ofrene? Tallene i din referanse er ganske gamle, og tallene i linkene jeg har lagt ut viser at det stadig er flere menn som tør å fortelle om overgrep som skjedde dem da de var yngre, og omtrentlig hver tredje av dem oppgir en kvinnelig overgriper.

←

Menn som har hatt kvinnelig overgriper har stor sjanse for å ha betydelige skader, da det ofte er mor som er overgriper og overgrep fra egne foreldre er alltid alvorlig og sammenfaller ofte med andre typer omsorgssvikt. Menn har høyere terskel for å fortelle om overgrep. Det er ikke gitt at de som søker hjelp er representative for gruppen som har opplevd krenkelser. Hvem tror du har mest behov for hjelp til å få livet sitt til å fungere av en som ble befølt av en mann i en garderobe en enkelt gang, og en som har blitt misbrukt av en psykisk syk mor i en årrekke? Man trenger veldig mye informasjon for å si noe sikkert om forekomst, mye mer enn man får ut av hvem som oppsøker hjelp til hvilken tid. At mange søker hjelp for kvinners overgrep nå, kan være starten på en opprulling av et svært stort og stabilt omfang av disse overgrepene, eller det kan være et uttrykk for at disse mennene lenge har tiet under et tabu eller et manglende hjelpetilbud som gir en topp i hjelpesøkning de nærmeste årene. Tiden vise vil vise hvordan det går.

Jeg ønsker ikke å bagatellisere kvinners overgrep mot barn. Det er selvsagt svært alvorlig. Når jeg svarer slik jeg gjør, er det fordi jeg i min erfaring med Jalp her på forumet ikke er at barnet er i fokus, men voksne. I debatt om tenåringer i innspilling av pornofilmer, er ikke fokuset på tenåringens samtykkekompetanse og forståelse av konsekvenser. De må ta ansvaret selv for å velge veier i et terreng de ikke kan forstå, og for å være sterke og selvstendige nok til å motstå press. Fokuset er på at voksne menn ikke skal kunne lastes for at de kjøper og nyter pornoen. Det provoserer. Resten av Jalps forumsengasjement kan også oppsummeres som et protestskriv mot fokus på menns overgrep/negative syn på menns seksualitet.

Jeg kan ikke lese ut fra tallene som er gitt, at den utviskingen av kjønnsperspektivet i overgrepsrisiko som Jalp prøver å overbevise om har noe for seg.

Hvis kvinner hadde like stor tilbøyelighet til overgrep som menn, ville langt over halvparten av overgrepene vært begått av kvinner. Dette sett i forhold til kvinners enorme tilgang til barn, og menns relativt dårligere sjanse til å bli foreldre, ha omsorgsansvar for egne barn, og ha yrkesbetinget tilgang til barn.

Det jeg derimot leser, er at familieperspektivet bør stå sterkt når en psykisk syk kvinne har omsorg for barn, og at man systematisk bør forsikre seg om at barna følges opp.

[Gjesten29]

Jeg skjønte ikke helt spørsmålet

[Gjesten29]

ååååå-det var jo ingen spørsmål-

[Gjest Frk Åberg]

Det er vel ikke snakk om å bagatellisere, men å være kritisk til statistikk. Vil gjerne vite hvor de kommer fra og hvordan de har blitt utført (hvilke definisjoner de har brukt osv). Det stod et sted at kvinner står for langt flere overgrep mot gutter enn mot jenter. Tidligere her ble det referert til at 30% av de som oppsøker senter for seksuelle overgrep mot menn, har blitt forgrepet seg på av en kvinne. Men dette er ikke det samme som å si at 30% av alle overgripere er kvinner. Samtidig syns jeg man bør vite noe om overgrep fra kvinner arter seg annerledes. Om det skulle vise seg at langt flere kvinner som forgriper seg er psykisk syke, vil dette gjerne ha flere implikasjoner utover overgrepene (generell omsorgsevne), og kanskje dette kan ha betydning. Statistikk er ikke bare statistikk.

[punktom]

Statistikk er ikke bare statistikk.

←

Og det gjelder vel motsatt vei også.

Og ja, det at 30% av menn som møter opp på senter for seksuelle overgrep mot menn har blitt forgrepet av en kvinne, må ikke bety at 30% av overgriperne er kvinner. For alt vi vet kan det være 40%. Eller 50.

[Gjest Frk Åberg]

Ja, men jeg har lest flere som regner med at menn står for de aller fleste overgrep mot jenter. I en av de andre linkene her mente de at menn er ansvarlige for 95% av overgrep mot jenter.

[Gjest =tentacle=]

Og det gjelder vel motsatt vei også.

Og ja, det at 30% av menn som møter opp på senter for seksuelle overgrep mot menn har blitt forgrepet av en kvinne, må ikke bety at 30% av overgriperne er kvinner. For alt vi vet kan det være 40%. Eller 50.

←

Selvsagt. Eller 5-10%. I grunnen det meste som ligger over null prosent og under hundre.

[Jalp]

Det er forsåvidt forventet at =tentacle= ønsker å så tvil om mine motiver for å ta opp dette problemet. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at =tentacle= forsøker å bagatellisere problemet ved å avlede diskusjonen slik at det blir en debatt om tallstørrelser og hvordan statistikk skal forstås eller misforstås.

Jeg kan være den første til å bekrefte at det mangler forskning på området, men det er først og fremst fordi kvinners overgrep er tabubelagt og at det strider mot kvinnerollen.

Men når =tentacle= da legger så mye innsats i å forsøke å diskreditere meg og mitt engasjement, må man jo lure på hvorfor. Hvorfor er det så om å gjøre at jeg tar feil i disse spørsmålene? Jeg erkjenner jo at menn sansynligvis står for de fleste overgrepene. Men det forhindrer jo ikke at kvinner også representerer et problem her.

Jeg synes for øvrig at du kan spare deg forsøkene på å anta hva mine motiver er. Du kjenner meg ikke, og har absolutt ingen forutsetning til å gi noen karakteristikk av meg. Men jeg kan fortelle deg at jeg har stått med begge beina plantet i realitetene rundt seksuelle overgrep mot barn og voksne. I mange år. Jeg har sett og opplevd resultatene av de overgrepene som bl.a. kvinner har begått. Da kan jeg fortelle deg at det er provoserende når du forsøker å gjøre ditt beste for å feie problemet under teppet.

Argumentasjonen din kan faktisk ikke forstås på annen måte. Du misliker åpenbart meget sterkt at jeg setter fokus på disse problemene. Men du bekrefter jo til de grader min påstand om at noen kvinner fortsatt ikke ønsker noe søkelys på dette.

[Gjest Frk Åberg]

Jalp: Jeg syns det er bra at du setter fokus på dette. Man bør ikke anta at et barn ikke kan ha misbrukt fordi det er en kvinne som har blitt beskyldt for å gjøre det. Kvinner kan også være overgripere. Men det må likevel være lov til å være skeptisk til statistikk i denne sammenhengen, da jeg mener det er stor forskjell på om de reelle tallene er på 5 eller 30%. Men om det så skulle være en svært liten andel kvinnelige overgripere, fins de likevel og man må ta det på alvor.

Men jeg syns likevel det hadde vært interessant å vite noe om det er noen forskjell på hvordan overgrep menn og kvinner utfører, og om det er noen forskjell i hvem overgriper er (er en kvinne stort sett mor?). Dette for å belyse temaet enda mer.

[punktom]

Det litt morsomme med denne debatten er at kvinner som ønsker å diskutere dette plutselig ønsker en så mye mer nyansert debatt, enn de kvinner som vanligvis hopper inn i debatter hvor menn er overgripere. Da er det som regel tortur, drap, kastrering etc. av overgriperen som kommer fram av "nyanser". Det er nok like stor variasjon i kvinners seksuelle tilnærmelser til barn som det er for menn. Men hvorfor skal vi diskutere det? Hver gang det diskuteres overgrep mot barn, så er det overgrep per se man diskuterer, og aldri hva som faktisk har skjedd. Når det derimot er kvinner som er overgripere er det plutselig mer interessant å belyse type overgrep? Hvorfor er det slik? Er det kanskje slik at de fleste av oss når vi hører om en mannlig overgriper, lar fantasien løpe løpsk og ser for oss det verst tenkelige?

Angående hvem overgriperen er, finner du mye info om det i de forskjellige linkene jeg har lagt ved. De vanligste overgriperne er mødre, bestemødre, stemødre og tanter.

Og angående statistikk så er nok sannsynligheten for at tallet på kvinnelige overgripere er større, enn mindre. Dette er jo som alle andre mørketall, og jeg regner med at de fleste kvinner tror at det skjer enda flere voldtekter enn de som rapporteres, og da synes jeg det er rart at det finnes kvinner som er åpne for at det skjer færre overgrep av kvinner mot barn enn det som rapporteres. Særlig når det fortsatt er forbundet så mye skam for en mann å rapportere inn en slik hendelse. Skammen deler han nok med en kvinne som har vært i en tilsvarende situasjon, men samfunnets manglende syn på mannen som et potensielt offer ikke. Og det at kvinner jo aldri er overgripere gjør heller ikke situasjonen noe lettere for ham.

[Jalp]

Grunnen til engasjementet mitt er at jeg i er årrekke har jobbet med problematikk knyttet til temaet overgrep,- både mot voksne og barn. Selv om noen forsøker å diskreditere engasementet mitt, så er det ganske enkelt slik at jeg gjennom kontakt med en rekke enkeltsjebner mener det er feil at overgrepet ikke er så alvorlig hvis det ikke er begått av en mann. Det er akkurat disse fordommene offer for kvinnelige overgripere møter. Slik kan vi ikke ha det.

Det mangler mye forskning på området. Årsaken til det er etter min mening åpenbare. Dette stemmer ikke med mytene, mannsrollen og kvinnerollen. Den stereotype oppfatningen rundt dette er jo at mannen er overgriper og kvinner og barn er oftre.

Jeg har lest en del forskning på området, men har den ikke tilgjegelig slik at den kan legges ut her. Men den linken jeg la ut i mitt andre innlegg i denne tråden, sier ganske mye, og den henviser til en del forskning på området.

Det er ikke slik at jeg bombastisk kan slå fast en eksakt prosent for antall overgrep som begås av andre enn menn. Til det er forskningen for mangelfull,- ihvertfall den forskningen jeg har lest. Og grunnen er igjen at man antar at det er store mørketall. Men jeg har sett og hørt enkelt-tilfellene.

Det var ikke meningen min at denne tråden skulle bli en diskusjon om prosenter eller statistikk. Og det var heller ikke meningen at diskusjonen skulle konkludere med at "menn begår flere overgrep, derfor er ikke overgrep fra kvinner noen problem". Men det er forsåvidt typisk at diskusjonen tar denne vendingen. Man kan jo ikke tro så ille om kvinner.

http://mdsasupport.homestead.com/files/fpsa.html

Denne siden sier mye om overgrep begått av kvinner - mot jenter. Den sier en god del om hvem som er overgripere, altså hva slags forhold overgriperen har til offeret. Typisk for overgriperen i slike tilfeller er at hun kjenner offeret og omvendt. Det kan være mødre, søster, tanter, bestemødre, dagmammaer, lærere o.s.v. Denne linken og hjemmesiden tar ikke for seg de overgrepene som begås mot gutter. Men det er grunn til å anta at antall overgrep begått av kvinner der gutter er ofre, ikke forekommer sjeldnere enn der jenter er ofre.

Jeg har ikke hatt tid til å lete opp mer stoff om emnet så langt.

Men hva om diskusjonen i større grad kunne dreie seg om hvorfor et er så vanskelig å godta at det finnes et betydelig antall overgripere også i kvinneleiren? Både vold og seksuelle overgrep. Hvordan kan man avvise problemsstillingen når vi vet at mer enn halvparten av alle barnedrap i USA begås av kvinner? (se linken ovenfor) Hva er det som gjør at det blir om å gjøre å så tvil om mine motiver i en slik debatt? Og hvorfor blir det en "krangel" om prosenter? Evner man ikke å se enkeltsjebnene? Blir man for opptatt av å konsolidere bildet av den omsorgsfulle og edle kvinnen?

Når det gjelder det siste, så er det faktisk liten grunn til bekymring, mener jeg. Grunnen til det er jo at kvinner flest har en svært stor omsorgsnerve. Og når alt kommer til alt, det er få kvinner som begår voldelige og seksuelle overgrep. Men saken er at det store flertallet av menn faktisk heller aldri gjør det.

Men det er ikke for ikke-overgriperne jeg skriver om dette emnet. Det er for ofrene av slike overgrep. Det går an å forebygge og behandle i mye større grad enn det vi evner idag. Men skal vi komme videre, må fortielsen av deler av problemet opphøre.

[Gjest Frk Åberg]

Det litt morsomme med denne debatten er at kvinner som ønsker å diskutere dette plutselig ønsker en så mye mer nyansert debatt, enn de kvinner som vanligvis hopper inn i debatter hvor menn er overgripere. Da er det som regel tortur, drap, kastrering etc. av overgriperen som kommer fram av "nyanser". Det er nok like stor variasjon i kvinners seksuelle tilnærmelser til barn som det er for menn. Men hvorfor skal vi diskutere det? Hver gang det diskuteres overgrep mot barn, så er det overgrep per se man diskuterer, og aldri hva som faktisk har skjedd. Når det derimot er kvinner som er overgripere er det plutselig mer interessant å belyse type overgrep?  Hvorfor er det slik? Er det kanskje slik at de fleste av oss når vi hører om en mannlig overgriper, lar fantasien løpe løpsk og ser for oss det verst tenkelige?

←

Hvordan kan du vite at det er de samme kvinnene som ønsker en nyansert debatt i forhold til kvinnelige overgripere, som ikke ønsker det når det gjelder mannlige overgripere? Grunnen til at jeg syns det er relevant å diskutere om det er forskjell på type overgrep som begås av de ulike kjønnene, samt omstendighetene rundt, er for å få mer informasjon om hvordan man kan oppdage og hjelpe i slike situasjoner. Dersom det nå skulle være sånn at flere kvinnelige overgripere er psykisk syke med aleneansvar for barn (dette er bare et hypotetisk eksempel, sier ikke at det er sånn), så er kanskje det noe man bør vite om når man f.eks. setter inn tiltak i forhold til barnets andre problemer, og glemmer å se etter mulighet for overgrep slik man kanskje ville gjort hvis det gjaldt en mann.

Og angående statistikk så er nok sannsynligheten for at tallet på kvinnelige overgripere er større, enn mindre. Dette er jo som alle andre mørketall, og jeg regner med at de fleste kvinner tror at det skjer enda flere voldtekter enn de som rapporteres, og da synes jeg det er rart at det finnes kvinner som er åpne for at det skjer færre overgrep av kvinner mot barn enn det som rapporteres.

←

Det er nok store mørketall, men det tror jeg gjelder alle overgrep, også de begått av menn. Nå snakket vi om prosentandeler, og da er nettopp de generelle mørketallene relevante å ta med i betraktning.

Grunnen til engasjementet mitt er at jeg i er årrekke har jobbet med problematikk knyttet til temaet overgrep,- både mot voksne og barn. Selv om noen forsøker å diskreditere engasementet mitt, så er det ganske enkelt slik at jeg gjennom kontakt med en rekke enkeltsjebner mener det er feil at overgrepet ikke er så alvorlig hvis det ikke er begått av en mann. Det er akkurat disse fordommene offer for kvinnelige overgripere møter. Slik kan vi ikke ha det.

←

Det at man stille kritiske spørsmål til statistikk du bruker som argumenter, betyr ikke at man ønsker å undergrave debatten. Jeg tror du har rett i at mange automatisk tenker at kvinner generelt har større evne til omsorg enn menn, og at dette betyr at de ikke kan begå overgrep. Og at dersom de begår seksuelle overgrep, så er det nærmest greit for gutten. Har faktisk lest om noen gutter som har blitt utsatt for overgrep (ingen kjønn nevnt), og som ikke opplever nevneverdige problemer med det der og da, men at reaksjonene kommer en stund etterpå når de skjønner hva de har vært med på. Dette kommer kanskje også an på type overgrep, og vil gjelde både gutter og jenter. Det er mange forhold som spiller inn på hvordan barnets reaksjoner blir, men det sies at hvis det er invovert inntrening i overgrepet, vil det gjerne oppleves som mer alvorlig for offeret. Når kvinner forgriper seg på gutter, kan man tenke seg at dette ofte vil være annerledes. Men det betyr ikke at det ikke er alvorlig. Seksuelle overgrep omfatter mer enn samleie, og det er flere enn de som har blitt utsatt for dette som får alvorlige problemer.

Det var ikke meningen min at denne tråden skulle bli en diskusjon om prosenter eller statistikk. Og det var heller ikke meningen at diskusjonen skulle konkludere med at "menn begår flere overgrep, derfor er ikke overgrep fra kvinner noen problem". Men det er forsåvidt typisk at diskusjonen tar denne vendingen. Man kan jo ikke tro så ille om kvinner. 

Men hva om diskusjonen i større grad kunne dreie seg om hvorfor et er så vanskelig å godta at det finnes et betydelig antall overgripere også i kvinneleiren? Både vold og seksuelle overgrep. Hvordan kan man avvise problemsstillingen når vi vet at mer enn halvparten av alle barnedrap i USA begås av kvinner? (se linken ovenfor) Hva er det som gjør at det blir om å gjøre å så tvil om mine motiver i en slik debatt? Og hvorfor blir det en "krangel" om prosenter? Evner man ikke å se enkeltsjebnene? Blir man for opptatt av å konsolidere bildet av den omsorgsfulle og edle kvinnen?

←

Jeg klarer ikke å dy meg, men må bare påpeke at det fins flere tall på også dette. Leste i A-magasinet i forrige uke at menn står bak rundt 90% av familiedrap (vet riktignok ikke hvilke land dette gjelder). Problemene du peker på er der uavhengig av hvilke tall man opererer med, men det er også viktig å huske på at man ofte nærmest kan plukke tall fra de undersøkelsene som støtter eget syn.

[punktom]

Hvordan kan du vite at det er de samme kvinnene som ønsker en nyansert debatt i forhold til kvinnelige overgripere, som ikke ønsker det når det gjelder mannlige overgripere?

Det skrev jeg ikke heller. Det jeg skrev var at det for meg virker som at "nyanse"-kvinnene kommer raskere på banen når det gjelder kvinnelige overgripere, og "drep-kastrer"-kvinnene kommer raskere på banen når det gjelder mannlige overgripere. Så de sistnevnte er sjeldnere å se i dne førstnevnte debatten, og de førstnevnte sjeldnere å se i den sistnevnte debatten. Men så klart, "nyanse"-kvinnene kan være i undertall, og de kan fort forsvinne i den typiske overgrepsdebatten.

Grunnen til at jeg syns det er relevant å diskutere om det er forskjell på type overgrep som begås av de ulike kjønnene, samt omstendighetene rundt, er for å få mer informasjon om hvordan man kan oppdage og hjelpe i slike situasjoner. Dersom det nå skulle være sånn at flere kvinnelige overgripere er psykisk syke med aleneansvar for barn (dette er bare et hypotetisk eksempel, sier ikke at det er sånn), så er kanskje det noe man bør vite om når man f.eks. setter inn tiltak i forhold til barnets andre problemer, og glemmer å se etter mulighet for overgrep slik man kanskje ville gjort hvis det gjaldt en mann.

Selv mener jeg fokus må være på offeret, og ikke kjønnet på overgriperen. Men for å forstå hvorfor overgrep foregår, må overgrep fra begge kjønn nyanseres, for at man skal få til en best mulig behandling. Hver gang det kommer en tråd om overgrep her på dette forumet, oversvømmes tråden av "kastrerings"-svar. På tross av at man ikke vet noe som helst om overgrepets art. Dreide overgrepet seg om samleie? berøring? Tvang til tilfredsstillelse av overgriperen? Slikt oppgis sjeldent i avisene, men selv får jeg ofte inntrykk av at alle tror det er det førstnevnte som skjer.

Det er nok store mørketall, men det tror jeg gjelder alle overgrep, også de begått av menn. Nå snakket vi om prosentandeler, og da er nettopp de generelle mørketallene relevante å ta med i betraktning.

Ja, det finnes mange mørketall, men hvis en gruppe har større problem med å se på seg selv som et offer, og større behov for å beskytte overgriperen, så kan denne gruppen ha flere ikke-rapporterte overgrep, enn for en gruppe hvor det er lettere å se offer og potensiell gjerningsmann.

Når kvinner forgriper seg på gutter, kan man tenke seg at dette ofte vil være annerledes. Men det betyr ikke at det ikke er alvorlig. Seksuelle overgrep omfatter mer enn samleie, og det er flere enn de som har blitt utsatt for dette som får alvorlige problemer.

Hvorfor tror man dette kan oppfattes annerledes? Tror du samfunnets moral er med på å farge hva vi mener at offeret skal takle? Er hva vi føler mer med på å bestemme overgrepets alvorlighetsgrad enn hva offeret selv føler? Kan offeret håndtering av overgrepet påvirkes av dette? Er i så fall dette til det beste for offeret?

[Gjest Frk Åberg]

Selv mener jeg fokus må være på offeret, og ikke kjønnet på overgriperen. Men for å forstå hvorfor overgrep foregår, må overgrep fra begge kjønn nyanseres, for at man skal få til en best mulig behandling. Hver gang det kommer en tråd om overgrep her på dette forumet, oversvømmes tråden av "kastrerings"-svar. På tross av at man ikke vet noe som helst om overgrepets art. Dreide overgrepet seg om samleie? berøring? Tvang til tilfredsstillelse av overgriperen? Slikt oppgis sjeldent i avisene, men selv får jeg ofte inntrykk av at alle tror det er det førstnevnte som skjer.

←

Jeg er egentlig også enig i at kjønnet på overgriper ikke er så viktig, så lenge man er klar over at begge kan forgripe seg. Men syns nå likevel det hadde vært interessant å se om de var noen forskjeller.

Når det gjelder det siste, så har jeg også inntrykk av at folk automatisk tenker grove voldtekter og samleie når de hører om seksuelle overgrep. Man tenker kanskje: kvinner man ikke voldta en gutt ved å penetrere ham, ergo kan ikke overgrepet være så alvorlig. Har ikke noen statistikk på hvilke typer overgrep som er mest vanlig, men jeg kan tenke meg at flertallet av overgrep mot begge kjønn ikke involverer samleie. Det betyr ikke at det ikke er alvorlig.

Ja, det finnes mange mørketall, men hvis en gruppe har større problem med å se på seg selv som et offer, og større behov for å beskytte overgriperen, så kan denne gruppen ha flere ikke-rapporterte overgrep, enn for en gruppe hvor det er lettere å se offer og potensiell gjerningsmann.

←

Det er mulig, men jeg tror nok at mange jenter som blir forgrepet seg på av menn også ofte føler at det var deres feil. At de ble med ham frivillig (selv om de kanskje ble truet) eller de fikk penger av ham. I tillegg er det utrolig hvor mye barn kan beskytte sine foreldre selv om de gjør fæle ting mot dem (så vidt jeg har fått med meg, er de fleste overgripere familiemedlemmer deriblant foreldre). Så jeg tror dette er tanker som kan få både gutter og jenter til å la være å si fra til noen

Hvorfor tror man dette kan oppfattes annerledes? Tror du samfunnets moral er med på å farge hva vi mener at offeret skal takle? Er hva vi føler mer med på å bestemme overgrepets alvorlighetsgrad enn hva offeret selv føler? Kan offeret håndtering av overgrepet påvirkes av dette? Er i så fall dette til det beste for offeret?

←

Er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener, men har lest at dersom overgrepet involverer inntrening (som forsåvidt også kan være gjenstander), så vil det ofte oppleves som et enda større kontrolltap enn andre typer overgrep, og at skadevirkningene for barnet ofte kan være enda større. Man tenker vel at sannsynligheten for at en gutt har blitt utsatt for dette av en kvinne, er mindre, og at han dermed har tatt mindre skade. Men da henviser jeg til det jeg har skrevet tidligere, om at fravær av samleie ikke betyr at det ikke er svært alvorlig og krenkende for barnet. Vet ikke om dette skyldes samfunnets moral eller hva, kanskje. Så har vi jo folk som Tor Erling Staff som mener at det er samfunnets holdninger til overgrep som ofte gjør at overgrepsofre får problemer, og ikke selve overgrepene.

[punktom]

Til det sistnevnte, så er det ikke bare Staff som mener dette. Men eksperter som mener noe tilsvarende spissformulerer seg ikke på samme måte. For offerrollen vi påtvinger offeret gjør situasjonen ikke nødvendigvis bedre for offeret. Men når vi likevel velger å gjøre dette, føler jeg at det ikke er offerets beste vi alltid har i tankene, men heller vår moral og vår subjektive virkelighetsoppfatning. Således er det forsåvidt greit at overgrep mot gutter av kvinner kommer nå på banen, for det virker som det er først da man klarer å nyansere. Er alle offer like? Reagerer alle offer på samme måte? Kan vår reaksjon på overgrepet forverre situasjonen til offeret?

Når det gjelder slike problemer føler jeg at politikken dessverre styrer behandlingen i alt for stor grad. Siden vi så klart sidestiller alle overgrep når det gjelder reaksjoner mot overgriperen, har vi dessverre samtidig en lei tendens til å forvente sidestilte reaksjoner fra ofrene. Der bommer vi grovt, og det er dessverre mange barn som har lidd på grunn av dette. For alle offer er ikke like, og alle vil ikke reagere på samme måte. Men forventer vi det, og ofrene føler at de ikke reagerer slik det forventes at de skal reagere, vil de kunne få ytterligere problemer.

Så for å oppsummere et sidespor: Overgriperen skal straffes uavhengig av offerets reaksjon. For overgriperens del er slike overgrep galt. Ferdig med det. Ikke noe å diskutere. Når det gjelder offeret, derimot, kan vi ikke være like kategoriske. For er vi det, kan vi risikere å legge ytterlige stein til byrden.

Når det gjelder overgrepets art så ja, folk tror kanskje at menn oftere driver med samleie, mens kvinner gjør "mindre alvorlige" ting. Men som en tidligere link i denne tråden viste, overgrep en mor seg på sinn sønn ved samleie. Så slikt går dessverre an. Men slik jeg har forstått det så er ikke samleie den vanligste formen for overgrep, om overgriperen er mann eller kvinne, uten at det gjør slike overgrep mindre ille.

[Gjest =tentacle=]

Det er forsåvidt forventet at =tentacle= ønsker å så tvil om mine motiver for å ta opp dette problemet. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at =tentacle= forsøker å bagatellisere problemet ved å avlede diskusjonen slik at det blir en debatt om tallstørrelser og hvordan statistikk skal forstås eller misforstås.

←

Når du hevder at kvinner står for opptil 30% av overgrepene, så er det jo interessant om dette er tilfelle. Hvis menn derimot står for så mye som 95% av overgrepene, så er det faktisk ganske rimelig at hovedfokuset er på det perspektivet.

Jeg synes for øvrig at du kan spare deg forsøkene på å anta hva mine motiver er. Du kjenner meg ikke, og har absolutt ingen forutsetning til å gi noen karakteristikk av meg.

Jeg har ikke karakterisert deg, jeg har uttalt meg kun om det du skriver på KG.

[punktom]

95% 30% 20%. Tallene er egentlig ravende likegyldige, og fokus bør være på offeret. Hvis da ens agenda er ofrenes beste.

[Gjest =tentacle=]

Og angående statistikk så er nok sannsynligheten for at tallet på kvinnelige overgripere er større, enn mindre. Dette er jo som alle andre mørketall, og jeg regner med at de fleste kvinner tror at det skjer enda flere voldtekter enn de som rapporteres, og da synes jeg det er rart at det finnes kvinner som er åpne for at det skjer færre overgrep av kvinner mot barn enn det som rapporteres. Særlig når det fortsatt er forbundet så mye skam for en mann å rapportere inn en slik hendelse. Skammen deler han nok med en kvinne som har vært i en tilsvarende situasjon, men samfunnets manglende syn på mannen som et potensielt offer ikke. Og det at kvinner jo aldri er overgripere gjør heller ikke situasjonen noe lettere for ham.

←

Vi snakker relative tall her. Mørketall gir alltid større absolutte tall, men det relative forholdet mellom mannlige og kvinnelige overgripere kan være likt forholdet i det som kommer frem, eller forskjøvet i begge retninger.

De overgrepene det er snakk om i undersøkelsene gjelder jo ikke barn nå, men voksne som på et tidspunkt får et spørreskjema eller søker hjelp.