Er alle som bor i rekkehus "fattige" ?

[Helen]

Her jeg bor er ikke prisene på enebolig så mye høyere enn det er for rekkehus, virker som det blir mer og mer populært med rekkehus. Men jeg tror ikke folk kjøper rekkhus fordi de er fattige, det er vel heller pga tidsklemma. Det er ikke så mye vedlikehold, plenklipping og snømåking når man bor i rekkehus som det er med en enebolig.

[Gjest gjesta]

Først og fremst må dere huske hvor tråden ligger da

Min erfaring er bare at de som bor i rekkehus er familier med en inntekt + evt trygd, og de har dårligere råd i hverdagen enn andre. Ingen ny bil, ingen hytte på fjellet, utenlandsreiser, barn i moteklær, fancy restaurantbesøk osv. (og det har jo en naturlig sammenheng med inntekt)

Men det er MIN opplevelse

←

Ingen jeg kjenner eller har kjent som bor i rekkehus har slik "sammensetning" som det du nevner, og jeg er vokst opp i et "tvilsomt" strøk i drabantby-Oslo. Alle vi hadde noe å gjøre med i rekkehusbebyggelsen var par med to helt normale inntekter; lærere, førskolelærere, snekkere, sosionomer, forfattere osv. Alt mulig egentlig, selv om det ikke var spesielt mange direkte RIKE i rekkehusene. Av folk jeg kjenner som bor i rekkehus på sentrale Østlandet og er i min generasjon (25-35), er blant annet ingeniører, profesjonelle musikere, veterinærer o.l.

Og uansett er vel ikke folk som har råd til leiligheter på 2-2,5 mill direkte fattige, man må gjerne ha husstandsinntekt på 5-600 000 eller mer for å få slike lån. Jeg kjenner personlig ingen med så høy inntekt som er sammen med en trygdet eller frivillig ikke arbeidende partner.

Om man ikke har ny bil og drar på utenlandsferie i eninga KAN det være fordi man prioriterer andre ting; f eks å betale lånet raskere, eller rett å slett å ha litt mer kontanter å rutte med i stedet for å blåse av alt på billån eller å bli solbrent. Ikke alle liker å reise, og enkelte har prinsipielle, etiske eller helsemessige grunner til å la være. For endel av de som faktisk HAR litt mindre penger enn øvre middelklasse, kan det være en prioritering det også; man velger å jobbe mindre, eller med noe man brenner for uten at det gir så stor økonomisk uttelling, eller for ha en roligere hverdag, f eks.

Angående hytte varierer det vel litt, men mitt inntykk er at endel som bor i rekkehus prioriterer bort ting som krever mye vedlikehold. Rekkehus er en lettvint måte å bo på hvor man får litt mer ro og privatliv enn i blokk, men samtidig slipper å snekre, tette og male som på eneboliger og hytter. Man slipper med andre ord å bruke veldig mye tid på å bo..

Når alt dette er sagt: Nå bor jeg på landet i Trøndelag, ikke så langt fra en mellomstor by, og rekkehusene og ikke minst lavblokkene her er i stor grad bebodd av sosialklienter/trygdede (mye narkomane). Det er trolig fordi "alle andre" har hatt råd til eneboliger eller i hvert fall "bedre" boliger som tomannsboliger og andre kjedede eneboliger. Det at disse boligene blir litt belastet her, bidrar i sin tur igjen til at andre "normale" folk som kunne tenkt seg å bo i blokk/rekkehus, kanskje velger noe annet fordi de er redde for bråk, forfall og problemer med naboene. Så forsterker effekten seg.

Endret 11. mars 2007 av liteteita

[Gjest Lea]

Her i Oslo koster jo et rekkehus nesten det samme som en middels stor enebolig. Rekkehusene her jeg bor går for nesten 3 mill. og jeg har ikke inntrykk av at de som bor der har dårlig økonomi. Jeg tror at det kommer litt an på prioriteringer. Mange rekkehus har jo like stor plass som en enebolig og man slipper å styre med store hager o.l.

På den annen side har jeg bodd på mindre steder der det absolutt har vært vanlig at eneforsørgere eller andre med begrenset økonomi har bodd i rekkehus, mens de med to inntekter e.l. stort sett har bodd i enebolig. Dette kommer nok kanskje av at en enebolig "på bygda" kan koste godt under millionen og at et rekkehus kan koste halvparten av dette igjen. I tillegg er det begrenset med leiligheter.

Jeg tror også at det er naturlig at unge mennesker i større byer begynner med en liten leilighet og siden ønsker seg noe større når de stifter familie eller føler at økonomien er god nok. Noen ønsker å bo sentralt og i leilighet, mens andre vil litt ut av sentrum og få en hageflekk. I stedet for å låne opp til pipa, så kan det være et godt alternativ med rekkehus eller flermannsboliger før man evt. har spart opp egenkapital til å kjøpe enebolig.

[Gjest Bodillen]

Her vi bor finnes det nesten ikke leiligheter i et hele tatt. Det finnes tettbebyggelse og byggefelt med eneboliger og rekkehus blandet.

Av de som er minst bemidlet, bor nok de fleste i rekkehus, ja - det er det rimeligste du får her. Men mange av dem som bor i rekkehusene er familier med to inntekter og normalt god økonomi også. Mange synes det er ok å bo i rekkehus, og selv om mange av de med dårligst økonomi bor der, er det ingen som ser på det å bo i rekkehus som noe negativt, så vidt jeg vet.

Vår første bolig var et rekkehus. Da vi var over den første etableringsfasen, solgte vi og kjøpte en enebolig. Ikke fordi vi følte oss som "fattigfolk" men fordi vi mistrivdes med å bo så tett.

Endret 12. mars 2007 av Bodillen

[punktom]

Først og fremst må dere huske hvor tråden ligger da

Min erfaring er bare at de som bor i rekkehus er familier med en inntekt + evt trygd, og de har dårligere råd i hverdagen enn andre. Ingen ny bil, ingen hytte på fjellet, utenlandsreiser, barn i moteklær, fancy restaurantbesøk osv. (og det har jo en naturlig sammenheng med inntekt)

Men det er MIN opplevelse

←

Men disse eier som regel ikke leiligheten, men leier den.

Har du råd til en enebolig til fem mill, har du nok bedre råd enn noen som må si seg fornøyd med en leilighet til tre mill. Men har du likviditet nok til å holde på en leilighet verd tre mill er du nok ikke noe særlig fattig.

[Gjest Pjusk]

Utrolig teit spørsmålsstilling - uansett om den ligger på "Generaliseringer og skråblikk" eller ei...

Jeg bor i tomannsbolig i et borettslag der to- og firemannsboligene ligger tett i tett, så det er vel omtrent samme greia som rekkehus. Dette betalte jeg 2 mill. for og det er ca 4 mil fra Oslo. Min eks kjøpte enebolig etter bruddet i samme området og den er både mindre og billigere enn min bolig. Så alt der faller jo generaliseringen enebolig kontra rekkehus sammen... De fleste i denne gata har også bygget på leilighetene sine, og brutto boareal nærmer seg da 200 m2 (min som ikke har påbygg er 150 m2). Alle har gårdsplass + garasje, og hage.

I denne veien har vi det meste: Aleneforeldre som meg, eldre og en mengde småbarnsforeldre med 1 - 3 barn. I noen familier er det slik at de bare har en inntekt i gata her, TROR jeg. Vet egentlig ikke... Alle barna ser ut til å gå tilnærmet likt kledd (legger ikke helt merke til slike ting, må jeg innrømme) og alle har 1 - 2 biler (det vet jeg).

Folk flytter vel til rekkehus/flermannsboliger av ymse grunner. For egen del likte jeg det barnevennlig området, leiligheten, det veldig fine nærmiljøet, standarden og det at jeg som enslig med barn ikke hadde altfor mye å passe på av hage og utvendig vedlikehold (borettslag). Dette var passe stort og passet min økonomi.

Tenker du slike generaliseringer mht. de som bor i blokk, leier leilighet, bor på landet, i drabantby, i sentrumsområder....? Hvis jeg er på besøk hos en som har 250 m2 leilighet i Bogstadveien, skjønner jeg at han har god råd. Men er jeg på besøk hos noen som bor i rekkeus, trekker jeg vel ikke den konklusjonen at "her i denne gata har de dårlig økonomi"?

Nå kan det sikker være forskjell fra område til område. Kanskje de du kjenner bor i slitte, gamle rekkehus med utiltalende nærmiljø og du derfor tenker slik? Men samtidig poengterer du at man ikke får en enebolig til under 2,5 mill. i området. Mener du at de som ikke legger mer enn 2,5 mill. i året i bolig har dårlig råd? Hvis du legger på 2 x studielån og kanskje 2 biler i tillegg, er det vel mange som ikke kan strekke seg til mer enn 2,5 mill i boligkjøp.

Jeg skjønte ikke logikken i tankerekka di, jeg...

[Gjest Pjusk]

Har du råd til en enebolig til fem mill, har du nok bedre råd enn noen som må si seg fornøyd med en leilighet til tre mill. Men har du likviditet nok til å holde på en leilighet verd tre mill er du nok ikke noe særlig fattig.

←

Og isteden for å skrive et langt innlegg burde jeg bare sitert deg, for du sa det mer konkret enn meg....

[Gjest Gjesta]

Vi kjøpte en halv tomannsbolig i fjor. Ikke fordi vi var førstegangsetablere eller fordi vi hadde dårlig råd, men rett og slett fordi vi ikke vil bo oss i hjel.

Vi har kjøpt en relativt rimelig tomannsbolig i borettslag. Betale litt over 1,4 millioner for den. Skulle vi hatt en enebolig mått vi ut med i hvert fall 1 million mer og da lå det gjerne på feil side av byen og hadde en del som burde gjøres. Var også gjerne lite...

For meg betyr egentlig beliggenhet mer enn mye annet. Når jeg rusler rundt i nærområdet vårt ligger mange hus klint oppå hverandre. Det er full utsikt inn i hagen, og lite utsikt fra huset. Vi har flott utsikt og en ganske usjenert hage. Det betyr veldig mye for meg.

Vi er også i etablererfasen og jeg ønsker ikke å ha for mye lån. Nå har vi 2 biler (den ene har vi riktignok fått) uten lån på. Vi overrasket ganske mange når vi kjøpte en bil til over 100 000 i fjor uten å måtte ta opp lån. I tillegg har vi oppsparte midler på fond og BSU som overstiger 100 000. Dette skal brukes til oppussing og bryllup.

Vi kunne ha fått lån på over det dobblete av hva vi har, men jeg synes det er godt å vite at vi har mulighet til å klare oss greit uten en inntekt.

Tror den tankegangen med at rekkehus er mindre verdt henger mer i fra gammelt av på mindre plasser. Der jeg vokste opp var det jo ingen som bodde i rekkehus. Men vår tomannsbolig er omtrent verdt det samme som huset til mine foreldre.

Jeg har venner med hus. Det ene paret har vel omtrent samme inntekt som oss. Forskjellen er at han er litt eldre og hadde spart opp mer enn vi andre har hatt mulighet til. De har også veldig mye håndverkere i slekta, så fikk mye hjelp. De har enebolig og har definitivt mindre å rutte med enn oss.

Nå har ikke vi barn enda. Men vi trenger sjelden å måtte telle på kronene om vi har råd til ting.

Men jeg ser nok på vår bolig nå som en mellomfase. Tenker på hus etterhvert. Men jeg vil ikke flytte før jeg har funnet (eller bygd) drømmehuset, og finner vi aldri det så har vi det veldig fint som vi har det.

Må innrømme at jeg tenker mer og mer på at det kan være fint å bli siden vi antagelig overtar en hytte om noen år. Da er det veldig greit å ha en borettslagsbolig, så en slipper alt vedlikehold.

Men kommer nok an på hvor mye folk setter seg inn i de forskjellige boformene også. Har ei vennine som ikke skjønner at det er en vesentlig forskjell på borettslag og å leie heller. Blir så oppgitt noen ganger at jeg kan

Endret 12. mars 2007 av jente 26

[mysan]

Her jeg bor er ikke prisene på enebolig så mye høyere enn det er for rekkehus, virker som det blir mer og mer populært med rekkehus. Men jeg tror ikke folk kjøper rekkhus fordi de er fattige, det er vel heller pga tidsklemma. Det er ikke så mye vedlikehold, plenklipping og snømåking når man bor i rekkehus som det er med en enebolig.

←

Tror ikke man kjøper pga tidsklemme heller jeg. Noen ønsker seg faktisk ikke eget hus.

Man skal ha interesse for, og like å holde på med, hus og hage hvis man vil ha eget hus.

Det med eget hus er en "greie" som enkelte har. Jeg tør å påstå at rekkehus er den mest sosiale boformen.

[Wonders]

Har bodd i alt mulig,

untatt skyskraper(kun på ferie)

og det er mer sosialt

[Chelsea]

Her jeg bor koster rekkehusene 3,5-4 mill så jeg vil ikke si de er fattige som bor i dem, nei! Eneboliger får du fra 5 mill og oppover....

Jeg er vel fattig som bor i leilighet, jeg da!

Det med hvilken bolig man har handler mye om valg man tar. Mange velger å ikke "bo seg i hjel" men heller bruke penger på f.eks. reiser, opplevelser, bil, fritidsbolig innenlands/utenlands, båt osv.

Og heller velge å bo i en mindre bolig i et attraktivt strøk enn en større bolig et annet sted. Beliggenhet er for mange viktigere enn størrelse på boligen.

[Gjest *Tara*]

Vi bodde i rekkehus da barna var små .. veldig greit Men de siste 8 årene har vi bodd i enebolig og nå kunne jeg ikke tenkt meg noe annet. Synes det er deilig å være sin egen herre og kunne gå rundt huset ... det er deilig å la ungene spille så høy musikk de vil uten å være redd for å forstyrre naboene.

At man velger å bo i rekkehus kontra enebolig kan skyldes mange forhold. Det kan være at man ikke ønsker å ha stor hage, at man ønsker å bo sosialt, at man ønsker å prioritere å bruke mindre penger på bolig, eller som andre her sier - at man blir skilt og ikke har råd til å bo i enebolig.

Sånn som jeg ser det så er stadiene for boligtyper slik:

-Leid leilighet (studietid)

-Kjøpt leilighet (nyetablerte uten barn)

-Kjøpt rekkehus (småbarnsfamilier)

-Kjøpt/bygd enebolig (familier med småbarn/ungdommer)

-Kjøpt leilighet (pensjonister som er lei av hage eller velger å bruke mye tid på hytta eller leiligheten i Spania)

Endret 24. mars 2007 av *Tara*

[Gjest Hilde K S]

Hm. Jeg bor i rekkehus. Av de andre som bor her, er det ingen som er trygdede og ingen som er hjemme med omsorg for barn, heller.

Jeg har egentlig lyst på en leilighet fordi det er mer lettstelt. Man slipper å male, holde hagen og sånt pes.

Enebolig er helt uaktuelt. Da måtte jeg jo male fire vegger og luke i flere blomsterbed.

[Kosemose]

Jeg syns det er utrolig mye snobberi ute og går mht enebolig/rekkehus/kjedet enebolig/osv. Jeg kjenner en familie som bor i enebolig som jeg egentlig regner som rekkehus. Det er hagestripe rundt hele, men det er på et felt med "100" like hus tett i tett. Vel, de kjøpte dette huset mens de var i etableringsfasen og ønsket sikkert ikke å låne så mye. I dag begynner de å få store barn og har helt klart ekstremt god råd, og kunne kjøpt/bygd seg en villa uten problem. Men de blir boende. De har hytte som de liker å stulle&stelle med og klarer seg derfor utmerket godt med litt mindre hage hjemme. Barna er på vei ut så de har ikke bruk for mer plass, og de er etablerte i et godt nabolag. De burde helt klart flyttet til noe finere så hele verden kan se at de har skikkelig god råd (for det har de), men for noen er det ikke så viktig om naboen tror de har masse penger. Og de trives og koser seg og prioriterer å bruke pengene sine på annet enn bolig. Flott syns jeg

[Donpedro]

Her ble nylig et rekkehus solgt for over 4 mill. Vi skulle gjerne bodd i rekkehus, men har ikke råd til å kjøpe, til tross for at begge er i full jobb med grei lønn. Så nei, jeg regner absolutt ikke alle i rekkehus som fattige!

[chanell]

Ja selfølgelig er man fattig hvist man "bare" bor i et rekkehus. Det viktigste er ikke at man er fornøyd selv, men at naboen er misunnelig eller at man får til mest i vennekretsen generelt sett, flest reiser, finest hus, finest hytte, beste bil , stiligste klær osv. Jeg og min samboer har ikke råd til over 5 mill i lån, så vi er fattige.....

[Gjest Huldali]

I den kommunen jeg vokste opp i eide kommunen de fleste av rekkehusene, så der bodde det nesten bare sosialklienter og det man kan kalle ”fattige” folk, så hvis det også er slik der TS kommer fra kan jeg forstå spørsmålet.

Tror det kommer an på hvor rekkehusene ligger, noen små kommuner (slik den jeg vokste oppi) blir det å bo i rekkehus sett litt ned på nesten.

[Gjest Vampyra]

Der jeg kommer fra finnes det nesten ikke rekkehus, men de jeg kjenner som bor i rekkehus kommer fra steder som gjerne blir betraktet som litt slum..

Og i tillegg har de dårlig råd og eller er trygdet.

[Leo]

Hvis alle de som bor i rekkehus er fattige, så må vel alle de som bor i leilighet være enda fattigere? Jeg kjenner flere som bor i rekkehus til både fire, fem og seks millioner og jeg vil ikke karakterisere noen av dem som utpreget fattige. Når det gjelder eiendom så er det tre ting som teller og det er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet og det gjelder vel rekkehus også...

[Gjest Tyr]

For ikke å snakke om de som bor i blokk, de er fattiga de.

*enig med deg Leo, de tre hellige B`er. *