samboer som bruker penger i det uendelige

[MsRP]

Du vil ha en alternativkostnad ved å ha plassert så store verdier i en bolig. Er boligen verdt 1,5 millioner (noe som er mindre enn det vanlige i dag) ville et slikt beløp gitt deg kr 120 000 (kr 86 400 etter skatt) i avkastning i f.eks. aksjefond per år ved gjennomsnittlig 8 % p.a. Etter skatt vil dette tilsvare en husleie på kr 7200 per måned. Ser her bort i fra verdistigning på boligen.

←

Så du mener jeg burde ta 7200,- i mnd i husleie av min egen kjæreste, for et hus jeg selv ikke har utgifter med lenger? Om det blir slutt så sitter min kjære igjen med null og niks, etter å ha betalt blodpris for å bo sammen med meg...

Jeg syns dette er helt sykt, og fryktelig kynisk. Det er snakk om et forhold her, basert på kjærlighet!!

Jeg kan til en viss grad forstå de som tar et par tusen i mnd i husleie i en sånn situasjon, ofte vil jo sikkert kjæresten også insistere på å betale litt. Men å drive å regne ut hva man kunne ha tjent om man hadde hatt disse pengene på en konto og kreve kjæresten for rentene du ev. hadde fått om du hadde valgt annerledes?

Drøyt, drøyt, drøyt...

Jeg har hatt forhold der jeg har stått for størsteparten av utgiftene, på grunn av at han studerte, hadde lærlingjobb o.s.v. Da det ble slutt så kan jeg ikke akkurat si at det var pengene mine jeg tenkte på??!! Heller tiden jeg hadde mistet...

[Gjest Eir]

Dersom den ene parten sitter med ett nedbetalt hus synes jeg det blir litt søkt å ta utgangspunkt i slike hypotetiske tall for å beregne husleie. Da synes jeg heller modellen med at man deler det man sparer på å bo sammen på midten fungerer bedre. Dvs at dersom person A har ett nedbetalt hus, mens person B hadde en husleie på 4000,- før h*n flyttet inn, så betaler person B 2000,- i husleie, for å bo i huset til person A. Da tjener B 2000,- i mnd på å bo der, i redusert husleie, mens A tjener 2000,- i mnd på å ha B boende der. (Tar da utgangspunkt i at man har ca lik inntekt, hvis denne spriker veldig, kan man bli enig om en fordelingsmodell som tar hensyn til dette.)

[Gjest Husgjest]

La oss si et par leier en borettslagleilighet for 8000. De har like store inntekter og betaler derfor 4000 hver av leien. La oss også anta at de ville betalt 5000 hver for leiligheter av tilsvarende standard hvis de bodde alene.

Tenk nå at mannen i forholdet arver penger eller ønsker å låne penger for å investere i bolig. Han kjøper derfor leiligheten av huseieren.

Nå skal selvfølgelig ikke kvinnen plutselig betale 5000 for å bo der. At det er urimelig, er det bare Valentino som ikke skjønner. (Ut fra resonnementet i innlegg # 117 mener han faktisk at hun skal betale 8000 )

På den annen side er det heller ikke rimelig at hun plutselig slutter å betale for seg. Han må nå betale hele husleien til borettslaget i tillegg til å utføre plikter en huseier har. Han har derfor fått økte utgifter på leiligheten.

Så hvor mye skal hun betale ham nå som han står som eier? Det absolutt maksimale er at hun betaler det samme som før, nemlig 4000. Men i motsetning til den forrige huseieren, tar ikke mannen noen risiko, han utfører ikke noe arbeid ifbm. utleie og han betaler ikke noe skatt av husleien hun betaler. Det er også svært lite populært blant leietagere å dele bolig med huseieren, så det er ingen andre som ville bodd sammen med ham for den prisen. Å dele opp boligen i to deler er en dyr affære (nytt kjøkken, bad, etc.) hvis det i det hele tatt er mulig.

Så hvis mannen fremdeles krever henne for 4000, profitterer han grovt på at nettopp kjæresten og ingen andre bor sammen med ham. Det er urettferdig. Begge to skal tjene like mye på at nettopp de to bor sammen.

Det absolutt minimale hun skal betale er halvparten av innvendig vedlikehold (lyspærer, pakninger, gardiner og slikt) og halvparten av husleie til borettslaget (ser bort fra evt. fellesgjeld) slik at han ikke får økte utgifter for "driften" av boligen. Dette betinger selvfølgelig at mannen utfører alt vedlikehold som påhviler en huseier (slik som å utbedre fuktskader).

I trådstarters tilfelle ender vi opp med at hun minimum skal betale halvparten av 3000, dvs. 1500. Nå vet vi ikke utleieverdien av boligen, men jeg tror 1500 er en grei pris så lenge boligen er slik den er. Tatt i betraktning at han tjener mye mer enn henne, er det i hvert fall ikke urimelig.

[Gjest Husgjest]

Dersom den ene parten sitter med ett nedbetalt hus synes jeg det blir litt søkt å ta utgangspunkt i slike hypotetiske tall for å beregne husleie. Da synes jeg heller modellen med at man deler det man sparer på å bo sammen på midten fungerer bedre. Dvs at dersom person A har ett nedbetalt hus, mens person B hadde en husleie på 4000,- før h*n flyttet inn, så betaler person B 2000,- i husleie, for å bo i huset til person A. Da tjener B 2000,- i mnd på å bo der, i redusert husleie, mens A tjener 2000,- i mnd på å ha B boende der. (Tar da utgangspunkt i at man har ca lik inntekt, hvis denne spriker veldig, kan man bli enig om en fordelingsmodell som tar hensyn til dette.)

←

Så enkelt, så rettferdig, men dessverre så forferdelig vanskelig å forstå hvis man har hørt om for mange økonomiske begreper man ikke skjønner.

[MsRP]

Dersom den ene parten sitter med ett nedbetalt hus synes jeg det blir litt søkt å ta utgangspunkt i slike hypotetiske tall for å beregne husleie. Da synes jeg heller modellen med at man deler det man sparer på å bo sammen på midten fungerer bedre. Dvs at dersom person A har ett nedbetalt hus, mens person B hadde en husleie på 4000,- før h*n flyttet inn, så betaler person B 2000,- i husleie, for å bo i huset til person A. Da tjener B 2000,- i mnd på å bo der, i redusert husleie, mens A tjener 2000,- i mnd på å ha B boende der. (Tar da utgangspunkt i at man har ca lik inntekt, hvis denne spriker veldig, kan man bli enig om en fordelingsmodell som tar hensyn til dette.)

←

Dette syns jeg også høres ut som en litt mer folkelig løsning om man vil ta betalt.

[Bernina]

Hvorfor kan ikke TS bare slutte å kalle seg for leietager? Hvorfor kan hun ikke bare være samboer og sette opp en samboeravtale?

Da jeg flyttet sammen med min samboer flyttet jeg inn i hans leilighet (selv hadde jeg ikke eid noe - bare leid før). Jeg kjøpte meg inn i leiligheten etter et år. Men det året jeg ikke var med å eie den betalte jeg husleien til borettslaget. Han betalte lånet på leiligheten. Da vi pusset opp kjøkkenet var det han som betalte for dette. Han mente at det var urettferdig at jeg skulle være med å betale for en utgift som ga hans leilighet større verdi - og som bare han ville tjene på ved evnt. salg av leiligheten.

Vi delte utgiftene til strøm, telefon og internet.

Jeg betalte lånet på min bil og forsikring av denne.

Han betalte lånet for sin bil og forsikring av den.

Innboforsikringenen delte vi selvfølgelig - ettersom den forsikringen dekket begges eiendeler.

Og sist men ikke minst. Vi hadde samboeravtale hvor det tydelig gikk frem hvem som bidro med hva i forholdet.

Jeg var IKKE leieboer hos samboeren min. Jeg var samboer.

Etter et år kjøpte jeg meg inn. Etter det har vi delt utgifter etter inntekt. Utgifter til hver vår bil har vi utenom det som er felles.

Og vi har fortsatt samboeravtale slik at det ikke blir noe tull om forholdet skulle ta slutt.

[valentino]

Jeg ba deg lese mitt innlegg om Kjell og Celina.  Det har du åpenbart ikke skjønt. 

←

Jeg har ikke lest det, da det høst sannsynlig er feil og irrelevant fordi dette er et ekstremt eksempel uten relevans til den aktuelle saken.

Utleie er ikke ren inntekt.  Det er  JOBB,  ANSVAR, RISIKO og UTGIFTER.

←

Inntektene er som oftest større enn kostnadene. Da er det meningsløst på utheve ordet "utgifter". Det korrekte ordet er forøvrig "kostnader".

Overskuddet skal SKATTES av.

←

Da får du også SKATTE-fradrag for kostnader til vedlikehold.

I trådstarters tilfelle blir det kanskje noen hundrelapper igjen.

←

Du har ikke fremsatt noe sannsynlig regnestykke som dokumenterer påstanden, og den er derfor meningsløs så langt.

Og da ser vi bort fra at en bolig med en slik fuktskade uansett ikke kan leies ut.

←

For noe sprøyt!

I stedet får han halv markedsleie av hennes alternative bolig, noe som er langt mer enn han ville fått ved utleie.

←

Mener du at den boligen huseieren her har en markedspris ved utleie på kun kr 1500? Hvilken planet lever du på?

Men det er bortkastet tid så lenge hovedprinsippet ligger utenfor din fatteevne.

←

Du mangler hjernekapasitet til å se alternativene. Du vektlegger for eksempel UTGIFTER som et stort onde, men skjønner ikke at utgifter kan skaffe INNTEKTER.

Så gjenta etter meg nå:  Hans fortjeneste av at de bor sammen skal tilsvare hennes fortjeneste av å bo sammen.

←

Det forutsetter naturligvis at det foreligger en fortjeneste.

[Lizzee]

Jeg har lest startinnlegget og deler av tråden videre...

Jeg skjønner ikke helt. TS sier i tittelen på sitt innlegg at samboeren bruker penger i det uendelige. Og da forstår jeg det dithen at hun har et problem med at han bruker penger på "tull" og at det ikke blir noe igjen til hus/hjem/mat og det de har felles. Men det kommer liksom ikke frem hva det er han bruker undelige mye penger på...??? Jeg trodde det var hans pengebruk som var problemet her. Men har egentlig bare fått med meg at TS er misfornøyd med at det ikke blir sydentur i år... Og at kjøkkenet skal utbedres senere....

Det er urettferdig om TS som student må bruke alle sine penger på de fornuftige tingene fordi samboeren søler bort sine penger. Men er det situasjonen da?

Lurer også på hvorfor hun sier at hun leier hos ham. Det virker veldig likte "samboer-aktig". Jeg ville ihvertfall tatt rådet til Bernina og satt opp en samboeravtale.

[valentino]

Da synes jeg heller modellen med at man deler det man sparer på å bo sammen på midten fungerer bedre.

←

Naturligvis skal besparelsen ved å bo sammen deles, men da må man ikke glemme den faktiske kostnaden de har ved å bo i boligen.

Dvs at dersom person A har ett nedbetalt hus.

←

Selv om huset er nedbetalt så betyr ikke det at huset ikke har noen kostnader. Hverken direkte, indirekte eller alternativt.

[valentino]

La oss si et par leier en borettslagleilighet for 8000.  De har like store inntekter og betaler derfor 4000 hver av leien.  La oss også anta at de ville betalt 5000 hver for leiligheter av tilsvarende standard hvis de bodde alene.

←

Tenk nå at mannen i forholdet arver penger eller ønsker å låne penger for å investere i bolig.  Han kjøper derfor leiligheten av huseieren.

←

Nå skal selvfølgelig ikke kvinnen plutselig betale 5000 for å bo der.  At det er urimelig, er det bare Valentino som ikke skjønner.  (Ut fra resonnementet i innlegg # 117 mener han faktisk at hun skal betale 8000 )

←

Jeg mener også at fortjenesten de har bør deles. Det har nok ikke kommet fram. At hun skulle betale 8000 har jeg aldri ment, da det ikke er kostnadene til hennes alternative bolig.

På den annen side er det heller ikke rimelig at hun plutselig slutter å betale for seg.  Han må nå betale hele husleien til borettslaget i tillegg til å utføre plikter en huseier har.  Han har derfor fått økte utgifter på leiligheten.

←

Nå forsøker du å komme med et eksempel, men du skriver ikke noe om størrelsen på beløpene. Da blir jo eksempelet meningsløst. Dessuten forstår du heller ikke at den husleien som betales ofte er avdrag og rentekostnader på leilighetens andel av fellesgjeld. Derfor må du også ta med huseierens egen rentekostnad i regnestykket. Du må også samtidig forsøke å plukke ut den delen av husleien som inneholder avdrag på fellesgjeld.

Du bør også benytte korrekte begreper når du skal diskutere økonomi. Du bruker ordet "utgifter" mens det korrekte er "kostnader". "Utgifter" og "kostnader" er to forskjellige konsepter.

Så hvor mye skal hun betale ham nå som han står som eier?  Det absolutt maksimale er at hun betaler det samme som før, nemlig 4000.

←

Det er rett og rimelig.

Men i motsetning til den forrige huseieren, tar ikke mannen noen risiko, han utfører ikke noe arbeid ifbm. utleie og han betaler ikke noe skatt av husleien hun betaler.

←

Er boligens inntekt skattepliktig er også kostnadene grunnlag for skattefradrag. Dette må du ikke glemme.

Det er også svært lite populært blant leietagere å dele bolig med huseieren, så det er ingen andre som ville bodd sammen med ham for den prisen.  Å dele opp boligen i to deler er en dyr affære (nytt kjøkken, bad, etc.)  hvis det i det hele tatt er mulig.

←

Alternativet er innlysende: Han kan gjøre som den forrige huseieren. Leie ut boligen. Innbetalingene per måned vil være det samme som før, kr 8000. Justert for skatt ca kr 7000. Denne tusenlappen kan de jo dele.

Så hvis mannen fremdeles krever henne for 4000, profitterer han grovt på at nettopp kjæresten og ingen andre bor sammen med ham.  Det er urettferdig.  Begge to skal tjene like mye på at nettopp de to bor sammen.

←

Kr 500 i måneden vil jeg ikke si er å profittere grovt.

Nå vet vi ikke utleieverdien av boligen, men jeg tror 1500 er en grei pris så lenge boligen er slik den er.

←

Å påstå at en leilighet med flere rom har en utleieverdi på kr 1500 er så sykt at man begynner å lure hva hva slags agenda du har.