Venninner som bryter avtaler, igjen og igjen

[Gjest Gjest]

Et vennskap skal jo være frivillig og behagelig, og man skal vel egentlig ikke akkurat kunne kreve noe...

Men når jeg og en venninne har en avtale, som hun har foreslått, og jeg har ringt to ganger for å bekrefte (da det innebærer å si nei til andre som vil gjøre noe den dagen, og hun tidligere har unnlatt å møte opp), og hun LIKEVEL ender opp med å avlyse (For trøtt, for fyllesyk o.l.) - hvis hun ikke bare lar være å møte opp eller lar være å ta telefonen og først ringer to timer senere med en eller annen unnskyldning (sistnevnte har vel egentlig bare skjedd på avtaler om å gå tur, ikke "store")....

Da må jeg jo si ifra skikkelig før jeg kutter henne ut. Hun er jo veldig distré og ikke akkurat den mest sosiale kompetente personen jeg kjenner, så jeg vil jo gi henne en sjanse - kanskje har hun aldri tenkt over hvordan dette virker inn på andre. Hint funker absolutt ikke.

Men hvordan sier man ifra? Hvor "hard" kan man være?

[Jyde]

Ikke lag avtaler med henne mer. Da slipper du si fra og hun vil før eller senere møte seg selv i døra.

[Gjest Gjest]

Kanskje hun har panikkangst! Det er slik da at man planlegger møte, selskap, alt mulig og hun virkelig gleder seg! Nr dagen kommer klarer hun det ikke.Ikke fordi hun har panikk for deg eller noe, men hun er redd for "noe" hun får rett og slett panikk for at hun kanskje skal få angst når hun og du møtes! Dette er å ha angst for angsten!

Ta deg en tur til henne og forklar på en vennlig måte at du misliker dette.Kanskje hun da forklarer deg at det ikke er deg det er noe galt med, men at hun er slik fordi hun kanskje lider av dette!

Jeg har selv panikkangst og dette går utover familie og venner nettop fordi jeg avlyser ting tom. jeg har foreslått. De er forståelsesfulle og har respekt for min sykdom

Jeg har som sagt panikkangst, men det syntes ikke på meg da jeg er en meget utadvent person.

[Gjest Gjest]

En venninne av meg er sånn, hun har "grunner" til det som turnusjobb, uplanlagt overtid, ekstravakter osv, i tillegg til mye forpliktelser ovenfor familie. Men det er jo egentlig ikke god nok grunn til å ikke prøve å holde avtaler eller ikke gi beskjed om at man ikke kan. Hun er likevel en god venninne av meg på grunn av andre kvaliteter, så løsningen for oss er at jeg ikke kaster alt jeg har i hendene om hun foreslår at vi skal gjøre et eller annet "neste fredag". Med det mener jeg at om jeg får tilbud om å gjøre noe annet jeg kan ha lyst til, så sier jeg kanskje ja til dette - så slipper jeg å sitte alene om hun bryter avtalen i siste liten. Dessuten tror jeg hun har jobbet med seg selv på dette området, så jeg synes ikke det er noe stort problem lenger.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Å bare slutte å gjøre avtaler uten å si noe mer er ikke aktuelt. Hun har rett og slett ikke antenner nok til engang å skjønne at hun møter seg selv i døra, så noe må nok sies...

Er også rimelig sikker på at hun ikke har panikkangst, men det var et veldig bra forslag!

"Grunnene" er aldri jobb o.l., bare trøtt - fyllesyk - snakker med kjæresten i telefonen. Jeg har lenge unngått å avtale noe, men denne gangen var det noe jeg virkelig hadde gledet meg til, derfor ringte jeg også å bekreftet dette flere ganger (siste gang kvelden før, altså i går kveld. Vi skulle dra i dag tidlig.). Klokka fire på natta, etter at jeg har pakket (inkl dratt et godt stykke for å hente noe jeg måtte ha med meg), satt på vekking, lagt meg, og avlyst alt annet, avlyser hun likevel, eller rettere sagt foreslo at vi kunne ta det i morgen istedet. Hva om jeg ikke hadde våknet av meldingen? Har prøvd å få tak i henne i hele dag, men hun svarer ikke.

[Gjest panikkangst dama svarer deg]

Er også rimelig sikker på at hun ikke har panikkangst, men det var et veldig bra forslag!

←

Det har seg sli at du kan faktisk ikke vite om hun lider av panikkangst før hun selv har fortalt deg det! Jeg er som jeg sa en skravlebøtte(utadvent) og folk som får vite at jeg har panikkangst blir nærmest sjokert!

Jeg har faktisk gått på medisiner for dette siden 2002, medisin som tilfører hjernen et stoff for å dempe angsten.

Angsten er der fordet, men medisinen innhenter meg fra å få hyppige anfall.

Det somer med dette er at det syntes ikke utenpå i det daglige, men angst for å få angst gjør at jeg ikke møter opp i forsamlinger.Når jeg først gjør det er jeg gjerne midtpunktet som prater og ler!

Så du kan ikke være sikker på at hun ikke lider av dette.

[Gjest Madam Felle]

Det har seg sli at du kan faktisk ikke vite om hun lider av panikkangst før hun selv har fortalt deg det! Jeg er som jeg sa en skravlebøtte(utadvent) og folk som får vite at jeg har panikkangst blir nærmest sjokert!

Jeg har faktisk gått på medisiner for dette siden 2002, medisin som tilfører hjernen et stoff for å dempe angsten.

Angsten er der fordet, men medisinen innhenter meg fra å få hyppige anfall.

Det somer med dette er at det syntes ikke utenpå i det daglige, men angst for å få angst gjør at jeg ikke møter opp i forsamlinger.Når jeg først gjør det er jeg gjerne midtpunktet som prater og ler!

Så du kan ikke være sikker på at hun ikke lider av dette.

←

og til man faktisk vet, må man nesten gå ut i fra at personen ikke lider av dette. Eller skal man gå rundt og tro at alle som ikke gir beskjed, kommer til avtaler osv har panikkangst?

Uansett om en har angst eller ikke, bør en ha såpass høflighet å gi beskjed i god tid. Og har man angst, bør man kanskje fortelle dette til de nærmeste, og spesielt de man ofte lager avtaler med.

Til TS:

Jeg ville snakket med henne, og forklart hvor irriterende dette er. og blir det ikke forandringer, så gidder du rett og slett ikke lage avtaler med henne flere ganger. For avtalene brytes jo likevel.

[Gjest Gjest 1]

Men hvordan sier man ifra? Hvor "hard" kan man være?

←

Jeg tror nok en kan være ganske rett frem og si i fra det en mener.

Hun vil bli takknemlig i ettertid for at noen fortalte henne hvordan andre kan oppfatte en slik oppførsel.

Hvis du forklarer henne hvordan det oppfattes av alle rundt og peker på faktiske konsekvenser uten å angripe/klandre henne, så mener jeg det er realt.

Du kan ikke forvente en bedring i oppførsel...men sannsynligvis vil du ha hjulpet henne i forhold til senere liknende situasjoner.

[Gjest panikkangst dama svarer maddam f]

og til man faktisk vet, må man nesten gå ut i fra at personen ikke lider av dette. Eller skal man gå rundt og tro at alle som ikke gir beskjed, kommer til avtaler osv har panikkangst?

←

Det har jeg nevnt før madammen at hun kan snakke med denne venninnen så kanskje hun som til stadighet avbryter avtaler kanske forteller henne dette dersom hun lider av det!

Klart det er irriterende at avtaler blir brutt, så dersom det er panikkangst som er årsaken kan det være ganske oppklarende!

Om du hadde møtt meg tror jeg du aldri i verden hadde trodd at jeg led av panikkangst. Jeg er utadvendt, snakker til fremmede uoppfordret, gjør mye ut av meg, har humor og holder taler i forsamlinger osv...

Hadde du trodd at jeg har panikkangst? nope!

Panikkangst skjer ofte like før et møte, men om noen pusher meg til å bli med blir den borte når den er der.Før medisinen så var det ikke sånn.

Mitt råd er derfor at hun kan spørre om veninnen lider av dette hvis hun ikke sier det selv. Da kan de sammen finne en løsning for eksempel at trådstarter drar hjemme til henne før de eks. går ut på tur, cafebesøk ol.

[Gjest Gjest]

Det har seg sli at du kan faktisk ikke vite om hun lider av panikkangst før hun selv har fortalt deg det! Jeg er som jeg sa en skravlebøtte(utadvent) og folk som får vite at jeg har panikkangst blir nærmest sjokert!

Jeg har faktisk gått på medisiner for dette siden 2002, medisin som tilfører hjernen et stoff for å dempe angsten.

Angsten er der fordet, men medisinen innhenter meg fra å få hyppige anfall.

Det somer med dette er at det syntes ikke utenpå i det daglige, men angst for å få angst gjør at jeg ikke møter opp i forsamlinger.Når jeg først gjør det er jeg gjerne midtpunktet som prater og ler!

Så du kan ikke være sikker på at hun ikke lider av dette.

←

Man kan aldri være sikker, men personlighetstrekk og type psykiske lidelser man får har svært ofte en sammenheng. (De jeg kjenner med panikkangst er som deg utadvendte og skravlete, så det er nok ikke særlig uvanlig Personligheten hennes tatt i betraktning har jeg ikke vurdert panikkangst som den første bakenforliggende psykiske årsaken til at hun gjør som hun gjør.... Da kunne hun jo bare sagt det til meg sånn at jeg kan forstå istedet for å føle meg overkjørt, ikke sant?

[Gjest Gjest]

Til alle med angst! Snakk med legen om det! Min medisin har hjulpet meg betraktelig, men det er viktig å huske på mange ting.

Det er store bivirkninger i begynnelsen før kroppen er blitt vant med dette.

Hold ut.

Etter ca. 3 mnd er virkningen total.Det er viktig å følge legens råd ang. medisinering. Medisinen er ikke skadelig, sløvende eller et `narkotium`

Opptrapping er viktig og nedtrapping like viktig.Hvis du ikke følger dette så blir du dårlig.

Hvis legen ikke er nøye med å nevne dette bør du huske på hva jeg her skriver.

Jeg har lest i avisen om skrekkeksempler på dette og pasienten blir bare dårlig.

Overmedisinering fører til en influensafølelse i kroppen og dersom du trapper ned uforsiktig eller bare brått slutter får du en utavdegsjælopplevelse som er vanskelig å beskrive.

Så opptrapping og nedtrapping er VIKTIG, nei MEGET VIKTIG!!!

Min medisin heter Cipralex.

Sånn virker medisinen eller (SSRI medisiner): Dene medisinen bidrar til å normalisere mengden serotonin i hjernen.Forstyrrelser i hjernens seretoninsystem er en sentral faktor i utviklingen av depresjon, angst og beslektede sykdommer.

Det som skjer når du får angst er at du kanskje hyperventilerer og det stoffet som forsvinner er serotinin. Medisinen gjør sånn at den tilfører det du mister.

[Gjest 2]

Til alle med angst! Snakk med legen om det! Min medisin har hjulpet meg betraktelig, men det er viktig å huske på mange ting.

Det er store bivirkninger i begynnelsen før kroppen er blitt vant med dette.

Hold ut.

Etter ca. 3 mnd er virkningen total.Det er viktig å følge legens råd ang. medisinering. Medisinen er ikke skadelig, sløvende eller et `narkotium`

Opptrapping er viktig og nedtrapping like viktig.Hvis du ikke følger dette så blir du dårlig.

Hvis legen ikke er nøye med å nevne dette bør du huske på hva jeg her skriver.

Jeg har lest i avisen om skrekkeksempler på dette og pasienten blir bare dårlig.

Overmedisinering fører til en influensafølelse i kroppen og dersom du trapper ned uforsiktig eller bare brått slutter får du en utavdegsjælopplevelse som er vanskelig å beskrive.

Så opptrapping og nedtrapping er VIKTIG, nei MEGET VIKTIG!!!

Min medisin heter Cipralex.

Sånn virker medisinen eller (SSRI medisiner): Dene medisinen bidrar til å normalisere mengden serotonin i hjernen.Forstyrrelser i hjernens seretoninsystem er en sentral faktor i utviklingen av depresjon, angst og beslektede sykdommer.

Det som skjer når du får angst er at du kanskje hyperventilerer og det stoffet som forsvinner er serotinin. Medisinen gjør sånn at den tilfører det du mister.

←

Skjønner ikke hva dette har med saken å gjøre?

[Snasen]

Hvorfor si no i det hele tatt. Drit i å lage noe mer avtaler med henne, drit i å ta tlf.

ferdig med saken. Case closed.

[Knøttet]

Jeg har også en venninne som var slik før, for lenge siden. Denne venninnen har/hadde depresjoner og muligens angst, så jeg heller litt mot at din venninne kanskje har panikkangst, som noen andre her foreslår.

Hvis dette ikke er tilfelle må du snakke med venninna di, fortelle henne hvor utrolig irriterende det er for deg at hun aldri møter opp på avtaler og få henne til å forstå at du ikke orker det mer

[messy]

Hun venninnen din høres akkurat ut som en x-venninne av meg. Gjengen lagde avtaler, og hun møtte aldri opp- planla flere ting på en gang, og glemte avtalene hun hadde inngått etter en halvtime. Hu hadde netopp fått seg kjæreste og all oppmerksomhet var dreiet rundt han- derfor stillte hun aldri opp på det hun avtalte med veninnene sine, vi ble bokstavlig talt gangske irritert- og hun gled mer og mer ut av gjengen. Og skjønte selv ikke hvorfor..

Snakk med henne hvis du kan, og hvis hun har for dårlinge antenner til å skjønne tegningen så er det strengt tatt ikke så mye annet å gjøre.