Meaty Skrevet 28. februar 2007 #1 Del Skrevet 28. februar 2007 Ofte når jeg ser på engelske programmer (det er mulig at det gjelder for amerikansk-engelsk også) så hører man ord som slutter på A bli uttalt med R-lyd til slutt. Som f.eks. Atlanta, enkelte uttaler dette "Atlantar". Jeg vet ikke om dette er noe som forekommer i enkelte engelske dialekter eller om det er en form for talefeil. Det eneste eksempelet jeg kan komme på sånn i farta er Michael Palin, han gjør dette konstant i sine reiseprogrammer. Har noen en forklaring på dette, jeg finner det faktisk ganske irriterende Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bada Skrevet 28. februar 2007 #2 Del Skrevet 28. februar 2007 (endret) I mange varianter av engelsk uttaler man r bare hvis den forekommer før vokal. (Dette gjelder de aller, aller fleste dialektene i England og Australia, bl.a.) I disse dialektene vil dermed r i ord som 'four' og 'park' være stum. Når et ord som ender på r (+ ev. stum e) i skriftbildet etterfølges av et ord som begynner på vokal, vil r-en derimot bli uttalt. Så i 'four' eller 'four bananas' er r-en stum, mens den blir uttalt i f.eks. 'four eggs'. Dette fenomenet kalles "linking r". For de som snakker slike dialekter ender ord som 'summer', 'guitar' og 'horror' altså på vokal, men når det kommer en vokal rett etter ender de på r. ('summer evening', 'the guitar is...', osv.) Dette gjør at de ofte setter inn en r også etter andre ord som ender på vokal dersom det neste ordet begynner på vokal. Det er vanlig å høre vodkar and ice, the idear is, Chinar and Japan. Det forekommer til og med inne i ord! 'Drawring' er f.eks. en ganske vanlig uttale av 'drawing'. Dette fenomenet, dvs. at man setter inn en r når det ikke finnes noe motsvar i skriftbildet, kalles "intrusive r". Dette er et automatisk fenomen som de ikke nødvendigvis klarer å kontrollere så lett. Det er bare i dialekter hvor r er stum bortsett fra når den er etterfulgt av vokal at dette forekommer. I dialekter som også har r sist i ord og før konsonant, som amerikansk, skotsk og irsk engelsk, forekommer det ikke. Edit: så til eksempelet ditt: Han sier nok 'I'm in Atlanta' og 'Atlanta can...' uten r, mens 'Atlantar is nice' nok ofte uttales med r. Endret 28. februar 2007 av bada Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Reven Skrevet 28. februar 2007 #3 Del Skrevet 28. februar 2007 Intrusive r er jo obligatorisk i Queens English da. Dermed er fenomenet ikke bare automatisk for dem som har det i dialekten, men også en bevisst måte å snobbe opp språket på. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Meaty Skrevet 28. februar 2007 Forfatter #4 Del Skrevet 28. februar 2007 Takker for svar! Dette var veldig interessant. Det høres litt snobbete ut med den r'en, ja Men det er sikkert fordi jeg er så vant med å høre Ulster-skotsk som min samboer snakker. Jeg spurte han om dette fenomenet men han hadde ikke tenkt over det... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bada Skrevet 1. mars 2007 #5 Del Skrevet 1. mars 2007 Intrusive r er jo obligatorisk i Queens English da. ← Det er akkurat like vanlig i f.eks. Cockney som i Queen's English. I Cockney forekommer det til og med hyppigere enn i Queen's English, da de har mange flere ord som begynner på vokal i uttalen i og med at de dropper h. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gabriella Skrevet 1. mars 2007 #6 Del Skrevet 1. mars 2007 Bada, er du fonetiker/fonolog? Jeg spør fordi jeg i flere lignende tråder har satt meg ned for å skrive svar, men så ser jeg at du har skrevet omtrent nøyaktig det jeg tenkte å skrive. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Reven Skrevet 1. mars 2007 #7 Del Skrevet 1. mars 2007 Det er akkurat like vanlig i f.eks. Cockney som i Queen's English. I Cockney forekommer det til og med hyppigere enn i Queen's English, da de har mange flere ord som begynner på vokal i uttalen i og med at de dropper h. ← Det er jeg klar over. Poenget mitt (som antakelig ikke kom godt nok fram) er at intrusive r også er et sosialt fenomen. Hva heter forresten halvemål, altså at h i begynnelsen av ord droppes, på engelsk? Cockney og sunnmøring er to svært gode eksempler på akkurat det fenomenet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gabriella Skrevet 1. mars 2007 #8 Del Skrevet 1. mars 2007 Hva heter forresten halvemål, altså at h i begynnelsen av ord droppes, på engelsk? Tenker du på "h dropping"? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bada Skrevet 1. mars 2007 #9 Del Skrevet 1. mars 2007 Det er jeg klar over. Poenget mitt (som antakelig ikke kom godt nok fram) er at intrusive r også er et sosialt fenomen. Hva heter forresten halvemål, altså at h i begynnelsen av ord droppes, på engelsk? Cockney og sunnmøring er to svært gode eksempler på akkurat det fenomenet. ← Den anerkjente engelske fonetikeren John Wells kaller det "h-dropping" i hvertfall. Morsomt - jeg visste ikke at sunnmøring også har dette fenomenet. Gabriella: Jeg er ikke fonetiker eller fonolog, men jeg har studert disse fagene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bada Skrevet 1. mars 2007 #10 Del Skrevet 1. mars 2007 Tenker du på "h dropping"? ← Oops, der kom du meg visst i forkjøpet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Deception Skrevet 1. mars 2007 #11 Del Skrevet 1. mars 2007 Dette med intrusive R er også et kjent sosiolingvistisk fenomen, som hvis jeg ikke husker helt feil blant annet er blitt studert av William Labov i New York på 70-tallet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bada Skrevet 1. mars 2007 #12 Del Skrevet 1. mars 2007 Det er jeg klar over. Poenget mitt (som antakelig ikke kom godt nok fram) er at intrusive r også er et sosialt fenomen. ← Det tror jeg du har helt rett i. Engelsktalende som har r i alle posisjoner (folk fra Sørvest-England, Skottland, osv.), og som streber etter å snakke "pent", vil nok ha intrusive r - også ofte hvor den ikke skal være, som for eksempel sist i ord før pause eller før konsonant. De vil altså kunne finne på å si ting som 'He lives in Canadar' og 'lawr books', noe som ikke forekommer blant "ekte" talere med intrusive r. Dette med intrusive R er også et kjent sosiolingvistisk fenomen, som hvis jeg ikke husker helt feil blant annet er blitt studert av William Labov i New York på 70-tallet. ← Hva slags sosiolingvistisk fenomen mener du? Dreier det seg om hyperkorreksjon, slik det jeg beskriver ovenfor? New York City-talemålet har jo for øvrig r bare før vokal, så intrusive r forekommer helt sikkert der også. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Deception Skrevet 1. mars 2007 #13 Del Skrevet 1. mars 2007 Det tror jeg du har helt rett i. Engelsktalende som har r i alle posisjoner (folk fra Sørvest-England, Skottland, osv.), og som streber etter å snakke "pent", vil nok ha intrusive r - også ofte hvor den ikke skal være, som for eksempel sist i ord før pause eller før konsonant. De vil altså kunne finne på å si ting som 'He lives in Canadar' og 'lawr books', noe som ikke forekommer blant "ekte" talere med intrusive r. Hva slags sosiolingvistisk fenomen mener du? Dreier det seg om hyperkorreksjon, slik det jeg beskriver ovenfor? New York City-talemålet har jo for øvrig r bare før vokal, så intrusive r forekommer helt sikkert der også. ← Jepp, hyperkorreksjon, som i seg selv er et interessant fenomen. Men jeg skal ikke flyte ut her... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Reven Skrevet 5. mars 2007 #14 Del Skrevet 5. mars 2007 Jepp, hyperkorreksjon, som i seg selv er et interessant fenomen. Men jeg skal ikke flyte ut her... ← Lag en ny tråd, da vel? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå