Deidres dagbok

[Sun Mei]

[milla-mor]

hei, deidre.

satt nettopp og leste gjennom dagboken din. jeg ble helt oppslukt, men så kom denne slutten, da... forferdelig

vet ikke helt hva jeg skal si... ingenting hjelper vel deg akkurat nå, annet enn at din mann får alt dette ugjort. og dèt er dessverre umulig. må innrømme at jeg ganske tidlig i dagboken tenkte at han var utro, men så slo jeg meg selv på hånden, og fastslo at den tanken ville være utrolig frekk av meg, og utrolig generaliserende... uff og uff. ikke at det på noen som helst måte var innlysende, men du vet... "et rikt og vellykket par, hvor mannen aldri er hjemme". sett utenifra blir dette som en klisjè, men for deg er det jo virkelighet. og en ganske tøff virkelighet òg.

huff... du har min dypeste medfølelse.

dette skulle jo være en tid for oppvartning fra din manns side, og planlegging av navn og slikt. men du klarer deg! du virker som en oppegående kvinne. alt ordner seg til det beste, skal du se. det tar bare litt tid før man tror det selv

Endret 8. august 2007 av milla-mor

[Gjest Dallandra Darcy]

Huff. Jeg ble så trist da du fortalte om parkturen i helgen, og enda mer nå som du har fått bekreftet hvordan ting er. Ord blir fattige i en sånn situasjon, men vit at jeg tenker mye på deg.

Bare en ting som slo meg, det kan selvfølgelig hende at jeg tar feil, men kan ikke du kreve at han skal ha noe samvær?? Annenhver helg og to uker på sommeren burde jo være et minimum. Uansett om han har stilt opp før eller ikke så kan han jo ikke komme vekk fra det faktum at han er far og når han har handlet så overilt som han faktisk har så burde han da vitterlig være mann nok til å ta seg av konsekvensene, - og barna sine.

Var bare en jeg vet av som hadde sagt det en gang: Hun vurderte skilsmisse, og en av grunnene, ikke en tungtveiende en, men fortsatt en grunn, var at hvis de flyttet fra hverandre så ville hun få MER avlastning fra mannen enn hun hadde som gift.

Stå på!!! Du er sterk, dette klarer du, selv om det kanskje ikke føles sånn. Ikke gå med på avtaler du vil angre senere fordi du tror du ikke har energi til å stå imot!!!

[Myrthel]

Vondt å lese dette... Tenkte nok at dette var grunnen til mannen din - men jeg håpet i det lengste at han hadde en annen god forklaring. :gråte:

Tenkte også tanken på hvordan han skal løse det å bli helge- og "en kveld i uka" - pappa... Kanskje han ikke har tenkt så langt....

Får ikke fulgt med her inne på et par uker, (må låne bort pc`n min) men jeg kommer til å tenke på hvordan det går med deg......

Håper du ser litt lysere på ting, når jeg er tilbake her.

Pass godt på deg selv imellomtiden

[Amadea]

Har ikke saa mye mer aa legge til , men tenker paa deg!

[snuppelure37]

Uff dette var trist lesing.

Nå trenger du en stor

[Deidre]

Så søte dere er, alle sammen Jammen er det godt å møte slike innlegg når jeg er innom her. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg

Jeg føler meg fortsatt like trist og lei meg. Det er rart hvor tomt det føles her, enda min mann aldri har vært av den hjemmekjære typen.

Jeg har et håp om at han skal angre seg når han har bodd en stund i Ms trange leilighet. Foreløpig har jeg ikke hørt et pip etter at han dro forrige søndag. At han ikke har noen interesse av å snakke med meg, er i og for seg greit, men for Lillegull sin skyld burde han da latt høre fra seg? Ikke for det, hun ser ikke ut til å savne ham. Hun er opptatt med sitt.

I dag var vi på barselbesøk hos G. Hun har virkelig fått et nydelig lite pikebarn. I motsetning til sine brødre, er hun liten og vever. Jeg kjente at jeg faktisk gleder meg til min egen lille baby kommer til verden, på tross av den fortvilte situasjonen jeg er i. Jeg må jo bare forsøke å gjøre det beste ut av dette.

[Deidre]

Jeg lurer på om 120 m2 er stort nok for meg og barna? Min far eier en leilighet som blir ledig om litt over en måned. Den har 3 soverom, så slik sett er den jo perfekt. Men rommene er ikke så store. Spesielt synes jeg kjøkkenet og stuen er små.

[Gjest Dallandra Darcy]

Jeg tror nok de aller færreste mødre har anledning til å bebo hele 120 m2 med et soverom til hver.

Godt å høre fra deg igjen.

[Deidre]

Jeg tror nok de aller færreste mødre har anledning til å bebo hele 120 m2 med et soverom til hver.

Godt å høre fra deg igjen.

Uff, det har du sikkert rett i. Men jeg er vant til stor plass, både fra barndomshjemmet og mitt nåværende hjem. Før jeg traff min mann leide jeg en toroms, og det var stort nok da. Jeg var jo alene. Og jeg hadde selvsagt ikke samlet så mange møbler.

Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal få plass til alle ting og møbler. Kanskje jeg må selge eller gi bort en del.

[Myrthel]

Hvordan går det med deg??

[Deidre]

Hei, Myrthel Så hyggelig at du tenker på meg.

Det går faktisk veldig bra med meg, tross situasjonen.

Lillegull og jeg skal flytte inn i en leilighet min far eier. Den er ledig fra 1. oktober. Imidlertid trenger den litt oppussing, så det blir nok ikke flytting før ca 1. november. Men det gjør ingenting, vi bor jo fint her så lenge, selv om det også skal bli godt å komme for seg selv. Da kan jeg lettere legge ting bak meg, tror jeg, og begynne på nytt igjen

Jeg er i bedre form for tiden, også. Både kvalme og tretthet er så godt som forsvunnet. Magen vokser, slik at jeg faktisk ikke lenger kun ser fet ut, men gravid.

Mine foreldre , spesielt min far, ble mildt sagt rasende på min eks da jeg til slutt måtte fortelle hvordan ting henger sammen. Min far har et nesten rørende behov for å beskytte sin lille pike mot alt

vondt i verden.

Min mor ble rasende, men ikke så mye på mine vegne, tror jeg. Hun tenker nok mest på hva min eks har forårsaket av riper i lakken, både for min og deres del. Det første hun uttrykte bekymring for, var hvordan vennekretsen ville reagere på at datteren ikke bare skilles, flytte i en egen, liten leilighet med et lite barn, men at hun har enda et på vei! Det var ikke mye medlidenhet å få hos henne. Men det var som forventet.

Våre venner deler seg selvsagt i to. Min mann får en del sympati fordi han har lagt ut om sin side av saken, selvsagt fullstendig blottet for informasjon om hans egen, til tider usympatiske rolle, mens jeg har fått det glatte lag. Jeg har selvsagt ikke hatt noen mulighet til å forsvare meg. Men det er faktisk helt i orden. Jeg har ikke bruk for slike venner.

Min mann er som forventet stadig fraværende. Han har ikke sagt et ord om ønsker for et regulert, fast samvær med datteren sin. Han har hentet henne i barnehagen en ettermiddag og tatt henne med på besøk til sin søster, det er alt.

Han er som vanlig travel, arbeider og reiser. Dessuten vet jeg gjennom felles kjente at han er hyppig gjest på byens utesteder for tiden. Selvsagt ikke alene.

Det er kanskje like greit at Lillegull blir hos meg for det meste.

Men jeg har en liten hemmelighet, og den har jeg ikke tenkt å røpe for noen irl

Fete, gravide Deidre har truffet en mann.

Vi har kjent hverandre en liten stund, fordi vi har barn i samme barnehage og barna våre leker en del sammen.

Vel, noe alvorlig er det ikke, men vi har vært på kino sammen, og på lekedate i parken med Lillegull og hans to døtre. For Lillegull var det jo helt topp, hun elsker disse to jentene, og jeg tror ikke hun reflekterte over at hennes mor og jentenes far møttes på en slik måte. Barn tenker jo ikke i de baner. Vi skulle i parken å leke, og det var det

I det siste har jeg begynt å levere og hente Lillegull i barnehagen selv (au pair'en har for det meste pleid å ta seg av det), fordi jeg mente det ville føles bedre for henne å være mer sammen med meg, nå som det blir en del omveltninger i livet hennes.

Det har blitt til at jeg og denne mannen, H, har blitt stående å prate sammen enkelte morgener og ettermiddager, fordi vi ofte er der til samme tid.

Han hadde nok fått nyss om at jeg har blitt alene, for han spurte faktisk aldri, før han plutselig inviterte meg ut. Jeg måtte jo spørre om han var klar over min situasjon, og at jeg faktisk er gravid Det var han klar over!

Jeg vet ikke hva dette blir til. Han er en fryktelig hyggelig mann å være sammen med. Han får meg til å føle meg vel, og vi ler masse sammen Han er totalt forskjellig fra min eks, både hva angår bakgrunn, utdannelse/arbeid og utseende, og det er deilig forfriskende!

Foreløpig blir nok dette på det vennskapelige planet. Alt er skjedd så fort, og jeg trenger tid på å etablere et liv på egenhånd. Jeg kan jo ikke løpe rett i armene på en ny mann etter så kort tid.

Men vi hygger oss sammen, og jeg synes virkelig jeg fortjener litt hygge nå

Nå skal jeg nyte dagen i byen, først treffe en venninne til lunsj, stelle neglene og shoppe litt før jeg reiser for å hente Lillegull i barnehagen (kanskje jeg støter på noen??? )

[Deidre]

Jeg hadde en hyggelig lunsj med min venninne K i dag. Hun kom fra ferie i helgen og var strålende fornøyd, brun og lekker, og hadde selvsagt masse å fortelle om

Jeg støtte ikke på H da jeg hentet Lillegull i barnehagen. Han var nok tidlig ute i dag. Jeg kjente faktisk et lite stikk av skuffelse. Begynner jeg å forelske meg i denne mannen?

Uff, nei, så mange forvirrende følelser i sving på en gang. Hvorfor måtte han dukke opp akkurat nå? Om et halvår ville jeg kanskje følt meg klar. Jeg tror jeg må forsøke å holde litt avstand, i alle fall frem til ting faller mer på plass i Lillegulls og min tilværelse.

Min skjønne, lille datter sitter og ser barnetv og ser ikke ut til å ha en eneste bekymring i livet, og akkurat slik vil jeg jo at det skal være

Endret 21. august 2007 av Deidre

[Gjest Leiababe]

Først og fremst til mannen din som oppfører seg slik. Utrolig feigt vil jeg kalle det.

Men, så koselig at du har funnet en ny venn. Det har man alltid behov for. Mennesker en kan prate med og som får deg til og le. Ta tiden til hjelp, så skal du se det ordner seg for snille piker

[Deidre]

Først og fremst til mannen din som oppfører seg slik. Utrolig feigt vil jeg kalle det.

Men, så koselig at du har funnet en ny venn. Det har man alltid behov for. Mennesker en kan prate med og som får deg til og le. Ta tiden til hjelp, så skal du se det ordner seg for snille piker

Ja, han har vært til de grader sjofel. Og han har jo virkelig til fulle vist seg å være den store egoisten jeg særlig den siste tiden har mistenkt ham for å være

Vel, jeg vil vel ikke gå så langt som å kalle H "en ny venn," i alle fall ikke i romantisk forstand. Foreløpig.

[Gjest Leiababe]

Vel, jeg vil vel ikke gå så langt som å kalle H "en ny venn," i alle fall ikke i romantisk forstand. Foreløpig.

Tenkte faktisk på venn som i venn jeg "Venn" om en romantisk forbindelse er noe bestemoren min sier

[Gjest Jenna88]

Hei Deidre.

Du har en kjempefin dagbok. Jeg har faktisk lest en del her tidligere, men på grunn av hektisk hverdag har jeg hatt lite tid til å legge igjen kommentarer. Nå ser det imidlertid ut til jeg har mer tid å ta av, så jeg håper at jeg kan stikke innom KG ofte. :-)

Først vil jeg bare si at det er fint å lese at det går bedre med deg. Flott å høre at du har klart å reise deg og ikke la (eks?)mannen din ødelegge for deg.

Fedre er virkelig gode å ha altså. Jeg husker da min første kjæreste (og store kjærlighet) slo opp med meg. Jeg gråt og trodde livet var slutt. Det var det ikke, men min kjære far kom selvfølgelig med en veldig morsom kommentar "meg blir du ikke kvitt så lett".

Sånn sett er det godt å ha foreldre som støtter opp om en i tyngre stunder.

Ellers må jeg si at det var spennende å lese om bekjentskapet ditt, H. Skjønner godt at du ønsker å se situasjonen litt an, men det forstår han antakeligvis?

Jeg tror jeg ville fortalt ham at jeg bevisst holdt avstand, slik han ikke føler at han blir oversett og/eller ignorert.

Jeg merker at jeg virkelig får medfølelse for deg, og situasjonen du befinner deg i. Livet skal ikke være lett, men jeg synes du klarer deg meget bra.

[minnimy]

hei.

det er så kjekt og komme inn her og lese at du holder deg på beina og ser fremover,

så koselig at du har funnet en venn,ta tiden til hjelp,kanskje det kan bli mer med tiden.....

kjket og lese at det går bra.

synd at barnefaren ikke stiller mer opp,me han var jo ikke så flink til det tidligere heller som jeg har lest

[LilleKylling]

Hei!

Har lest litt i dagboken din som gjest, du skriver så bra.

Håper du og lillegull får en fin helg

[Deidre]

Det er bare så hyggelig å komme innom her og se disse fantstisk koselige meldingene til meg

Minnimy, Lillekylling og Jenna, dere var med på å gjøre denne dagen perfekt

Og Jenna, tusen takk for meget hyggelige PM'er!

Endret 28. august 2007 av Deidre