Kvistkvast - dagboka er oppgradert til babybok!

[Kykkelikokos]

Sender dere varme tanker og klemmer.

[Toblerone]

Å nei Det var ikke sånn det skulle gå...

[skogmusa]

Stakkars kvist.Så utrolig kjedelig.

[Kvist]

Sorg er vanskelig! Veksler mellom å ha lyst til å krype sammen i en krok og grine til jeg sovner av utmattelse, eller å febrilsk prøve å glemme hele prosjektet. Har forsøkt begge deler, og ingen av dem hjelper særlig.

Føles som om jeg har mistet barnet mitt, et barn jeg aldri har kjent, men som jeg har drømt og og tenkt på i årevis. Kjenner det stikker i meg av misunnelse og smerte når jeg ser gravide, småbarn, barnetøy osv. Når jeg hører om andres familielykke blir jeg rett og slett skikkelig sjalu. Ikke det at jeg ikke unner dem lykken, men jeg vil jeg også!

Lurer på om det noensinne blir noe barn her i huset. Veldig redd for at det aldri blir det. Føler at hele fremtiden min baserer seg på at drømmen om barn går i oppfyllelse, og at hvis den ikke gjør det så er det ikke noe igjen... Hva er vitsen da lissom? Alle planer begynner på en måte med "hvis vi får barn så kan... sånn og sånn..." Hva hvis vi ikke får barn da? Tør ikke å tenke den tanken engang.

Og ja, jeg vet at jeg ikke har mistet, jeg har bare aldri hatt. Men er ikke resultatet det samme? Redd for flere forsøk, redd for at ingen liten spire skal feste seg, redd for at hvis den gjør det så går det galt. Lei av å være redd.

:gråte:

[theamoren]

dette var vondt! :cry: sitter med masse tårer her på morrakvisten

[Amalie_85]

ååå kvisten-min

Til og med jeg syns det er urettferdig. Du er bare en av de søteste og snilleste personene jeg vet om, så hvorfor skal ikke du få lovt??!! Skjønner at du blir redd for ett forsøk til. Til og med jeg hadde jo håpa, men skjønte det ikke var noe da jeg ikke høre noe! Så skuffelsen var her og, så kan ikke tenke meg hvordan den er for dere!

Husk at noen tenker på deg da

[Prada]

Og ja, jeg vet at jeg ikke har mistet, jeg har bare aldri hatt. Men er ikke resultatet det samme? Redd for flere forsøk, redd for at ingen liten spire skal feste seg, redd for at hvis den gjør det så går det galt. Lei av å være redd.

Akkurat sånn er det her og... Selvom det ikke ble noe barn, så var forholdene så optimale at det skulle blitt noe liksom. Det er ikke vanlig prøving lenger, men veldig planlagt befruktning som normalt sett burde ha veldig store sjanser for lykkes, og da er alt annet enn positiv test et kjempestort nederlag.

Vi inseminerer igjen om et par dager. Har dessverre ingen god følelse.

[Kvist]

Utrolig hva tid kan gjøre. Kjenner at jeg klarer å tenke igjen nå. Fortsatt trist og lei, men ikke så utrolig overveldende lengre. Selv om en venninnes babyproblemer og nattevåk som jeg hørte masse om i helga virker som rene luksusen for meg. Slet litt med å holde maska når hun la ut sånn. Men det går fremover! Jeg SKAL klare dette.

Liten tro på at det klaffer denne perioden, en såkalt hvilesyklus. Legene sa at medisinen kom til "å henge igjen" og virke denne syklusen også, men det har jeg liten tro på. Har ikke engang orket å beregne når EL og IKM skulle være. Trur liksom ikke at kroppen min gidder å samarbeide såpass. Men vi venter en stund og så ringer jeg Riksen for å begynne ny runde med AIH.

[skogmusa]

Måtte bare innom med en klem til jeg. Bra du føler deg litt bedre da.

[Prada]

Dere kan jo prøve denne syklusen også, om dere orker...

JDu bare må modne eggene på egenhånd uten medisniner, men du setter ovitrelle, så el og inseminering er like styrt som i en "vanlig" syklus.

Jeg synes bare det er litt pes å måtte på så mange ul'er da eggproduksjonen styrer seg selv. Lurer på om det blir pause på oss etter denne runden, om vi ikke lykkes. Tror vi trenger det.

[Kvist]

I dag har vi vært gift i to år :rødme: Litt koselig og litt trist, for da har vi jo passert to år som prøvere også... "Feiret" dagen med vasking, rydding og snekring, hehe. Men jeg fikk en diger bukett med knallrosa roser som ventet på meg da jeg kom hjem da, og så spiste vi nystekte brownies og jordbær sammen med broren min og samboeren etterpå. Koselig det.

Prada: Hva mener du? At man dropper pergo og menopur, og bare tar ovitrelle? Blir det ikke fryktelig masse UL av det? Jeg har ikke EL på egenhånd ellers. Tenker med gru på alle de turene inn til Oslo for å ta en kjapp UL, nei det trur jeg ikke at jeg orker. Selv om det hadde jo vært intressant å se hvordan kroppen min styrer på på egenhånd da. Rart at ikke legene har nevn noe sånt for oss. Kanskje jeg ikke er egnet for den typen forsøk? Hmm, må jeg spørre om.

[Gjest imli]

Innom med !

[^^Sunny^^]

Det var trist å lese her inne kjenner godt igjen det å prøve å la vær å tenke på, gidder ikke mer, off , nei nå er det nok liksom... Men det nytter jo ikke!! Hadde store forventninger når jeg startet på pergotime, men neida... Men du må ikke miste håpet!!!

[Kvist]

Oi, et nytt "ansikt" i boka mi jo. Koselig!

Ja, stoooore forhåpninger både til Pergotime og AIH her også. Og tilsvarende store fall etterpå.

Får kanskje ta meg en tur i boka di nå da Ann78, er ikke så flink til å lese andres bøker for tida. Det ble rett og slett litt for tøft da "alle" som var her da jeg begynnte å henge her inne fikk det til en etter en... Kanskje på tide å begynne å følge litt med igjen?

[^^Sunny^^]

Oi, et nytt "ansikt" i boka mi jo. Koselig!

Ja, stoooore forhåpninger både til Pergotime og AIH her også. Og tilsvarende store fall etterpå.

Får kanskje ta meg en tur i boka di nå da Ann78, er ikke så flink til å lese andres bøker for tida. Det ble rett og slett litt for tøft da "alle" som var her da jeg begynnte å henge her inne fikk det til en etter en... Kanskje på tide å begynne å følge litt med igjen?

Nei det er ikke lett. Jeg også føler ALLE får det til utenom stakkars lille meg Så blir jeg jo kjempeglad på andres vegne, men det er vel etterpå at man sitter trist og syns synd på seg selv :gråte:

Jeg prøver også å følge litt med i andres dagbøker, men så går navnene litt i surr, så jeg klikker frem og tilbake ; ånei, her har jeg jo lest.. Åja, det var hun ja

[Kvist]

Pratet med ei nydelig lita jente i dag. Kjenner henne ikke men hun kom bort til meg når jeg og grisen gikk tur forbi lekeplassen. Så søt da, antagelig i rundt tre år, kanskje litt yngre. ÅÅ, får det til å krible i hele meg, ønsker så sterkt så sterkt et barn eller flere å være glad i. Og så er det jo ekstra herlige i den alderen, tillitsfulle, undrende, åpne og glade

Men mora hennes satt på parkbenken, med laptopen på fanget, og med "Pojkarna som busar" på full guffe ut av de innebygde høyttalerene :klø: Og jeg og jente sto og pratet en god stund, hun hilste på grisen og så på at han gravde. Men mora satt bare på benken på andre siden av noen busker. Det syns jeg var snålt. Mødrene pleier jo å komme bort de også, av alle de barna som har hilst på grisen i løpet av to år trur jeg dette er første gangen mor/far ikke engang har kommet bort. Vi var ikke akkurat nærme mora heller...

Jeg syns det var litt rart jeg da, om mitt barn hadde vist såpass interesse for et dyr og blitt stående og prate med eieren, så hadde jeg da vist intresse selv også? Og hva hvis jeg hadde vært "skummel"? Er det vanlig å la såpass små barn snakke med fremmede på egenhånd i lengre tid?

Må legge til at jeg forsøkte å holde både meg, grisen og jenta innen moras synsfelt da, men hun så nesten ikke opp fra pc'en...

Folk er rare!

Men det syns sikkert folk om meg også

[Kvist]

Trist og lei for tiden, alt kjennes tungt og slitsomt og jeg vil bare sooooove! Eller aller helst vil jeg jo bli glad og blid igjen

Driver og laller meg inn i vanskelige tanker. Håpe-Kvist tenker på at hvisomatte hormonene fra forrige måned henger igjen i kroppen, så har jeg kanskje hatt EL, og jeg er rimelig sikker på at hvis jeg har hatt EL, så gjorde vi de riktige tingen på riktig tider. MEN, så kommer Deppa-Kvist og tenker at det hadde jo vært for godt til å være sant. Og Deppa-Kvist er ganske god til å overbevise seg selv om at alle tanker og håp om en lite spire i magen er helt bortkasta og at det ikke vil skje. Håpe-Kvist har telt dager, funnet EL-slim og satt en ca IKM dato. Deppe-Kvist tenker at Håpe-Kvist er dum som driver på sånn, det er jo så utrolig liten sjans at det ikke er noen vits i å glede seg.

Håpe-Kvist sin dato for testing er i hvertfall 15 mai. Deppe-Kvist er overbevist om negativ test da og ikke noe mens heller... ikke før laaaangt uti juni, sånn at vi sikkert ikke rekker en AIH runde før i august. Og ettersom syklusene mine er så teite så blir det sikkert ikke før nærmere oktober

ÅÅÅÅ!

[Kvist]

Tok en test i dag, selv om jeg egentlig ikke hadde særlig håp. Ikke hatt noen symptomer på hverken graviditet eller mens. Men måtte se lenge og nøye på den testen. Jeg har jo i løpet av to år som prøver sett en god del negative tester, der samme hvor mye jeg har villet at det skulle være to streker så var det bare én. Men i dag måtte mannen hjelpe meg å se, for jeg syns det var en svaaaaak strek til venstre for den andre... og det syns mannen at det var også. Aldri sett en sånn test, den innbillte strek nummer to har alltid vært en skygge eller noe og har forsvunnet når jeg vred på testen. Men ikke i dag.

Tør ikke slippe jubelen løs, streken er såpass svak at mannen lurte på om det kunne være en feil med testen. Og det er jo nesten for utrolig til å være riktig at det skulle klaffe 2 år og en måned etter at vi begynnte å prøve...

Sier til meg selv at jeg skal vente noen dager og så ta ny test. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å vente jeg. Lyst til å løpe avgårde til legen og få tatt HCG-blodprøve med en gang i morra tidlig jeg...

[Amalie_85]

AAaaaaa jeg får helt vondt i magen

nå ble det her veeeldig skummeltspennenderartmerkelig.

hadde nok løpt til vaktapoteket jeg

[Kvist]

Må bare skrive ned en utrolig drøm jeg hadde i natt. Jeg pleier ikke å huske drømmene mine, men denne var utrolig snål, og jeg husker hele greia.

Jeg var på biltur sammen med Amalie_85, vi kjørte rundt i en bil som påutsiden var en knallgul lastebil fra 20-30tallet, men lasteplan og digre skjermer over hjulene. Inni var den derimot som en moderne minibuss, av typen man kan gå fra seteradene bak til forsetet. Det var 2-3meter høye brøytekanter, sola skinte og verden var vakker og hvit. Vi var på jobb. Vi skulle kjøre rundt på smale svingete veier, innimellom brøytekantene.... Hver gang vi kom til en utvidelse av veien, en slags lomme på siden skulle vi stoppe. Det var en slags kasse på alle dise plassene, inni var det enten et måleapparat som vi skulle lese av, eller så lå det noe der som vi skulle ta med på lasteplanet vårt.

Vi skravlet og lo og kjørte runden vår. Men vi var nakne! Det var helt naturlig å være to nakne jenter på jobb, ikke var det kladt å gå naken i snøen heller. Men det var veldig viktig at ikke motgående trafikk så at vi var nakne. Så når vi møtte biler på den smale og svingete veien så la vi oss ned på gulvet i minibussen så de ikke skulle se oss. Fniste veldig når vi lå der, og når bilene hadde passert hverandre (vår må ha hatt en slags autopilot) så satt vi oss opp i setene igjen....

hehe

Noen drømmetydere her?