Barneoppdragelse

[Hu i Svingen]

Jeg gikk ikke ut mot foreldre som gir barna ritalin.

Her er det snakk om de som har all sin informasjon om ad/hd fra media og tror ritalin er eneste medisin og at all medisin for ad/hd er dop.

←

OK, da misforsto jeg deg, for det kunne lett høres ut som en anklage mot de dumme foreldrene som doper barna sine.

[Rubina D]

vet ikke om du leste hele det innlegget der jeg skrev den biten du refererte til.

Men jeg er jo mor til ett ad/hd barn og jeg har selv ad/hd.

Men da er det oppklart og lagt på hylla.

[Hu i Svingen]

vet ikke om du leste hele det innlegget der jeg skrev den biten du refererte til.

Men jeg er jo mor til ett ad/hd barn og jeg har selv ad/hd.

Men da er det oppklart og lagt på hylla.

←

Ja jeg leste det, og jeg fikk med meg begge deler. Det er fort gjort å bli misforstått.

Det gjelder kanskje også noen av dem som er så onde å komme med råd?

[Rubina D]

Komme med råd er som sagt en stor forskjell fra å fortelle noen hva de SKAL gjøre

[Hu i Svingen]

Komme med råd er som sagt en stor forskjell fra å fortelle noen hva de SKAL gjøre

←

Enig. Det var derfor jeg lurte på om det virkelig er så mange som er utsatt for folk som legger seg opp i oppdragelsen.

[Gjest =tentacle=]

Innlegget mitt går IKKE ut på hva som er riktig barneoppdragelse.

Det går ut på andres oppfattelse av hva som er riktig barneoppdragelse. Spesielt de barnløses oppfatning.

Jeg har selv vært der og tenkt mine tanker, men har svelget mange kameler siden den gang og flere blir det garantert.

Jeg sier ikke at alle foreldre er eksperter på sine barn. Det er en grunn til at det finnes barn som vokser opp i fosterhjem. Og det er heller ikke alle som burde hatt barn.

Men det er en forskjell i å tenke at andre burde gjort sånn og sånn og det å faktisk gå så langt å fortelle dem det.

Jeg kan f.x ikke gå til en elektriker å fortelle ham hvordan han skal gjøre jobben sin når jeg ikke har peiling på hva han driver med.

←

Men ber du legen pelle seg vekk hvis han ikke selv har opplevd akkurat den typen sammensnørende brystsmerter med utstråling til venstre arm som du kjenner, eller hvis du føder og legen åpenbart ikke engang har en livmor?

Man trenger ikke å ha barn for å vite noe om barneoppdragelse. Å ha teft, kunnskap, erfaring og ferdigheter om det temaet forekommer i forskjellige grader hos både foreldre og barnløse. At virkeligheten er at man ikke oppdrar barn på et laboratorium hvor man kan legge alt til rette for å konsentrere seg om en og en pedagogisk riktig handling om gangen, er en annen ting. At noen barn av ymse grunner ikke like lett som andre tar til seg selv eksemplarisk oppdragelse er en tredje ting igjen, og det krever ikke mye fantasi å forestille seg at du som mor til barn som slik sett er annerledes har blitt dømt urettferdig fordi du jobber med større utfordringer enn foreldre flest.

Jeg kan synes det er pinlig å være vitne til enkelte foreldreprestasjoner, og synd at de gjør en søt unge til et barn som oppfører seg manipulerende og ufordragelig, men jeg sier det ikke til dem. Jeg har en del erfaring med barn, vanlige og barn med atferdsproblemer, men det er likevel deres barn, og med det følger det privilegier som å bestemme hvordan de vil håndtere store og små episoder.

[pinnestol]

Jeg sliter litt med å forstå hvorfor ikke BARNLØSE skal få uttale seg om oppdragelse av barn.. Vi var vel alle barnløse før vi fikk barn, og hadde endel tanker og synspunkter om oppdragelse av barn.. Noe som har blitt resultatet av hvordan vi har oppdratt barna våre...

[Rubina D]

Jeg sier det igjen, det er en forskjell på å uttale seg og komme med råd, og å komme med fasiten på hvordan man SKAL oppdra barn siden denne ikke finnes.

Jeg vet ikke hvordan det er å ha "normal-barn" så jeg tar min oppdragerplikt/glede etter hvordan min situasjon er. Jeg har det ikke noe vanskeligere enn andre i mine øyne.

Dette har gått fra å være noe som skulle være en generell diskusjon på temaet til å omhandle min situasjon personlig og det var overhodet ikke sånn det skulle bli.

Derfor ønsker undertegnede alle en god vinterferie og drar på ferie.

Trekker seg derfor ut av diskusjonen med disse ordene:

Det er forskjell på "du kan" og "du skal"

Det var det det hele handlet om i første omgang.

[:-) anna]

Det er vel kanskje akkurat det at vi alle var barnløse før vi fikk barn, som gjør at mange synes det er toskete når barnløse skal være "besserwissere" på barneoppdragelse.

Vi har gjerne vert der selv, og vet i hvilken grad ting endrer seg i det et barn blir født.

En ting er å ha ideer om hvordan man selv vil oppdra barnet sitt. Men en annen ting er å faktisk tro at det blir sånn. Min erfaring er det i beste fall er en godt utgangspunkt for godværsdager.

For de som har ex.phil: Det er forskjell på å snakke om "ideen" barneoppdragelse og hvordan man faktisk skal komme seg gjennom dagene.

Endret 20. februar 2007 av :-) anna

[Furstina]

Og jeg må si jeg er forbauset over at så mange her sier at andre menneseker har fortalt dem hvordan de skal oppdra barna sine. Jeg har ikke opplevd at det har skjedd i min vennekrets i hvert fall, der er det bortimot tabu å legge seg opp i andres barneoppdragelse. Er det virkelig såpass vanlig?

←

Har inte det också att göra med hur föräldrarna uppfattar en del kommentarer?

Om jag till exempel säger att jag "inte tycker barn ska äta godis och glass annat än möjligen till fest" så uttrycker jag min åsikt i just detta.

Jag har varit med om att föräldrar tar just en sådan kommentar som kritik mot att DE har valt att göra annorlunda.

Det är det inte, men kan uppfattas så av vissa. Jag vill bara inte att mina barn äter godis, glass och läsk till vardags.

Låt oss nu bara inte börja diskutera just godis och glass, det var bara ett exempel på kommentar.

[T.S]

Hm. Folk er så utrolig såre for kritikk... Og mange som har barn (jeg har også...) er så alt for uimottakelige for råd; man vet jo best selv må vite...

[Gjest =tentacle=]

Det er vel kanskje akkurat det at vi alle var barnløse før vi fikk barn, som gjør at mange synes det er toskete når barnløse skal være "besserwissere" på barneoppdragelse.

Vi har gjerne vert der selv, og vet i hvilken grad ting endrer seg i det et barn blir født.

En ting er å ha ideer om hvordan man selv vil oppdra barnet sitt. Men en annen ting er å faktisk tro at det blir sånn. Min erfaring er det i beste fall er en godt utgangspunkt for godværsdager.

For de som har ex.phil: Det er forskjell på å snakke om "ideen" barneoppdragelse og hvordan man faktisk skal komme seg gjennom dagene.

←

Jeg har ikke født selv. Men jeg ser jo at det er store forskjeller på hvor bra dere foreldre gjør det dere imellom, det er ikke bare mine lyserøde ideer jeg har å sammenligne med... Nå kommer ikke jeg med kommandoer til foreldre rundt meg, men at jeg har sett en hel del "oppdragelse" som slett ikke er foreldres bedre løsninger fordi de har sett lyset og kjenner barnet sitt best, holder jeg på.

[Hu i Svingen]

Har inte det också att göra med hur föräldrarna uppfattar en del kommentarer?

Om jag till exempel säger att jag "inte tycker barn ska äta godis och glass annat än möjligen till fest" så uttrycker jag min åsikt i just detta.

Jag har varit med om att föräldrar tar just en sådan kommentar som kritik mot att DE har valt att göra annorlunda.

Det är det inte, men kan uppfattas så av vissa. Jag vill bara inte att mina barn äter godis, glass och läsk till vardags.

←

Ja, det var akkurat det som var poenget mitt, at enkelte foreldre kanskje tar generelle meninger som kritikk av sin barneoppdragelse.

[:-) anna]

Jeg har ikke født selv. Men jeg ser jo at det er store forskjeller på hvor bra dere foreldre gjør det dere imellom, det er ikke bare mine lyserøde ideer jeg har å sammenligne med... Nå kommer ikke jeg med kommandoer til foreldre rundt meg, men at jeg har sett en hel del "oppdragelse" som slett ikke er foreldres bedre løsninger fordi de har sett lyset og kjenner barnet sitt best, holder jeg på.

←

Men det er jo akkurat det som er poenget.

Tror du foreldre alltid gjennomfører det de mener er best for barnet?

At foreldre som står røde i toppen og freser at "du skal gjøre det fordi jeg sier det!!!!!!" til en hylende unge, gjør det fordi de mener at det er den beste barneoppdragelsen?

Min erfaring er at før man får barn så tror man gjerne at man skal greie å være verdens beste mor hele tiden. Det er ikke noe galt i det. Jeg tror derimot at det er viktig at man tenker over hva slags mor/far man vil være før man får barn. Men man har faktisk ingen anelse om hvor slitsomt og hvor mye jobb det er å ha barn.

Poenget mitt er at ideen om det å ha barn og følelsen av hvordan det faktisk er er ganske forskjellig. Vi har alle møtt oss selv i døra. Men vi er bare mennesker og kan bare gjøre vårt beste.

[pinnestol]

Jeg var nok en av disse "besserwisserne" før jeg fikk barn selv.. Hadde klare meninger om hvor jeg mente ting gikk galt.. Kan godt hende jeg har tråkket endel venninner på tærne ved å kommentere ting..

OG jeg ser at det ofte er et stykke mellom teori og praksis.. Det gjør jeg ja.. Ikke alltid like lett å være konsekvent... Nå er vi av de heldige som ikke har så mye problemer med vårt barn, men det hender jo at ting ikke går helt på skinner.. Og det ville faktisk ikke plaget meg om noen i aller beste mening kom med praktiske råd og tips på ting jeg kunne endret i forhold til oppdragelsen.. Med eller uten egne barn... Jeg synes faktisk det må være lov å ytre sin mening om barneoppdragelse enten man har barn eller ikke jeg da... Dette forutsetter selvfølgelig at det var sagt på en skikkelig måte..

[:-) anna]

Bare så det er sagt:

Jeg opplever ikke mange besserwissere i forhold til mine barn.

Men det har skjedd. Ofte er det snakk om kommentarer fra nære venner i etterkant av en eller annen situasjon. Gjerne i forbindelse med at man i fortvilelsen har trengt å lette hjertet sitt om en eller annen frustrasjon. En unge i trassalderen eller en femåring med Emil-tendenser. Begge deler er noe som kan drive foreldre til vanvidd, samme hvor gode intensjoner man har

Og da er virkelig det siste man trenger noen som akademiserer det hele og sier hva man burde ha gjort. Hva man som tilskuer tenker at mammaen gjorde feil, og gjerne innskutt ordet "bare". Jeg må innrømme at jeg har hatt lyst til å frese "Hadde det "bare" vært å gjøre noe som helst så hadde jeg faktisk gjort det"

Jeg må innrømme at jeg i mitt stille sinn har ønsket noen av mine "venner" et par sett med overaktive tvillinger. Slik at de kunne få føle litt på den desperasjonen man som foreldre av og til opplever. Og da skulle jeg sagt at "om du BARE greier å være konsekvent og rolig så er nok ikke det der et problem"

Men jeg synes faktisk ikke at det bare er barnløse som sier slikt. Like ofte er det folk som har ett rolig barn, eller en baby som sover hele tiden. Eller folk kan være besserwissere på de feltene som deres barn har fikset uten problemer. Min sønn er for eksempel sengeveter. En venninne av meg har to barn som begge ble tørre før de var fyllt to år. Hun har utallige meninger om hva jeg har gjort feil ettersom min sønn sliter med dette. Og ordet "bare" blir stadig brukt. Hadde jeg "bare" vært like konsekvent med pottetreninga som hun var så hadde det ikke vært et problem. Datteren min på to år hater å ha noe i håret, og drar ut strikk og spenner mens hun hyler "itte". Samme venninna mener at om jeg "bare" hadde begynt med hårstrikk tidlig nok så hadde det ikke vært et problem.

Jeg kan altså takke meg selv for både sengeveting og hår uten strikk.

[mumrik]

Jeg er helt enig med deg. Alt for mange blander seg borti og vet bedre. Spesielt de som ikke har prøvd selv (barnløse). Jeg vil gi deg en trøsteklem og samtidig rose deg for den jobben du gjør med barna dine. Vi mammaer er flotte mennesker, og vi gjør ofte BEDRE enn vi kan (hvor henter vi kreftene fra?). Stå på! Husk å ta vare på deg selv, også.

[Gjest =tentacle=]

Jeg er helt enig med deg. Alt for mange blander seg borti og vet bedre. Spesielt de som ikke har prøvd selv (barnløse). Jeg vil gi deg en trøsteklem og samtidig rose deg for den jobben du gjør med barna dine. Vi mammaer er flotte mennesker, og vi gjør ofte BEDRE enn vi kan (hvor henter vi kreftene fra?). Stå på! Husk å ta vare på deg selv, også.

←

Fint at dere mammaer er flotte mennesker, per def. Er vi barnløse ikke det?

Jeg har i grunnen hørt at det ikke bare er barnløse som har ideer om barneoppdragelse. Til og med egne foreldre og svigerforeldre kan komme i skade for å si noe, og er det noen man vet med sikkerhet har hatt barn selv, så er det jo dem