føler meg så alene med problemene

[salig79]

Hei! Dette er første innlegg her, jeg føler meg så alene med problemene mine så kanskje det er mulig å snake med noen som har opplevd det samme her..Jeg er en jente på 27 år.Pappa er alkoholiker,og ble for 2 uker siden lagt inn på sykehuset m akutt nyresvikt. Tilstanden hans var uviss i et par dager,han er stabil nå(i den forstand at han er utenfor livsfare..)men alle organene hans svikter og legene har gitt han beskjed om at han aldri mer kan drikke, hvis han gjør det så dør han sansynligvis veldig veldig snart...Han må bruke bleie, kan ikke gå lenger og det er så fryktelig å se pappan min sånn. De skriver han ut om noen dager og jeg er så redd for hvordan det skal gå med ham når de sender han hjem... Han har ennå ikke erkjent at han er alkoholiker, og sansynligheten er så stor for at han kommer til å drikke når han kommer ut igjen. Jeg pleier å besøke ham et par ganger i uka i omsorsboligen der han bor, handler,lager mat og er sammen med ham. Jeg har siden jeg var rundt 10 år visst at han har et alkoholproblem,pleide å bytte spritflaskene ut med vann etc.Heldigvis har jeg en kjærlig,velfungerende mor så jeg har fått masse trygghet der. Men pappas problemer og livsstil knekker meg helt til tider, og jeg har også unnlatt å ha kontakt med han i lange perioder før.

Var i leiligheten for to dager siden for å vaske og henge opp bilder for å gjøre det koselig til han kommer hjem da jeg fant spritflasker innpakket i pairposer overalt.

Nå er jeg så langt nede, jeg klarer å jobbe og studere, jeg er på sykehuset hos ham hver dag men i det jeg kommer hjem bare gråter jeg.Føler meg så uendelig alene og trist og redd. Ingen av vennene mine har opplevd noe lignende så jeg trenger virkelig å høre fra noen som har opplevd tilsvarende.Jeg har venner som bryr seg veldig om meg men er så redd de ikke ser at jeg faller nå. Jeg klarer ikke si til dem at jeg trenger dem mer, at jeg savner at de ringer og er med meg. Jeg trenger så veldig noen å lene meg på, jeg føler jeg meg så ensom og alene. Er det et tidspunkt jeg sanver en trygg klippe av en kjæreste så er det nå...Setter veldig pris på noen ord eller råd fra noen som kan ha opplevd noe lignende. Hilsen S

[fil]

Hei salig 79.

Jeg vil bare gi den en god .

Jeg har ikke opplevd at dem jeg har vært glad i har hatt det slik du beskriver. Det må være vondt å se at noen man er så glad i går til grunne. Faren din er nok glad for at han har noen som bryr seg om han.

Mange som sliter med sorg velger å trekke seg tilbake og gruble alene. Kanskje du kunne kontaktet noen som vet hva du som datter går igjennom og sliter med (foreninger). Ofte kan det være godt å dele sorger med andre. Bare det å vite at man ikke er alene om å ha det slik kan være godt.

Jeg syns du skal fortelle vennene dine at du trenger dem ekstra mye nå. Hadde jeg vært en av dem ville jeg vært glad om du hadde sagt det til meg. De er kanskje usikre på hvordan de skal være mot deg. Det er godt å føle at man kan hjelpe andre.

Håper det går bra med deg.

[Helen]

Kjære deg

Jeg har ikke opplevd det du beskriver, men jeg hadde ei mor som var alkoholiker. Hun drakk egentlig jevnt i alle år, det startet med helgene men etterhvert så utviklet det seg.

Husker da jeg gikk de siste årene på barneskolen da grudde jeg meg for hver dag skolen var slutt for jeg visste ikke hva som møtte meg når jeg kom hjem. Var hun edru, brisen, full eller drita?

Det var mye som skjedde i de årene. Men da jeg var 16 fikk jeg nok av fyll, tabletter og mannfolk så jeg flyttet inn hos kjæresten min og hans foreldre, jeg kontaktet barnevernet pga mine 2 og 4 år yngre søstre.

Jeg hadde ingen kontakt med henne, jeg fortalte henne at jeg ikke ville se henne eller snakke med henne før hun sluttet å drikke.

Det skjedde aldri, tre år ettet kom politiet på døra og fortalte at hun var død. Alkoholen hadde krevd nok et offer, vi har aldri fått noen dødsårsak men de tror det var hjertsvikt. Hun ble bare 40 år.

Dette slitet jeg med enda, 17 år etter har jeg fortsatt dårlig samvittighet fordi jeg aldri tok kontakt med henne igjen. De første årene hadde jeg veldig skyldfølelse for jeg trodde det var min skyld at hun var død, jeg innbilte meg at hadde jeg tatt kontakt med henne hadde hun sluttet å drikke. Nå vet jeg at ikke noe av dette var min skyld men jeg sliter enda.....

Jeg hadde heller ingen jeg kunne snakke med om dette for jeg kjente ingen som hadde det som meg. Man er liksom den eneste i hele verden som har de problemene, jeg følte og føler fortsatt at folk som ikke har opplevd å ha en alkoholiker i nær famile kan forstå hvorda det er.

Håper det går bedre med faren din og at han innser at han har et problem, for det er kun da han blir mottakelig for hjelp.

Hvis du vil kan du sende meg en PM.

[Pasjonsblomst]

Åhhh... det var enormt trist å høre!

Høres ut som en jævlig og uutholdbar situasjon, jeg skjønner sååå godt hvor veldig smertefullt det må være.

Håper du får litt utbytte av å få lettet trykket her inne, da! Jeg merker at å få ut ting man har på hjertet kan hjelpe, å slippe ensomhetsfølelsen og angsten.. men føle seg sett og forstått!

Det er lettere å takle dette med hjelp fra noen jeg, selv om det sikkert er vanskelig for venninner å hjelpe deg. Men du må vite at de rundt deg nok føler masse med deg, og jeg også! Uff.... for en angst nå som han skal ut av sykehuset... kan ikke være greit. Se at han ødelegger seg. Jeg blir trist, jeg!

Ønsker deg lykke til med takling av hverdagen.. vær modig, husk at DU lever enda... og har et liv å leve på best mulig måte.. gjør noe godt for deg selv. En dag på spa kanskje??

varme klemmer fra meg

[Sukkersøta]

Jeg har opplevd noe av det samme i hele barndommen.

Vondt å lese, vet så godt hvor tøft det er å ha det sånn...

Send meg gjerne en privat melding...

[salig79]

Tusen takk for meldingene fra dere! Det varmet sikkelig! Har tatt kontakt med sentret for pårørende av alkoholikere så skal begynne med gruppeterapi der snart.. Ha en god helg alle sammen!

[Sukkersøta]

har tenkt på deg. Tøft gjort av deg og bra at du tok kontakt.

Du er ikke alene

[fil]

Så bra! Nå ble jeg glad! Håper du finner deg til rette der og at du kommer i kontakt med noen som kan hjelpe deg.

[Miramiss]

Min far er på tur samme veien i god fart......