Fantasivenn(er)

[Gjest shockgirl]

Heisann!

Jeg bare lurer på om noen andre her på forumet også hadde en, eller flere, fantasivenn(er) da de var liten? Noen som vil fortelle?

Endret 12. februar 2007 av shockgirl

[Gjest sitrus]

Jeg hadde en slags fantasivenn, men bare om kvelden - da diktet jeg opp uendelige historier om meg og min venn i legostørrelse (!).

[Gjest gjesta]

tja jeg har jo de personene som jeg skriver om i hodet mer eller mindre helle tiden og lager fortellinger som jeg skriver ned. Men om det er fantastivenner vet jeg ikke.

når jeg var liten...tja jeg hadde en frosk til fantasivenn men bare når jeg kjørte tog. Da mente jeg at den hoppet like fort som toget.

egentlig tror jeg det kan være fordeler og ha en eller annen form for egen indre verden som fantasien styrer et slags paralelt univers. Det trener liksom fantasien

Endret 12. februar 2007 av Cedric Rueben

[Gjest Frk Åberg]

tja jeg har jo de personene som jeg skriver om i hodet mer eller mindre helle tiden og lager fortellinger som jeg skriver ned. Men om det er fantastivenner vet jeg ikke.

←

Jeg har også bedrevet avansert dagdrømvirksomhet siden jeg var ganske liten. Ikke akkurat en fantasivenn, men en slags erstatning. Drømte da om en spesiell person i et slags parallelt univers.

[Gjenglemt sykkellås]

Min fantasivenn var et troll som løp ved siden av bilen når vi var ute å kjørte. Sporene hans var de malte stripene som deler veien - når stripa var oppdelt, løp han, når det var en sammenhengende stripe, gikk han på ski.

Han gjorde egentlig ikke noe mer enn det. Men han var en slags venn i hvert fall.

[Kayli]

Jeg hadde to, med gode, hjemmelagde navn! De snakket jeg med, lekte med og "strikket" til og med Mariusgensere til dem. De bodde bak pipa i stua. Jeg vokste opp uten venner i umiddelbar nærhet, så det kan ha vært en slags erstatning for virkelige venner. Da jeg var 4,5 år flyttet vi til et boligområde med mange barn. Ikke lenge etter blr mine fantasivenner med på sommerferie, men kom aldri hjem...

[Gjest shockgirl]

Jeg hadde en fantasivenn fra jeg var ganske liten, til jeg begynte på skolen.

Vennen min var en liten mann (han var ca.like stor som en legomann), og jeg kalte ham for Barumbus.

Når jeg gråt brukte jeg blandt annet å ville at han skulle komme med smokken til meg og sånn.

Og en sommer jeg kjedet meg, var sikkert 10-11 år, så fant jeg opp en jente som jeg drev og lekte med i noen dager.

[MellonCollie]

Jeg hadde heller ikke så mange på min alder å leke med frem til jeg var 5 eller noe, og da kunne jeg nok ha noen fantasivenner Men ikke en spesiell alltid, jeg fant på nye hele tiden jeg.

Husker godt at jeg noen ganger spilte yatzy med de og sånn, hahaha Mamma og pappa kan hvertfall ikke si at jeg aldri lekte for meg selv!

[Gjest -eline-]

Jeg hadde ei, hun het Marie og bodde på loftet i et rødt hus lenger ned i gata... Stakkars mamman min skjønte ikke hva jeg snakka om da vi gikk forbi og jeg begynte å snakke om ei jente hun aldri hadde hørt om før

Hadde vel sikkert endel andre også, bodde i forsvarsbolig fram til jeg var fire og der var det kun en annen jente og hun var skillsmissebarn og var der bare annenhver uke, så jeg måtte vel underholde meg selv endel når ikke hun var der eller søskenebarna mine var innom på besøk.

[Gjest Tanita]

Jeg husker jeg hadde ei da jeg var omtrent 4. Jeg brukte å sitte bak sofaen der ovnen var på (har alltid likt varmen) og satt der og prata med henne mens jeg "leste" Ole Brum-blad og spiste bokstavkjeks og så på regndråpene som trilla nedover vinduene. Jeg tror hun "var der" bare når jeg måtte være inne når det regner ute og var kaldt. Hadde som regel mange å leke med ute.

[Gjest Pax]

Nja... Jeg ble mobbet og var upopulær på skolen, og hadde ikke draget på gutta. Så på slutten av barneskolen/begynnelsen av videregående diktet jeg opp en fantasivenn. En fransk gutt som het Jaques som var både kjekk og intelligent og som syntes jeg var vidunderlig

[Wildy]

Hadde ingen fantasivenn som liten, men var ( og fortsatt er...)en racer på å dagdrømme.

[Lillemor Gull]

Jeg hadde en slags en, men bare når jeg var på do.

[Gjest Pax]

Jeg hadde en slags en, men bare når jeg var på do.

←

Hehe.

[Gjest Luci]

Jeg hadde nok av barn å leke med, så jeg hadde ingen fantasivenner. Men jeg hadde derimot en fantasihest. Sikkert siden det var det jeg ønsket meg mest av alt. Men jeg dagdrømte veldig masse.

[Jyde]

Du tuller. Jeg er ikke kommet over det stadiet enda. Jeg hadde en kanin som har ynglet og blitt til masse hybelkaniner. Det er litt innavl så de er blitt nesten usynlige og mye mindre enn dvergkaniner og mye mindre enn hvite mus, men de er her og er så små at de hopper ut av støvsugeren igjen... De er så små at de har fått selskap av midd og noen av kaninene blir spist opp av midden.

Jeg prøver å lufte og få kaninene til å hoppe ut i frihet, men de vil ikke.

[Gjest Chrizzy]

Jeg hadde en fantasivenn, en bjørneunge. Jeg husker det ikke selv, men mora mi forteller meg om det av og til. Vi var ute og lekte, jeg hadde alltid mye å fortelle om alt vi hadde opplevd når jeg kom hjem/inn.

[Cata]

Nei, jeg har aldri hatt noen fantasivenn, men jeg var veldig flink på dagdrømming. Særlig når jeg var med på lange bilturer eller togreiser. Da var det mange morsomme ting som foregikk inni hodet mitt .

[Gjest Catwoman]

Jeg dagdrømte mye - og etterhvert ble det til en hel verden. Så når jeg syntes verden var vanskelig - flyktet jeg bare inn i min egen lille verden. Hvor jeg levde det livet og var akkurat den personen jeg skulle ønske jeg var.

Jeg var ikke så liten heller - var vel rundt tolv når jeg startet med det.

Da jeg var enda mindre hadde jeg en annen verden oppi hodet mitt - men det var ikke en sånn drømmeverden jeg ønsket at jeg levde i - den jeg skrev jeg bøker og fortellinger om.

Hadde ikke en fantasivenn som ikke fantes - men alle bamsene og dukkene og diverse happymeal figurer var levende i mitt hodet.

Hadde en voldsom fantasi som barn, har det nok enda, men ikke i fullt så stor grad.

[Blåklokke]

Hihi ! Jeg hadde to fantasivenner som jeg nesten hadde glemt ! Før jeg fylte fire flyttet vi mye, så det var nok derfor jeg hadde behov for dem. Den ene var hvit, mystisk og liknet en snømann og snakket med vestlandsdialekt (farmoren min fikk nesten panikk da jeg kommuniserte med den...) Den andre var en gøyal, utadvendt fyr som liknet på Karlsson på taket. De bodde under sengen min begge to og var mest aktive på natten.

Men nå er det lenge siden jeg har sett dem..