Legeutdanning i Polen

[Gjest graceland]

Hvilke fag trenger man, hvilket karaktersnitt trenger man? Hvor søker man, når søker man, hvordan fungerer det?

Er det noen som har erfaringer å dele?

Takknemlig for svar.

[Smascha]

Mener du i Ungarn?

Har ikke hørt at folk drar til P for å studere medisin, mens det i budapest vissnok er et stort norsk miljø!

[Amanlis]

Mener du i Ungarn?

Har ikke hørt at folk drar til P for å studere medisin, mens det i budapest vissnok er et stort norsk miljø!

←

Det finnes norske legestudenter i Polen også. Tror det er en del norske studenter i Krakow.

Kanskje du finner litt informasjon her Graceland.

http://www.medisinutdanning.no/

Endret 6. februar 2007 av Værjenta

[Devana]

http://www.ansa.no/ansa_templates/subject.asp?id=30346

[Murmelmy]

Søsteren min studerer medisin i Krakow

[sweetdana]

Mange mange medisin-studenter i Krakow!

[gjest:-)]

Glimrende. Så skal landet oversvømmes av 2.klasse leger som må dra til østblokkland fordi de ikke har det som trengs til å studere medisin i Norge.

[Titta]

Glimrende. Så skal landet oversvømmes av 2.klasse leger som må dra til østblokkland fordi de ikke har det som trengs til å studere medisin i Norge.

←

Saklig og greit liksom? *Rister på hodet over hvor mye håpløst enkelte får seg til å mene og si*

[Hu i Svingen]

Ikke at jeg har noen peiling på medisinutdannelse (hverken her eller i utlandet), men vær obs på at ikke alle studier i utlandet er godkjent i Norge. Du kan altså få godkjenning og lån fra Lånekassen, men hvis du skulle ønske å flytte hjem under utdannelsen risikerer du å måtte starte helt på nytt.

[B2B]

mmm nnnn

Endret 21. april 2007 av B2B

[sweetdana]

Det er flere sider av denne saken. Kjenner også noen som studere i utlandet, og det jeg har merket meg er at de pugger og pugger for å stå på en eksamen de har f.eks. neste uke. Noen ganger har de så mange eksamener at de må "gamble" litt på hvilke spørsmål de kommer til å få. Derfor må de velge ut andre deler av stoffet og satse på at dette ikke kommer. Jeg undrer meg derfor på hvor godt dette puggestoffet sitter for ettertiden. Har hvertfall erfart at det jeg pugger blir fort borte igjen.

Enkelte deler av pensum blir heller ikke prioritert, fordi de tilfeldigvis ikke har eksamen i akkurat det faget. Da er det bedre å lese på andre fag som det er eksamen i. Jeg er hvertfall mer fornøyd med å kunne bearbeide stoffet grundigere, ha kollokvier (ha tid til kollokvier) og få inn stoffet på denne måten i stedet for å pugge hals over hodet.

Norske medisinstudenter tilbringer videre mye tid på norske sykehus, og lærer seg derfor norsk praksis og norske problemstillinger.

Er videre enig med B2B at praksisen er det viktigste, og at når alt kommer til alt lærer man jo det samme.

[sweetdana]

Og for å skyte inn et litt politisk tema. Mengden medisinstudenter som utdannes i Norge i dag, er akkurat nok for å dekke norsk bruk. Men så kommer de mange hundre som utdanner seg i utlandet.

Før dette utenlandsrushet begynte var det ingen problemer med å få f.eks. turnusplass og jobb.

Det å få turnusplass etter endt studie er nå et stort problem, pga. av de mange utenlandsstudentene som kommer tilbake til Norge etter endt utdanning og skal ha sin del av de samme turnusplassene. Av utgangskullet i tromsø i år var det kun 50-60% som fikk turnusplass etter første søknad. Man ser at mengden turnusplasser holder seg stabilt, samtidig som mengden medisinstudenter øker. Det å måtte gå å vente i kanskje ett år på turnusplass, fordi utenlandsstudenter kommer hjem er ganske urettferdig.

Det er ingen "menneske-rett" å få studere medisin, og det er en grunn til at det ikke er alt for mange plasser for å studere i Norge, når vi tenker på at vi kun er 4,5 millioner innbyggere her!

Samtidig drar norske utelandsstudenter til utlandet og legger beslag på gode lærere og gode ressurser. Enkelte øst-europeiske land har i dag legemangel, fordi fakultetene prioriterer utenlandske studenter som betaler godt for seg. Disse studentene drar hjem etter endt utdanning, de er jo ikke interessert i å jobbe som lege i et lavtlønnet land.

Nå må det jo nevnes at det er ikke utenlandsstudentene sin feil, men den norske stats politikk på dette området. De har regulert det dårlig, og nå får vi konsekvensene.

[Gjest Peachbud]

Og for å skyte inn et litt politisk tema. Mengden medisinstudenter som utdannes i Norge i dag, er akkurat nok for å dekke norsk bruk. Men så kommer de mange hundre som utdanner seg i utlandet.

Før dette utenlandsrushet begynte var det ingen problemer med å få f.eks. turnusplass og jobb.

←

Dersom det utdannes nok leger i Norge, hvorfor er da en påfallende stor andel av legene i Norge utenlandske? Ble det ikke utdannet nok leger i Norge tidligere?

[Gjest Gjest 1]

Jeg synes det er patetisk av nordmenn at vi tror at et land med litt over 4 mill innbyggere kan ha de beste universitetene i verden. De fleste større byer i andre land har flere innbyggere enn hele Norge.

Selv studere jeg i utlandet gjennom NTNU-kvoten.

Flere av de som jeg studere med har vært på utveksling til Oslo, og godt som alle er sjokkert over det lave nivået der.

Jeg tror uansett at man drar nytte av å være i et større miljø enn lille Norge.

Et svært negativt trekk i Norge er dog at "dersom man kommer inn så kommer man alltid igjennom". Det er dette medisinstudenter i Norge forteller meg når vi snakker om eksamner ol.

De nevner også ofte at de kun jobber de siste 1-2 månedene før eksamen, finnes sikkert variasjoner der også, men det er i allefall ikke det studiemønstret som jeg kjenner til.

Tatt i betrakning forholdene nevnt ovenfor så kan man jo lure på hvem det egentlig er som er 2 rangs leger (dersom dette finnes), de som pugget på videregående eller de som har måttet jobbet knall hardt gjennom hele medisinstudiet??

Når alt dette er sagt så tror jeg uansett at man lærer mest når man begynner å jobbe som lege, tror altså ikke at det finnes 1 og 2 leger etter endt studier.

←

Jeg er enig i ganske mye av det som står i innlegget ditt.

[Gjest Gjest 1]

Hvilke fag trenger man, hvilket karaktersnitt trenger man? Hvor søker man, når søker man, hvordan fungerer det?

Er det noen som har erfaringer å dele?

Takknemlig for svar. 

←

Jeg vet ikke noe om medisinstudier i Polen men vet at en tidligere bekjent studerte medisin i Budapest med absolutt laveste snitt fra videregående skole og uten kjemi, fysikk og matematikk fra 3. klasse. Hun klarte seg så vidt gjennom studiet og er i dag ferdig med sin turnus i Norge. Jeg ville ikke ha hatt henne som lege (!) men det har ikke så mye med studiestedet å gjøre.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg synes det er patetisk av normenn at vi tror at et land med litt over 4 mill innbyggere kan ha de beste universitetene i verden. De fleste større byer i andre land har flere innbyggere enn hele Norge.

Selv studere jeg i utlandet gjennom NTNU-kvoten.

Flere av de som jeg studere med har vært på utveksling til Oslo, og godt som alle er sjokkert over det lave nivået der.

Nå det er sagt så tror jeg ikke nødvendigvis at universitet som jeg studere ved er bedre enn de norsk, modellene variere og dermed vil også fokus og ferdigheter variere.

Men jeg tror uansett at man drar nytte av å være i et større miljø enn lille Norge.

←

Samtidig har jeg og andre jeg kjenner som har vært på utveksling motsatt erfaring. Vet ikke om våre erfaringer er representative, men følte at nivået var lavere der jeg var på utveksling (selv om jeg riktignok bare var der et semester).

[Gjest Gjest 1]

Samtidig har jeg og andre jeg kjenner som har vært på utveksling motsatt erfaring. Vet ikke om våre erfaringer er representative, men følte at nivået var lavere der jeg var på utveksling (selv om jeg riktignok bare var der et semester).

←

Jeg har motsatt erfaring: fikk inntrykk av at kvaliteten og kravene til studentene var høyere der jeg studerte i utlandet, enn i Norge.

[tuji]

Det stemmer ikke at alle som kommer inn på medisinstudiet i Norge kommer gjennom det. Jeg vet om flere som har strøket og blitt kastet ut.

Noen spurte hvorfor det er så mange utenlandske leger i Norge. Norge er et land med mange allmennleger. I andre skandinaviske land er det mangel på allmennleger, men det er mange spesialister. Derfor bytter man rett og slett. Så i Norge er det mange svensker i spesialiststillinger, og mange norske allmennleger jobber i Sverige.

[Varsia]

Det å få turnusplass etter endt studie er nå et stort problem, pga. av de mange utenlandsstudentene som kommer tilbake til Norge etter endt utdanning og skal ha sin del av de samme turnusplassene. Av utgangskullet i tromsø i år var det kun 50-60% som fikk turnusplass etter første søknad. Man ser at mengden turnusplasser holder seg stabilt, samtidig som mengden medisinstudenter øker. Det å måtte gå å vente i kanskje ett år på turnusplass, fordi utenlandsstudenter kommer hjem er ganske urettferdig.

←

Nå har ikke jeg så veldig stor peiling egentlig, men lurer bare på en ting. Hvis det er så sabla vanskelig for medisinstudenter å få turnusplasser, hvorfor i alle dager sliter så mange kommuner ute i distriktene med å få tak i leger da? Er det medisinstudentene som er kresne og kun vil ha jobber på attraktive plasser? Jeg trenger ikke se lenger enn til hjemplassen min, der det de siste årene har vært nesten kun utenlandske leger (i et halvår av gangen), og ingen av disse har vært spesialister. Så hvorfor må vi mase på utlendingene for å bruke 6 måneder av sitt liv på å jobbe i kommunene når det tydeligvis er mer enn nok av medisinstudenter som fullfører utdanningen?

[Lillemor Gull]

Et svært negativt trekk i Norge er dog at "dersom man kommer inn så kommer man alltid igjennom". Det er dette medisinstudenter i Norge forteller meg når vi snakker om eksamner ol.

De nevner også ofte at de kun jobber de siste 1-2 månedene før eksamen, finnes sikkert variasjoner der også, men det er i allefall ikke det studiemønstret som jeg kjenner til.

Mine norske medstudenter blir helt sjokkert når jeg forteller dem at her strykes det ALLTID MINST 10% på  hver eneste eksamen (dvs at dersom snittet er dårlig så strykes flere, men det strykes ALDRI mindre enn 10%).

Vi har heller IKKE konte-eksamner, det vil si at dersom vi stryker til eksamen så må man gå HELE året/semesteret (kommer ann på hvor man er i studiet) på nytt.

Stryker man på et semester/år for andre gang så blir man KASTET UT, dette uanhengig av hvor langt man har kommet i studiet.

Altså ingen kjære mor.

(Har aldri hørt om at studenter i Norge har blitt kastet ut fra studiet, det har heller ingen av mine venner som studere i Norge hørt om!!)

←

Jeg tror også det er noe i det at dersom man kommer inn så kommer man gjennom, dvs en veldig stor andel av de som kommer inn på studiet vil også fullføre. Men kan det ikke tenkes at litt av årsaken til det er at de som kommer inn generelt er flinke? Hvis poenggrensen lå lavere enn den gjør i dag tror jeg også at flere hadde falt fra. Nivået på selve studiet ikke nødvendigvis speiler "inntakskravet" (det er jo ikke noe inntakskrav, men siden det er et populært studie blir poenggrensen nødvendigvis høy). Det kan godt være at mange med lavere poengsummer kunne klart å fullføre studiet.

Jeg tviler ikke på at det er tøffere å være medisinstudent i utlandet. Men mange av de som studerer utenlands har et dårligere snitt fra videregående, og man kan jo tenke at det er en faktor som påvirker den subjektive følelsen av at studiet er tungt.

Jeg tror ikke det er regelen at norske medisinstudenter kun jobber med pensum et par måneder før eksamen. Riktig nok har man mindre eller ingen prøver, eksamener og innleveringer underveis før våren, og det påvirker nok den mengde tid man setter av til studiet til enhver tid. Dvs de fleste har nok en vesentlig opptrapping av lesing litt før eksamen. Men mitt inntrykk er derimot at de fleste jobber mye og er flittige gjennom hele året.

Jeg skjønner ikke poenget med at det alltid skal strykes minst 10%. Er det fordi det alltid er 10% som ikke har tilegnet seg nok kunnskap eller er det en regel om at 10% alltid skal strykes uavhengig av hvordan studentene gjør det på eksamen? Hvis det er sistnevnte synes jeg det høres helt unødvendig ut. Hva er poenget med det? Jeg trodde poenget var å luke ut de som ikke hadde lært seg tilstrekkelig ...

Førsteåret her pleier det å være 20% som stryker. Det betyr ikke at 20% må stryke, men stort sett er det så mange som ikke har lært seg pensum tilstrekkelig og dermed stryker.

Og jeg synes heller ikke det er en positiv faktor at det ikke er konte-eksamen. Det blir for meg bare ineffektivt for alle parter. Til eksamen har man definert en grense som regnes som et minimum man må kunne for å gå videre. Dersom noen ligger rett under dette minimumet er det bare kanskje en måned ekstra med lesing som skal til for å nå dette minimumet.

I Norge har man i utgangspunktet bare tre sjanser før man blir kastet ut. Det kan hende at man kan få flere sjanser, det vet jeg ikke. Når man har kommet noen år ut i studie bør man kanskje ta i betrakning at det er dårlig økonomi både for staten og for den enkelte student å kaste denne ut, men jeg vet ikke om det gjøres i praksis. Regelen er at tre stryk og så ut.

At få stryker tre ganger trenger ikke bety at studiet holder et lavt nivå, men - som sagt - at studentene som går på studiet generelt er flinke.

Varsia: Det er ikke slik at studenter som skal ut i turnus kan velge fritt hvor de skal. Under turnustiden skal man være under veiledning av en annen lege. Derfor kan ikke turnuskandidater nødvendigvis fylle opp et mangelende behov uten at det opprettes en spesifikk turnusplass der behovet måtte være, og da skal det også være en annen lege på stedet som kan fungere som en veileder, så hvis det på det enkelte stedet er problematisk å få ansatt en lege i utgangspunktet vil det bli vanskelig å opprette en turnusplass på det stedet.