Arv og særkullsbarn

[Betsy]

Er det noen man skal være sur og grinete på i slike sammenhenger, er det i såfall "stakkars" far som ikke klarer å la være og vifte med "tingen" sin. Og som tilsynelatende heller ikke makter å ta konsekvensene av det.

At man skal la sin vrede gå ut over en uskyldig halvsøster (som sikkert aldri ba om og bli født OG som er en fullverdig datter av TS's far på lik linje med TS selv) synes jeg rett og slett bare er frastøtende og kvalmt.

Ikke rart at det er så mye krig her i verden.

Endret 1. februar 2007 av Betsy

[Gjest gjesta]

Jeg er den ukjente søsteren.

Da min farmor døde før jeg ble myndig så skulle jeg ha min del av arven. (Faren min var død). "Alle" visste om meg unntagen halvbroren min. Fordi jeg ikke var myndig så måtte det et offentlig skifte til. Dermed så måtte min eksistens opp på bordet og vi fikk vite om hverandre.

Konen til min far satt i uskiftet bo, noe min mor ga tillatelse til. Nå er hun død og jeg skal ha min farsarv. Merket på halvbroren min at han var redd for at jeg skulle være en grådig person. Alt jeg ba om var noe som tilhørte faren min og som hadde verdi for ham. Jeg har fått en fiskestang og fluer han har lagd. Er mer enn fornøyd.

Din halvsøster har faktisk betalt en høy pris i fravær av faren sin. Jeg d*** i alle pengene, men jeg skulle ønske jeg hadde hadde en far jeg kjente og en familie. Kroner og ører har sådann liten verdi.

Del arven på en rettferdig måte. Minst like viktig er å kanskje ta kontakt med halvsøsteren din. Hun er faktisk uskyldig i det hele. I stede for å tenke at man må dele en arv, så tenk at du har fått en slektning til. Bli kjent med henne.

Endret 2. februar 2007 av Persille

[Gjest gjesta]

Jeg er den ukjente søsteren.

Da min farmor døde før jeg ble myndig så skulle jeg ha min del av arven. (Faren min var død). "Alle" visste om meg untagen halvbroren min. Fordi jeg ikke var myndig så måtte det et offentlig skifte til.

Konen til min far satt i uskiftet bo, noe min mor ga tillatelse til. Nå er hun død og jeg skal ha min farsarv. Merket på halvbroren min at han var redd for at jeg skulle være en grådig person. Alt jeg ba om var noe som tilhørte faren min og som hadde verdi for ham. Jeg har fått en fiskestang og fluer han har lagd. Er mer enn fornøyd.

Din halvsøster har faktisk betalt en høy pris i fravær av faren sin. Jeg d*** i alle pengene, men jeg skulle ønske jeg hadde hadde en far jeg kjente og en familie. Kroner og ører har sådann liten verdi.

Del arven på en rettferdig måte. Minst like viktig er å kanskje ta kontakt med halvsøsteren din. Hun er faktisk uskyldig i det hele. I stede for å tenke at man må dele en arv, så tenk at du har fått en slektning til. Bli kjent med henne.

←

[Gjest gjesta]

Takk Superma

Det er på tide at noen snakker ut om hvordan det er å være den ukjente.

Savnet etter en far og familie. Vissheten om at man har en halvbror der ute. Han er alene. Jeg også. Ingen av oss har noen søsken. Vi kunne hatt hverandre.

[Betsy]

Jeg har forresten en bekjent som har fått en søster "kastet på seg" som TS.

Foreldrene gjør alt for at denne jenta ikke skal få noe av verdier den dagen det blir aktuelt. Og dette til tross for at denne jenta virker oppriktig interessert i å ha god kontakt med sin "nye" familie. Min bekjent gidder ikke motarbeide/-argumentere sine foreldre, men har sagt at hun kommer til å dele arven med sin "nye" halvsøster den dagen hun arver sine foreldre.

Skulle ønske flere var i stand til å se lenger enn til sin egen nesetipp.

[Infinity]

En til Persille.

Endret 1. februar 2007 av *Frøya*

[brumma*]

Det er ikke dine penger, det er bestemoren din sine- og hun er ikke død engang. Det er heller ikke du som (i utgangspunktet) arver bestemoren din, så det er "ingen fare" foreløpig.

Synes forøvrig dette var trist lesing. Tenk om det var du som endelig fant faren din, og det første som skjedde var at den nye familien din ville gjøre deg arveløs. Og når du snakker om hvor grisk hun er kan det være en idé å se seg selv i speilet...

Når det er sakt, det er riktig som Madam Felle sier. Man disponerer fritt over midlene sine mens man lever. Hun kan derfor holdes utenom om faren din/bestemoren din vil.

Jeg håper dere istedenfor prøver å bli kjent med henne- helst uten overbevisningen om at hun er en gribb.

[Gjest gjesta]

Han er alene.  Jeg også. Ingen av oss har noen søsken. Vi kunne hatt hverandre.

←

[brumma*]

Så trist, Persille!

Håper TS leser det du har skrevet, og at hun forstår at en som ønsker kontakt med familien ikke nødvendigvis gjør det for å "stjele" arven.

[Gjest Tweek]

Jeg skjønner begge parter..

Jeg ville ikke syntes det var særlig festlig, hvi en ny søster plutselig dukket opp som ingen visse om får mye arv osv..

Men skjønner hun søstera også som vil jo sikkert bli kjent med faren si eller noe..

Dere kan jo prøve å bli kjent med henne.

[Furstina]

Brumma* säger mycket klokt.

Det er ikke dine penger, det er bestemoren din sine- og hun er ikke død engang. Det er heller ikke du som (i utgangspunktet) arver bestemoren din, så det er "ingen fare" foreløpig.

Synes forøvrig dette var trist lesing. Tenk om det var du som endelig fant faren din, og det første som skjedde var at den nye familien din ville gjøre deg arveløs. Og når du snakker om hvor grisk hun er kan det være en idé å se seg selv i speilet...

Når det er sakt, det er riktig som Madam Felle sier. Man disponerer fritt over midlene sine mens man lever. Hun kan derfor holdes utenom om faren din/bestemoren din vil.

Jeg håper dere istedenfor prøver å bli kjent med henne- helst uten overbevisningen om at hun er en gribb.

←

Det är inte dina pengar, det är din bestemors och så länge hon lever får hon göra vad hon vill med dem!

Kanske vill hon ge extra till den okända halvsystern som inte fått växa upp med sin far? Kanske vill hon inte att någon av er alls ska ärva? Kanske vill hon just som du säger, att hus och pengar ska hållas inom den familj hon känner (din far och du och din syster).

Vad hon vill är upp till henne att bestämma, ingen har rätt att kräva av henne att göra på ena eller andra sättet. Ni kan upplysa henne om att NI tycker det är viktigt att hon tänker på arv och testamente, kanske pratar med en advokat eller begravningsbyrå (som också kan ordna sånt) om arv för att undvika tvister och tråkigheter efter hennes död.

Det bästa vore kanske om ni kunde träffas och lära känna varandra nu - innan er farmor eller far dör. Jag säger inte att ni måste bli bästa vänner eller syskon som umgås jämt utan att ni inte är fullständiga främlingar för varandra.

[Gjest Lovely]

Jeg skal ikke komme med noen moralpreken her, det har andre gjort

Når det er sagt så lurer jeg på om dine foreldre tenker i samme baner som deg og din søster? Isåfall burde de kanskje gifte seg - er ikke din mor litt utsatt bare som samboer? Det er litt forskjell på arv i slike situasjoner. En annen mulighet er jo at et evt familiefirma blir skrevet over på deres mor som særeie. Jeg tenker alltså på deres mor nå, det er viktig at hun får fortsette livet slik det har vært hvis deres far skulle gå bort. Og evt. kunne fortsette firmaet.

Når det er sagt så håper jeg at deres oppfattning av at hun bare er ute etter penger er riktig hvis dere skal gjøre henne "arveløs".. Hvis hun er ute etter kontakt med en etterlengtet familie, og dere har sett fanden på veggen av egen griskhet, så synes jeg dere skulle skjemmes!

[Gjest vsn]

Vår farmor som begynner å bli en gammel dame har et stort hus som hun bor alene i og er egentlig lite interessert i å diskutere arv og slikt.

←

Det var da merkelig

[Piarina]

For å svare på det du spør om, og å klargjøre enkelte utgangspunkt:

1) Barnebarn har etter loven ingen rett til arv etter sine besteforeldre, med mindre de er tilgodesett i testament eller deres far/mor ikke lever, slik at arver går direkte til barnebarna.

2) Foreldre kan i utgangspunktet ikke gjøre sine barn arveløse, da barn har rett til såkalt pliktdelsarv.

3) Du skriver at din farmor er svært lite interessert i å diskutere arv. Det vil vel da uansett være vanskelig å få henne til å føre over huset hennes på deg og din søster mens hun lever, eller få henne til å opprette et testament.

4) Særkullsbanrsproblematikken: Dersom din far arver sin mor, vil ikke deres mor kunne sitte i uskifte dersom deres far dør, med mindre deres halvsøster samtykker. Dette gjelder imidlertid bare for ektefeller. Siden deres foreldre bare er samboere har ikke deres mor rett til å sitte i uskifte uansett, så der blir det ingen forskjell. Det er nye arveregler på vei, når det gjelder samboeres rett til å sitte i uskifte, men ingen vet når de reglene trer i kraft eller om det i det hele tatt blir nye regler på området.

5) Barns pliktdelsarv er begrenset oppad til kr 1.000.000,-.

6) Man har ingen anelse om den økonomiske situasjonen frem i tid. Det kan hende deres farmor har mye gjeld dere ikke vet om. Det kan hende hun bare ønsker at deres far skal arve kr 1.000.000,- mens hun har testamentert resten til feks kreftforeningen. Det har hun rett til.

7) Det kan hende deres far bruker opp den ene millionen han arver lenge før han dør.

8) Det kan hende deres far syns det er hyggelig med et barn til, og ikke ønsker å begrense hennes arverett.

9) Det kan hende deres halvsøster dør før deres far, og heller ikke etterlater seg barn.

Oppsummert:

Så lenge deres farmor ikke ønsker å diskutere arv, og antagelig ikke ønsker å overføre huset sitt til dere som en såkalt livsdisposisjon, er det ikke så mye dere kan gjøre. Hun måtte eventuelt i testament ha begrenset deres fars pliktdelsarv til kr 1.000.000,- og testamentert resten til deg og din søster.

[Gjest Mayamor]

Etter mitt syn er arv en bonus- det er ikke noe man har "rett" til. Faktisk håper jeg at flere eldre tar opp forbrukslån med pant i huset og lever på den grønne gren, fremfor å sitte og spare penger til grådige barn. Det har de da jaggu fortjent!

←

Det sier jeg til mine foreldre også!

[Gjest Madam Felle]

Ikke når man har familiebedrift

←

Har du vært med å bygge opp denne familiebedriften, så får du din del av den. men den delen du IKKE eier, har du faktisk ikke noe med.

Og heldigvis høres din bestemor ut som en fornuftig dame, som dere "griske" ikke kan snyte for noe som helst. Helt utrolig å være så opphengt i penger, at man skal begynne å dele arven man ikke har rett på før personen er død.

Du får din del, og vær glad for at du får den du. Eller kanskje din bestemor burde gitt alt til søsteren din, for da hadde dere virkelig fått noe å tenke på. Hun ahdde fått en stjerne i boken min i alle fall. Kanskje dere ikke burde presse henne for mye, for da kan du risikere at det er slik utfallet blir

Har faktisk hendt før, selv om situasjonen ikke var helt den samme

[Gjest gjesta]

Etter mitt syn er arv en bonus- det er ikke noe man har "rett" til. Faktisk håper jeg at flere eldre tar opp forbrukslån med pant i huset og lever på den grønne gren, fremfor å sitte og spare penger til grådige barn. Det har de da jaggu fortjent!

←

jeg er fullstendig enig.

Endret 2. februar 2007 av superma

[Gjest Miss Guided]

Som det er sagt så finnes det mange rare familiekonstelasjoner rundt om i landet, og jeg er da barn av en "ukjent" bror. Han ble satt bort til fosterforeldre da han var liten, han ble kjent med sin familie senere i livet. Det er ingen god følelse å aldri høre ordentlig til et sted. Det er ikke en god følelse å aldri være godkjent som barn eller barnebarn, å kun være bra nok når de andre barnebarna ikke var tilstede. Min fars søsken aksepterte såvidt at han eksisterte men ikke at han hadde krav på noe, han var helt alene ansvarlig for sin fars feilgrep den gangen han ble laget. Stakkars farfar som ble utsatt for en så fæl dame som attpåtil fikk seg til å bli gravid med han. Nei, huff, klart bastarder og lausunger ikke skal arve noe.

Hvis dere har møtt halvsøsteren deres med den samme holdningen så kan jeg forstå at hun blir bitter og lei seg og ønsker å stå på kravene og få sin del i en eventuell arv når den tid kommer. Ellers så har de fleste andre her inne sagt det meste når det gjelder hvem sin feil det er at hun ble født og hvem som bestemmer over de levendes formue så jeg skal ikke si noe om det.

Ved å ikke bli kjent med henne så kan det jo hende at dere går glipp av noe veldig positivt, men det får dere ikke vite før dere prøver.

Endret 2. februar 2007 av Miss Guided

[Kathi]

Jeg må si jeg er meget overrasket over tilbakemeldinger. Er dette et gladkristent forum kanskje? Eller er det et fora for sinte avviste familiemedlemmer?

Halleluja for en forferdelig oppførsel fordi man tenker på fremtiden til både min mor og søster. Bare så det er sagt nok en gang, så har verken far eller farmor noe som helst lyst til kontakt med denne jenta. Alt er ikke så enkelt når man har andre ting som opptar i hverdagen, man bor på ulike steder i norge og det ikke er så arti å diskutere arv og penger på telefon selv om vi alle er enige om at det må gjøres. Jeg synes vi er realistiske. Selv om jeg er i 30 årene så har jeg opparbeidet meg verdier som jeg har mine skriv på hva jeg vil skal skje dersom jeg plutselig er ute for en ulykke. Man vet aldri hva morgendagen bringer.

At folk oppfatter meg og min familie som kyniske og onde fordi vi ikke lar et totalt ukjent menneske få valse inn og ta store verdier fra familien er altså helt OK???? Jeg vet heldigvis bedre enn som så

Vi har aldri møttes på de 13 årene vi har visst om hverandre, og det frister heller ikke. Hun betyr ingenting annet for meg og min familie annet enn bry. Hun har en familie, vokst opp med mor og en far og flere søsken og så er vi så forbanna ille??? Hæ?? Nei rull inn. Da kan man heller gå på gata og gi pengene til en annen totalt fremmed. Det ville føles bedre det.

[Kathi]

Jeg kan skjønne deler av innlegget ditt, men å kalle din fars datter et "totalt ukjent menneske" er på grensen til det latterlige.

Når det er et menneske jeg aldri har møtt eller snakket med, så er det etter de flestes oppfatning et totalt ukjent menneske. I og med at heller ingen andre i min familie har hatt kontakt med henne, utover å få tatt en dna prøve.

Hun er like mye hans barn som det du er. At det rent følelsesmessig sett ikke forholder seg slik, forandrer ikke på det faktum at det er din far som er hennes biologiske pappa. Og med det følger også arv.

Raskt observert! Dessverre er jeg altfor klar over det. Derfor er min og min families oppfatning at hun skal få minst mulig. Derav er det nødvendig å redusere min fars formue slik at hun kan få kloa i minst mulig:) F. eks over på min mor.

Forresten er det bare 1/3 det handler om. Av penger som ikke er dine en gang.

Nok en gang er du kjapp! Lynkjapp for å si det mildt Arv er ofte ikke det.

Men; de aller fleste mennesker etterlater seg verdier i form av bolig og/eller penger.