Villemarie Skrevet 27. januar 2007 #1 Skrevet 27. januar 2007 Jeg er i den situasjonen at jeg i løpet av halvannet år må flytte for å ta siste studieår. Skolen min her jeg bor legges ned, og derfor må jeg fullføre et annet sted. Det har seg slik at kjæresten min bor i Oslo, og derfor velger jeg å flytte sammen med han og avslutte utdannelsen min der. Vi bor per i dag ca 2 timer unna Oslo, jeg er alenemor til en sønn på 5, som er hos faren sin annenhver helg og 3-4 timer på onsdagene. Nå nekter faren meg å ta med meg sønnen min til Oslo, fordi dette vil gjøre at han får mindre tid med sønnen sin (onsdagene faller bort, og han syns det vil gå mye tid med til kjøring att og frem), så han kommer til å gjøre alt han kan for å stoppe dette. Men kan han bare si nei, og så må jeg forholde meg til det og enten la vær å flytte eller la han overta omsorgen og flytte alene til Oslo uten barnet mitt? Jeg vet det er nye regeler for hvor langt man kan flytte med barn uten den andre forelderens samtykke, men hvilke alternativer har jeg her? Noe som vet?
Varja Skrevet 27. januar 2007 #2 Skrevet 27. januar 2007 Jeg kan dessverre ikke svare direkte på spørsmålet ditt, men du får sikkert noen svar av kloke hoder med god kunnskap om regelverk her etterhvert. Jeg kom bare til å tenke på at kanskje det hadde gått an å kompensere for det tapte onsdagssamværet og den lange reiseveien ved at gutten for eksempel er hos faren sin fra torsdag til søndag de helgene han er hos faren eller fra fredag til tirsdag? Det er kanskje litt mere praktisk i forhold til reisevei? Hos oss har vi en ordning der datteren er hos pappa'n sin annenhver helg + hver mandag til tirsdag. Heldigvis bor vi ikke så langt fra hverandre, men det er en ganske fin ordning for oss, for da blir det litt mer sammenhengende samvær enn å stykke det opp med å velge en annen ukedag.
regine Skrevet 27. januar 2007 #3 Skrevet 27. januar 2007 (endret) Hvis du har den daglige omsorgen og faren har samvær, så kan du flytte innenlands uten at far kan motsette seg dette. Far kan IKKE nekte deg å flytte med barnet. Han vil neppe komme noen vei heller, om han tar saken til retten. Det har ikke kommet noen regler/lover som sier noe om at man ikke kan flytte lenger enn slik og sånn med barn. Hvis du må flytte for å avslutte utdannelsen din, så må du det. Informer far om at du og barnet flytter da og da, og at dere dermed må få til en samværsavtale om tar høyde for dette. To timer er IKKE langt, og dermed hindrer det ikke fars samvær med barnet. Mht. reisekostnader så skal de deles, og, om dere ikke blir enige om annet, så er det fars ansvar å hente/bringe. Du har faktisk rett i denne saken - ikke far. Jeg hadde ikke nølt, men flyttet med barnet. For barnets framtid er det faktisk viktig at du har utdannelse og er i stand til å forsørge dere begge. Forøvrig burde du ta en titt på barneloven. Du finner den hvis du går inn på lovdata.no, og da ser du hva som står om dette med flytting og sånt. En annen ting: barn tar ikke skade av å flytte. Antakeligvis vil det være mye mer traumatisk for ungen din om DU flytter og han dermed mister sin primære omsorgsperson. Endret 27. januar 2007 av regine
Gjest Tabby Skrevet 27. januar 2007 #4 Skrevet 27. januar 2007 To timer er IKKE langt, og dermed hindrer det ikke fars samvær med barnet. To timer på fredag etter jobb... Da er klokka fort 16 innen man er ferdig på jobb, så to timer på å reise til barnet, og to timer tilbake. Kl er da 20 på kvelden.... Mht. reisekostnader så skal de deles, og, om dere ikke blir enige om annet, så er det fars ansvar å hente/bringe. Det er vel begges ansvar at barnet kommer trygt frem og tilbake? For barnets framtid er det faktisk viktig at du har utdannelse og er i stand til å forsørge dere begge. Joda dette er jeg forsåvidt enig i. Men å bare røske barnet opp og vekk fra faren? Du er ikke alene med ett barn eller? Jeg har vært alenemor, er sammen med en mann som har barn fra før, og har også vært barn i tilsvarende situasjon. Jeg vil på ingen måte si at noen kan være så bastante når det gjelder sine egne barn og samvær med den andre forelderen. Og JO barn kan ta skade av flytting, jeg snakker av egen erfaring. Det er like ille å miste pappa som å miste mamma. ←
Villemarie Skrevet 27. januar 2007 Forfatter #5 Skrevet 27. januar 2007 Miste pappa? Hvem snakker om å miste pappa? Han mister riktignok de 3 timene på onsdagene, men jeg kan ikke se at det å flytte 2 timer unna er det samme som å miste en pappa.
Lizzee Skrevet 28. januar 2007 #6 Skrevet 28. januar 2007 Hvorfor kan ikke sønnen din bo hos faren sin mens du i et år bor i Oslo for å studere? Sønnen din er 5 år. Blir han 6 år i løpet av 2007 så skal han vel begynne på skolen til høsten. Du sier at du må flytte innen halvannet år. Det betyr at du kanskje flytter etter at sønnen din har begynt på skolen. Er det ikke bedre at han da fortsatt får bo der han går på skole - og slipper å bytte skole fordi han må bli med deg til Oslo? Eller er det en selvfølge at han skal bo sammen med deg uansett? Jeg synes det er veldig urettferdig for far at det er han som skal ha ansvaret for å hente/bringe (ref. Regine) - hvis det er riktig da - når det er mor som har tatt beslutningen om å flytte uten at far vil det. Greit nok at de må dele utgiftene - men det er faren som må kjøre tilsammen 8 timer annenhver helg.
Gjest Tabby Skrevet 28. januar 2007 #7 Skrevet 28. januar 2007 Miste pappa? Hvem snakker om å miste pappa? Han mister riktignok de 3 timene på onsdagene, men jeg kan ikke se at det å flytte 2 timer unna er det samme som å miste en pappa. ← Jo man "mister" pappa. Man mister den viktige kontakten som oppstår når man kan ta en ekstra ettermiddag sammen innimellom. Det å kun få helgen sammen har ganske mye å si for forholdet mellom samværsforelder og barnet. Kontinuitet og litt hverdagsfølelse.
Gjest vsn Skrevet 28. januar 2007 #8 Skrevet 28. januar 2007 Miste pappa? Hvem snakker om å miste pappa? Han mister riktignok de 3 timene på onsdagene, men jeg kan ikke se at det å flytte 2 timer unna er det samme som å miste en pappa. ← Jeg er enig med deg. Det går an å utvide helgesamværet hvis faren vil. Alt går an. Det er heller ingen krise for ungen hvis dere flytter. Men det hadde nok blitt krise hvis du satt han igjen hos faren og flyttet alene. Det er jo deg han er vant å bo hos. Og du er den trygge omsorgspersonen for han. Nei flytt (faren kan ikke nekte deg) og få gjort ferdig studiene! Dere må dele på reiseutgiftene etter hvor mye dere tjener. Hvis far tjener mest må han betale mest. Hvis far kjører er det bensin (eller diesel) utgiftene, evt bompenger dere skal dele på. IKKE økt forsikring på bil etc etc.
Lizzee Skrevet 28. januar 2007 #9 Skrevet 28. januar 2007 Jeg er enig med deg. Det går an å utvide helgesamværet hvis faren vil. Alt går an. Det er heller ingen krise for ungen hvis dere flytter. Men det hadde nok blitt krise hvis du satt han igjen hos faren og flyttet alene. Det er jo deg han er vant å bo hos. Og du er den trygge omsorgspersonen for han. Nei flytt (faren kan ikke nekte deg) og få gjort ferdig studiene! Dere må dele på reiseutgiftene etter hvor mye dere tjener. Hvis far tjener mest må han betale mest. Hvis far kjører er det bensin (eller diesel) utgiftene, evt bompenger dere skal dele på. IKKE økt forsikring på bil etc etc. ← Utvide helgesamvær? Skal gutten reise til pappa på torsdag i stedenfor? Eller være hos far til og med mandag? Gutten er 5 år og begynner snart på skole - da må han være der skolen er fra mandag morgen til fredag ettermiddag. Før han begynner på skolen? Jeg går ut ifra at far jobber. Den ekstra hverdagen hos far... hvordan løser man det praktisk? Skal far ta seg fri en dag annenhver uke (ha 90% stilling) bare fordi mor velger å flytte vekk? Her er det ikke snakk om at faren kan hvis han vil. Men at han må fordi mor har tatt avgjørelser uten at dette er noe far kan gjøre noe med.
Gjest vsn Skrevet 28. januar 2007 #11 Skrevet 28. januar 2007 Utvide helgesamvær? Skal gutten reise til pappa på torsdag i stedenfor? Eller være hos far til og med mandag? Gutten er 5 år og begynner snart på skole - da må han være der skolen er fra mandag morgen til fredag ettermiddag. Før han begynner på skolen? Jeg går ut ifra at far jobber. Den ekstra hverdagen hos far... hvordan løser man det praktisk? Skal far ta seg fri en dag annenhver uke (ha 90% stilling) bare fordi mor velger å flytte vekk? Her er det ikke snakk om at faren kan hvis han vil. Men at han må fordi mor har tatt avgjørelser uten at dette er noe far kan gjøre noe med. ← Nå krangler du bare for å krangle. Hun spør om hun kan flytte selv om far prøver å nekte henne. Ja, det kan hun. De finner sikkert en løsning på samværet. Far kan gjøre noe med det. Han kan prøve å få omsorgen (men det får han neppe). Så han må nok bare godta at sånn er det. Det skulle nå bare mangle om ikke bostedsforelder har mest å si når det er hun/han som tar seg av ungen til vanlig.
Lizzee Skrevet 28. januar 2007 #12 Skrevet 28. januar 2007 Spørsmål til TS: Betyr studiet og ny kjæreste så mye for deg at du er villig til å flytte uten barnet for å gjennomføre det?
Gjest "gjest" Skrevet 28. januar 2007 #13 Skrevet 28. januar 2007 Hvordan skal hun få forsørget seg og barnet hvis hun ikke har utdanning? Hvorfor mener folk at far og barns interesser er sammenfallende her? Det viktigste i et lite barns liv er god og stabil kontakt med mor, alle andre kommer i annen rekke. Selv han som er pappa.
Lizzee Skrevet 28. januar 2007 #14 Skrevet 28. januar 2007 Nå krangler du bare for å krangle. Hun spør om hun kan flytte selv om far prøver å nekte henne. Ja, det kan hun. De finner sikkert en løsning på samværet. Far kan gjøre noe med det. Han kan prøve å få omsorgen (men det får han neppe). Så han må nok bare godta at sånn er det. Det skulle nå bare mangle om ikke bostedsforelder har mest å si når det er hun/han som tar seg av ungen til vanlig. ← Nei jeg krangler ikke bare for å krangle. Jeg har vært i samme situasjon selv. Jeg flyttet med barna ca 2 timer vekk fra far. Og jeg flyttet tilbake der hvor far bodde (og jeg opprinnelig hadde bodd) fordi det var vanskelig (for alle parter) å gjennomføre en ordentlig samværsordning! Og fordi barna rett ut sa at de syntes de var for lite med far. Faren måtte ta seg mye fri fra jobb for å klare å hente barna i tide på fredag - søndagene ble mye stress fordi de skulle kjøres hjem innen leggetid. Far fikk aldri tatt del i skole/barnehage-hverdag... Ekstra samværsdag var vanskelig å få til pga. av skole og fars jobb. Å bare si at man kan hvis man vil (når det gjelder hva andre må gjøre) er ansvarsfraskrivelse og naivt. Det er i mine øyne urettferdig å ha en slik situasjon om det kan unngås.
Gjest "gjest" Skrevet 28. januar 2007 #15 Skrevet 28. januar 2007 Jeg vil synes det blir urettferdig hvis ikke forfatter av hovedinnlegg ikke får fullført sin utdannelse og gutten ikke får ha god kontakt med mor, først og fremst.
Lizzee Skrevet 28. januar 2007 #16 Skrevet 28. januar 2007 Hvordan skal hun få forsørget seg og barnet hvis hun ikke har utdanning? Hvorfor mener folk at far og barns interesser er sammenfallende her? Det viktigste i et lite barns liv er god og stabil kontakt med mor, alle andre kommer i annen rekke. Selv han som er pappa. ← Tull og tøys! Som mor til to tenåringsgutter vet jeg meget godt hvor viktig en pappa er!!! Og at pappa'en er viktig fra de er bittesmå! Jeg kan ikke forstå hvordan man kan forsvare en holdning som tilsier at "Jeg gjør som jeg selv vil og så får andre tilrettelegge livene sine deretter. Det er ikke mitt problem om de ikke liker det." Det er jo det dere sier når dere mener at far "får det til om han vil" når det gjelder samvær.
Lizzee Skrevet 28. januar 2007 #17 Skrevet 28. januar 2007 Jeg vil synes det blir urettferdig hvis ikke forfatter av hovedinnlegg ikke får fullført sin utdannelse og gutten ikke får ha god kontakt med mor, først og fremst. ← Men at han ikke får så god kontakt med far er helt greit?
Gjest vsn Skrevet 28. januar 2007 #18 Skrevet 28. januar 2007 Lizzee: far kan prøve å ta fri annenhver fredag og heller jobbe det inn ellers i uka. Prøvde eksen din å få tilrettelagt arbeidet sitt sånn? Det er vanlig at mødre jobber redusert når ungene er små, mens fars jobb er "hellig". Hvis samværet er så fordømt viktig for far kan han vel få gjort noe med jobbsituasjonen sin.
Gjest vsn Skrevet 28. januar 2007 #19 Skrevet 28. januar 2007 Men at han ikke får så god kontakt med far er helt greit? ← Vi vet ikke om kontakten blir så mye dårligere. Dumt å diskutere det da.
Gjest "gjest" Skrevet 28. januar 2007 #20 Skrevet 28. januar 2007 Lizzie. Nå trenger ikke kontakten å bli dårligere av at far har gutten flere dager i strekk i stedet for de små få timene på en lille onsdag.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå