Om å være "heldig"-

[Gjest Pepe]

Det er valg personen tar, og man er ikke mer flink enn andre som eventuelt tar andre valg. Velger man å jobbe fremfor å prioritere fritid, så er det valg man tar og i mine øyne er man ikke mer flink enn andre for det.

Og jeg tror virkelig ikke bare livet kommer og tar meg, for jeg vet hvor hardt man må jobbe for å få til det man vil. Men igjen er det prioriteringer, og man er ikke flinkere enn andre bare fordi man prioriterer annerledes enn andre.

og det er ingen ide å synke ned på det nivået du gjorde i siste setning, for du har virkelig ingen forutsetning til å vite hvor hardt livet har vært for meg.

←

Enig her. Det er ganske naivt å tro at alt handler om bevisste valg og prioriteringer der alle har samme muligheter og forutsetninger. Noen må jobbe hardere enn andre for å oppnå like gode resultater, enten det gjelder jobb, kjærlighet, vennskap, økonomi eller annet. Noen når aldri opp uansett hvor mye de jobber. Noen har større ressurser enn andre, både økonomisk, intellektuelt, kunskapsmesig, sosialt og emosjonelt. Noen er klokere enn andre. Noen har en selvtillit som gjør at de kommer langt, andre ikke. Noen er mer sliten enn andre, noen får støtte av venner og familie, andre ikke.

En kan godt beundre noen som jobber hardt og når sine mål. Det er ikke gratis for vedkommende. Men en som ikke klarer det samme fordi vedkommende ikke har nok selvtillit til å fokusere på et mål høyt der oppe, er ikke en latsabb som ikke gidder og som kan ha det så godt. Det er ikke slik at alle har samme muligheter. Livet er mer komplekst enn som så.

[Gjest Gjest]

Av ulike årsaker har jeg og min partner reist en del de siste årene. Det vil si; vi har prioritert å gjøre dette. Det som irriterer meg, er at jeg i det siste nesten har følt at jeg "bør" ha dårlig samvittighet for dette. Stadig vekk får jeg kommentarer fra omgivelsene som går på ting som "dere er jo heldig som kan gjøre det" osv. Som om det er bare noe som har falt ned i fanget på oss og som ingen andre er "heldige" nok til å oppleve.

Jeg blir så irritert på dette, og det ødelegger gleden over gode reiseopplevelser. Ja, vi har reist mye, men det er et valg vi har tatt. Ikke noe som har falt fra himmelen og ned i fanget på oss! Og etter min mening er det mange fler som kunne reist og gjennomført drømmer hvis de viste litt mer vilje til å ta valg.

Er det misunnelse? Overreagerer jeg? Forslag til hvordan jeg kan takle det?

←

Vi valgte også å reise en periode på to år. Reiste en del før det også. Har ALDRI merket noen misunnelse i negativ retning,men hørt noe sånt som: Å, så heldige dere er. Dette er sagt i en tone som jeg oppfatter som positivt, at de kunne tenkt seg det selv. Samtidig at de unner oss turene.

[Gjest gjesta]

Når ble heldig et negativt ord? Jeg ville bare smilt og sagt; ja vi er heldige som har prioritert slik. For det er dere. Jeg er og heldig, for jeg har prioritert å få livet mitt den veien jeg ville, og er snart der nå. Og jeg anser meg selv som heldig.

Å være heldig betyr ikke at man får alt i hendene. Man kan studere hardt i mange år og få drømmejobben, og bli kaldt heldig. For man er heldig som klarte målet sitt og fikk den jobben man ønsket.

[Karianne78]

Enig her. Det er ganske naivt å tro at alt handler om bevisste valg og prioriteringer der alle har samme muligheter og forutsetninger. Noen må jobbe hardere enn andre for å oppnå like gode resultater, enten det gjelder jobb, kjærlighet, vennskap, økonomi eller annet. Noen når aldri opp uansett hvor mye de jobber. Noen har større ressurser enn andre, både økonomisk, intellektuelt, kunskapsmesig, sosialt og emosjonelt. Noen er klokere enn andre. Noen har en selvtillit som gjør at de kommer langt, andre ikke. Noen er mer sliten enn andre, noen får støtte av venner og familie, andre ikke.

En kan godt beundre noen som jobber hardt og når sine mål. Det er ikke gratis for vedkommende. Men en som ikke klarer det samme fordi vedkommende ikke har nok selvtillit til å fokusere på et mål høyt der oppe, er ikke en latsabb som ikke gidder og som kan ha det så godt. Det er ikke slik at alle har samme muligheter. Livet er mer komplekst enn som så.

←

Jeg er enig her. Men jeg mener likevel at man skal få lov til å kalle seg "flink", ambisiøs, og ta æren. Ikke bare skylde på gener eller "heldige omstendigheter". Noen ganger har man slitt rompa av seg.

Som sagt. Det er mer enn en ting som skal til for at man skal kunne kalle seg "heldig". Det samme gjelder for de som er såkalt "flinke".

[Gjest Gjest]

Ofte innser ikke folk hvorfor de ikke har penger. Slik er det med søstera mi. De kjøper seg et digert hus, har alltid det nyeste av det nye innenfor tekniske duppeditter, har to biler, er ofte på kjøpesenteret og kommer alltid hjem med noe nytt, har flere kjæledyr... og klager over dårlig råd og sier at de ikke har råd til å dra på ferie.

Det er selvsagt opp til henne hva hun vil prioritere, men jeg blir litt irritert når hun klager over dårlig råd. Hvorfor måtte hun ha den nye mobilen? Hvorfor trengte hun enda flere kjøkkengardiner? Hvorfor trenger et ektepar uten barn (og som heller ikke vil ha barn) et så stort hus? Det er snakk om prioriteringer.

Jeg har ikke bil, mobilen er gammel, men fungerer, men jeg var i Italia en tur i høst. Og en tur til Nederland i sommer. Jeg klager ikke over at jeg har dårlig råd, for jeg velger selv hva jeg vil bruke pengene på.

Reiser står høyt oppe på ønskelisten, tekniske duppeditter og bil lenger nede. Alt har ingen av oss råd til, men vi har begge nok til at vi kan unne oss det vi virkelig vil. Man må prioritere.

[Nilma]

Ord kan brukes på så mange forskjellige måter, og måten man sier ting på sammen med kroppspråk lager en mening som ikke vises når man bare skriver "å, du er heldig". Det er fullt mulig å være nærmest spydig med en dårlig skjult misunnelse når man sier noe slikt, mens andre vil oppriktig mene at man var heldig og at det var en flott ting.

←

Nettopp! Det er stor forskjell på å si "Så heldig du er som skal til ***, dit har jeg også lyst til å dra" og på å si "Skal dere ut å reise nå igjen, dere er jamen heldige, ja".

Jeg reiser også ganske mye, men nå er det blitt slik at jeg nesten ikke tør fortelle venninnene mine om det.

←

Sånn opplever jeg det også. Og det er ikke sånn at jeg snakker om reising hele tiden, eller "skryter" som det ble nevnt over her, så det er ikke det at de har fått sjansen til å bli leie. Jeg opplever at enkelte viser så utrolig liten interesse at de ikke engang spør hvordan turen har vært når vi kommer hjem. Det opplever jeg faktisk som litt sårende, for jeg synes det er en selvfølge å interessere seg for venners liv og deres interesser. Jeg spør da hvordan det går med barna/jobben/hobbyene deres, er det da for mye forlangt at de viser et minimum av interesse for det som opptar meg for tiden? Det gjelder selvsagt ikke alle, noen er genuint glade på mine vegne, men når det gjelder enkelte må jeg i likhet med trådstarter spekulere i om det dreier seg om misunnelse, og ikke på den "hyggelige" måten.

[Gjest Miss Guided]

Det er vel ingen her som mener at man ikke kan bruke ordet "heldig". Det går vel mer på måten man sier ting på. Ting kan formuleres som en varm lykkeønskning eller en bitter misunnelse ved bruk av ordet.

←

Det kommer også an på hvordan det tolkes av mottaker, jeg kan godt si "du er jammen heldig" uten at det ligger det spor av misunnelse i det, mens mottaker kan tolke det nettopp som om det lå misunnelse i det.

Jeg skal i hvert fall være veldig forsiktig med hvordan jeg uttaler meg heretter, tror jammen meg jeg skal slutte helt å uttale meg til folk om alt for jeg kan jo risikere å fornærme eller såre noen uten at det var ment sånn.

[Gjest Miss Guided]

Nettopp! Det er stor forskjell på å si "Så heldig du er som skal til ***, dit har jeg også lyst til å dra" og på å si "Skal dere ut å reise nå igjen, dere er jamen heldige, ja".

Sånn opplever jeg det også. Og det er ikke sånn at jeg snakker om reising hele tiden, eller "skryter" som det ble nevnt over her, så det er ikke det at de har fått sjansen til å bli leie. Jeg opplever at enkelte viser så utrolig liten interesse at de ikke engang spør hvordan turen har vært når vi kommer hjem. Det opplever jeg faktisk som litt sårende, for jeg synes det er en selvfølge å interessere seg for venners liv og deres interesser. Jeg spør da hvordan det går med barna/jobben/hobbyene deres, er det da for mye forlangt at de viser et minimum av interesse for det som opptar meg for tiden? Det gjelder selvsagt ikke alle, noen er genuint glade på mine vegne, men når det gjelder enkelte må jeg i likhet med trådstarter spekulere i om det dreier seg om misunnelse, og ikke på den "hyggelige" måten.

←

Jeg tror jeg snart blir paranoid, hvordan skal man uttrykke seg egentlig? Hvis man sier noen er heldige så kan det bli tatt fornærmet eller såret opp og hvis vi ikke kommenterer eller spør om noe så blir det også tatt litt fornærmet og såret opp.

Jeg trenger et kurs.

Når jeg sier at noen er heldige så menes det i alle fall fra min side som noe positivt, ikke at jeg er misunnelig. Jeg er veldig sjelden misunnelig på det som andre klarer å oppnå, for jeg anser meg selv som heldig som har en flott familie, en bolig jeg er fornøyd med og en jobb jeg trives i. Heldig for meg er ikke synonymt med flaks, så hva skal man si da? Anyone?

[Funshine]

Du kan jo "bare" overhøre det.

Jeg er helt enig med deg at det er prioritering det stort sett går på. Mannen min og jeg kunne reist mye mer, om vi hadde valgt å sette av pengene til dette, men vi bruker dem på andre ting.

Så nå som vi flytter inn i vår første leilighet, så kjøper vi alt, untatt en del hvitevarer (for de er bare 2 år gamle) nytt.

Det vi bruker på møbler hadde jo vært i alle fall tre reiser.

Nå skal vi begynne å spare penger til å innrede loft etasjen på leiligheten.

Vi har ikke spesielt god råd, mannen min er nettopp kommet ut av førstegangstjenesten, jobber nå som vekter til han finner seg noe annet, å jeg jobber i barnehage, men vi får råd til det vi bestemmer oss for.

Nå føles det jo som vi vasser i penger nå som vi har to lønninger, i stede for en lønning og noen småpenger fra militæret.

Endret 29. januar 2007 av Funshine

[Karianne78]

Jeg tror jeg snart blir paranoid, hvordan skal man uttrykke seg egentlig? Hvis man sier noen er heldige så kan det bli tatt fornærmet eller såret opp og hvis vi ikke kommenterer eller spør om noe så blir det også tatt litt fornærmet og såret opp.

Jeg trenger et kurs.

Når jeg sier at noen er heldige så menes det i alle fall fra min side som noe positivt, ikke at jeg er misunnelig. Jeg er veldig sjelden misunnelig på det som andre klarer å oppnå, for jeg anser meg selv som heldig som har en flott familie, en bolig jeg er fornøyd med og en jobb jeg trives i. Heldig for meg er ikke synonymt med flaks, så hva skal man si da? Anyone?

←

Oi, så deilig for dere! kan du f. eks si neste gang venninnen din skal ut å reise.... Om du ikke vet hvilke ord du skal bruke.

Men så vil jeg ikke tro at hun biter av deg hodet bare fordi du bruker O R D E T heldig.

[Nilma]

Men så vil jeg ikke tro at hun biter av deg hodet bare fordi du bruker O R D E T heldig.

←

Jeg tror jeg snart blir paranoid, hvordan skal man uttrykke seg egentlig? Hvis man sier noen er heldige så kan det bli tatt fornærmet eller såret opp og hvis vi ikke kommenterer eller spør om noe så blir det også tatt litt fornærmet og såret opp.

←

Som Karianne78 sier, og som flere har sagt tidligere, så er det ikke ordet heldig i og for seg som er problemet. Det er vel ikke spesielt vanskelig å høre forskjell på disse to setningene: "Så heldig du er som skal til ***, dit har jeg også lyst til å dra" og "Skal dere ut å reise nå igjen, dere er jamen heldige, ja". Siste setning i kombinasjon med noe i nærheten av total mangel på interesse gir ikke noe godt inntrykk.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg snart blir paranoid, hvordan skal man uttrykke seg egentlig? Hvis man sier noen er heldige så kan det bli tatt fornærmet eller såret opp og hvis vi ikke kommenterer eller spør om noe så blir det også tatt litt fornærmet og såret opp.

Jeg trenger et kurs.

Når jeg sier at noen er heldige så menes det i alle fall fra min side som noe positivt, ikke at jeg er misunnelig. Jeg er veldig sjelden misunnelig på det som andre klarer å oppnå, for jeg anser meg selv som heldig som har en flott familie, en bolig jeg er fornøyd med og en jobb jeg trives i. Heldig for meg er ikke synonymt med flaks, så hva skal man si da? Anyone?

←

Det handler bare om hvordan du sier det. Bare det.

Selv reiser jeg så mye jeg kan. I fjor klarte jeg å spare til to uker i Marokko, tre uker i Tanzania og Kenya, en uke Kroatia + en del skikjøring i den norske fjellheimen, og jeg har en inntekt på 230 000…. Da sier det seg selv at det handler om prioritering, og kun det. Jeg har gammel mobil, kjører ikke bil, sykler og går overalt så lenge det ikke er isete veier. Strikker julegavene til venner, bruker minimalt på velværeprodukter …

Og jeg kjenner meg igjen i forhold til trådstarter… Det er stor forskjell på måten sier at ”du er jammen heldig” på. Når jeg nå endelig er helt ferdig m utdannelsen og går opp en del i lønn, blir det enda mer reising og jeg VET det blir reaksjoner. Og jeg vil våge å påstå at de aller fleste i Norge i dag ville hatt mulighet til å reise MYE en periode i livet hvis de prioriterte det. Skaffer man seg barn, hus og biler tidlig – sier det seg selv at det kan bli vanskelig med mange lange utenlandsreiser. Men da har man jo valgt det selv. Og i mitt tilfelle er det særlig venner med barn og hus og hjem som kommer med små ubehagelige ”stikk” når jeg forteller om nye reiseplaner.

[aline]

Jeg trenger et kurs.

←

Jeg og...

[Gjest Pepe]

Det å ha gjort et valg betyr ikke nødvendigvis at en er fornøyd med det, eller ikke ønsker seg noe annet. En må ikke bite hodet av folk fordi om de er så syndige å være litt misunnelige av og til. Det er faktisk menneskelig, selv om mange ikke vil anerkjenne det som en reell følelse. Vær også raus mot dem som kan ha litt smålige følelser innimellom.

Kan det hende noen har litt dårlig samvittighet for at de bruker alle pengene på reiser, mens andre bruker dem på barn og familie? En er selvsagt i sin fulle rett til å bruke pengene sine til hva en vil, men følelser er irrasjonelle, og det kan hende en på et eller annet nivå føler at de andre bruker penger på noe som er mer "samfunnsnyttig", mindre "egoistisk" enn en selv? Og dermed føler en veldig på det om ikke alle hopper i taket av begeistring når de forteller om alle sine utenlandsreiser?

Jeg setter bare dette frem som en mulighet. Folks følelsesliv er rimelig komplekst og uoversiktlig, så det kan jo hende det ikke bare er de andres reaksjoner som gjør at en oppfatter dem som urimelige, uinteresserte eller misunnelige. En må også se på seg selv, et vennskaps dynamikk handler ikke bare om den ene part. Begge parter har innvirkning på hvordan tonen i vennskapet blir. Hvordan en opplever andres reaksjoner handler like mye om en selv og ens egne bevisste og ubevisste føleleser og forventninger.

[Gjest Gjest]

Det å ha gjort et valg betyr ikke nødvendigvis at en er fornøyd med det, eller ikke ønsker seg noe annet. En må ikke bite hodet av folk fordi om de er så syndige å være litt misunnelige av og til. Det er faktisk menneskelig, selv om mange ikke vil anerkjenne det som en reell følelse. Vær også raus mot dem som kan ha litt smålige følelser innimellom.

Kan det hende noen har litt dårlig samvittighet for at de bruker alle pengene på reiser, mens andre bruker dem på barn og familie? En er selvsagt i sin fulle rett til å bruke pengene sine til hva en vil, men følelser er irrasjonelle, og det kan hende en på et eller annet nivå føler at de andre bruker penger på noe som er mer "samfunnsnyttig", mindre "egoistisk" enn en selv? Og dermed føler en veldig på det om ikke alle hopper i taket av begeistring når de forteller om alle sine utenlandsreiser?

←

Jeg skrev innlegget her oppe hvor jeg mente at det først og fremt var de med hus og barn som virker misunnelige.

Det er klart det er menneskelig å være sjalu! Selvsagt; men det betyr ikke at jeg blir såret likevel, når jeg vet at misunnelsen kommer fra folk som kan valgt sin livssituasjon selv. Jeg kan også bli "misunnelig" i perioder på folk med store hus, søte barn og en trygghet i livet jeg ikke har.

Samtidig; sambo og jeg er helt enige i at vi ønsker å utforske verden før vi får familie. Derfor er jeg faktisk veldig påpasselig med å bare være glad på venners vegne når de anskaffer seg ny flott bil feks - og ikke snakke om misunnelse.

Og å snakke om å ha dårlig samvittighet for reising er helt tåpelig. Det er jammen ikke mye samfunnsnyttig å kjøpe masse eiendeler til seg og og sine her i Norge heller. Nei, har jeg dårlig samvittighet for noe måtte det være at jeg ikke gir mer til veldedige formål. Men det har ingenting med reising å gjøre.

[Gjest Pepe]

Jeg skrev innlegget her oppe hvor jeg mente at det først og fremt var de med hus og barn som virker misunnelige.

Det er klart det er menneskelig å være sjalu! Selvsagt; men det betyr ikke at jeg blir såret likevel, når jeg vet at misunnelsen kommer fra folk som kan valgt sin livssituasjon selv. Jeg kan også bli "misunnelig" i perioder på folk med store hus, søte barn og en trygghet i livet jeg ikke har.

Samtidig; sambo og jeg er helt enige i at vi ønsker å utforske verden før vi får familie. Derfor er jeg faktisk veldig påpasselig med å bare være glad på venners vegne når de anskaffer seg ny flott bil feks - og ikke snakke om misunnelse.

Og å snakke om å ha dårlig samvittighet for reising er helt tåpelig. Det er jammen ikke mye samfunnsnyttig å kjøpe masse eiendeler til seg og og sine her i Norge heller. Nei, har jeg dårlig samvittighet for noe måtte det være at jeg ikke gir mer til veldedige formål. Men det har ingenting med reising å gjøre.

←

Jeg fryktet at noen ville oppfatte meg feil. Jeg får prøve å forklare ytterligere:

Jeg sa dårlig samvittighet på et eller annet nivå, ofte ubevisst. For det er jo ingen tvil om at det å kunne reise mye er en luksus som har vært oppnåelige for de fleste bare i noen få år her i Norge. For de fleste mennesker i verden er dette ikke mulig. Kanskje har noen en slags dårlig samvittighet for at de har disse mulighetene (som våre foreldre og besteforeldre ikke hadde da de var unge), kanskje føler noen at det er litt egoistisk å reise mye og "bare kose seg"? Ikke utenkelig det.

I mitt tidligere innlegg satte jeg reising opp mot barn og familie, ikke ting. Det å få barn er samfunnsnyttig. For at samfunnet skal bestå, må det fødes barn, og de må oppdras og forsørges. Det er ikke gratis.

Jeg snakker om å ha dårlig samvittighet på et nivå som ikke er så lett å identifisere. Det ligger dypt, og det er ullent. Dette for å forklare at noen kanskje føler seg veldig "truffet" hvis noen viser det minste tegn til misunnelse. Kanskje føler en et behov for å forsvare sine luksusprioriteringer (som det er å reise, om en ser det i et større perspektiv) overfor andres fornuftsprioriteringer (få barn og oppdra dem til å bli gode samfunnsborgere).

Jeg snakker om følelser. Ikke hvorvidt det er galt eller riktig å prioritere eller velge slik eller slik. Det er vanlig og menneskelig å ha motstridende følelser. Jeg kjøper ikke at noen helt uten videre lever livet sitt akkurat slik de har "valgt" uten å noen gang bli usikker på om det er riktig, uansett hvordan de lever.

Det er altså det følelsesmessige (og irrasjonelle) aspektet jeg fokuserer på, ikke på det normative i om det er riktig eller ikke å velge slik en gjør. Prøv å skille her.

[Karianne78]

Du har nok mye rett i det du skriver over her. Likevel - om man føler seg truffet, eller om man blir såret på grunnlag av noe annet som f.eks at man ikke får noen respons i det hele tatt, så B L I R man faktisk "lei seg" av misunnelsen. Kanskje fordi man selv har prioritert over en lang periode, bort slike ting som barn og familie. Det er ikke bare lett det heller. Og jeg har aldri aldri aldri gjort noe annet enn å dele glede med de som har skaffet familie før vi bestemte oss. Jeg har aldri latt det andre være et alternativ...

[Gjest Pepe]

Du har nok mye rett i det du skriver over her. Likevel - om man føler seg truffet, eller om man blir såret på grunnlag av noe annet som f.eks at man ikke får noen respons i det hele tatt, så B L I R man faktisk "lei seg" av misunnelsen. Kanskje fordi man selv har prioritert over en lang periode, bort slike ting som barn og familie. Det er ikke bare lett det heller. Og jeg har aldri aldri aldri gjort noe annet enn å dele glede med de som har skaffet familie før vi bestemte oss. Jeg har aldri latt det andre være et alternativ...

←

Og det er selvsagt helt forståelig. Dette er en kompleks problemstilling. Jeg ville få frem at ting går begge veier i menneskelige relasjoner, og noe foregår bare i ens eget hode, ingen er tankelesere, hva andre mener med det de sier, vet vi oftest lite om, så mye må vi gjette vi oss til, og vi vet jo at det lett blir noe forkjært. Det er ikke så enkelt at folk reagererer i et vakum, verken de misunnelige eller de som blir lei seg av andres misunnelse.

[Gjest Verdens verste husmor]

Her var det jammen mange hårsåre mennesker...

Jeg får høre at jeg er heldig hele tiden!

"Ah, du er så heldig som kan være hjemme med barna dine.." sier de.

Det de egentlig sier er: "så heldig du er som er såpass syk at du må være hjemme hele tiden", men jeg vet jo at det ikke er dette de mener.

De er misunnelige på den tiden jeg har, de er misunnelige for at jeg kan følge opp barna på en måte de ikke har mulighet til. Det de derimot ikke er misunnelige på er grunnen til at jeg er hjemme, og at jeg ikke har valgt dette selv!

Misunnelsen stikker altså ikke særlig dypt.

Skal jeg bli sur på disse menneskene som rett og slett uttrykker at jeg har noe de skulle ønsket at de hadde, som er misunnelige på meg for at jeg kan følge opp barna mine på en måte de ikke kan?

Absolutt ikke! Jeg er heller takknemlig for at jeg er så heldig at jeg klarer å ta meg av hus og barn. Det har ikke alltid vært en selvfølge, og jeg har jobbet hardt og ofret mye for å komme dit jeg er i dag!

En skal ikke ha dårlig samvittighet fordi en har vært heldig, men det skader heller ikke med en smule takknemlighet og ydmykhet!

[Gjest Pepe]

Her var det jammen mange hårsåre mennesker... 

Jeg får høre at jeg er heldig hele tiden!

"Ah, du er så heldig som kan være hjemme med barna dine.." sier de.

Det de egentlig sier er: "så heldig du er som er såpass syk at du må være hjemme hele tiden", men jeg vet jo at det ikke er dette de mener.

De er misunnelige på den tiden jeg har, de er misunnelige for at jeg kan følge opp barna på en måte de ikke har mulighet til.  Det de derimot ikke er misunnelige på er grunnen til at jeg er hjemme, og at jeg ikke har valgt dette selv!

Misunnelsen stikker altså ikke særlig dypt. 

Skal jeg bli sur på disse menneskene som rett og slett uttrykker at jeg har noe de skulle ønsket at de hadde, som er misunnelige på meg for at jeg kan følge opp barna mine på en måte de ikke kan?

Absolutt ikke!  Jeg er heller takknemlig for at jeg er så heldig at jeg klarer å ta meg av hus og barn.  Det har ikke alltid vært en selvfølge, og jeg har jobbet hardt og ofret mye for å komme dit jeg er i dag!

En skal ikke ha dårlig samvittighet fordi en har vært heldig, men det skader heller ikke med en smule takknemlighet og ydmykhet!

←

Det var godt å se at disse begrepene kom på banen!