Han sier så mye fælt...

[Nelle]

Jeg er helt enig i at det ikke er kjæresters oppgave å bygge hverandre opp, men derimot er det alle mennesker ansvar å ikke bryte andre ned. Og slik jeg leser trådstarter er det det som er problemet her. Selv om trådstarter hadde dårlig selvtillit i utgangspunktet, så blir det bare verre av å fortsette å være sammen med en sånn fyr.

←

Nå snakker jeg på generelt grunnlag: Det er, slik jeg ser det, først og fremst ens eget ansvar å ikke bryte ned seg selv. Driver man med kontinuerlig nedbrytning av seg selv er det jo ikke spesielt merkelig at man tiltrekker seg mennesker som også bedriver en viss nedbrytning, tilsvarende det man allerede har gjort mot seg selv over en viss tid.

Jeg er til en viss grad enig i at det er alles ansvar ikke å bryte andre ned, men jeg velger å si det på denne måten: Det er alles ansvar ikke å bryte ned seg selv, for har man det godt med seg selv lar man seg rett og slett ikke bryte ned av andre og man har heller ikke behov for å bryte andre ned. Mennesker som har det godt med seg selv ville rett og slett oversett en slik kjæreste som det snakkes om i denne tråden, tenkt at han var en dust, trukket på skuldrene og gått videre. De ville selvsagt ikke hatt noe behov for å være sammen med en slik mann.

[Gjest TS]

Er innom og leser svarene, jeg overreagerte nok litt og er klar over at jeg burde ha bedre selvtillit og trenger hjelp for en må kunne fungere i herdagen og det å ta buss uten å føle seg uvel, er ikke å fungere bra nok i hverdagen.

Han elsker jo meg, og selv om han har vært fæl mot meg før, så har han forbedret seg og blitt mye bedre mot meg. Forholdet vårt er bedre nå enn det var i omtrent ett års tid. Men det sitter litt i alt det som han har gjort før så det er nok årsaken til at jeg reagerer så lett, at jeg overreagerer.

Mine venninner sier at han ikke er så bra for meg, og at jeg fortjener bedre og burde aldri ha dårlig selvtillit og at jeg burde ta en titt i speilet fordi de mener jeg er vakker. Men så er de veldig raske til å si at han og han ikke er bra for den og den venninnen Når vi er ute på byen, kommer det alltid menn og vil sjekke meg opp(nei, jeg er ikke utro), men det er vel mest hos meg problemet ligger, jeg føler meg ikke helt bra, har den konstante følelsen av å ikke være spesielt pen og er redd jeg som person ikke er interessant/morsom nok.

Jeg har vært i situasjoner der jeg har snakket med fagfolk om han i perioder der han var som verst, og da har de sagt at han er klart psykopat, men jeg er ikke sikker. Som noen her skrev, så sier han unnskyld, og han vil gjøre ting godt igjen. Han er kjempesnill ellers, og han prøver nok så godt han kan å ta hensyn til meg og han viser slik omsorg som bare en som elsker en person kan.

Så jeg overreagerte nok og gamle følelser fra den tiden han var veldig dårlig mot meg, kom raskt tilbake igjen. Jeg er veldig redd for at han skal bli slik han var før mot meg, men det skal ikke skje.

[Gjest Bøllefrøet]

Psykopater ER kjempesnille ellers!

[Gjest Utlogget]

Jeg har vært i situasjoner der jeg har snakket med fagfolk om han i perioder der han var som verst, og da har de sagt at han er klart psykopat,

←

Hvilke fagfolk kan si slikt uten å ha møtt et menneske, og kun ut i fra en beskrivelse?? (Ja to ?? fordi dette er noe jeg finner totalt uforståelig!)

Jeg levde med en psykopat i mange år, (han hadde diagnosen psykopat den tiden den eksisterte, diagnosen ble endret senere) og jeg vet hvor vanskelig det er for fagfolk å stille en slik diagnosen selv etter å ha møtt dem ansikt til ansikt.

Så at fagfolk har sagt dette til deg er sjokkerende og veldig lite profesjonelt!

[Gjest Blondie65]

Kjære kjære trådstarter

Du må begynne med å elske deg selv. Bare ved å gjøre det vil du være i stand til å bryte ut av en negativ spiral.

Jeg hadde også svært lavt selvbilde da jeg var ung og gjennom hele mitt ekteskap. Da jeg ble skilt fant jeg ut at dette livet i total ensomhet, sykelig beskjedenhet og selvopptatthet ikke kunne fortsette. Og den eneste som kunne gjøre noe med dette var meg selv.

Jeg leste alt jeg kunne komme over av bøker som handler om å realisere seg selv. Jeg tok en beslutning om å prøve det som stod der. I en periode sto jeg foran speilet på badet HVER DAG og sa positive ting om meg selv.

Jeg kvittet meg med venner som viste seg å ikke være venner, men igler. Dvs at de ikke bidro til å bygge meg opp, men rev ned isteden. I en periode betydde det å være alene fremfor å være med dårlige venner.

Sakte men sikkert forsvant det negative selvbildet og istedenfor kom det frem en helt annen person. Alle de jeg har rundt meg har kommentert dette og når jeg tenker tilbake på den tiden før så lurer jeg på hvem den jenten var som lot seg selv bli tråkket på på den måten.

Det er DU som må ta ansvar for ditt liv. Du alene.

Du gjør dette ved å skrive ned 10 grunner til at du er verdt å elske. Dette er dine mest positive egenskaper, og du skal ikke gi deg før du har ti. Jeg er helt sikker på at det er minst 10. Disse 10 grunnene skal du repetere foran speilet HVER DAG inntil dette blir en del av deg.

Dette kan høres utrolig banalt ut - men HUSK EN TING: Det er beskjedene vi gir oss selv som skaper oss. Sier vi: "dette greier jeg ALDRI" så får vi rett. Sier derimot "Dette greier jeg" så får vi rett da også. Start med å gi deg selv positiv input IDAG.

Hva så med kjæresten din? Svaret vil gi seg helt av seg selv når selvbildet ditt - som du selv må bygge opp - er høyt nok. Er han en som bygger deg opp eller er han en som river deg ned? Først når du SELV har tatt tak i deg vet du hvem som er støttespillerne dine og hvem som motarbeider deg.

Bøker som jeg anbefaler deg om tema: Dr.Phil, 7 nøkler til varig vekttap (det handler om mer enn vekttap), Anthony Robbins, Ubegrenset Kraft.

[hjertesukka]

Bra skrevet, Blondie.

Jeg har vært omgitt av personer som hele tiden brukte "unnskyld" som en metode for å beholde kontrollen, de visste at jeg ville sluke det rått og det gjorde jeg. Det er en måte å ufarliggjøre situasjonen. Helt til neste gang jeg lot meg tråkke på.

Heldigvis greidde jeg å foreta en snuoperasjon, som inkluderte å kvitte seg med illojale og utnyttende venner også. Og jeg har lært å si til meg selv at jeg er pen nok, morsom nok og interessann nok.

For det er snakk om at man LAR seg tråkke på. Andres handlinger må være deres ansvar og ikke mitt. Jeg måtte gå i meg selv og spørre om jeg syntes at jeg var så lite verdt at andre kunne herse med meg som de ville.

Man må spørre seg selv:

- Gjør jeg alt jeg kan for at han skal være i godt humør/ha det bra?(dvs går jeg på tå og venter på neste utbrudd?)

- Hvis han er "snill" en dag/en uke, synes du at det oppveier alle de gangene han er slem?

- Har din personlighet og livet ditt utviklet seg til det bedre/verre sammen med denne personen?

Selv har jeg hatt stort utbytte av å følge Al-anons familiegruppes program-og nei, det gjelder ikke bare alkoholikere.

[Gjest Kristin_]

Kom deg vekk fra vedkommende. Når folk systematisk rakker ned på deg, er det ofte for å bryte deg ned. Husk, jo lavere selvtillit du har, jo mindre sjanse for at du syns at du fortjener bedre og forlater han. Jeg hadde en kjæreste som rakket ned på meg konstant, jeg var stygg, hadde et uinteressant liv, var dum, ingen ville like meg, vennene mine var egentlig ikke glade i meg etc etc etc. Jeg trodde på det, og klenget meg enda nærmere han. Jeg sier ikke at dette gjelder i denne situasjonen, men det høres skremmende likt ut

[Gjest Frk Åberg]

Er innom og leser svarene, jeg overreagerte nok litt og er klar over at jeg burde ha bedre selvtillit og trenger hjelp for en må kunne fungere i herdagen og det å ta buss uten å føle seg uvel, er ikke å fungere bra nok i hverdagen.

Han elsker jo meg, og selv om han har vært fæl mot meg før, så har han forbedret seg og blitt mye bedre mot meg. Forholdet vårt er bedre nå enn det var i omtrent ett års tid. Men det sitter litt i alt det som han har gjort før så det er nok årsaken til at jeg reagerer så lett, at jeg overreagerer. 

Jeg har vært i situasjoner der jeg har snakket med fagfolk om han i perioder der han var som verst, og da har de sagt at han er klart psykopat, men jeg er ikke sikker. Som noen her skrev, så sier han unnskyld, og han vil gjøre ting godt igjen. Han er kjempesnill ellers, og han prøver nok så godt han kan å ta hensyn til meg og han viser slik omsorg som bare en som elsker en person kan.

←

For det første, så er det veldig viktig at du tenker på at vi ikke kan si noe om deres forhold, siden vi aldri har truffet dere. Om det er han som er en drittsekk, eller om hovedproblemet er at du sliter med selvtilliten, blir umulig for oss å si. Det er mulig du burde revurdere ditt forhold til ham, men det må du nesten finne ut av på egenhånd.

Det andre jeg reagerte på, var at fagfolk skal ha sagt at han er psykopat. Jeg blir veldig nysgjerrig på hva slags fagfolk som har sagt dette. Det er særdeles dårlig dømmekraft fra deres side. En fagperson skal aldri uttale seg om diagnoser om en person de aldri har truffet.

Unasett hva du velger å gjøre, så håper jeg du finner en løsning som gjør at du kan få det bedre. Det høres ut som veien blir enten å gjøre noe med forholdet, eller at du forsøker å gjøre noe med hvordan du har det med deg selv. Kjæreste, eller ikke kjæreste, det er slitsomt om det er sånn at du bekymrer deg når du sitter på bussen osv.