Hva mener han?

[Gjest mata]

Jeg er kjempeforelsket, men har ikke hatt sex med han. Vi er barndomsvenner, men møttes ikke på mange mange år.

Nå ringte han og han sa at jeg er den eneste han er glad i på "den måten". Jeg spurte ikke om noe, men - fordi han hadde besøk og vi ble avbrutt. Og jeg tør ikke spørre.

For par uker siden sa han at han var usedvanlig glad i meg. Hva mener han?

Han vet at jeg er dønn forelsket i han, fordi det har jeg vært så dum å si.

(sms)

Jeg får han til å le, for jeg er utrolig klønete ordmessig og frekk og sta og...

Men jeg er så glad i han at jeg bare unner han det beste. Nå gikk han med på å gifte seg med meg (han var ikke helt edru nå), når jeg sa at vi undertegner skilsmissepapirene samtidig. Da oppnår vi at våre foreldre (som er venner) gir oss masse penger, så kan vi bare skilles igjen.

Jeg vil jo ikke gifte meg, men han begynte å le for det hørtes helt crazy ut. Og det er jo det også. Han prøvde å lyge og si at han har vært gift, men det vet jeg at han ikke har vært, (rykter) og at han aldri skulle gifte seg, men med meg virket han litt i villrede nå... vet ikke. er forvirret.

Han sa at han kommer til Oslo om fire uker og at den første han vil møte er meg.

Hvordan skal jeg tolke dette? Han er usedvanlig glad i meg, den første han vil møte, den eneste han er glad i... (hans egne ord)

Jeg er bare glad i han jeg, men (og) det vet hans far og mine foreldre også. De advarer oss, for vi er såkalte sorte svin.

Men livet uten han, er utilstrekkelig. Nok følsomhet, jeg er bare glad hvis han har det bra, jeg elsker han høyere enn den blåe himmelen.

Dvs ingen sjalusi, men jeg vil gjerne hvis han vil.

Dumme mannen - hvorfor sier han sånne rare ting, komplimenter, når han veit at jeg er forelsket.

Hvordan ville dere tolket dette, ønsker svar fra både kvinner og menn nå.

Ikke svar, men tanker og helt ærlig var jeg vel (han var ikke edru i dag pga et jubileum)

Hvordan skal jeg tolke alle disse signalene? Jeg vet at vi er glad i hverandre, uansett hva som skjer, men han flørter med meg, og ditto, jeg gjør det samme...

Jeg elsker flørt, kun for flørt, men jeg elsker denne mannen virkelig r vi avtalt å ringe om en time, pga at han fikk besøk.

Hvordan skal jeg takle dette uten å bli/være innbilsk?

Jeg vil jo ha han, men det viktigste er at han er lykkelig, ikke at jeg ¨må ha meg...

[Silketråden]

Det virker som han er interessert, hvertfall Møt han når han kommer til Oslo og se hvordan kjemien er face to face, husk at på meldinger og telf. er det lettere å si ting rett ut, man blir mye tøffere. Møt han og se hva som skjer, kanskje dere får det kjempekoselig og det bare "klikker" med en gang?

Hvis dere har kjent hverandre lenge og har hatt kontakt før er det jo litt lettere for det, fordi du kjenner han litt fra før av og vet litt om han og hvordan han er osv. Men vær litt forsiktig med å kaste deg ut i alt dette, og hold litt tilbake med følelser i begynnelsen, det er mitt råd

[Gjest mata]

Takk for svaret, men jeg er skeptisk. Kan ikke tro at han er såå glad i meg. Men han har aldri vært en bløff. Dvs. han er trofast mot sine venner eller venninner.

Vi har møttes, i høst og det var da jeg blei forelsket. Dvs ordet forelsket holder ikke mål. Jeg elsker han. Virkelig.

Men sakens kjerne er at han (er ærlig) og går på valium, så han kan lyge uten å vite det selv? Men det tror jeg ikke om han. Han er den mest ærlige personen jeg har møtt noen gang.

Og i denne kjæreligheten finnes ingen sjalusi, jeg er så glad i han at jeg av og til føler at han ligger ved siden av meg (da ber jeg han reise og ryke, for jeg vet jo at jeg ligger alene i senga, men jeg føler at han /når han er kåt og jeg kaller det innbildninger, men glem det. Jeg er glad i han.

Og de pillene som han har vært ærlig mot meg om, er en bagatell. For jeg tror på åpenhet, men jeg kan ikke tro at jeg skal bli sammen med en så snill og ærlig mann.

Men ting kan skje. Jeg skulle ringe om en time, har ikke sett på klokka, men jeg tør ikke spørre han konkret, jeg er ganske sjenert...

[Gjest Gjest]

Jeg vet, med sikkerhet, at det er fullt mulig å føle at man har møtt sin tvillingsjel. Mulig han føler det slik ovenfor deg. Og dersom du også har lyst til å være sammen med ham, så hva kan vel være bedre, enn det?

[la Flaca]

Må bare si at du ikke skal undervurdere den valiumen jeg da...

[Gjest mata]

la Flaca, jeg vet at piller gir bivirkninger, men han er ærlig. Det er mulig at jeg har modelige følelser for han i tillegg til galskap-forelskelsen men ---

Ang. valium og piller, så har jeg sett mye men han er snill og er aldri aggresiv, og han har fortalt meg om hva han sliter med.

Mine ekser har gått på alt fra alkohol, amfetamin osv. og de var ikke ærlige.

Jeg er blitt for gammel til å tåle løgn, men han er faktisk kjemperærlig, og veldig åpen og lett å prate med men han har gått gjennom mere dritt på ett år nå enn vi møter på et helt liv. (går ikke i detalj)

jo, jeg tror at han er glad i meg, siden han sier det, Han var avvisende da jeg hadde en sprø type, men de var venner. Men jeg vet ikke på hvilken måte han er glad i meg, han går som sagt på medisiner, men er likevel det mest rettferdige mennesket jeg har møtt i verden.

Bortsett fra at Og jeg kjenner han, han flørtrer ikke pga pillene. Han ringte meg i sted, og spurte om han skulle ta første flyet hit (fordi han vet at jeg ikke har hatt sex på månder nå...), MEN det visste jo vi beggge at var en fleip.

Mener dere at man skal gi en mann/kvinne på båten hvis mennesket sliter med nervene og bruker piller som er foreskrevet av lege?

Samme hva dere vil si, vil jeg ta sjansen.

For jeg er for glad i han til å la være, go vil han ikke ha meg, så er jeg likevel så glad i han at jeg bare... er glad i han...

[Gjest Gjest]

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Slike piller skal ved normal bruk ikke gjøre at folk sier ting de ikke mener, men at man slapper mer av.

Samboeren min gikk på Stesolid (en slektning av valium) etter behov før jeg møtte han, og jeg bruker beroligende etter behov nå. Så det behøver ikke være en katastrofe. Slik jeg ser det kommer det an på mengden, hyppighet, og kanskje ikke minst årsaken til at han bruker de. Men vær så snill, pass på at du ikke bare blir hans "reddende engel". Mange faller i den fellen, og det er ikke heldig for noen av partene i lengden.

Lykke til, og håper det går godt for dere begge

[Gjest mata]

Er det noe jeg ikke vil være er det en reddende engel. Jeg takler ikke mye styr fra en mann nå mer, før jeg gjør det slutt. Nå er vi jo ikke sammen men... blir vi sammen, vil jeg ikke tåle for mye fest og jubajuba.

Jeg har liten tro på at vi blir sammen. Begge er redd for å miste vennskapet, og vi har ingen garantier for at vi ikke ender opp i en kjempediskusjon der sjalusi, selvopptatt rusmisbruk, avtalebrudd, pengekrangel osv. gjør at vi ikke kan være sammen.

Jeg er forelsket, men jeg har lett for å forelske meg og for

å bli glad i mennesker. Jeg blir også fort lei, hvis det bare blir tull. Det er kanskje derfor jeg ikke har giftet meg noen gang. Noen reddende engel vil jeg aldri bli, for noen, jeg er for egoistisk og sta til å makte å hjelpe andre for mye. Alle må hjelpe seg selv mest, men jeg kan være en støtte, selv om det blir helt feil mange ganger. Men jeg har tendenser til å gi for mye, og sitte tilbake helt ruinert, økonomisk og bedratt. Er glad jeg ikke er bitter pga det. LIvet er for kort til å kastes bort på bitterhet.

Tror også de fleste folk vil bli irritert over for mye innblanding i sitt liv, ang. bruk av piller eller alkohol, eller andre ting.

Da mister de følelsen av at de selv har kontroll, og kan reagere med å bli ti ganger verre, i en slags protest.

Jeg vet ikke noe, men vet han er glad i meg som en venn, men å bruke sterke ord som usedvanlig glad i, den første han vil møte om få uker når vi er i samme by, osv, gjør meg forvirret.