Norges mest solgte forfatter

[Solskinnsbolla]

Jeg synes Kjetil Rolness skriver bra i denne artikkelen:

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/24/489808.html

Skal innrømme at jeg selv har noen fordommer mot feks Margit Sandemo, men jeg har ikke lest henne- så jeg kan ikke si noe!

Disse kvinnene, ja det er faktisk kvinner som selger mest!! men de er alle fryst ut av forfatterforeninga!! snakk om mobbing!!

idag har jeg lært noe nytt: trodde ikke kvinnelige forfattere gjorde det særlig bra i Norge, hører jo om mannfolka hele tiden!

men så viser det seg at de mestselgende forfatterne er jo kvinner!

DET er det ingen som snakker om!...

[Gjest Bjørnsdatter]

Det er vel ikke så mange som snakker om at pornoblader er Norges mest solgte magasiner heller (dette har jeg ikke belegg for, jeg bare slenger ut en påstand).

Kiosklitteratur ER IKKE høyverdig litteratur. Det er ikke mulig å gi ut høyverdig litteratur en gang i måneden. Sorry, men det går bare ikke. Det er husmorporno, intet annet.

Jeg har lest min dose Sandemo, og likte det godt, men det ville ikke falle meg inn å putte henne i samme klasse som Saabye Christensen, Nesbø eller hvem som helst andre som skriver romaner. Det er rett og slett ikke samme nivå.

Dessuten må vel en forening selv få lov til å bestemme hvem de vil og ikke vil ha som medlem, uten at "hvermannsen" skal blande seg? Starter jeg en håndarbeidsforening, og nekter å godta en søknad om medlemskap fordi personen kun broderer små julekort, så er vel det min beslutning.

[Gjest Deception]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=249202&hl=

[Solskinnsbolla]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=249202&hl=

←

OOPs, var ikke klar over at det allerede var påstartet en diskusjon om dette

[Gjest mata]

Les boka 1984 av Orwell. Der får man kankskje par svar...

[Gjest Gjest 1]

Jeg forstår godt at Den norske forfatterforening har et sett av kriterier som en forfatter må kunne oppfylle for å bli medlem, ellers kunne alle titulere seg forfatter.

[Gjest Eir]

Jeg forstår godt at Den norske forfatterforening har et sett av kriterier som en forfatter må kunne oppfylle for å bli medlem, ellers kunne alle titulere seg forfatter.

←

Kriteriet for å være forfatter er at man har forfattet og utgitt en bok. Forfatterforeningen har på ingen måte eneretten på tittelen forfatter.

[Prinsesse på erten]

Kriteriet for å være forfatter er at man har forfattet og utgitt en bok. Forfatterforeningen har på ingen måte eneretten på tittelen forfatter.

←

Forfatter kan hvem som helst kalle seg. For å kunne søke om medlemskap i Forfatterforeningen må man ha gitt ut minst to bøker.

[Gjest Eir]

Forfatter kan hvem som helst kalle seg. For å kunne søke om medlemskap i Forfatterforeningen må man ha gitt ut minst to bøker.

←

*retter seg selv* Det kriteriet de fleste som jobber med å skrive setter er at man har gitt ut en bok. Før det vil de fleste definere det som "ikke utgitt forfatter". Men hovedpoenget mitt var at forfatterforeningen ikke har noe å gjøre med hvem som er forfattere eller ikke.

[Gjest Gjest 1]

Forfatter kan hvem som helst kalle seg. For å kunne søke om medlemskap i Forfatterforeningen må man ha gitt ut minst to bøker.

←

Hvis forfatterforeningen ikke har et sett av kriterier de bruker for å akseptere nye medlemmer, hvor er problemet med at de kvinnelige pocketforfatterne ikke blir tatt seriøst, hvis det å være medlem i Forfatterforeningen gir et godkjent stempel som seriøs og/eller kjent forfatter (inne)?

Da er det vel opp til disse kvinnene selv om de vil søke medlemskap, det er tydeligvis ingenting som kan hindre dem. De har også et ansvar selv i forhold til media: dersom de ønsker mer publisitet er det jo bare å kalle inn til en pressekonferanse.

[Prinsesse på erten]

Hvis forfatterforeningen ikke har et sett av kriterier de bruker for å akseptere nye medlemmer, hvor er problemet med at de kvinnelige pocketforfatterne ikke blir tatt seriøst, hvis det å være medlem i Forfatterforeningen gir et godkjent stempel som seriøs og/eller kjent forfatter (inne)?

Da er det vel opp til disse kvinnene selv om de vil søke medlemskap, det er tydeligvis ingenting som kan hindre dem. De har også et ansvar selv i forhold til media: dersom de ønsker mer publisitet er det jo bare å kalle inn til en pressekonferanse.

←

Problemet er at det ikke finnes et sett objektive kriterier. Hvis mer enn halvparten av de ni medlemmene i "styret" i Forfatterforeningen anser at en bok har "litterær verdi", kan forfatteren bli medlem. Men hva er egentlig "kvalitet" og "litterær verdi" i forhold til litteratur???

Det er nok ikke så enkelt å komme i media som du tror. Det krever at en journalist fatter interesse for din sak og at redaktøren så har lyst til å lage et oppslag om saken. Redaktøren velger ut saker h*n mener vil selge.

Det som virkelig er ille, og som Rolness påpeker i sin artikkel, er at mediene faktisk lyver når de skriver om landets bestselgende bøker.

[Gjest Gjest 1]

Problemet er at det ikke finnes et sett objektive kriterier. Hvis mer enn halvparten av de ni medlemmene i "styret" i Forfatterforeningen anser at en bok har "litterær verdi", kan forfatteren bli medlem. Men hva er egentlig "kvalitet" og "litterær verdi" i forhold til litteratur???

Det er nok ikke så enkelt å komme i media som du tror. Det krever at en journalist fatter interesse for din sak og at redaktøren så har lyst til å lage et oppslag om saken. Redaktøren velger ut saker h*n mener vil selge.

Det som virkelig er ille, og som Rolness påpeker i sin artikkel, er at mediene faktisk lyver når de skriver om landets bestselgende bøker.

←

Jeg tenkte det måtte være et sett av kriterier for å bli medlem i Forfatterforeningen. Så sa noen at det ikke var kriterier, og at alle som hadde gitt ut minst 2 bøker kunne bli medlem. Nå er det kriterier likevel. Jeg tolker Forfatterforeningen og fagpersoner dithen at kriteriene her er like objektive som andre kriterier i andre fagområder.

Det er slik i de aller fleste fagområder: hva skal til for at en vitenskapelig artikkel kan bli publisert i et anerkjent tidsskrift? Det er blant annet et "sett av kriterier" til grunn. De ulike kunstområder er fagområder, og det er klart det finnes et sett av kriterier som fagpersoner forholder seg til når noe skal vurderes. Hva er "kvalitet" og "vitenskapelig verdi" i vitenskap? Det spørsmålet kan fint besvares, og det samme kan vurdering av forfatterskap i bøker.

Fra mitt ståsted er det rimelig greit (om ikke enkelt) å få medieoppslag. Dersom disse kvinnene skriver innlegg i de større avisene, tar opp sin sak, skaper debatt og inviterer mange journalister til møte (fordi de selger så veldig bra, i tillegg til en fantasifull og leservennlig vinkling på sin sak), så er det ikke akkurat umulig i et lite land på størrelse med en middels stor landsby ellers i verden. Dette burde være en smal sak, de er jo forfattere.

Rolness sin påstand om at mediene lyver er èn måte å se det på. En annen vinkling er: "kvinnelige pocketforfatterinner er passive og initiativløse, da de ikke søker medlemskap i Forfatterforeningen, eller tar jevnlig initiativ selv overfor media og bokbransje".

Det er ikke bare media som skal ha skylden for dette, de store bokforlagene må også ta et ansvar? På den annen side, hvis de større bokforlagene og Forfatterforeningen ønsker en spesiell profil på hvem de er og hva de ønsker å fremstå som, og dermed ikke ønsker seg forfatterinner som de skjulte pocketbokforfatterinnene, er ikke det en ærlig sak?

Endret 25. januar 2007 av Gjest 1

[Prinsesse på erten]

Jeg tenkte det måtte være et sett av kriterier for å bli medlem i Forfatterforeningen. Så sa noen at det ikke var kriterier, og at alle som hadde gitt ut minst 2 bøker kunne bli medlem. Nå er det kriterier likevel. Jeg tolker Forfatterforeningen og fagpersoner dithen at kriteriene her er like objektive som andre kriterier i andre fagområder.

Det er slik i de aller fleste fagområder: hva skal til for at en vitenskapelig artikkel kan bli publisert i et anerkjent tidsskrift? Det er blant annet et "sett av kriterier" til grunn. De ulike kunstområder er fagområder, og det er klart det finnes et sett av kriterier som fagpersoner forholder seg til når noe skal vurderes. Hva er "kvalitet" og "vitenskapelig verdi" i vitenskap? Det spørsmålet kan fint besvares, og det samme kan vurdering av forfatterskap i bøker.

Det å gi ut en vitenskapelig artikkel og det å gi ut en bok er to HELT forskjellige ting. Når man skriver en artikkel følger man en "oppskrift". ALLE kan bli artikkelforfattere forutsett at de har resultater å vise til. Når man så leser en artikkel er man ikke på jakt etter "kvalitet". Man er på jakt etter forskningsresultatene.

Fra mitt ståsted er det rimelig greit (om ikke enkelt) å få medieoppslag. Dersom disse kvinnene skriver innlegg i de større avisene, tar opp sin sak, skaper debatt og inviterer mange journalister til møte (fordi de selger så veldig bra, i tillegg til en fantasifull og leservennlig vinkling på sin sak), så er det ikke akkurat umulig i et lite land på størrelse med en middels stor landsby ellers i verden. Dette burde være en smal sak, de er jo forfattere.

  Ja, hadde det vært så enkelt. Jobber hver dag med å få budskapet om miljø i media. Ikke så lett, nei... Jeg regner med at du vet at avisene også er ganske selektive i forhold til hvilke leserinnlegg de trykker???

Rolness sin påstand om at mediene lyver er èn måte å se det på. En annen vinkling er: "kvinnelige pocketforfatterinner er passive og initiativløse, da de ikke søker medlemskap i Forfatterforeningen, eller tar jevnlig initiativ selv overfor media og bokbransje".

Hva vet du om deres initiativ for å komme i media? Det er mange som kjemper om plassen i media; de færreste får gjennomslag. Og for alt vi vet kan de ha søkt om medlemskap i Forfatterforeningen en million ganger. Men faktum er jo at de ikke får lov til å være med.

At mediene lyver når de presenterer Jo Næsbø som den bestselgende forfatteren et år, er og blir løgn. Det er ikke bare en vinkling.

Det er ikke bare media som skal ha skylden for dette, de store bokforlagene må også ta et ansvar? På den annen side, hvis de større bokforlagene og Forfatterforeningen ønsker en spesiell profil på hvem de er og hva de ønsker å fremstå som, og dermed ikke ønsker seg forfatterinner som de skjulte pocketbokforfatterinnene, er ikke det en ærlig sak?

Jo, det er en ærlig sak. Men jeg respekterer det ikke av den grunn. Og det er det mange andre som heller ikke gjør. Jeg mener at Forfatterforeningen selv kommer ut som den store taperen ved å distansere seg til de grader fra folket.

←

[Gjest Eir]

Det er ikke bare media som skal ha skylden for dette, de store bokforlagene må også ta et ansvar? På den annen side, hvis de større bokforlagene og Forfatterforeningen ønsker en spesiell profil på hvem de er og hva de ønsker å fremstå som, og dermed ikke ønsker seg forfatterinner som de skjulte pocketbokforfatterinnene, er ikke det en ærlig sak?

←

Det er en ærlig sak, men det er en like ærlig sak å mene at dette er snobbete.

Og jeg synes uttalelser som at "de kan jo bare starte sin egen forening" er litt tåpelige. Bare fordi det er frivillig å bli med i en forening synes jeg ikke det ikke skulle være lov å kritisere den.

Det jeg synes er negativt med forfatterforeningens snobberi er at de forsøker å gjøre det å skrive bøker til en mye mer mystisk greie enn det egentlig er. Jeg har feks snakket med flere medlemmer i foreningen som har fått kjeft av sine kollegaer fordi de bruker for kort tid på en bok, og det er noe man helst skal tie stille om.

Å være forfatter består av 90% hardt arbeid og regelmessig skriving, men veldig mange innenfor forfatterforeningen forsøker å fremstille det som en abstakt, inspirasjonbasert kunstergreie. Og det er noe som er med på å gi ett veldig feilaktig bilde til de som jobber for å bli forfatter, og da er det opp til oss som er uenige i dette å være med på å skape ett mer nyansert bilde.

Endret 26. januar 2007 av Eir

[Solskinnsbolla]

litteratur er tydeligvis en sjanger man ikke skal kødde med!!

det er da ikke så rigid innenfor de andre kunstsjangrene, er det vel?! musikk er musikk, det kan alle høre- og de som lager musikk kaller seg musikere! det er det ingen som setter spørsmålstegn ved. en bok er vel litteratur, og er vel skrevet av en forfatter?

eller hva med teater- teater skjer faktisk ikke BARE på en titteskapsscene, som de fleste er vant med- men det er likevel teater... selv om du ikke skjønner budskapet i skuespillet- er det likevel et teater...

men hvorfor er det så innmari konservativt og strengt innenfor DENNE kunstretningen, den skrevne teksten?

har man en cd innenfor rock som man skal analysere- så ser man det i et rockeperspektiv... har man et teaterstykke som er komisk-man man vurdere det deretter...

her blir jo forfatterne personangrepet, og ikke vurdert innenfor den sjangeren de skriver under... DET er jo veldig usaklig og uproft synes jeg!!

[Christiane]

Mitt syn er som følgende:

Forfatterforeningen må få lov til å kunne velge hvem de vil ha i sin forening. Dersom det innebærer at forfattere av ymse tuper kiosklitteratur utelukkes, så må man akseptere det.

[Tabris]

det er da ikke så rigid innenfor de andre kunstsjangrene, er det vel?! musikk er musikk, det kan alle høre- og de som lager musikk kaller seg musikere! det er det ingen som setter spørsmålstegn ved. en bok er vel litteratur, og er vel skrevet av en forfatter?

←

Det er ingen som nekter for at de som skriver kiosklitteratur er forfattere, men det er forskjell på "god litteratur" og "dårlig litteratur", det er også forskjell på "god kunst", "god film" og "god musikk" og de dårlige ekvivalentene av det samme.

Den personlige smaken er subjektiv, men det finnes kriterier innenfor hver sjanger som kan avgjøre hvor bra eller dårlig en sang, film eller bok er - innenfor sin sjanger.

[Gjest Gjest 1]

←

Der er vi uenige. Jeg mener det har å gjøre med hvordan en formulerer seg og hvor strategisk en tenker i forhold til det å få saker opp i media, ergo er det ikke for alle å klare å få saker opp på dagsordenen.

Forskningsresultater: jo, kvalitet teller der også, ikke bare resultatene. Hvis resultatene er basert på dårlig kvalitet i metoden, står ikke resultatene like styrket som de ellers kunne ha gjort.

Jo Nesbø som bestselgende/mestselgende forfatter: jeg mener det handler om vinkling og ikke løgn, fordi hva om Nesbø faktisk er den mestselgende blant et gitt utvalg? Kanskje har media utelatt å nevne hva dette utvalget består i, men det er en sannhet med modifikasjoner.

Forfatterforeningen: jeg kjenner ikke til menneskene eller miljøet der, men om de oppfattes av folket som noen som setter seg over andre på, kanskje de er en smule arrogante? I Norge er det lite eller ingenting som skiller seg ut som særpreget eller spesielt, så det skal kanskje ikke mer til enn dette?

Jeg synes de kvinnelige utestengte forfatterinnene burde starte sin egen forfatterforening, dersom de føler seg ekskludert. De kunne jo ha som kriterie (som de sa i "Nytt på nytt") at forfatteren må ha solgt minst en million bøker.

Endret 27. januar 2007 av Gjest 1

[Gjest Eir]

Forfatterforeningen må få lov til å kunne velge hvem de vil ha i sin forening. Dersom det innebærer at forfattere av ymse tuper kiosklitteratur utelukkes, så må man akseptere det.

←

Det hadde vært greit nok, dersom dette bare hadde vært snakk en slags hyggeforening. Men forfatterforeningen er i praksis forfatterenes fagforbund, og da blir det galt en del av yrkesgruppen skal utestenges, pga at de ksriver feil sjanger. Ved at de utstenges går de bla glipp av de fordelene som blir forhandlet frem for deres yrke. Det blir det samme som at feks arbeidsmannsforbundet skulle utestengt renholdere, fordi de anser det som skittent å vaske dasser.

[Gjest Gjest 1]

Hvis foreningen ses på som et slags fagforbund for forfatterne, så er det sikkert ikke greit for pocketromansebokforfatterinnene å føle det å bli utestengt fordi sjangeren de skriver i ikke blir ansett som bra nok.

I så måte er musikkbransjen særdeles flinke i forhold til inkludering og respekt. Under Spelemannsprsutdelingen synes jeg vi kunne se eksempel på det da Ole Ivars opptrådte med jag trodde änglarna fanns.

Dansbandsjangeren har blitt anerkjent, det er et marked og behov for denne sjangeren hos folket, og hvorfor skulle ikke andre som ikke liker det likevel respektere det. Det krever innsats fra sjangerutøverne selv og fra omverdenen og resultatet kan bli bra: en får sin fortjente respekt.