Dyskalkulki (eller hva det heter).

[Donpedro]

Hvis man har et problem, så høres det smartere ut å starte på et litt lavere nivå, ja. Jeg gikk et voksenkurs i matte en gang, og da startet de med å fortelle hvordan en brøk så ut. Så kurs for folk på lavt nivå finnes.

[minienthe]

Hvis man har et problem, så høres det smartere ut å starte på et litt lavere nivå, ja. Jeg gikk et voksenkurs i matte en gang, og da startet de med å fortelle hvordan en brøk så ut. Så kurs for folk på lavt nivå finnes.

←

for oss som faktisk har forsøkt men uansett hva vi gjør aldri klarer å komme over et visst nivå så har ikke dette noen hensikt, forutsetningene for å kunne forstå matematikk er rett og slett ikke til stede uten hjelp. det forundrer meg at dysleksi er en akseptert tilstand men derimot dyskalkuli ikke er det...

[Donpedro]

for oss som faktisk har forsøkt men uansett hva vi gjør aldri klarer å komme over et visst nivå så har ikke dette noen hensikt, forutsetningene for å kunne forstå matematikk er rett og slett ikke til stede uten hjelp. det forundrer meg at dysleksi er en akseptert tilstand men derimot dyskalkuli ikke er det...

←

Jeg har da ikke sagt ta dyskalkuli ikke er akseptert av meg. Men OM man ønsker å ta opp matte (slik jeg fikk inntrykk av at trådstarter ønsket), så bør man kanskje forsøke seg på et kurs tilpasset sitt nivå, ikke et som starter på et alt for høyt nivå og med veldig rask progresjon.

Og har man oppriktig forsøkt dette uten å få det til, så er jo det noe man må lære seg å leve med, på lik linje med andre i samfunnet som ikke klarer alt de vil, av diverse grunner. Men FØR man har forsøkt, så kan man ikke sette seg ned og si at "det går ikke".

Og om trening overhode ikke nytter, så kan vi kanskje legge ned all spesialundervisning til dyslektikere i samme slengen, for det "har ingen hensikt", i følge ditt ressonement.

[minienthe]

Og om trening overhode ikke nytter, så kan vi kanskje legge ned all spesialundervisning til dyslektikere i samme slengen, for det "har ingen hensikt", i følge ditt ressonement.

←

jeg skrev "forutsetningene for å forstå matematikk er ikke til stede uten hjelp", de fleste med diagnostisert dysleksi i sterkt hemmende grad har hjelpemidler i dag som pc, spesialprogrammer etc.

Endret 23. januar 2007 av minienthe

[Donpedro]

jeg skrev "forutsetningene for å forstå matematikk er ikke til stede uten hjelp", de fleste med diagnostisert dysleksi i sterkt hemmende grad har hjelpemidler i dag som pc, spesialprogrammer etc.

←

Det er jo heller ikke slik at alle som synes matte er utrolig vanskelig og kan lite nødvendigvis har dyskalkuli. Om man ikke er diagnostisert, så vet man jo ikke om det faktisk er dyskalkuli man har.

Om man da velger å ta opp matte, så er det ikke dumt å velge et kurs på nivå for nybegynnere fremfor et kompakt hurtigkurs, det sier seg selv.

Jeg selv må også telle på fingrene i regnestykker, kan ikke dele eller gange og er så dårlig i matte at de rundt meg ler. Jeg vil ikke tro jeg har dyskalkuli, i og med at jeg ved å bruke tid på å regne daglig i et år (tilogmed julaften), kurs for nybegynnere og pugging fikk 5 på 1MA-eksamen, mot en svak 2 ved første forsøk.

Det kunne jo hende at andre som også føler matte er helt håpløst kunne få det til, ved å finne en metode som fungerer for dem. Men det er klart, har man en innstilling om at "det er ikke vits i å prøve, det går ikke fordi jeg selv er overbevist om at jeg har dyskalkuli", så kommer man jo ikke langt.

[Gjest gjesta]

Jeg må bare støtte Donpedro her. Dersom man finner kurs som har lavt nivå og tar hensyn til at deltakerne sliter veldig med matte, og dermed ikke har rask progresjon osv, er det etter min oppfatning et bra sted å begynne - både for å lære seg det man KAN lære ved trening, og for å få bekreftet at det er ting man IKKE klarer å lære selv med mye trening. men i tillegg, dersom man tror man har dyskalkuli, anbefaler jeg jo å få utredet det.

At folk detter av lasset i matte gjennom skoletida synes jeg ikke i seg selv er nok til å anta at man har dyskalkuli - man går nokså raskt fram, og matte er et fag hvor man er hjelpesløs om man ikke får med seg grunlaget underveis. Jeg klarte meg godt i matte selv, men opplevde noe liknende det dere beskriver da jeg prøvde meg på fysikk. Dette var delvis selvforskyldt, men jeg tror også at det er menneskelig å gi opp når man sliter skikkelig og ikke klarer å lære seg ting før læreren og resten av klassen er langt foran.

Ellers er jeg enig i at dyskalkuli burde fått mer oppmerksomhet - jeg er sikker på at det er mange som ville klart seg bedre på skolen, og kanskje kunnet velge mellom flere utdannelser, dersom de hadde fått hjelp tidlig (eller seinere, for den saks skyld). Men det er viktig å huske at mange med dysleksi også lærer seg å skrive bedre og mer riktig som følge av trening i tillegg til tilrettelagte programmer osv. Så pluss og minus med "små tall" vil jeg mene at mange kan lære seg om man vedlikeholder det ved å øve. Som nevnt klarte jeg meg fint i matte, men fordi jeg ikke har brukt den på mange år, klarer jeg ikke å regne noe særlig i hodet.

Jeg håper ikke dette innlegget blir tolket som at jeg ikke ser alvoret i det å ha dyskalkuli. Jeg mener det er kjempeviktig å få det utredet, særlig dersom man trenger en mattekarakter for å komme seg videre med utdanning eller jobb. Om det "eneste" man klarer å lære seg er pluss og minus vil man jo aldri kunne følge et normalt mattekurs med normale krav - og dermed kan man få ødelagt ganske mye for seg.

[minienthe]

Det er jo heller ikke slik at alle som synes matte er utrolig vanskelig og kan lite nødvendigvis har dyskalkuli. Om man ikke er diagnostisert, så vet man jo ikke om det faktisk er dyskalkuli man har.

Om man da velger å ta opp matte, så er det ikke dumt å velge et kurs på nivå for nybegynnere fremfor et kompakt hurtigkurs, det sier seg selv.

Jeg selv må også telle på fingrene i regnestykker, kan ikke dele eller gange og er så dårlig i matte at de rundt meg ler. Jeg vil ikke tro jeg har dyskalkuli, i og med at jeg ved å bruke tid på å regne daglig i et år (tilogmed julaften), kurs for nybegynnere og pugging fikk 5 på 1MA-eksamen, mot en svak 2 ved første forsøk.

Det kunne jo hende at andre som også føler matte er helt håpløst kunne få det til, ved å finne en metode som fungerer for dem. Men det er klart, har man en innstilling om at "det er ikke vits i å prøve, det går ikke fordi jeg selv er overbevist om at jeg har dyskalkuli", så kommer man jo ikke langt.

←

jo jeg er enig her men når man har forsøkt alt dette, gått på kurs og undervisning og fortsatt stopper på barnehagenivå i regning for deretter å måtte kjempe en skikkelig kamp for å orientere seg om hva man har rett på så blir man oppgitt.

problemet er at per i dag i følge NAV så finnes det ikke godkjente tester som gir rett på spesialundervisning og utstyr på linje med f.eks en dyslektiker får. en som sliter med dyskalkuli kunne f.eks hatt godt av en pc med regneprogrammer men hvor skal man gå for å få "diagnosen" ? det hjelper jo ikke at ulike kontorer gir ulike svar heller

[Gjesten29]

Jeg har dyskalkuli.

Drevet sosialpolitisk arbeid for å få folkene som sitter med makten til og forstå og åpne opp for spesialisert undervisning og muligheter til høyere utdanning.

Jeg har slitt med matte hele livet og brukt år av livet mitt på å ta opp igjen faget og har hatt 8 matte eksamener før jeg karret til meg en 2 er.

Snorre Ostad kan teste en for dyskalkuli, det åpner for rettighter i folketrygden, det åpner for erstatningsmuligheter, og ikke minst- jeg håper folk er med å samle seg for å få ordninger i ett tunggrodd skolesystem. Jeg har prøvd før, men det virker egentlig som om mange ikke helt forstår alvoret.

[minienthe]

Snorre Ostad kan teste en for dyskalkuli, det åpner for rettighter i folketrygden, det åpner for erstatningsmuligheter, og ikke minst- jeg håper folk er med å samle seg for å få ordninger i ett tunggrodd skolesystem. Jeg har prøvd før, men det virker egentlig som om mange ikke helt forstår alvoret.

←

kan du sende meg en PM med litt info om dette ? var nytt for meg

Endret 23. januar 2007 av minienthe

[Gjesten29]

Jeg kan gjerne skrike det ut.

Det blir nemlig "ris til egen bak" Dem som sitter på toppen vet at dette er ett stort samfunnsproblem men de gjør ikke så mye med det, resultatetet blir at mennesker faller utenfor.

Får man en diagnose på papiret så kan det åpne for yrkesrettet attføring---

Har man slitt lenge nok - og aldri fått hjelp, kan dette åpne for erstatnigsansvar---

Helt ærlig så tror jeg ikke de bryr seg så mye altå, jeg snakker av dyr kjøpt erfaring.

[minienthe]

Jeg kan gjerne skrike det ut.

Det blir nemlig "ris til egen bak" Dem som sitter på toppen vet at dette er ett stort samfunnsproblem men de gjør ikke så mye med det, resultatetet blir at mennesker faller utenfor.

Får man en diagnose på papiret så kan det åpne for yrkesrettet attføring---

Har man slitt lenge nok - og aldri fått hjelp, kan dette åpne for erstatnigsansvar---

Helt ærlig så tror jeg ikke de bryr seg så mye altå, jeg snakker av dyr kjøpt erfaring.

←

men har du kontaktinfo til denne/dette Snorre Ostad ? hvor ligger det osv ?

[Gjest Pax]

men har du kontaktinfo til denne/dette Snorre Ostad ? hvor ligger det osv ?

←

Om du googler navnet får du opp info:

http://www.uv.uio.no/kompetansekatalogen/u.../isp/ostad.html

[minienthe]

Om du googler navnet får du opp info:

http://www.uv.uio.no/kompetansekatalogen/u.../isp/ostad.html

←

det var kun generell info som kom opp der og ikke kontaktinformasjon.

[Gjest Pax]

det var kun generell info som kom opp der og ikke kontaktinformasjon.

←

Du lurte jo på hvem/hva det var? Det var et eksempel på hva som kom opp da jeg googlet. Det kom opp mange treff, søk selv så ser du. Husker ikke hvilken link jeg gikk inn på, men da jeg bladde meg nedover, fant jeg kontaktinfo og.

Endret 25. januar 2007 av Succubus

[minienthe]

Du lurte jo på hvem/hva det var? Det var et eksempel på hva som kom opp da jeg googlet. Det kom opp mange treff, søk selv så ser du. Husker ikke hvilken link jeg gikk inn på, men da jeg bladde meg nedover, fant jeg kontaktinfo og.

←

jeg kan også søke selv ja men da vil jeg ikke få den personlige erfaringen, hvordan h*n gikk frem osv

[Navnløs]

Jeg sliter met det her, og sliter også med å bli trodd fordi jeg har toppkarakterer i alle andre fag med unntak av matte. Jeg er f.eks. god i naturfag, men forstår likevel ikke matte. Jeg kan ikke gangetabellen heller og må regne på fingrene. Mitt største problem er ikke at jeg ikke forstår det på et vis. Om noen forklarer meg lenge nok, og jeg regner det mange ganger, så skjønner jeg det. Men en time senere er det glemt, og jeg kan ikke huske at jeg noensinne har sett et sånt regnestykke i hele mitt liv.

Jeg sitter her og får ikke studert fordi jeg ikke har matte. Har strøket på matteeksamen, og måtte også slutte på matteundervisning i høst fordi jeg ikke skjønte noe uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg sliter med motivasjon fordi det ikke hjelper å øve og øve, pugge hver eneste dag etc. Det hjelper ikke at andre sier jeg bare må prøve igjen, når jeg faktisk ikke får det til. Jeg føler meg kjempedum og uintelligent som er på samme nivå som min niese på 8 år. Og når jeg i tillegg blir kalt lat, eller at folk sier "du som er så smart klarer nok dette", men så stryker jeg på eksamen for n'te gang. Hva tenker de da?

Det er så trist at jeg ikke får studert, når jeg virkelig vil, fordi jeg ikke har matte. Jeg har jo over 5 i snitt... det er bare matematikk jeg ikke klarer å forstå...

[minienthe]

Jeg sliter met det her, og sliter også med å bli trodd fordi jeg har toppkarakterer i alle andre fag med unntak av matte. Jeg er f.eks. god i naturfag, men forstår likevel ikke matte. Jeg kan ikke gangetabellen heller og må regne på fingrene. Mitt største problem er ikke at jeg ikke forstår det på et vis. Om noen forklarer meg lenge nok, og jeg regner det mange ganger, så skjønner jeg det. Men en time senere er det glemt, og jeg kan ikke huske at jeg noensinne har sett et sånt regnestykke i hele mitt liv.

Jeg sitter her og får ikke studert fordi jeg ikke har matte. Har strøket på matteeksamen, og måtte også slutte på matteundervisning i høst fordi jeg ikke skjønte noe uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg sliter med motivasjon fordi det ikke hjelper å øve og øve, pugge hver eneste dag etc. Det hjelper ikke at andre sier jeg bare må prøve igjen, når jeg faktisk ikke får det til. Jeg føler meg kjempedum og uintelligent som er på samme nivå som min niese på 8 år. Og når jeg i tillegg blir kalt lat, eller at folk sier "du som er så smart klarer nok dette", men så stryker jeg på eksamen for n'te gang. Hva tenker de da?

Det er så trist at jeg ikke får studert, når jeg virkelig vil, fordi jeg ikke har matte. Jeg har jo over 5 i snitt... det er bare matematikk jeg ikke klarer å forstå...

←

det er som å lese om meg selv det du skriver her.

har snakket med en del som sliter med det samme og mitt inntrykk er at det er omvendt fra dysleksi. dyslektikere er jo ofte gode i matte men elendige i tekst og språk mens derimot folk med dyskalkuli er faglig dyktige og gjerne med god fremstillingsevne og bra språkøre men sliter med matten.

[Gjesten29]

Jeg har 56 konkuransepoeng-men kom meg ikke inn på universitetet eller høyskolen pga 1 i matte- og dermed bare delkompetansebevis

Jeg har som nevnt brukt år av livet mitt på dette "prosjektet" og ber alle som bryr seg å drive sosialpolitisk arbeid i forhold til det å påvirke politkerne til å endre regler/ få kvalifiserte lærere osv..

Hvis det er noen som lurer på noe kan de jo alltids sende meg en pm.

Har også lyst til å starte en gruppe som kan påvirke på sikt.

Husk at dere har rettigheter-men at dere virkelig må stå på å jobbe for det selv, slik som jeg måtte gjøre. Ung og naiv som jeg var, når jeg tenker tilbake på det blir jeg andpusten

[Gjesten29]

Min erfaring er at jeg kan lære meg matte MEN på en annen måte enn kanskje andre. Ett eksempel: Jeg må se avstander, km, tall osv i "bilder". Hvor mye er egentlig en mil? Jo, det er fra hjemstedet mitt og inn til byen.. ( bildet er lagret ) og forståelsen kommer deretter. Andregradsligninger osv er uforståelig-ser bare tall som er "hulter til bulter"

[Gjest niomi]

Til dere som sliter så åpenbart i matte og ikke i andre fag - bruk ressursene deres på å få dere en diagnose! Ja, det er vel ikke så lett å få det når man er "voksen" og har bestått grunnskolen, men det skal være mulig.

Da åpner nemlig studiedørene seg for dere. Dere kan søke dere inn på særskilt grunnlag, og på kompetansebevis. Dere vil ikke kunne bli tatt opp på fag hvor matte er en del av studiet (og det er mange flere studier enn man tror), men det er dere vel i grunnen fornøyde med. Har selv sittet i opptaksnemd og tatt opp studenter på generelt grunnlag - da mest pga dysleksi, men var også borti et par søkere med dyskalkuli. Disse søkerne måtte vi desverre avvise, for man klarer ikke verken siv.ing. i data eller realfagsstudiet i IT uten gode mattekunnskaper...

Men sett dere inn i hvilke studier som kan passe for dere, spark systemet litt for å få diagnosen jeg er sikker på at dere får og kom dere i gang med studiene. Lykke til!