fornorsking av låneord og sterke følelser

[Gjest Pax]

Jeg tror det er mye opp til oss selv. Jeg ser for meg at engelsk kan komme til å stå sterkt i landet - sterkere enn i dag med blant annet avisutg. på engelsk. Men jeg tror også at vi vil få en motbølge som Bellatrix sier. Hva med å starte med oss selv - prøve å unngå å bruke engelske ord og heller bruke norske når vi kan?

←

Jeg bruker innlegget til Blondie for å illustrere innlegget. Håper det er ok.

De fleste av oss er nok enige i at det er viktig å ivareta det norske språket, slik at engelsk ikke skal få for sterkt fotfeste og dermed sidestille det norske språket.

Men hvorfor er da så mange i mot fornorsking av utenlandske ord? Det er en debatt som går langt tilbake og som med jevne mellomrom dukker opp, som oftest i sammenheng med nye oppdateringer av språket fra Språkrådet.

For et generasjon eller to tilbake var det fornorsking av ord som f.eks chauffer - sjåfør, mayonnaise - majones, sjampinjong - champignon som vakte harme hos mange, men i dag tenker vi ikke lenger over det.

I dag er det fornorsking av ord som pøb, sørvis og jus som kan få mange til å sette kaffen i vrangstrupen om det skulle dukke opp i avisen eller en bok. Men fornorsking av låneord er slett ikke noe nytt. I takt med at samfunnet utvikler seg, gjør språket det også.

Og fornorsking av låneord kan for mange være et av flere tiltak for å bekjempe internasjonalisering av språket vårt, og dermed en måte å bevare det på.

Likevel vekker slike endringer harme hos svært mange. Hvorfor?

[Gjest Bellatrix]

Det er nok fordi vi er gankse konservative og liker at ting er som vi er vant til å ha det. Sørvis ser feil ut, rett og slett fordi jeg er vant til at det skrives service.

Samtidig er det en del ord som får en helt annen betydning om vi gjør om skrivemåten.

[AnonymBruker]

Interessant!

Anonymkode: e3f4b...29c