Hva gjør jeg galt?

[Gjest Gjest]

Jeg er en ung mann som aldri har hatt noen kjæreste. Årsaken til dette er jeg ikke helt sikker på selv, men håper noen av dere som leser dette vil klare å gi meg noen svar.

Jeg har høyere 5-årig utdannelse, og en godt betalt jobb med tanke på hvor kort tid jeg har vært i arbeid. Jeg får ofte høre at jeg er reflektert, intelligent, ansvarsfull, pålitelig, til å stole på og liknende. Tror ikke det er der problemet mitt ligger.

Enkelte kvinner forteller meg at jeg er utadvendt, andre at jeg er noe stille. Tror det kommer en del an på dagsformen og samtaletemaet. Snakker en om bare dill-dall blir jeg taus og kjedelig, om noe jeg er interessert i snakker jeg mer. Har også fått høre at jeg har god humor, tror det kommer av at jeg ikke er redd for å fortelle litt pinlige men morsomme historier om meg selv.

De kvinnene jeg treffer møter jeg stort sett gjennom foreninger, venners venner og liknende. Trives ikke så godt på byen da jeg ikke orker å omgås overstadig berusede mennesker.

Har aldri hatt, og ønsker heller ikke noe ONS eller liknende, er altså jomfru, uten at det egentlig plager meg noe særlig. Grubler dog noen ganger på om jeg er seksuellt attraktiv for en kvinne eller ikke. Enkelte kvinner har falt for meg, men da gjerne etter å ha kjent meg i lang tid.

De tankene jeg selv har gjort meg rundt denne problemstillingen går stort sett på at jeg er noe passiv, vet ikke helt hvordan jeg skal initiere en "vil du bli bedre kjent med meg, kanskje vi passer sammen og kan bli kjærester"-samtale. Det blir mer "Hyggelig å treffe deg, hvem er du?". Jeg får gjerne høre at jeg er en god lytter, forstår kvinnen etc., de snakker ofte med meg om sitt forhold til andre menn, hva som er galt, hva de irriterer seg over, "han var utro" og liknende.

Jeg har spurt enkelte venninner om hva de tror grunnen til at jeg aldri har hatt noen, har da fått høre at jeg kanskje er noe tam, uten at jeg helt vet hva det betyr? En annen sa at jeg var en slik som "aldri ville være utro", men at hun under de rette omstendigheter kunne være det selv, og at hun i en kjæreste måtte ha likhet på dette punktet. Det må tillegges at denne kvinnen var bare 20 år gammel, og at samtalen fant sted da jeg selv var 23.

Så til noe som skremmer meg mer: Jeg var en gang i et familieselskap og snakket med en kvinne godt eldre enn meg, jeg hadde ikke truffet henne på mange år. Tidlig i samtalen sa hun plutselig at "det ville ordne seg for meg etterhvert" med tanke på damer, at de ville "oppdage meg", sette pris på en som ikke hadde vært rundt på mange. Det som skremmer meg er hvordan hun etter å ha snakket med meg i 10 minutter uten å kjenne meg kan vite noe slikt om meg. Det må jo være noe med min utstråling eller væremåte som fikk henne til å tenke det hun gjorde. At en eldre kvinne etter 10 minutter kan merke på meg at jeg ikke har hatt kjæreste er skremmende for meg. Hva var det hun så eller merket?

Håper dere fikk noen tanker om hva som er tilfellet for meg utfra all denne informasjonen. Må jeg endre noe ved meg selv, i så fall hva?

[Gjest graceland]

Kanskje du ikke treffer mange nok kvinner?

Du sier ingenting om hvilke kvinner du faller for heller, det vil sikkert kunne si en del om hvem du er og hva du vil ha. Anser du deg selv for å være kresen?

Ut fra det du skriver, vil jeg tro at du er en sjenert mann som ikke har så stor tro på deg selv. Kvinner ser gjerne etter potensielle kjærester i personer som har litt selvtillit. Ellers er det fare for at de ser på deg som "søt" og kun vennemateriale.

Forteller du om deg selv til de kvinnene du møter? Er du flink til å lytte?

Hvordan bor du?

Endret 10. januar 2007 av graceland

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg faller for intelligente damer, gjerne med høyere utdannelse. Skader heller ikke om de er litt pene.

Jeg bor i kollektiv.

Er ikke så veldig sjenert, men er heller ikke så god på small-talk.

[Gjest graceland]

Kollektiv er turn-off, ihvertfall for en mann på 29. Kanskje de tror at du er umoden og er komfortabel med fyll midt i uka...

Kvinner vil gjerne etablere seg når de nærmer seg 30, så jeg tror kanskje ikke du utstråler den tryggheten de er på jakt etter.

Bare en tanke...

[Gjesten29]

Ikke bry deg om hva andre mener eller tenker om deg,livet er for kort til det

Prøv og slappe litt mer av og ta ting som de kommer. Svaret ligger bare hos deg, alt annet blir spekulasjoner fra mennesker som ikke kjenner deg, jeg synes du har gode verdier da-mange damer som liker det

[Gjest Gjesta]

Ang kvinnen i familieselskapet så tror jeg ikke løsningen på mysteriet er så veldig skremmende: kvinner liker å sladre med hverandre, og spesielt om de unge&håpefulle har kjæreste. Så hvis hun er i familie med deg og har kontakt med andre som ser mer til deg, var hun helt sikkert oppdatert på at det ikke har vært så mange kjærester Trur eg.

Ang det andre, er det mulig at du blir litt for kjønnsløs og nøytral i forhold til kvinner? Du sier at du ender opp som venn, men kanskje du signaliserer dette til dem? Gir du komplimenter, holder du øyekontakt, flørter du?

Uansett, lykke til, håper du finner ei som var verdt å vente på!

[Gjest Gjesta]

Kollektiv er turn-off, ihvertfall for en mann på 29. Kanskje de tror at du er umoden og er komfortabel med fyll midt i uka...

Kvinner vil gjerne etablere seg når de nærmer seg 30, så jeg tror kanskje ikke du utstråler den tryggheten de er på jakt etter.

Bare en tanke...

←

Hvis man snakker lenge nok med noen til å få vite at vedkommende bor i kollektiv, har man vel også fått en liten ide om mannens intellekt og verdier?

Jeg tror at så lenge du ikke utbasunerer at du har tenkt å bo i kollektiv resten av livet for enhver pris, så har dette ikke noe med saken å gjøre. Du er ikke singel fordi du bor i kollektiv. Tror jeg i allefall.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Bor i et rolig kollektiv, ikke fyll midt i uken. Tror ikke noen kvinner føler at jeg ikke er klar for å slå meg til ro. Det må være noe annet.

Hva selvtillit angår er jeg noe usikker. Har tro på min egen fremtid på alle måter, er dog noe usikker på damefronten.....

I samtaler forteller jeg mindre enn gjennomsnittlig om meg selv. Hater skrytepaver og vil ikke bli en selv.

[Gjesten29]

Bor i et rolig kollektiv, ikke fyll midt i uken. Tror ikke noen kvinner føler at jeg ikke er klar for å slå meg til ro. Det må være noe annet.

Hva selvtillit angår er jeg noe usikker. Har tro på min egen fremtid på alle måter, er dog noe usikker på damefronten.....

I samtaler forteller jeg mindre enn gjennomsnittlig om meg selv. Hater skrytepaver og vil ikke bli en selv.

←

Hva vil du høre? For å kunne kartlegge hvorfor ting blir som de blir trengs det laaangt mer informasjon enn det du kommer med her.

Kanskje du har for høye krav?

[Gjest Gjesta]

Kanskje du skulle prøve å gi/fortelle litt mer av/om deg selv? Det er langt mellom å gi av seg selv og å bli en skrytepave. De fleste syns også det er flott å snakke om seg selv, så det å vise oppriktig interesse for den du snakker med virker veldig sjarmerende på mange.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er fullt mulig jeg har for høye krav ja.

Behersker ikke helt flørting og øyekontakt føler jeg, men gir komplimenter.

Stiller ofte damer spørsmål og lar dem snakke i vei. I hvertfall hvis jeg er interesesert.

Hvordan skal jeg signalisere at jeg er interessert versus vil være venn? Hva er forskjellen liksom?

[Gjesten29]

Det er fullt mulig jeg har for høye krav ja.

Behersker ikke helt flørting og øyekontakt føler jeg, men gir komplimenter.

Stiller ofte damer spørsmål og lar dem snakke i vei. I hvertfall hvis jeg er interesesert.

Hvordan skal jeg signalisere at jeg er interessert versus vil være venn? Hva er forskjellen liksom?

←

Hva forskjellen er?

Oppfør deg som en mann! Bruk blikket aktivt hvis du ser noe du vil ha! En mann som kan ta blikket ditt og holde det er SEXY og automatisk noe som vil vekke interesse. Alle menn gir komplimenter-søte damer har hørt det drøssevis av ganger, man savner noe mer- en som tør litt mer Du vet vel forskjell på å ville være venn/ oppriktig interessert i en? Er du oppriktig TØR du. Du viser det med ord, handling og kroppsspråk, har du aldri vært forelsket du da?

[Mirabella76]

Eg kjenner meg litt igjen i det du skriver her! (Men eg er kvinne...). Eg fekk min første kjæreste då eg var 26 år! Grunnen til at eg ikkje hadde nokon kjæreste før det, var nok fordi eg var sjenert. I tillegg prioriterte eg skule/studier, framfor å gå ut på byn og treffa folk på min eigen alder. Og så er eg ganske kresen... Eg har også alltid mislikt ONS, og kunne aldri tenkt meg å prøva noko slikt då eg var singel! Eg valgte heller å venta på den rette.

Eg har ein jobb, der eg kun jobbar saman med andre damer - så det var umulig å treffa ein mann gjennom jobben. Ikkje hadde eg spesielle fritidsinteresser heller. Og eg kjente ingen som eg kunne tenka meg å ha som kjæreste. Så trikset mitt for å treffa interessante menn, vart å laga profilar på forskjellige nettdatingsforum. Eg hadde nokre mislykka datar, før det endelig klaffa! Det finst ein del rare folk der ute ja... Men eg ga ikkje opp håpet, og det er eg glad for - for eg lyktes jo til slutt! Eg er fortsatt sammen med han eg møtte gjennom internett, då eg var 26 år. No ventar eg berre på at han skal fri - og at han snart blir klar for familie.

Lykke til!!!

Endret 10. januar 2007 av Mirabella76

[Gjest Gjest]

Hva forskjellen er?

Oppfør deg som en mann! Bruk blikket aktivt hvis du ser noe du vil ha! En mann som kan ta blikket ditt og holde det er SEXY og automatisk noe som vil vekke interesse. Alle menn gir komplimenter-søte damer har hørt det drøssevis av ganger, man savner noe mer- en som tør litt mer Du vet vel forskjell på å ville være venn/ oppriktig interessert i en? Er du oppriktig TØR du. Du viser det med ord, handling og kroppsspråk, har du aldri vært forelsket du da?

←

Med å holde blikket, menes da å se på henne og ikke se vekk, eller menes at jeg på en eller annen måte får henne til å se på meg hele tiden?

Har vært forelsket, men blir det ikke uten å snakke med damen først, deretter er det vanskelig å plutselig endre oppførselen min.

[Gjesten29]

Med å holde blikket, menes da å se på henne og ikke se vekk, eller menes at jeg på en eller annen måte får henne til å se på meg hele tiden?

Har vært forelsket, men blir det ikke uten å snakke med damen først, deretter er det vanskelig å plutselig endre oppførselen min.

←

Høres ut som du trenger litt hjelp

Hvis du ser en som du liker og vil bli kjent med - "ta blikket" og hold det-til hun bryter det, da vet hun at du er interessert i hvertfall.

Les deretter på kroppspråk om man er interessert videre. Ofte kan en se det på menneskers øyne-de er oppriktige. Ellers er det ofte ofte ett smil om munnen og "gode samtaler. Vær oppmerksom på ditt eget kroppspråk det røper mer enn det du er klar over,tren deg gjerne foran speilet hjemme.

Det var vel det, når en mann stjeler blikket mitt blir jeg alltid imponert

Lykke til du!

[Gjest wise&weary]

Du sier du liker intelligente, pene kvinner. Vel, disse kvinnene er vant med å få mye oppmerksomhet, og du vil måtte jobbe mye hardere for å nå frem til de.

Du bør ikke forsøke være noen annen enn du er, men det skader ikke å utfordre seg selv litt og forsøke nye ting. Skjærer det seg, vel, du sier jo at du ikke utvikler følelser så fort så da er det bare stolthteten som eventuelt får en trøkk. Og det er ikke så farlig.

Se kvinnen du snakker med (eller ønsker kontakt med) direkte i øynene, smil, og ikke være den første til å vike med blikket. De fleste norske, edrue kvinner viker fortere enn du tror. Ikke GLO på de, men møt blikket med interesse og glimt av humor. Det er veldig lett når du er interessert, men øv deg på å hente frem det beste i kvinnen fortest mulig...det gjør du ved å gjøre henne interessert. Og positiv blikkkontakt er pirrende, men på ingen måte forpliktende.

Hvis hun viker med blikket, og unngår særlig med blikkkontakt resten av samtalen, så er det vanligvis ett av to. Hun er veldig sjenert, eller hun er ikke interessert. Ikke så vanskelig å skille mellom de to. Den sjenerte fikler gjerne urolig med ting og rødmer eller smiler litt usikkert når du ser på henne, men virker likevel ikke som om hun ønsker avbryte samtalen, den som misliker interessen din virker fjern, gir relativt korte, høflige (kan være vennlige) svar og virker utilpass i kroppspråket og uttrykker at hun snart vil gå ved å fikse på veska, se på mobilen, kneppe kanpper etc (slik som folk på bussen begynner å bevege seg før de nærmer seg busstoppet, så den som sitter ved siden av kan forstå at den skal reise seg).

Når du får skikkelig øyekontakt med ei jente, og hun begynner flørte med blikket (ser, viker, ser, viker, og har hun mye selvtillit, så møter hun deg med like fast blikk og er du heldig et ertende smil....flørt er gøy!), så har du skapt en spenning.

Denne spenningen trenger ikke føre til noe, men er en god begynnelse. Øv deg på dette med blikket. Det er veldig effektivt...

De fleste single mennesker søker etter å oppleve en heftig forelskelse (spenning) når de er på leting, selv om de egentlig ønsker et langvarig forhold (trygghet). Problemet er at det som tenner oss lettest ikke alltid er det som vi ønsker leve sammen med over tid. Løsningen er å hente frem begge aspekter i seg selv...både evnen til å skape spenning og til å være trygg på seg selv. Da tiltrekker en seg gjerne mennesker som er av samme sort. Og hva er bedre enn et forhold der en kan være trygg på hverandre, og likevel overraske hverandre nå og da ved å opprettholde spenningen?

Du utstråler trolig trygghet, siden så mange jenter liker å ha deg som venn. Men du mangler kanskje denne gnisten som mange finner så attraktivt. Evnen til å skape spenning er noe alle kan øve opp, selv om noen er flinkere fra naturen av. Hvis du er for "glatt" og grei, vil sterke kvinner fort gå lei. Og de sterke kvinnene er gjerne de mest attraktive, rett og slett fordi de har best selvbilde og ofte vet å kle og te seg uten å miste integritet. De er behagelige og utfordrende selskap på samme tid, og ser ofte bra ut selv om de ikke er fotomodeller...personer med et godt og balansert selvbilde er nemlig ikke rent sjelden veldig glad i kroppen sin og seg selv. Og de som er glad i kroppen har ofte en tendens til å ta godt vare på den. Og nå snakker jeg ikke om de som vipper over og blir selvopptatte og navlebeskuende. Dette gjelder forresten menn også, de mennene som har et sunt selvbilde og er glad i seg selv og kroppen sin, er mer attraktive og behagelige å omgås. De er også flinkere til å utfordre og ikke være så redde for å feile. Slikt gir alltid en viss gnist. Du snakker om at du ikke liker folk som driver med selvskryt, vel det er mennesker med dårlig selvbilde som bare snakker om seg selv og alt de har og kan. Et menneske som er fornøyd med seg selv, evner å både snakke om seg selv og være flink til å lytte. Å forteller vitser om egen tabber kan være morsomt, men det er like spennende å høre om mennesker som forteller om hva de brenner for og har peiling på. Finn en balanse. Vær interessant (ved å ha noe å by på) og vær interessert (finn ut hva hun har å by på)!

Ikke ta det for seriøst, før det blir seriøst.

[Gjest Gjest]

Jeg har en kamerat som er over 30 og som heller ikke er noe flink til å få seg kjærester.

Grunnen? Han er for utydelig. Han sier ikke meningen sin direkte. Han jatter for mye med. Han tar ikke initiativ. Han blir gjerne med på ting, men foreslår ingenting og ytrer heller ønsker.

Kort sagt, han gjør alle sprø.

Aner ikke om du er slik, men ville bare gi et eksempel.

[Gjesten29]

Du sier du liker intelligente, pene kvinner. Vel, disse kvinnene er vant med å få mye oppmerksomhet, og du vil måtte jobbe mye hardere for å nå frem til de.

Du bør ikke forsøke være noen annen enn du er, men det skader ikke å utfordre seg selv litt og forsøke nye ting. Skjærer det seg, vel, du sier jo at du ikke utvikler følelser så fort så da er det bare stolthteten som eventuelt får en trøkk. Og det er ikke så farlig.

Se kvinnen du snakker med (eller ønsker kontakt med) direkte i øynene, smil, og ikke være den første til å vike med blikket. De fleste norske, edrue kvinner viker fortere enn du tror. Ikke GLO på de, men møt blikket med interesse og glimt av humor. Det er veldig lett når du er interessert, men øv deg på å hente frem det beste i kvinnen fortest mulig...det gjør du ved å gjøre henne interessert. Og positiv blikkkontakt er pirrende, men på ingen måte forpliktende.

Hvis hun viker med blikket, og unngår særlig med blikkkontakt resten av samtalen, så er det vanligvis ett av to. Hun er veldig sjenert, eller hun er ikke interessert. Ikke så vanskelig å skille mellom de to. Den sjenerte fikler gjerne urolig med ting og rødmer eller smiler litt usikkert når du ser på henne, men virker likevel ikke som om hun ønsker avbryte samtalen, den som misliker interessen din virker fjern, gir relativt korte, høflige (kan være vennlige) svar og virker utilpass i kroppspråket og uttrykker at hun snart vil gå ved å fikse på veska, se på mobilen, kneppe kanpper etc (slik som folk på bussen begynner å bevege seg før de nærmer seg busstoppet, så den som sitter ved siden av kan forstå at den skal reise seg).

Når du får skikkelig øyekontakt med ei jente, og hun begynner flørte med blikket (ser, viker, ser, viker, og har hun mye selvtillit, så møter hun deg med like fast blikk og er du heldig et ertende smil....flørt er gøy!), så har du skapt en spenning.

Denne spenningen trenger ikke føre til noe, men er en god begynnelse. Øv deg på dette med blikket. Det er veldig effektivt...

De fleste single mennesker søker etter å oppleve en heftig forelskelse (spenning) når de er på leting, selv om de egentlig ønsker et langvarig forhold (trygghet). Problemet er at det som tenner oss lettest ikke alltid er det som vi ønsker leve sammen med over tid. Løsningen er å hente frem begge aspekter i seg selv...både evnen til å skape spenning og til å være trygg på seg selv. Da tiltrekker en seg gjerne mennesker som er av samme sort. Og hva er bedre enn et forhold der en kan være trygg på hverandre, og likevel overraske hverandre nå og da ved å opprettholde spenningen?

Du utstråler trolig trygghet, siden så mange jenter liker å ha deg som venn. Men du mangler kanskje denne gnisten som mange finner så attraktivt. Evnen til å skape spenning er noe alle kan øve opp, selv om noen er flinkere fra naturen av. Hvis du er for "glatt" og grei, vil sterke kvinner fort gå lei. Og de sterke kvinnene er gjerne de mest attraktive, rett og slett fordi de har best selvbilde og ofte vet å kle og te seg uten å miste integritet. De er behagelige og utfordrende selskap på samme tid, og ser ofte bra ut selv om de ikke er fotomodeller...personer med et godt og balansert selvbilde er nemlig ikke rent sjelden veldig glad i kroppen sin og seg selv. Og de som er glad i kroppen har ofte en tendens til å ta godt vare på den. Og nå snakker jeg ikke om de som vipper over og blir selvopptatte og navlebeskuende. Dette gjelder forresten menn også, de mennene som har et sunt selvbilde og er glad i seg selv og kroppen sin, er mer attraktive og behagelige å omgås. De er også flinkere til å utfordre og ikke være så redde for å feile. Slikt gir alltid en viss gnist.  Du snakker om at du ikke liker folk som driver med selvskryt, vel det er mennesker med dårlig selvbilde som bare snakker om seg selv og alt de har og kan. Et menneske som er fornøyd med seg selv, evner å både snakke om seg selv og være flink til å lytte. Å forteller vitser om egen tabber kan være morsomt, men det er like spennende å høre om mennesker som forteller om hva de brenner for og har peiling på. Finn en balanse. Vær interessant (ved å ha noe å by på) og vær interessert (finn ut hva hun har å by på)!

Ikke ta det for seriøst, før det blir seriøst. 

←

[Gjest gjesta]

Du sier du lytter og ikke sier så mye selv. Det er ikke mye spennende å se for seg et liv med noen som bare lytter. Prøv å ta over samtalen en gang i blant, vis initiativ.

[Gjest Tweek]

Jeg ville pult en random kvinne. Det løser deg opp litt