Bønna Skrevet 6. januar 2007 #1 Skrevet 6. januar 2007 Dersom din ektemann/samboer begår incest mot deres datter, og det viser seg at hjernesvulst er årsaken til handlingen, kan du da tilgi ham for dette? Eller ønsker du ham straffet for handlingen? Et kjent tilfelle er en mann fra Virginia i USA. Han hadde aldri tidligere hatt pedofile lyster. Men i en alder av 40 år begynte han å bli opptatt av barnepornografi. Noe som til slutt resulterte i at han forgrep seg på sin datter. Så viste det seg at han i samme periode også hadde utviklet en hjernesvulst. Denne svulsten forstyrret områder i hjernen som regulerer seksualiteten. Når svulsten ble operert bort, forsvant også hans pedofile lyster. Men svulsten kom tilbake. Og da gjenoppstod de pedofile lystene hans. Bare for å forsvinne igjen, når svulsten nok en gang ble operert bort.
Gjest gjesta Skrevet 6. januar 2007 #2 Skrevet 6. januar 2007 Kunne vel tilgitt lystene, men aldri handlingen.
Gjest gjesta Skrevet 6. januar 2007 #3 Skrevet 6. januar 2007 Kunne ikke tilgitt. Han burde ha oppsøkt hjelp.
Gjest Phenomena Skrevet 6. januar 2007 #4 Skrevet 6. januar 2007 Det hadde nok vært vanskelig...Men selvsagt grusomt for alle sammen, han selv inkludert.
Kayli Skrevet 6. januar 2007 #5 Skrevet 6. januar 2007 Uansett årsak er dette noe som skader barnet for livet. Jeg tror jeg ville ha hatt svært store vanskeligheter med å tilgi ethvert overgrep mot mine barn.
Gjest Emera Skrevet 6. januar 2007 #6 Skrevet 6. januar 2007 Det handler ikke alltid om straff. Så lenge svulsten beviselig var årsaken til atferden, så hadde han nok ikke fått straff uansett. I hvertfall ikke dersom dette var "første runde" med svulst. Men om det gjentok seg så kunne han muligens straffes for å ikke kjenne igjen symptomene og skaffe seg hjelp i tide. Jeg vet ikke. I et sånt tilfelle tror jeg (må si tror, det er vanskelig å si noe om en såpass spesiell situasjon) at jeg hadde konsentrert meg om å skaffe hjelp til datteren min. Det kan nemlig være noe av en jobb, for det er ikke lett å få god hjelp til barn som har blitt misbrukt. Å sette inn hjelpen tidlig kan forebygge mange problemer senere i livet. Èn ting jeg nok ville prøvd på, var å hindre faren i å være alene med jenta, på grunn av faren for gjentakelse. Men dette er det vanskelig å få igjennom rettslig, og kanskje enda vanskeligere i et tilfelle som dette. Men det er klart, dette er en skikkelig komplisert sak.
Gjest Gjest 1 Skrevet 6. januar 2007 #7 Skrevet 6. januar 2007 Dersom din ektemann/samboer begår incest mot deres datter, og det viser seg at hjernesvulst er årsaken til handlingen, kan du da tilgi ham for dette? ← Nei, det kan jeg ikke tilgi. Du skrev i innlegget at svulsten rammet den delen av hjernen som regulerer seksualitet. Selv om svulsten førte til at mannen sterkt fikk økt sin seksualdrift, unnskylder ikke det at mannen ikke brukte sin hjernedel som regulerer moral/etikk og rasjonalitet. Jeg tipper derfor på, ut fra de få opplysningene du ga, at mannen fra før av (før hjernesvulsten kom) antakelig ikke var spesielt rasjonell eller hadde høy grad av såkalt god etikette.
Gjest Gjesta Skrevet 6. januar 2007 #8 Skrevet 6. januar 2007 Incest og pedofili blir ikke greit uansett årsak. I såfall kan jo alle som gjør slikt unnskyldes med at "noe i hjernen deres fungerer ikke som hos normale mennesker" eller "ble selv utsatt for overgrep som barn, noe som har forstyrret seksualdriften" osv. Ingen velger vel å bli pedofil og etter mitt syn er det noe galt med alle pedofile/incestutøvere. Om det skyldes svulst, tidligere livserfaringer, osv blir vel litt underordnet? Og om jeg kunne tilgitt syns jeg blir uvesentlig. For meg ville det uansett ikke vært mulig å fortsette et familieliv med en mann som har forgrepet seg på sitt eget barn uansett hvilken årsak som lå bak.
Bønna Skrevet 6. januar 2007 Forfatter #9 Skrevet 6. januar 2007 (endret) Kunne ikke tilgitt. Han burde ha oppsøkt hjelp. ← Kanskje det også påvirker hjernen på andre måter som vi ikke kjenner til. Slik at den delen som sier at ”nå er det på tide å oppsøke hjelp” heller ikke fungerte skikkelig? Hele saken demonstrer jo med all tydelig at den folkelige oppfatningen av begrepet ”fri vilje” må revideres. Vi er ikke så mye herre over våre egne tanker, handlinger og lyster som det vi liker å tro. Endret 6. januar 2007 av Bønna
Bønna Skrevet 6. januar 2007 Forfatter #10 Skrevet 6. januar 2007 I såfall kan jo alle som gjør slikt unnskyldes med at "noe i hjernen deres fungerer ikke som hos normale mennesker" eller "ble selv utsatt for overgrep som barn, noe som har forstyrret seksualdriften" osv. ← Det er jo det som er fakta. Deres handlinger skyldes at deres hjerne er annerledes enn hjerner flest. For meg ville det uansett ikke vært mulig å fortsette et familieliv med en mann som har forgrepet seg på sitt eget barn uansett hvilken årsak som lå bak. ← Det forstår jeg godt.
Gjest care Skrevet 6. januar 2007 #11 Skrevet 6. januar 2007 Er dette en sann historie? Kanskje på tide å ta en skanning av alle pedofile?
Bønna Skrevet 6. januar 2007 Forfatter #12 Skrevet 6. januar 2007 Helt enig, for han valgte jo selv å forgripe seg på datteren. ← Men viser ikke nettopp denne saken at vi ikke er så mye herre over våre tanker, lyster og handlinger som det vi liker å tro?
Gjest Emera Skrevet 6. januar 2007 #13 Skrevet 6. januar 2007 Men viser ikke nettopp denne saken at vi ikke er så mye herre over våre tanker, lyster og handlinger som det vi liker å tro? ← Jeg ser du vil dra det dit, men hvorfor er dette et poeng for deg?
Gjest gjesta Skrevet 6. januar 2007 #14 Skrevet 6. januar 2007 Kanskje det også påvirker hjernen på andre måter som vi ikke kjenner til. ← Kanskje det kanskje. Så lenge vi, som du sier, ikke kjenner til om det kanskje påvirker hjernen på andre måter så holder jeg fast ved at man er ansvarlig for sine handlinger. Tror det er et langt større problem at folk skylder på at de ikke klarte å styre seg enn at noen faktisk ikke klarer det grunnet hjernesvulst.
Bønna Skrevet 6. januar 2007 Forfatter #15 Skrevet 6. januar 2007 Så lenge vi, som du sier, ikke kjenner til om det kanskje påvirker hjernen på andre måter så holder jeg fast ved at man er ansvarlig for sine handlinger. ← Men det vi vet, og denne saken, tilsier jo at man ikke er så ansvarlig for sine handlinger som det mange tror. Hvordan kan man være ansvarlig for sine handlinger, når det er forholdene i hjernen som avgjør hvordan man handler i gitte situasjoner?
Gjest gjesta Skrevet 6. januar 2007 #16 Skrevet 6. januar 2007 Vil det si at hjernesvulsten i dette tilfellet fikk ham til å utføre handlingene, altså at svulsten tok over hans egen vilje og "tvang" ham til å begå overgrep? Eller forårsaket svulsten at han fikk seksuelle følelser for eget barn/barn?
Gjest Mayamor Skrevet 6. januar 2007 #17 Skrevet 6. januar 2007 Men denne historien: var det slik at en mann forgrep seg på sin datter, det ble oppdaget hjernesvulst, mann operert, alt "ok", mann forgriper seg igjen (på samme barn/eller søsken - men samme mor boende sammen med barna), det viser seg ny svulst? Nei - jeg hadde ikke kunnet tilgi ham - eller meg selv om jeg fortsatte å utsette mine barn for overgrep etter 1 runde.
Bønna Skrevet 6. januar 2007 Forfatter #18 Skrevet 6. januar 2007 Vil det si at hjernesvulsten i dette tilfellet fikk ham til å utføre handlingene, altså at svulsten tok over hans egen vilje og "tvang" ham til å begå overgrep? ← Det som er på det rene, er at endrede fysiske forhold i mannens hjerne ledet til andre typer handlinger enn det han vanligvis ville gjort. Slik at hans vilje, i realiteten bare er snakk om fysikk og kjemi i hjernen. Under slike forhold, som vi jo alle lever under, blir det ganske meningsløst å snakke om et personlig ansvar. Hvordan kan noen ha et personlig ansvar for hva slags hjerne de har?
tuji Skrevet 6. januar 2007 #20 Skrevet 6. januar 2007 Det er en kjent sak at hjernesvulst kan føre til personlighetsforstyrrelser, og det er ikke sånn at en svulst nødvendigvis berører bare ett punkt i hjernen. Det må ha skjedd noe med dømmekraften til denne mannen som gjorde at han handlet etter lystene sine. En svulst kan forandre et menneske fullstendig, det har jeg selv vært vitne til. Denne mannen har ikke vært seg selv, og kan derfor ikke hjelpe for handlingene sine, mener jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå