Hvem skal bestemme?

[Gjest Gjesta]

Hvem skal ha siste ord her?

Min datter på tretten vil svært gjerne se filmen Poltergeist. Den har atten års aldersgrense. Jeg sier kateogorisk nei, først og fremst fordi jeg ikke vil at mitt barn på tretten skal se film med attenårsgrense.

Min mann sier ja, han ser ikke problemet, han mener at filmen er såpass gammel at aldersgrensa som ble satt da er "helt høl i huet"

Er det vesentlig for saken at hun er bare mitt barn rent biologisk?

Hvem skal ha vetorett her?

Hva hvis vi ikke blir enige overhodet?

[Gjest Valiant Thor]

personlig vil jeg si at en på 13 ikke burde få se en film som har 18 års aldergrense. Så jeg synes at du skal ha siste ordet. Ihvertfall om hun er ditt barn biologisk

men jeg har sett poltirgaist og for og være ærlig så er det ikke noe skummelt med den. Den er rett og slett dårlig...Men jeg synes du som biolgisk foreldre skal ha det siste ordet

Endret 28. desember 2006 av King James

[Gjest niomi]

Hadde ikke vært aktuelt. Den er skremmende! I tillegg til at den har 18-årsgrense. Og barn har vel godt av å lære seg at man ikke kan grine seg til alt... Så selv den filmen da jeg var rundt 15, og husker fortsatt hvor j*vlig det var. Husker ikke mye fra filmen, men jeg husker følelsen av å være livredd, og å ikke få sove i etterkant. Jeg ser ikke skrekkfilmer den dag i dag...

[Gjest Gjesta]

Men hvem bør bestemme?

Hvordan er det hos "vanlige" folk der mor er mor og far er far biologisk da? Har en vetorett foran den andre?

Hvem skal gi seg når den ene syns det er greit og den andre ikke?

[Gjest Gjest 1]

Hvem skal ha siste ord her?

Min datter på tretten vil svært gjerne se filmen Poltergeist. Den har atten års aldersgrense. Jeg sier kateogorisk nei, først og fremst fordi jeg ikke vil at mitt barn på tretten skal se film med attenårsgrense.

Min mann sier ja, han ser ikke problemet, han mener at filmen er såpass gammel at aldersgrensa som ble satt da er "helt høl i huet"

Er det vesentlig for saken at hun er bare mitt barn rent biologisk?

Hvem skal ha vetorett her?

Hva hvis vi ikke blir enige overhodet?

←

Jeg er tilbøyelig til å være enig med din mann, fordi han gir begrunnelse på at filmen er laget for mange år siden og at han er uenig i aldersgrensen som den gang ble satt.

Jeg ser ikke at du har en annen begrunnelse annet enn "det er 18-års grense".

På den annen side er det ditt biologiske barn og dermed du som legalt sett har "førsteretten" til ditt barn. Samtidig går det ikke fram av innlegget ditt om du og din mann har en avtale på forhånd, der dere har blitt enige om prinsippene i forhold til fordeling av ansvar, grenser for innblanding og hvor like/ulike verdisett dere har. Hvis dere ikke har det, er det kanskje en idè å begynne forhandlingene - før barnet rekker å spørre om flere prinsipielle tillatelser til fest, film, dating, lommepenger, sengetider, og andre skumle saker.

Endret 28. desember 2006 av Gjest 1

[Gjest niomi]

Den som syns det er greit, mener jeg. Som faren min som måtte gi seg da han ville sende med meg alkohol på fest som 16-åring og mamma sa "No way", eller mamma som måtte gi seg da hun egentlig syntes det var greit at bruttern overnattet hos sin 16 år gamle kjæreste i en alder av 13, noe min far ikke syntes noe om i det hele tatt.

Dersom ikke begge foreldrene (eller alle 4, i en mer moderne familiekonstellasjon) er enig i at det er greit å bryte regler, brytes ikke reglene.

[Maxine Grey]

JEG tør ikke se poltergeist, de små snuttene jeg har fått i fleisen via tv er fullstendig nok. Dessuten er det helt klart for meg at altfor mange foreldre er "slepp-hendte" i forhold til aldersgrenser. Bare si nei. Du har retten på din side, uansett biologi. Aldersgrensen er der av en grunn.

[Gjest gjesta]

Jeg synes helt klart at du skal ha vetoretten her, og jeg er også helt enig med deg.

[Gjest Gjesta]

Jeg mener faktisk at når det er satt en attenårsgrense på en film så er den satt fordi man mente det var best. Jeg tror ikke det er særlig sunt for trettenåringer å se noe med attenårsgrense.

Jeg stoler på at de som er satt til å vurdere dette, som har dette som en del av jobben sin, vet langt bedre hva barn tåler og ikke tåler, enn de aller fleste andre.

Jeg velger derfor å stole på deres ekspertise.

Når det er sagt så jeg filmen selv som sjuendeklassing (mamma, ikke les akkurat dette) og har jo også overlevd. Men vettaskremt, det var jeg.

[Gjest Vintersol]

Mannen sa "ja" der jeg allerede har sagt "nei" ved et par anledninger tidligere.

Resultatet ble av og til mareritt, men denne uvanen tok raskt slutt da jeg sa:"du ga dem lov, nå får du ta konsekvensene".

Vi ble etterhvert enige om at vi følger aldersgrensene der vi ikke er enige, for å slippe videre diskusjoner om temaet.

Mitt synspunkt om saken er derfor:

Den som må opp om natten for å trøste ved et eventuelt mareritt (i vårt hus er det meg) har vetorett...

[Gjest Orinoco]

Så vidt jeg kan se er det 15 års grense på filmen: http://imdb.com/title/tt0084516/.

Jeg hadde latt henne se den...

Da jeg var på datteren din sin alder fikk jeg se skrekkfilmer, men jeg måtte se dem sammens med min mor. Er det snakk om at hun skal se den alene eller med dere?

[Gjest Gjesta]

Vi har filmen på DVD og det står 18 år på den. Hun vil se den alene oppe på rommet sitt sammen med en venninde.

[Gjest Fliss]

Du kjenner best din egen datter, og vet om hun "tåler" denne filmen. Jeg synes ikke filmen er skummel og er enig med din mann at 18-årsgrense høres litt sprøtt ut her.

Jeg synes din mann skal ha like mye å si som du ... Du har valgt å leve med ham, da må du ta hans meninger til etterretning like mye som dine. Jeg har selv en sønn fra før - men mannen min har fungert som far til ham fra han var liten og har absolutt like mye å si som meg når det gjelder oppdragelsen... Noe annet hadde ikke fungert i det hele tatt.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes din mann skal ha like mye å si som du ... Du har valgt å leve med ham, da må du ta hans meninger til etterretning like mye som dine. Jeg har selv en sønn fra før - men mannen min har fungert som far til ham fra han var liten og har absolutt like mye å si som meg når det gjelder oppdragelsen... Noe annet hadde ikke fungert i det hele tatt.

←

Dette er jeg helt enig med deg i. Men når man deler på et barn, uansett biologi, og er uenige om noe, hvem skal da gi seg?

[Gjest Verdens verste husmor]

Dette er jeg helt enig med deg i. Men når man deler på et barn, uansett biologi, og er uenige om noe, hvem skal da gi seg?

←

Du har vel fått noen svar på spørsmålet ditt.

personlig vil jeg si at en på 13 ikke burde få se en film som har 18 års aldergrense. Så jeg synes at du skal ha siste ordet. Ihvertfall om hun er ditt barn biologisk

men jeg har sett poltirgaist og for og være ærlig så er det ikke noe skummelt med den. Den er rett og slett dårlig...Men jeg synes du som biolgisk foreldre skal ha det siste ordet

←

Den som syns det er greit, mener jeg. Som faren min som måtte gi seg da han ville sende med meg alkohol på fest som 16-åring og mamma sa "No way", eller mamma som måtte gi seg da hun egentlig syntes det var greit at bruttern overnattet hos sin 16 år gamle kjæreste i en alder av 13, noe min far ikke syntes noe om i det hele tatt.

Dersom ikke begge foreldrene (eller alle 4, i en mer moderne familiekonstellasjon) er enig i at det er greit å bryte regler, brytes ikke reglene.

←

JEG tør ikke se poltergeist, de små snuttene jeg har fått i fleisen via tv er fullstendig nok. Dessuten er det helt klart for meg at altfor mange foreldre er "slepp-hendte" i forhold til aldersgrenser. Bare si nei. Du har retten på din side, uansett biologi. Aldersgrensen er der av en grunn.

←

Mannen sa "ja" der jeg allerede har sagt "nei" ved et par anledninger tidligere. 

Resultatet ble av og til mareritt, men denne uvanen tok raskt slutt da jeg sa:"du ga dem lov, nå får du ta konsekvensene".

Vi ble etterhvert enige om at vi følger aldersgrensene der vi ikke er enige, for å slippe videre diskusjoner om temaet.Mitt synspunkt om saken er derfor:

Den som må opp om natten for å trøste ved et eventuelt mareritt (i vårt hus er det meg) har vetorett...

←

Og jeg er enig i at om ikke begge er enige om at det er greit å bryte reglene, skal ikke reglene brytes!

[Gjest Gjesta]

...men når det argumenteres med at filmen sannsynligvis hadde fått ellevårsgrense hvis den kom i dag hva skal man si da?

[Gjest Orinoco]

Får venninnen hennes se filmen da?

Dere foreldre kan jo se den sammens med henne.

[Gjest Gjesta]

venninden er tolv og jeg har ikke spurt moren. å se den sammen med dem er ikke et alternativ

[Gjest Orinoco]

Hvorfor er det ikke et alternativ å se den sammens med dem?

[Gjest Gjesta]

Jeg mener at den som er strengest normalt sett bør få ha vetorett. Hvis man ikke kan bli enig. Fordi det er vel sjeldent man får gjort noe særlig galt ved å være litt for streng? Og det er verre å måtte kompromissere på noe man er redd for, enn noe man syns at barna godt kunne få lov til, hvis du skjønner hva jeg mener. Klarer mannen din å overbevise deg om at det ikke er så nøye at hun får lov, er det jo en annen sak...

Hvem som er biologisk opphav syns jeg ikke bør telle så mye - det er i allefall noe jeg ville spart på og brukt kun i nødstilfelle, for ser for meg at du kan få den i retur og møte deg selv i døra om du benytter deg av det argumentet. Og at det kan virke utrolig sårende og få unødvendige ringvirkninger. ?

Ang filmen så tror jeg den kan være ganske ekkel selv om den er gammel. Jeg tror ikke jeg hadde sett den hvis jeg var hjemme alene en kveld, men det er vel individuelt hvor mye/hva man tåler.? Det kan jo også hende at effektene osv i den filmen er så utdaterte at den bare blir morsom og litt teit? Men da er vel litt av vitsen med skrekkfilm borte?