Hva gjør man... (langt)

[Gjest Gjest]

Litt info:

Vi er 25 og 23 år, har vært sammen i litt over 3 år og har en baby på 5 mnd.

Vi har slitt med forholdet lenge og det var nesten slutt når vi fant ut hun var gravid. Vi bestemte oss da for at dette skulle vi få til og vi endte opp med å kjøpe leilighet i god tid før babyen kom.

Dette er ting som plager/irriterer henne ved meg:

* Ikke flink nok til å gjøre husarbeid

* Elendig økonomisk sans (kredittkort, forbrukslån, kjøper over evne o.l)

* Har hatt spilleproblemer (forholdsvis før vi ble sammen men har hatt et par sprekker, på ca. 50 000 etter vi ble sammen)

* Dårlig moral når det kommer til å være presis (avtaler, jobb o.l)

* Blir en idiot i fylla og drikker ofte alt for mye, dette har blitt stygt flere ganger

* Bruker alt for mye tid foran PC

* At jeg skal har lyst å kjøpe nye ting hele tiden (pc-deler, steroanlegg-"deler", tv, osv..)

* At jeg har elendig kosthold og helst ville hatt pizza og cola til middag hver dag

* Er sær i matveien

* Snakker ofte før jeg tenker og sier/gjør ifølge henne alt for mye rart når vi er sammen med andre folk

* Blir lett besatt av ting og vil bare gjøre den tingen hele tiden

* Dårlig arbeidsmoral

* Usystematisk/ustrukturert

* Er treig til å gjøre ting jeg skal gjøre,for eksempel når hun ber om det

* Treig om morgenen til å stå opp

* Blir ofte sittede sent oppe selv om jeg vet jeg skal tidlig opp

Dette er skrevet slik jeg vet hun ville sagt det, jeg er nok ikke helt enig i alt, men la oss uansett bruke dette som utgangspunkt siden det er slik hun føler det, det er nok uansett en liten sannhet i alle punktene selv om noen er satt veldig på spissen.

Mye av dette har jeg greid å ordne opp i, har søkt hjelp ang spilling og har greid å slutte 100%, økonomien har blitt betraktelig mye bedre og vi lever nå veldig godt. Jeg har blitt flinkere til å stå opp om morgenen og møte presis.

I begynnelsen av desember sa hun at hun var lei og ikke orket mer, jeg greide da å overtale henne til å gi meg ut januar på å skjerpe meg betraktelig. Jeg har nok kanskje tenkt litt sånn at 1.1 skal det skje, nytt år, nye muligheter, nytt liv og har ikke tatt nok tak i problemene så langt. I går sa hun at nå var det nok, nå var hun drittlei meg og ville ikke mer. Jeg tok det nok ikke alvorlig nok, vi har hatt maaange slike samtaler og det har alltid gått seg til etter et par dager og ting er på normalen igjen. Hun er generelt veldig irritert og glefser mye, noe som fører til mange små "meningsutvekslinger" hver dag.

Det som har gått opp for meg nå som jeg ikke har skjønt tidligere er at hun ikke bare irriterer seg over disse tingene slik jeg tenkte, men at hun faktisk har problem med å elske en person som har slike holdninger og verdier. Jeg ble alltid sinna over at hun kunne vurdere å slå opp med meg bare fordi jeg ikke rydda nok, eller at skal virkelig penger bety mer enn kjærlighet. osv..

Dette kan se ut til å ha slått meg litt for sent. Jeg vet ikke helt hva som skjer nå.. Vi er hos svigers i jula og hun har oppført seg normalt etter at vi snakka sammen, men om dette er fordi hun har blitt i bedre humør, eller for å bevare julefreden med tanke på de andre aner jeg ikke.

Mellom disse kranglene har vi det liksom fint.. Det er derfor det føles som en bombe hver gang hun kommer med dette.. Hun er blid og glad, vi koser, klemmer, kysser og har det etter mitt syn veldig bra, så plutselig BOOM! Jeg vil ikke være sammen med deg lenger. Hun blir liksom som en annen person av og til..

Men jeg er livredd.. Jeg takler ikke tanken på å miste henne og datra mi...

Jeg har tidligere lovet bot og bedring gang etter gang, 2 ganger har jeg skrevet brev til henne, har opp til flere ganger fått en siste sjanse.. Jeg er virkelig tom for ideer.. Jeg aner ikke hva jeg skal si eller gjøre.. Alt er gjort og sagt før, og hun vil naturlig nok ikke tro på meg mer.

Jeg vil ikke miste familien min.. Og jeg har oppriktig lyst å bli en bedre person....

[Amalie_85]

Først må jeg bare gi deg en

Men ho har aldri rett til å ta fra deg dattra di!

Det virker for meg som hun har noen enorme humørsvingniger. Jeg hadde ikke orka det visst det skulle være sånn at hver gang kjæresten min hadde vært i en dårlig periode truet med å slå opp!

Da kunne det like gjerne bare blitt slutt. Men jeg håper dere får ordna opp i alt og dere klarer å få husfreden til å vare!

[Lintella]

Det er virkelig synd du har innsett dette så sent, for nå er det store ting som må til hvis noe kan hjelpe i det hele tatt.

Jeg ville spurt henne om hva som plager henne mest, og så hardnakket gått inn for å forbedre akkurat det punktet.

Deretter ta neste punkt og neste punkt og neste punkt.

Be henne også si fra MED EN GANG noe irriterer henne, så hun ikke går og bygger seg opp til en eksplosjon.

Så får du bare bite tennene sammen og jobbe som en helt for å holde familien samlet.

Men hun må også jobbe, og være ærlig. Hvis du ikke har sjans i helv.... til å beholde henne, så er det ikke rettferdig av henne å be deg gå milevis uten at du vet at ingenting vil nytte likevel.

[Gjest Gjest]

Det virker jo som om du virkelig har lyst til å ordne opp og forandre deg. Men det holder ikke med tanken, vet du! Du må vise at du virkelig ønsker det og at du gjør det. Når du har begynt å vise endringer, må du også fortsette å holde på endringene. Ikke falle tilbake hele tiden.

Kanskje hvis du foreslår familieterapi så vil hun skjønne at du virkelig mener det her?

[Gjest Madam Felle]

Jeg ville tenkt meg godt om, om hun faktisk er verdt det. For hva er positivt med deg, eller har hun problemer med å komme med en slik liste der?

Man skal bare forandre seg selv, om man selv virkelig ønsker det. Man skal ikke forandre seg selv, bare fordi den andre personen krever det.

Du har tydeligvis forandret deg ganske mye allerede, og det burde hun sette pris på i stedet for å true på den måten hun gjør. Du lever "på nåler", og ingen mennesker burde leve slik. Det er forferdelig slitsomt å overlevere kontrollen på den måten du har gjort, for hun kan styre deg så mye hun bare vil. Hun kan kreve, kreve litt mer, og så krever hun enda mer til slutt, sånn at du risikerer at hun aldri blir fornøyd uansett hva du gjør.

Jeg ville heller satt foten ned, og sagt at dere begge må jobbe sammen. Men at det er helt uakseptabelt at hun trur deg med å avslutte forholdet, så neste gang burde du faktisk bare pakket og dratt. Men siden du har levert over kontrollen til henne, så våger du ikke dette. Men hva har du å tape? Du kan tape å bo sammen med din datter, emn er det virkelig et tap å miste en som styrer og kontrollerer deg på den måten hun gjør?

Ta tilbake litt av kontrollen, men jobb fortsatt med deg selv på de områdene du selv vil.

[Gjest Gjest]

Jeg er klar over at hun har all kontrollen, det har hun egentlig alltid hatt, for hun er mer utholden i diskusjoner/krangler enn jeg er. Og jeg kan si 100% sikkert at hun heller slår opp enn å miste kontrollen. Hun har svært vanskelig for å innrømme at hun tar feil.

Jeg er forresten veldig overasket over støtten jeg får her.. Hadde trodd jeg skulle få mest "en mann med slike verdier og holdninger hadde ikke jeg greid å leve med heller".

Det jeg lurer mest på er hvordan ting hadde vært hvis jeg HADDE skjerpa meg på absolutt alle områder.. Hadde da alt vært fint...?

Men jeg tror ikke dette er tidspunktet å ta opp fordelingen av kontroll. Jeg får redde forholdet først, ta meg sammen og bli et bedre menneske, så kan vi diskutere dette med kontroll. Og ja, det er slitsomt.

[Gjest Madam Felle]

Jeg er klar over at hun har all kontrollen, det har hun egentlig alltid hatt, for hun er mer utholden i diskusjoner/krangler enn jeg er. Og jeg kan si 100% sikkert at hun heller slår opp enn å miste kontrollen. Hun har svært vanskelig for å innrømme at hun tar feil.

Jeg er forresten veldig overasket over støtten jeg får her.. Hadde trodd jeg skulle få mest "en mann med slike verdier og holdninger hadde ikke jeg greid å leve med heller".

Det jeg lurer mest på er hvordan ting hadde vært hvis jeg HADDE skjerpa meg på absolutt alle områder.. Hadde da alt vært fint...?

Men jeg tror ikke dette er tidspunktet å ta opp fordelingen av kontroll. Jeg får redde forholdet først, ta meg sammen og bli et bedre menneske, så kan vi diskutere dette med kontroll. Og ja, det er slitsomt.

←

Jeg tror ikke alt hadde vært fint, før du "la deg helt flat" og lot henne styre alt sammen. Men selv da tror jeg hun hadde funnet feil, og det er fordi hun har litt vanskeligheter med å se det positivet i deg.

Og du kan ikke redde forholdet alene, for hun må også være villig til å jobbe for å få det bra.

Men hvorfor vil du redde forholdet, når det tydeligvis er du som må gjøre all jobben?

[Gjest niomi]

Dette er ting som plager/irriterer henne ved meg:

* Ikke flink nok til å gjøre husarbeid

Hva med å fordele husarbeidet på faste oppgaver dere i mellom? Husarbeid er kjedelig, og en kime til diskusjon i de fleste forhold, men det må jo gjøres.

* Elendig økonomisk sans (kredittkort, forbrukslån, kjøper over evne o.l)

Klipp kredittkortene. La være å kjøpe på kreditt. Ja, det er faktisk bare å la være.

* Har hatt spilleproblemer (forholdsvis før vi ble sammen men har hatt et par sprekker, på ca. 50 000 etter vi ble sammen)

Dette har du vel allerede fått hjelp med? til deg for det.

* Dårlig moral når det kommer til å være presis (avtaler, jobb o.l)

Skjerpings. Noe av det verste jeg vet er folk som ikke kan holde tida. Ikke bare sløser de med andres tid, men de viser forrakt for andre ved å kaste bort andres tid også.

* Blir en idiot i fylla og drikker ofte alt for mye, dette har blitt stygt flere ganger

Ta en hvit periode. Been there, done that. Er ikke det nok, så oppsøk AA.

* Bruker alt for mye tid foran PC

Ja, hvem gjør ikke det... Her i huset har PCene blitt flyttet fra stuebordet til kontor og spisestue. Og resultatet er at vi bruker betydelig mindre tid på nettet og mer på hverandre. Vi har også gått til innkjøp av Scrabble, og spiller det i steden. Kommer nok til å kjøpe flere spill, siden det er en sosial greie å gjøre sammen.

* At jeg skal har lyst å kjøpe nye ting hele tiden (pc-deler, steroanlegg-"deler", tv, osv..)

Lyst er en ting. Å kjøpe er en annen. Spesielt siden du allerede sliter med kredittkort og forbrukslån. Lag deg en regel om aldri å bruke penger du ikke har. Og livet ditt blir sikkert ikke noe dårligere bare fordi du ikke har det nyeste av alt hele tiden.

* At jeg har elendig kosthold og helst ville hatt pizza og cola til middag hver dag

* Er sær i matveien

Husk at du skal være et forbilde for barnet deres. Vil du at hun skal vokse opp på cola og pizza? Ikke alle liker alt, men du bør både for din egen helses skyld og for kone og barn legge deg i selen når det gjelder kosthold. Én ting er å leve på cola og grandis når man er enslig student. Noe helt annet er det når man har familie å ta hensyn til.

* Snakker ofte før jeg tenker og sier/gjør ifølge henne alt for mye rart når vi er sammen med andre folk

Den er verre. For du er jo den du er... Men tenke seg litt om en gang i blant, kanskje? Selv har jeg problemer med å forholde meg til folk som har en tunge som jobber fortere enn hjernen. Jeg trekker meg unna slike, da jeg aldri vil kunne stole på de. I tillegg til at det har en tendens til å komme ualminnelige mengder skit ut av kjeften på slike. Ofte skit som sårer andre...

* Blir lett besatt av ting og vil bare gjøre den tingen hele tiden

Er du bevisst på det, så er det noe å jobbe med. Og husk - man kan ikke gjøre det man har mest lyst til hele tiden.

* Dårlig arbeidsmoral

FY!!! Bare det alene gjør at jeg ikke kunnet være sammen med deg.

* Usystematisk/ustrukturert

Henger vel sammen med forrige punkt?

* Er treig til å gjøre ting jeg skal gjøre,for eksempel når hun ber om det

Ja, hvem er ikke det... Trikset er å hele tiden være litt i forkant. Noe som krever litt i starten. F.eks. at du går ut med søpla når du ser at den er nesten full og henger opp klesvasken når vaskemaskina er ferdig og tar ut av oppvaskmaskina når den er ferdig. I starten krever det at du må bestemme deg for å sjekke søpla et par ganger om dagen (f.eks. når du er på kjøkkenet og henter et glass cola), og sjekker når oppvask- og vaskemaskin er ferdig.

* Treig om morgenen til å stå opp

Sammenheng med dårlig arbeidsmoral? Jeg syns ikke det er digg å stå opp kl. 0605 selv, men jeg gjør det allikevel. En dusj og kopp kaffe senere er dagen i gang

* Blir ofte sittede sent oppe selv om jeg vet jeg skal tidlig opp

Man må bare bestemme seg... Legger man seg i rett tid, er det lettere å komme igang dagen etter.

Dette er skrevet slik jeg vet hun ville sagt det, jeg er nok ikke helt enig i alt, men la oss uansett bruke dette som utgangspunkt siden det er slik hun føler det, det er nok uansett en liten sannhet i alle punktene selv om noen er satt veldig på spissen.

←

Og husk: Samboeren din er fortsatt fersk mor. Eter det jeg har skjønt, er det tøft å bli mamma, spesielt for første gang. man forbrenner veldig mange kalorier når man ammer, noe som gjør at man er ekstra utslitt. I tillegg til at man ikke får sovet hele netter (tar du ungen i helgene slik at hun får sovet litt ordentlig et par netter i uka?). Og hun har fortsatt masse hormoner rasende rundt i kroppen. Etter punktene dine å dømme, har hun sikkert bekymringer rundt barnets oppvekst både når det gjelder økonomi og oppfølging.

Ellers så vet jeg av egen erfaring og av venninner, at vi jenter bruker lang tid på å bryte ut, og prøver lenge for å få forholdet til å fungere. Men når vi først har bestemt oss, er vi så psykisk ferdige med forholdet at vi bare vil bort, samme hva partner er villig til å gjøre for å få oss til å bli...

Lykke til, og håper det ordner seg!

[Gjest Gjest]

* Blir en idiot i fylla og drikker ofte alt for mye, dette har blitt stygt flere ganger

Ta en hvit periode. Been there, done that. Er ikke det nok, så oppsøk AA.

-

Det er ikke hyppigheten som er problemet, jeg drikker VELDIG sjelden. Kan lett gå 1-2 mnd uten, men det er mengden som inntas når jeg først drikker og oppførselen min som er problemet.

* At jeg skal har lyst å kjøpe nye ting hele tiden (pc-deler, steroanlegg-"deler", tv, osv..)

Lyst er en ting. Å kjøpe er en annen. Spesielt siden du allerede sliter med kredittkort og forbrukslån. Lag deg en regel om aldri å bruke penger du ikke har. Og livet ditt blir sikkert ikke noe dårligere bare fordi du ikke har det nyeste av alt hele tiden.

-

Det er akkurat det hun syns ikke er greit, at jeg har lyst å kjøpe. Hvis jeg for eksempel sier "ahh.. sånt hus har jeg lyst på" finner hun ekstremt irriterende.

* Snakker ofte før jeg tenker og sier/gjør ifølge henne alt for mye rart når vi er sammen med andre folk

Den er verre. For du er jo den du er... Men tenke seg litt om en gang i blant, kanskje? Selv har jeg problemer med å forholde meg til folk som har en tunge som jobber fortere enn hjernen. Jeg trekker meg unna slike, da jeg aldri vil kunne stole på de. I tillegg til at det har en tendens til å komme ualminnelige mengder skit ut av kjeften på slike. Ofte skit som sårer andre...

-

Det er ikke akkurat slik jeg er.. Er mer type at jeg slår vitser hun syns er teite, forteller historier hun syns er dårlige o.l

* Blir lett besatt av ting og vil bare gjøre den tingen hele tiden

Er du bevisst på det, så er det noe å jobbe med. Og husk - man kan ikke gjøre det man har mest lyst til hele tiden.

-

Akkurat det siste du sier der er nok mitt største problem

* Dårlig arbeidsmoral

FY!!! Bare det alene gjør at jeg ikke kunnet være sammen med deg.

-

Dette er vel også et av hennes største irritasjonsmoment....

* Er treig til å gjøre ting jeg skal gjøre,for eksempel når hun ber om det

Ja, hvem er ikke det... Trikset er å hele tiden være litt i forkant. Noe som krever litt i starten. F.eks. at du går ut med søpla når du ser at den er nesten full og henger opp klesvasken når vaskemaskina er ferdig og tar ut av oppvaskmaskina når den er ferdig. I starten krever det at du må bestemme deg for å sjekke søpla et par ganger om dagen (f.eks. når du er på kjøkkenet og henter et glass cola), og sjekker når oppvask- og vaskemaskin er ferdig.

-

God idè.. Trikset er vel fra å tenke at du skal HJELPE til, til at du GJØR.

* Treig om morgenen til å stå opp

Sammenheng med dårlig arbeidsmoral? Jeg syns ikke det er digg å stå opp kl. 0605 selv, men jeg gjør det allikevel. En dusj og kopp kaffe senere er dagen i gang

-

Noe jeg har slitt med siden barndommen, en lege mente det var en genfeil (?) (han hadde visst forsket på det)

Og husk: Samboeren din er fortsatt fersk mor. Eter det jeg har skjønt, er det tøft å bli mamma, spesielt for første gang. man forbrenner veldig mange kalorier når man ammer, noe som gjør at man er ekstra utslitt. I tillegg til at man ikke får sovet hele netter (tar du ungen i helgene slik at hun får sovet litt ordentlig et par netter i uka?). Og hun har fortsatt masse hormoner rasende rundt i kroppen. Etter punktene dine å dømme, har hun sikkert bekymringer rundt barnets oppvekst både når det gjelder økonomi og oppfølging.

Ellers så vet jeg av egen erfaring og av venninner, at vi jenter bruker lang tid på å bryte ut, og prøver lenge for å få forholdet til å fungere. Men når vi først har bestemt oss, er vi så psykisk ferdige med forholdet at vi bare vil bort, samme hva partner er villig til å gjøre for å få oss til å bli...

Lykke til, og håper det ordner seg!

←

Tror det med bekymring ang rollemodell er noe hun tenker mye på, og er noe jeg selv må fokusere på uansett hva som skjer.

Takker for konstruktivt innspill.

[Gjest niomi]

* Blir en idiot i fylla og drikker ofte alt for mye, dette har blitt stygt flere ganger

Ta en hvit periode. Been there, done that. Er ikke det nok, så oppsøk AA.

-

Det er ikke hyppigheten som er problemet, jeg drikker VELDIG sjelden. Kan lett gå 1-2 mnd uten, men det er mengden som inntas når jeg først drikker og oppførselen min som er problemet.

Drikker du sprit? I såfall så kutt ut det. Drikk øl. Blir det for "sterkt", så reis til Sverige og kjøp folkøl. Klarer du ikke å oppføre deg i fylla, så dropper du rett og slett fylla (eller reiser på heisa-tur med kompiser et par ganger i året, gjerne til en hytte langt unna sivilisasjonen.

* At jeg skal har lyst å kjøpe nye ting hele tiden (pc-deler, steroanlegg-"deler", tv, osv..)

Lyst er en ting. Å kjøpe er en annen. Spesielt siden du allerede sliter med kredittkort og forbrukslån. Lag deg en regel om aldri å bruke penger du ikke har. Og livet ditt blir sikkert ikke noe dårligere bare fordi du ikke har det nyeste av alt hele tiden.

-

Det er akkurat det hun syns ikke er greit, at jeg har lyst å kjøpe. Hvis jeg for eksempel sier "ahh.. sånt hus har jeg lyst på" finner hun ekstremt irriterende.

Så la være å si noe, da. Hun virker som litt mer realist enn deg, kanskje..?

* Snakker ofte før jeg tenker og sier/gjør ifølge henne alt for mye rart når vi er sammen med andre folk

Den er verre. For du er jo den du er... Men tenke seg litt om en gang i blant, kanskje? Selv har jeg problemer med å forholde meg til folk som har en tunge som jobber fortere enn hjernen. Jeg trekker meg unna slike, da jeg aldri vil kunne stole på de. I tillegg til at det har en tendens til å komme ualminnelige mengder skit ut av kjeften på slike. Ofte skit som sårer andre...

-

Det er ikke akkurat slik jeg er.. Er mer type at jeg slår vitser hun syns er teite, forteller historier hun syns er dårlige o.l

OK, da kan jeg ikke skjønne at det er verdens største problem. Men prøver du å begrense deg dersom hun sier i fra? Jeg er samboer med en kverulant, og selv kan jeg være veldig høylytt. Vi dunker rett og slett borti hverandre når det blir for mye, og det gjør at vi regulerer oss noe. Men han er fortsatt en kverulant, og jeg er fortsatt høylytt - bare litt mindre enn tidligere !

* Blir lett besatt av ting og vil bare gjøre den tingen hele tiden

Er du bevisst på det, så er det noe å jobbe med. Og husk - man kan ikke gjøre det man har mest lyst til hele tiden. 

-

Akkurat det siste du sier der er nok mitt største problem

Jobbe med seg selv

* Dårlig arbeidsmoral

FY!!! Bare det alene gjør at jeg ikke kunnet være sammen med deg.

-

Dette er vel også et av hennes største irritasjonsmoment....

Jeg skjønner det godt, jeg... Og her får du rett og slett ta noen tak!

* Er treig til å gjøre ting jeg skal gjøre,for eksempel når hun ber om det

Ja, hvem er ikke det... Trikset er å hele tiden være litt i forkant. Noe som krever litt i starten. F.eks. at du går ut med søpla når du ser at den er nesten full og henger opp klesvasken når vaskemaskina er ferdig og tar ut av oppvaskmaskina når den er ferdig. I starten krever det at du må bestemme deg for å sjekke søpla et par ganger om dagen (f.eks. når du er på kjøkkenet og henter et glass cola), og sjekker når oppvask- og vaskemaskin er ferdig.

-

God idè.. Trikset er vel fra å tenke at du skal HJELPE til, til at du GJØR.

Du har skjønt det! Selv er det jeg som må ha mine faste greier her i huset, for jeg er litt sløv, gitt...

* Treig om morgenen til å stå opp

Sammenheng med dårlig arbeidsmoral? Jeg syns ikke det er digg å stå opp kl. 0605 selv, men jeg gjør det allikevel. En dusj og kopp kaffe senere er dagen i gang

-

Noe jeg har slitt med siden barndommen, en lege mente det var en genfeil (?) (han hadde visst forsket på det)

Noen er vel b-mennesker. Men du bør virkelig prøve å komme deg i seng om kvelden. For det er en sammenheng der. Dessuten kan en soloppgangslampe være til hjelp. Den slår seg gradvis på i løpet av en halvtime, og da vekkerklokka ringer, er kroppen klar for å våkne.

Tror det med bekymring ang rollemodell er noe hun tenker mye på, og er noe jeg selv må fokusere på uansett hva som skjer.

Takker for konstruktivt innspill.

←

Lykke til igjen!

[Gjest =tentacle=]

Livet som par er som en svømmetur. I perioder lener man seg kanskje på hverandre, men jevnt over bør hver holde oppe sin egen vekt. Når du ikke tar ansvar for deg selv og for de forpliktelsene (sosialt, husarbeid, økonomisk++) som dere har felles, så legger du vekt i form av arbeid, bekymringer og irritasjon på henne. Det går fint en stund, hun setter bare inn ekstra krefter for å holde oppe deg i tillegg til seg selv, og hun er forelsket og har det jo gøy. Etterhvert merker hun at hun har brukt en del av reservene, og begynner å tappes for kapasitet. Hun merker at hun har deg på slep i stedet for ved siden av seg, og hun merker at hun tynges. Det sliter. Så blir hun mor, og har da begge armene rundt barnet, og bare beina igjen til å holde oppe alle tre. Hun blir sliten, hun ser de utfordringene som ligger foran, og innser at måten å ta seg best av barnet og seg selv på er å kvitte seg med dødvekten. Dvs at du må ut.

Som far i en familie er du nødt til å leve helt annerledes enn da du var singel, og du er nødt til å lære deg at i denne familien, i motsetning til den du forlot da du flyttet hjemmefra, er du ansvarlig for å dra lasset sammen med henne. Det er er møkk-kjipt å leve etter kommandoer og formaninger fra en partner, men heldigvis er ikke det nødvendig. Se framover sammen, diskuter hvor dere vil og hva dere begge må gjøre for å komme dit. Og gjør det, uten å vente på gnåling fra henne. Hvis hun må gnåle på deg for å få deg til å gjøre noe, er det nesten null verdt at du til slutt gjør oppgaven. Hun blir likevel sliten av å gnåle, og sliten av å være en negativ person som maser. Og det skaper trass hos deg. Dere gjenskaper samspillet mellom en bortskjemt unge og en masete mor, og det er ikke heldige roller for et par å ha overfor hverandre.

Sett deg ned og se hvor du kan være en ressurs for familien din, og ta grep for å faktisk gjennomføre ting. Det handler om å hele tiden skjerpe seg til bedre vaner har begynt å gro inn. Da faller ting etterhvert lettere. Før man aner det, begynner det f.eks å bli naturlig å sjekke om det er ledig plass i maskinen før man setter skitne tallerker fra seg på benken

Når du bærer din egen vekt, og tar din del av arbeidet med fellesansvar også, skal du også ha din del av avgjørelsesmyndigheten på hvor dere skal legge listen, hva som er bra nok osv. Men hvis hun er utslitt og lei nå, så er prioriteringen å skape tillit til at hun kan stole på at du virkelig forandrer deg og at hun kan stole på at du stiller opp som far og partner, og ikke fortsetter å være gratispassasjer når ting faller til ro igjen. Tillit tar tid når løfter har blitt brutt før, og er energilagrene tomme, tar det tid å bygge opp et overskudd igjen.

niomi har gode tips om å være i forkant, bruk dem.

[Gjest Gjest]

Livet som par er som en svømmetur. I perioder lener man seg kanskje på hverandre, men jevnt over bør hver holde oppe sin egen vekt. Når du ikke tar ansvar for deg selv og for de forpliktelsene (sosialt, husarbeid, økonomisk++) som dere har felles, så legger du vekt i form av arbeid, bekymringer og irritasjon på henne. Det går fint en stund, hun setter bare inn ekstra krefter for å holde oppe deg i tillegg til seg selv, og hun er forelsket og har det jo gøy. Etterhvert merker hun at hun har brukt en del av reservene, og begynner å tappes for kapasitet. Hun merker at hun har deg på slep i stedet for ved siden av seg, og hun merker at hun tynges. Det sliter. Så blir hun mor, og har da begge armene rundt barnet, og bare beina igjen til å holde oppe alle tre. Hun blir sliten, hun ser de utfordringene som ligger foran, og innser at måten å ta seg best av barnet og seg selv på er å kvitte seg med dødvekten. Dvs at du må ut.

Som far i en familie er du nødt til å leve helt annerledes enn da du var singel, og du er nødt til å lære deg at i denne familien, i motsetning til den du forlot da du flyttet hjemmefra, er du ansvarlig for å dra lasset sammen med henne. Det er er møkk-kjipt å leve etter kommandoer og formaninger fra en partner, men heldigvis er ikke det nødvendig. Se framover sammen, diskuter hvor dere vil og hva dere begge må gjøre for å komme dit. Og gjør det, uten å vente på gnåling fra henne. Hvis hun må gnåle på deg for å få deg til å gjøre noe, er det nesten null verdt at du til slutt gjør oppgaven. Hun blir likevel sliten av å gnåle, og sliten av å være en negativ person som maser. Og det skaper trass hos deg. Dere gjenskaper samspillet mellom en bortskjemt unge og en masete mor, og det er ikke heldige roller for et par å ha overfor hverandre.

Sett deg ned og se hvor du kan være en ressurs for familien din, og ta grep for å faktisk gjennomføre ting. Det handler om å hele tiden skjerpe seg til bedre vaner har begynt å gro inn. Da faller ting etterhvert lettere. Før man aner det, begynner det f.eks å bli naturlig å sjekke om det er ledig plass i maskinen før man setter skitne tallerker fra seg på benken

Når du bærer din egen vekt, og tar din del av arbeidet med fellesansvar også, skal du også ha din del av avgjørelsesmyndigheten på hvor dere skal legge listen, hva som er bra nok osv. Men hvis hun er utslitt og lei nå, så er prioriteringen å skape tillit til at hun kan stole på at du virkelig forandrer deg og at hun kan stole på at du stiller opp som far og partner, og ikke fortsetter å være gratispassasjer når ting faller til ro igjen. Tillit tar tid når løfter har blitt brutt før, og er energilagrene tomme, tar det tid å bygge opp et overskudd igjen.

niomi har gode tips om å være i forkant, bruk dem.

←

Du har virkelig truffet hodet på spikeren, helt utrolig hvordan det du skriver stemmer overens med vår hverdag.

Jeg takker for sjokkerende gode og konstruktive tilbakemeldinger som har fått meg til å se på ting på en helt annen måte og satt meg betydelig bedre inn i hvordan hun føler det og kanskje årsaken til hennes "kontrollerende" adferd.

Jeg gikk i går rundt og prøvde å hele tiden se etter ting som kunne gjøres før hun ba meg om det, og tok meg selv i å første gang noen sinne ta ut klær av vaskemaskinen og henge de opp. Det er ganske lett å være forut for hva som skal gjøres hvis man ser etter de, istedet for å (under)bevisst ignorere det til man blir bedt og håper i det lengste at man slipper.

Vi har vel kommet inn i en ond sirkel der hun føler hun gjør alt fordi jeg må mases på for å gjøre noe som helst, mens jeg føler jeg gjør mye fordi hun maser hele tiden. Sannheten er nok ganske enkel, hun FÅR alt gjort, og selv om hun ikke GJØR alt så er det en kanskje like krevende jobb som å faktisk gjøre alt selv.

Når det gjelder de andre tingene er som sagt endel helt eller delvis tatt tak i allerede, men det henger nok litt igjen hos henne likevel.

Vi dro hjem fra svigers i går og ting gikk passe greit, ingen av oss tok opp samtalen vi hadde tidligere og hun virker endel blidere selv om hun ikke var veldig gira på kroppskontakt.

Jeg har også tenkt litt på om jeg kanskje har gitt henne all kontrollen ved min oppførsel og manglende kontroll over eget liv. Det føles til tider som tentacle sier mor og bortskjemt barn situasjon, og jeg må vel strengt talt innrømme at det 100% er min egen skyld.

Hun er nok ikke overbevist enda og det vil nok ta flere mnd før det skjer, jeg har alltid vært flink rett etter slike samtaler, men faller som nevnt av andre her tilbake når ting "roer seg". Gjør jeg det denne gangen er det nok definitift spikeren i kista, og jeg kan vel virkelig ikke klandre henne.

Jeg har vært mer egoistisk enn jeg har ville innrømme for meg selv og tenkt at det er hun som er overkant kontrollerende og krever for mye.

Jeg takker for støtten selv om jeg er usikker på hvor mye jeg fortjener den. Kom gjerne med flere innspill, det gir meg mye å høre objektive kvinnestemmer på dette.

Så får vi se om dette er en SISTE sjanse eller om hun kun vil bevare julefreden og bryte ut på nyåret... Jeg får håpe at julenissen blir litt ekstra lenge i år..

igjen, tusen takk for gode innspill, dere har virkelig åpnet øynene mine for en situasjon jeg så på en helt feilaktig måte.

[Gjest =tentacle=]

Så kjekt at du kan bruke det til noe Lykke til

[Nelle]

Jeg er klar over at hun har all kontrollen, det har hun egentlig alltid hatt, for hun er mer utholden i diskusjoner/krangler enn jeg er. Og jeg kan si 100% sikkert at hun heller slår opp enn å miste kontrollen. Hun har svært vanskelig for å innrømme at hun tar feil.

Jeg er forresten veldig overasket over støtten jeg får her.. Hadde trodd jeg skulle få mest "en mann med slike verdier og holdninger hadde ikke jeg greid å leve med heller".

Det jeg lurer mest på er hvordan ting hadde vært hvis jeg HADDE skjerpa meg på absolutt alle områder.. Hadde da alt vært fint...?

Men jeg tror ikke dette er tidspunktet å ta opp fordelingen av kontroll. Jeg får redde forholdet først, ta meg sammen og bli et bedre menneske, så kan vi diskutere dette med kontroll. Og ja, det er slitsomt.

←

Det kan kanskje tenkes at hvis du hadde skjerpa deg på ALLE punkter, så ville du innsett at hun har en del problemer hun burde ha jobbet med også, og kanskje du egentlig ikke hadde hatt like stor interesse av å være sammen med henne. Dette skal ikke bare skje på hennes premisser. Man er TO om å bygge opp et forhold, og det kreves av henne at hun samarbeider med deg, og ikke bare kjører deg ned... Jeg synes hun høres slitsom ut, men familieterapi kan jo være en fin ting for dere, da får du mulighet til å lufte noen av dine frustrasjoner også, samtidig som du viser henne at du mener alvor.