Gå til innhold

Forelska i to år


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Uff, det er så vondt. (og godt)

Har vært mer eller mindre forelska i en fyr i hele to år nå.

Møter han sporadisk og kan av div grunner ikke kontakte ham (og motsatt) utover de tilfeldige møtene.

Får han bare ikke ut av hodet. Tenker faktisk på han hver eneste dag, selv når jeg verken ser eller hører fra han på et par måneder. Føler meg litt psyko, for hadde selv synes det var psyko hvis noen hadde hatt det sånn med meg.

Men det er bare noe spesielt med denne gutten. Han har en så stor plass i hjertet mitt. Jeg tror han er min sjelevenn.

Hva gjør man?

:grine:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff, det er så vondt. (og godt)

Har vært mer eller mindre forelska i en fyr i hele to år nå.

Møter han sporadisk og kan av div grunner ikke kontakte ham (og motsatt) utover de tilfeldige møtene.

Får han bare ikke ut av hodet. Tenker faktisk på han hver eneste dag, selv når jeg verken ser eller hører fra han på et par måneder. Føler meg litt psyko, for hadde selv synes det var psyko hvis noen hadde hatt det sånn med meg.

Men det er bare noe spesielt med denne gutten. Han har en så stor plass i hjertet mitt. Jeg tror han er min sjelevenn.

Hva gjør man?

:grine:

Man gjør ikke som meg i alle fall... Roter rundt med andre og prøver desperat å finne kjærligheten hos noen andre. Neida, blir litt feil å si at det er det jeg har gjort, men ikke så langt unna. Man forsøker å ta en dag av gangen, forsøker å finne andre ting som kan oppta tankene dine, og en dag oppdager man kanskje at om personen ikke er glemt så er man i det minste klar for å forelske seg i noen andre? Det er det jeg håper på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er så vondt. (og godt)

Har vært mer eller mindre forelska i en fyr i hele to år nå.

Møter han sporadisk og kan av div grunner ikke kontakte ham (og motsatt) utover de tilfeldige møtene.

Får han bare ikke ut av hodet. Tenker faktisk på han hver eneste dag, selv når jeg verken ser eller hører fra han på et par måneder. Føler meg litt psyko, for hadde selv synes det var psyko hvis noen hadde hatt det sånn med meg.

Men det er bare noe spesielt med denne gutten. Han har en så stor plass i hjertet mitt. Jeg tror han er min sjelevenn.

Hva gjør man?

:grine:

Jeg har det som deg, bare at jeg er gutt og hun er jente.

Husker første gang jeg så henne. Herregud. Jeg var fortapt der og da. Bergtatt og hodestups.. Ingen utvei liksom. Det kunne ikke blitt annerledes. Hun er - og jeg mener dette av hele mitt hjerte - det vakreste jeg vet. Jeg skulle ønske alle kunne høre hva jeg hører og se hva jeg ser, når jeg ser og hører henne. Stemmen hennes går rett inn i det dypeste dypet av meg. Som musikk. Er det ingen andre som har det slik med henne? Jeg forstår det bare ikke. Jeg har aldri forstått det og jeg kommer aldri til å forstå det heller. For meg er det ufattelig. En gåte. Uvirkelig.

Jeg liker godt at jeg ser henne slik. Det gjør noe med meg og får meg til å føle meg heldig. Tenk om hun hadde det slik også.

For meg er det fremdeles merkelig at vi ikke er sammen. Det er veldig vanskelig å forklare, men under hele tiden jeg har kjent henne så har det føltes så riktig. På en uforklarig måte. Som om det var noe forutbestemt. Noe som var ment for å være og at det derfor ikke kunne gå galt.

Kan hende jeg har tatt helt feil. Jeg vet ikke, men dersom det nå er slik, så ble jeg lurt godt.

Uansett var det verdt å prøve og jeg er glad jeg gjorde det. Angre på noe kommer jeg aldri til å gjøre, og jeg hadde gjort det om igjen og om igjen, uten å blunke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Godt å høre at vi er flere. Da føler jeg meg ikke like gal lenger. Dere som har svart høres jo ut som oppegående mennesker.

For en kraft forelskelsen er. Hadde aldri trodd den kunne være så sterk.

Ble spesielt rørt av siste innlegg. Nydelig skrevet.

Hva mente du med "Uansett var det verdt å prøve og jeg er glad jeg gjorde det."

Prøvde hva da? Å bli sammen med henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nyskjerrig også. Sa du det rett ut til henne at du var forelsket?

Hvorfor ble det ikke noe? Kanskje du ikke sa det tydelig nok?

Vi jenter/kvinner er ofte usikre på dere gutter/menn og må ofte få det servert direkte. Dersom dere bare sier det vagt tror vi ofte at dere bare flørter og ikke mener noe med det/evt bare er kameratslig hyggelige.

Vi er også redd for å bli lurt eller lekt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mente vel at jeg har prøvd å fange interessen hennes mange, mange ganger. Men ikke bare derfor. Å bemerke ovenfor henne hvor ut av denne verden vakker hun er, på alle mulig måter og områder, er lekende lett. Det faller seg like naturlig for meg, som det å trekke pusten for deg :) Å la være å gjøre det, ville være helt... Usannsynlig? Jeg ville ikke vite hvordan jeg skulle unngå det. Herregud, du skulle møtt henne.

Jeg har fortalt henne dette, og mange, mange andre ting, titusner av ganger. Og jeg har ment det, hver gang.

Så dersom hun likte meg, som jeg liker henne - tror du ikke vi hadde funnet sammen for lenge siden nå, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bemerke ovenfor henne hvor ut av denne verden vakker hun er, på alle mulig måter og områder, er lekende lett. Det faller seg like naturlig for meg, som det å trekke pusten for deg :) Å la være å gjøre det, ville være helt... Usannsynlig? Jeg ville ikke vite hvordan jeg skulle unngå det. Herregud, du skulle møtt henne.

Jeg har fortalt henne dette, og mange, mange andre ting, titusner av ganger. Og jeg har ment det, hver gang.

Så dersom hun likte meg, som jeg liker henne - tror du ikke vi hadde funnet sammen for lenge siden nå, da?

Du ødelegger jo all spenning ved å holde på sånn! Fy på deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du? Vi er nok svært forskjellige, du og jeg.

Når det kommer til henne, er jeg uhelbredelig. Jeg har møtt verdens vakreste kvinne og det er fantastisk å tenke på :) Jeg skulle ønske vi pratet sammen, akkurat nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente vel at jeg har prøvd å fange interessen hennes mange, mange ganger. Men ikke bare derfor. Å bemerke ovenfor henne hvor ut av denne verden vakker hun er, på alle mulig måter og områder, er lekende lett. Det faller seg like naturlig for meg, som det å trekke pusten for deg :) Å la være å gjøre det, ville være helt... Usannsynlig? Jeg ville ikke vite hvordan jeg skulle unngå det. Herregud, du skulle møtt henne.

Jeg har fortalt henne dette, og mange, mange andre ting, titusner av ganger. Og jeg har ment det, hver gang.

Så dersom hun likte meg, som jeg liker henne - tror du ikke vi hadde funnet sammen for lenge siden nå, da?

Huff, klegg og tøffel, hadde jeg tenkt...

Har hatt kompiser som har svermet for meg "på den gammeldagse måten", med kjærlighetserklæringer, invitert ut, etc. Og ikke sluttet etter at jeg har gitt inntrykk av at "Sorry, Mac, du er bare en kompis". Disse mennene kommer jeg aldri til å få tilbake det samme vennskapet med, for det ble bare mas (i tillegg til at jeg ikke kan fordra å få kjærlighetserklæringer slengt i trynet hele tiden... Jeg trenger motstand!)

Og siden dere ikke er sammen nå, kommer dere heller ikke til å bli det. Hun er ikke interessert, men mulig hun ikke sier det rett ut for hun er redd for å såre deg. Men pass deg - en dag har du gått for langt, og da vil du få deg en skikkelig smell...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:overrasket::legrine: nei, nå måtte jeg le!

Vet ikke hvordan jeg skulle forklart dette heller, men.. Jeg tror nok du og henne, er svært, svært forskjellige også. Dvs, det er jeg "skottsäker på" som de sier litt over geografien :ler:

Hun som startet denne tråden.. Er hun vekk? Vel, selv må jeg fly (bokst.talt). Hei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Bare lurer_*
Uff, det er så vondt. (og godt)

Har vært mer eller mindre forelska i en fyr i hele to år nå.

Møter han sporadisk og kan av div grunner ikke kontakte ham (og motsatt) utover de tilfeldige møtene.Får han bare ikke ut av hodet. Tenker faktisk på han hver eneste dag, selv når jeg verken ser eller hører fra han på et par måneder. Føler meg litt psyko, for hadde selv synes det var psyko hvis noen hadde hatt det sånn med meg.

Men det er bare noe spesielt med denne gutten. Han har en så stor plass i hjertet mitt. Jeg tror han er min sjelevenn.

Hva gjør man?

:grine:

Hvorfor kan dere ikke kontakte hverandre pr.mail, sms eller telefon?

Og hvorfor går det flere måneder mellom hver gang dere kan møtes?

Eneste grunnen jeg kan se er at en av dere (eller begge) allerede er i et forhold. :forvirret:

Uansett synes jeg Enigmas råd var veldig godt, du får ta en dag om gangen og prøve så godt du kan å få ham ut av hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror du bare må hoppe i det og fortelle det på en måte, men også være forberedt på at du kan bli avvist!! Eneste måte å komme videre på....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...