Fighteren Lines nye liv

[Gjest Fighteren]

Heisann!

Nå har jeg nettopp "opprettet" min dagbok over min nye tilværelse.

Jeg har gått fra å være kreftpasient til symptomfri og har bestemt meg for å starte på "nye ark".

Det har ikke helt gått opp for meg ennå, og jeg har fremdeles vanskelig for å tilpasse meg min "nye tilværelse", men jeg har valgt å begynne "på nytt" med å fokusere på fremtiden og nåtiden istedenfor å fundere for mye på "hva som har skjedd og hva som kunne ha skjedd".

Jeg har opplevd for mye i de siste årene til å kunne glemme; det er heller ikke meningen - men jeg vil ta frem små øyeblikk her og der når behovet melder seg og bearbeide dem litt sånn etterhvert.

Iløpet av sykdommen min skrev både mannen min og jeg dagbøker over opp og nedturer: de har jeg bevisst lagt til side for lesing når jeg føler meg psykisk sterk til det.

Dette her skal bli min "nye dagbok". En liten "hule " jeg kan stikke opplevelser,tanker og mitt innerste meg i. Det kan bli interessant, kanskje til og med litt kjedelig - men først og fremst gleder jeg meg til å fylle den opp med positivitet.

Julaften er over. For en fantastisk tid med varme,omtanke og glede.

Julaften i år var spesiell på mange måter. Jeg var overveldet over at jeg var her, og jeg var overveldet over ungene og mannen min.

Familien min. Tenk så heldig jeg er!

Men midt i all denne gleden,omtanken og varmen følte jeg meg plutselig som verdens mest ensomme person. Jeg følte skyld for at jeg fikk oppleve dette, når så mange som jeg har kjent ikke lenger er her. Jeg følte skyld for å leve?! Samtidig følte jeg skyld for at jeg også var glad. Jeg tenkte på hvor godt jeg egentlig har det, og følte tristhet for alle som ikke har det som meg. For dem som må feire jul alene, somrett og slett ikke har noen?

Går ikke an å tenke slik,kanskje - men like forbannet var disse følelsene der. Pussig,ikke sant?

Har hatt en strålende jul, slappet mye av . spist god mat,drukket god drikke og bare nytt livet. Tre nøtter til Askepott også i år - årviss tradisjon; uansett hva som skjer rundt oss. Meg og barna samlet foran TV'en mens mannen smugtitter fra annet hold!

Har mange tanker omkring hva jeg vil og ikke vil i fremtiden. Fremtiden er jo ikke så langt unna,akkurat. Faktisk bare 5 dager unna. 2007. Tiden går fort, og jeg har det travelt. Ikke egentlig,men jeg føler jeg har så mye som jeg vil ta igjen. Samtidig skjønner jeg selvsagt at jeg må jenke meg litt og la meg komme tilbake også fysisk. Pga medisiner og div.behandlinger ser jeg ut som en overoppblåst ballong - litt på nedtur nå,riktignok, men likevel er det ett av andre fysiske tegn på at jeg har vært igjennom en litt anderledes tid enn mange andre. Etter å ha "slåss" så lenge, er jeg også litt sliten, selv om jeg prøver så godt jeg kan å ikke vise det så mye. Jeg har vært sterk og jeg vil fortsette med det, selv om jeg fremdeles setter meg i en stille krok og lar følelesene slippe løs.

Har så mye på hjertet, får ikke samlet tankene nok- men først og fremst akkurat nå er jeg takknemlig over å ha opplevd nok en fredelig og lykkelig jul.

[Gjest Hedda Gabler]

Gratulerer med ny dagbok, Fighteren! Du satte jula i perspektiv for meg nå.

[Gjest Fighteren]

2.juledag: Stått opp sent - deilig lang brunch med barna og Fightermannen. Nå er det tid for slanging i sofaen med filmer i følgende rekkefølge: Reisen til Julestjernen og PitbullTerje! Masse snop og kakao og teppe trukket opp til under haken! (Beste som finnes! )

Igår såg jeg og Vesla på Folk og Røvere i Kardemommeby på TV. Vi synes begge det var kjempegøy og morgenen har vært dominert av Veslas små parodier av Røverene, Kamomille og tante Sofie! ( og små innslag av L Ø Ø Ø V E N !!! ( med skjelvestemme, selvsagt! )

Senere i dag skal vi ha besøk. Da skal vi servere juleskinke med alt som hører til ( Begynner å bli lei mat etter både pinnekjøtt ( er fra Vestlandet,u see! ),Svineribbe ( bor på Østlandet, u see! ) og Kalkun på Nyttårsaften ( er gift med engelskmann,u see! ) Så her spiser vi juleretter fra "alle kanter", diplomatiske som vi er!

Fightermannen brilljerer på kjøkkenet, og jeg og ungene slapper av på sofaen og bare nyter - en god jul!

HAr fremdeles små "skyldsøyeblikk", men mannen sier at det er bedre å dele dem med ham, så han kan hjelpe meg å sette dem i perspektiv, så jeg skal forsøke det har jeg bestemt.

Nå er julen snart over og nyttårsaften nærmer seg; nytt år - spennende!

Er invitert på nyttårsfest,men vurderer om vi skal gå eller ikke. Tror denne nyttårsaften kommer til å bli litt xtra emosjonell - vi får se hva vi gjør. Elsker når fyrverkeriene blir skutt opp klokken 0000. Det er liksom følelesen av forventning og en ny start som jeg synes er deilig.

Nå roper "barnekoret". Får gå opp å sette meg i sofaen klar til filmdyst!!

[Thomasine]

Så hyggelig å høre positive hendelser fra deg!!

Er allerede lei julemat selv..., så da vi fikk høre at det blir kalkun istedet for julas 3. pinnekjøtt aften i morgen, ble jeg jublende glad...

Kos deg masse i jula (det "hører" jeg du allerede gjør...), og jeg regner med folk har full forståelse for at du/dere ønsker en stille og rolig nyttårsfeiring i år...

Ha et fortreffende godt 2007!!!

[Gjest Fighteren]

Hei og takk for besøk og gode ord!

Har hatt gode dager i det siste; gode i den forstand at vi har hatt besøk og kost oss sammen med dem. I dag, fikk jeg det for meg at jeg ville gjøre noe "nevenyttig", og bestemte meg for å male listverket rundt alle vinduene. Ikke verdnes beste idè, fant jeg ut når jeg holdt på med time 3, og ikke helt såg en ende på arbeidet. Et pirkearbeid uten like, og en tålmodighetstest av en annen verden - men fyttirakkeren sin så stolt jeg var når jeg var ferdig utpå kvelden engang. Satte meg ned i sofaen med århundrets verste ryggsmerter og det stolteste smilet jeg klarte å finne!! Good job, Line, tenkte jeg! Nå skal jeg legge meg og sove lenge imorgen tidlig. Tenker Fightermannen blir overrasket når han våkner imorgen, og ser at stabeistet hans fullførte jobben!

Bare et par dager igjen til nyttårsaften og kalkun - namnam. Fightermannen er engelsk og k a n turkey med stuffing og det hele.

Tenkte jeg skulle prøve å skaffe meg/låne meg en ergometersykkel, for å komme litt hurtigere tilbake i fysisk sterkere form. Kanskje noe annet apparat også?

Har blitt litt folkesky når det gjelder akkurat slike aktiviteter, for jeg er v e l d i g klar over at jeg i k k e er sterk ennå eller utholdende for den saks skyld - men det bedrer seg etter hvert,vet jeg - så tålmodigheten må finnes frem også her!

Skal på kontroll den 4.januar - festlig å starte året med slikt, men stiller selvsagt med positivt sinn og "flink-jente"-stempel i pannen. Føler med ikke sterk, men absolutt "frisk", så vi stiller med godt mot, selv om jeg forventer at natten før vil bli heller søvnløs.

Inntil da, er alt bra og jeg bare nyter!

HAr lovet meg selv at jeg ihvertfall skal gå meg en 30-60 minutters tur hver dag; babysteps osv...osv...

Har tenkt om jeg vil ha nyttårsforsetter, men hva skulle det være? Ikke røyker jeg, og drikker jeg mer enn 2 glass vin for tiden, henger jeg opp ned i taklampen mens jeg snakker italiensk baklengs og heier høylytt på Frankrike's innebandylag!?!?!?!!

Tror jeg nøyer meg med å planlegge året og hva jeg vil utføre.

Gikk igjennom noen mapper i boden imorges. Der fant jeg originalen av testamentet jeg og Fightermannen satte opp for nesten 2 år siden. En rar-ekkel følelse å se det. Husker det som om det var isted når vi skrev det. Hva vi sa, hvordan vi så på hverandre og hvordan det føltes. Fikk klump i halsen. Samtidig var det godt å lese det, for jeg fikk en ro over at dette var en viktig ting å ha ordnet i forhold til oss begge. Fightermannen er diabetiker, og for 4 1/2 år siden "døde" han om natten. Vi hadde nettopp fått veslejenten vår, hun var 2 uker gammel. Jeg sover tumgt - veldig tungt. Vi gikk å la oss ca. klokken 23.00 og jeg våknet plutselig når klokken var 0200. Jeg gikk fra dyp søvn til å være lysvåken. Det var helt stille i huset, ingen andre var våken, og jeg lukket øynene for å sove igjen. Da jeg lukket dem, gled de opp igjen, nesten "av seg selv", og jeg var klar i hodet som om det var midt på dagen. Jeg snudde meg rundt, og synes det kom en merkelig lyd av mannen min. Jeg sa "god natt,vennen min",men fikk ikke noe svar- jeg sa det en gang til, men hørte bare denne svake "rallelyden". Det gikk kaldt nedover ryggen min, og jeg slo på lyset. Han lå på ryggen,med vidåpne øyne - ingen blinking eller noe, halvåpen munn og et tomt dødt blikk. Svake rallelyder var alt som kom, med lange mellomrom. Jeg dyttet i ham,strøk på ham,snakket til ham, men ingenting kom tilbake - absolutt ingenting. Jeg løp ned og hentet måleren hans, og målte blodsukkeret hans,mens jeg prøvde å legge mat inni munnen hans og dryppe juice og melk inni munnen. men maten rørte seg ikke nedover og drikken bare rant ut igjen. Kjeven var helt låst, og det var ingen reaksjon. Måleapparatet fikk jeg ikke til å virke, det ble for mye for meg alt sammen, og jeg ringte ambulansen. Husker ikke helt hva jeg sa, men husker at jeg sa at de måtte komme for han holdt på å dø fra meg. Jeg låste opp ytterdøren og satte meg opp i sengen. Jeg lå ved siden av ham, og prøvde igjen og igjen å dryppe drikke,mate ham,bevege kjeven hans - alt mens jeg jeg strøk ham over håret og fortalte ham hvor høyt han var elsket og at jeg skulle passe på ham. Jeg ba ham om å ikke "gå sin vei",at alt skulle bli bra og hvor elsket han var. Hele tiden. Det virket som en evighet fra jeg ringte ambulansen til den kom, og da de endelig kom inn på soverommet, begynte de med en gang å sjekke blodsukkeret hans. Den ene sjekket,mens den andre begynnte å sette "sukkersjokkdrypp" på ham. Jeg lot dem gjøre det de skulle,mens jeg fokuserte på mannen min og hele tiden strøk ham og snakket til ham. Jeg forklarte at nå var det kommet hjelp, og alt skulle bli bra. Da de sjekket blodsukkeret hans,sa han ene plutselig at jeg måtte gå ut-det var kritisk. Jeg sa at jeg måtte være hos ham, for da var han trygg og jeg hadde sagt det til ham at jeg ikke skulle gå fra ham. Han sa da at det var greit,men at jeg måtte ta ansvar for meg selv, for det var svært kritisk. Han sa at hjerteslagene var svært langsomme og at jeg måtte forvente at det ikke var mye å gjøre nå. Mens han gjorde "hjertehjelp", som jeg kaller det for, satte den andre mannen drypp med sukkersjokk 3 poser etter hverandre, og plutselig blunket han. Jeg fanget "blunket", og fortalte hvor flink han var og hvor mye jeg elsket ham, og som fra ingensteds kom det lyder fra ham som ikke lignet noe språk,men etterhvert som han kom mer til seg selv, ble lydene klarere og etterhvert ble de til fullstendige ord. Ordene han sa var IloveyouIloveyouIloveyouIloveyou i ett sett ,hele tiden - jeg måtte stoppe ham, og si at jeg elsket ham også. Da han var stabilisert, ville de ha ham med seg til sykehuset for observasjon, og jeg ville bli med ham,selvsagt. Jeg løp bort til naboen, og spurte om de to eldste kunne bli passet så jeg kunne ta babyen med meg, og når jeg spurte knakk jeg plutselig helt sammen. Jeg hadde vært rolig under hele episoden,men mens jeg prøvde å forklare hva som hadde skjedd,slo det meg plutelig at han hadde vært "død", at jeg holdt på å miste ham. Jegl å i armene til naboen og strigråt da det slo meg,men tok meg sammen og gikk inn i ambulansen med mannen min på båren og babyen i armene. Jeg ville ikke vise at jeg hadde grått,jeg ville være sterk for ham.

Denne episoden har merket oss begge, og når min lange episode skjedde, var det egentlig godt å ha skrevet testamentet. Da er det gjort. Da har vi ordnet hvem barna skulle vokse opp hos om vi begge skulle dø, og ellers andre praktiske ting om den ene av oss "går" før den andre.

Egentlig noe alle burde gjøre, sa en venninde av meg; "man tar for gitt at man dør når en blir gammel eller av en langvarig sykdom - men hvem som helst kan bli overkjørt av en buss eller falle ned trappen; man vet aldri!" Min venninde er den evige optimist !

Vet ikke helt hvorfor jeg skrev så langt nå; skulle egentlig bare notere meg hvor stolt jeg var over listverket og malingen. Men fightermannen ligger ved siden av meg og sover og jeg sitter med laptopen og tapper i vei- og jeg ble,som så ofte før, litt overveldet over hvor godt jeg har det, hvor fantastisk høyt jeg elsker denne mannen og hvor takknemlig jeg er.

Ja,ja - nok for denne gang: kommer til å slite ut denne maskinen, om jeg ikke roer ned litt!

Fightermannen tittet opp på meg og smilte,spurte om jeg vil ligge på armen - det vil jeg. Godt og trygt å sove i armkroken hans!

God natt!!

[Gjest Fighteren]

Deilig dag. Slappet helt av, hatt det koselig med barna. Fightermannen og eldstemann har jobbet med oppussing av vaskerom - flinke gutter!!! Dagen avsluttet med fornøyde barn i seng, eldstemann (15) på fest og fightermannen og jeg med lasagne på fatet,rødvin i glassene og Katie Melula på spilleren mens vi snakker om året som har gått og året som kommer. Mine fremtidsplaner/håp begynner å ta form - må få bedre struktur på idèene mine-kanskje lettere da?

Rart hvor fort tiden går-men uansett er min lekse: lev for øyeblikket og gjør godt for andre - det vil glede dem og deg selv like mye.

God natta klem

Line

[Gjest Fighteren]

GODT NYTT ÅR!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Drua]

Så sterk historie om mannen din, fikk tårer i øynene jeg nå

Vi har også testamente, selvom det ikke er noe spesielt som "feiler" oss, så har vi bare hverandre, og det er en slags økonomisk trygghet i det minste - vi er ikke gift ennå.

Har fulgt med deg både i den gamle tråden og her, hyggelig å lese at det går så fint med deg og at du koser deg i jula.

Lykke til på kontrollen!

Med ønske om et utrolig godt nytt år for deg og dine,

fra Drua

[iss]

Signerer Drua, det var sterk lesning om mannen din... Det er mitt mareritt, og noen ganger så tar angsten meg. Jeg er så redd for å miste kjæresten min..

Kom innom for å ønske deg godt nytt år og håper at du vil få ett fantastisk år! Har fulgt deg gjennom den gamle tråden, og ble så glad da jeg så du hadde åpnet dagbok..

Ta vare på deg selv...

[Gjest Fighteren]

TAKK!!

Har hatt fin feiring - nå skal vi bare ta det rolig og kose oss med barna§

[Ugla]

Hei...

Så hyggelig at du har startet dagbok!! Har ikke lest den ennå, men vil først få ønske deg:

...ET RIKTIG GODT NYTT ÅR...

Håper at året 2007 vil gi deg masse gode opplevelser...

[snuppelure37]

Hei

Vil ønske deg og dine ett riktig godt nytt år. Har fulgt med deg her inne i kampen din og du er en utrolig sterk jente. Du er en inspirasjon for mange.

[Wayah]

Heisann, ville bare hilse på i dagboken din også, og ønske deg og dine et flott nytt år. Fulgte med i den gamle tråden din, og er som alle de andre sterkt grepet av historien deres. Håper det er greit at jeg kommer innom og leser i dagboken din innimellom, jeg føler nesten jeg trår inn i noe litt for personlig hos deg.

Forresten, skyldfølelsen din høres ut som "Survivor's guilt", og er en relativt vanlig reaksjon på å overleve noe så alvorlig tror jeg. Det kan jo godt være at du vet om det allerede.

[Gjest baby-E]

Hei!

Jeg fulgte med i den andre tråden din, og jeg må bare få sagt at du er utrolig sterk! Det er vanlig at folk som har opplevd en stor krise, og overlevd, får en slags reaksjon som du har, på at men føler skyld og skkam for at men er i livet og har det bra. Men det har DU ingen grunn til. Nyt hver dag!

Må si jeg ble temmelig satt ut av historien om mannen din. Det er rart det, hvor rolig man klarer å holde seg når man er den eneste der som kan hjelpe, også når det kommer noen andre som kan ta over mister man fullstendig hode...

Hvordan det gikk det på kontrollen?

Ha et riktig godt nytt år!

[Gjest Gjesten]

Retteleg godt, nytt år. Og så inkluderer eg herved deg i min "2007 skal bli eit godt år- fordi vi fortener det" bevegelse

[Skytte]

Heisann!

Plutselig gikk det opp for meg her i all min hast at jeg hadde sett deg før noe sted,jeg har jo lest en del i den andre boka di!

Så utrolig mye fint å lese her nå Jeg måtte grine litt av den historien m mannen din da...Vi er vel alle livredde for at vi skal miste våre nærmeste og så mye som dere har opplevd så bøyer jeg meg i støvet for dere altså!

Må huske å komme innom deg på runden min heretter!

[Gjest baby-E]

Hei hei!

Håper alt er bra, og at du har hatt en fin helg'!

[Skytte]

[Skytte]

Bare innom og titter litt! Håper dere har det bra alle sammen!

[Callie]

Hei Line,

Har ikke hørt fra deg på over 1 mnd, hvordan gikk det på kontrollen den 5. januar? Håper du har det fint. Vi er mange som tenker på deg.

Klem