Jomfru i nød !

[Gjest Gjest]

Kjæresten min er hjemme på ferie, han bor langt unna meg, og jeg var kjempebegeistert over at han kunne være her lenge. Vi har vært sammen i over to år, og alt er helt supert. Men akkurat nå, så er jeg bare arghhh!.

Jeg overnattet hos han forrigårs, selv om jeg ikke kunne, men han ba meg med de søte små hundeøynene sine, og selvfølgelig kunne jeg ikke motstå det. Så stod vi opp, dro på shopping, og på kvelden skulle jeg sitte barnevakt, så jeg tok det litt som en selvfølge at han ble med meg hjem før vi skulle sitte barnevakt sammen, for han hadde jo ikke noe å gjøre egentlig. Men neida, han "kunne" ikke det. Og mamma hadde laget god middag. Men det var ingen kjæreste å se ved middagsbordet vårt.

Så satt vi barnevakt, og dro hjem til hvert vårt, og han sa at han skulle komme til meg om morningen ( han måtte hjelpe moren sin med noe, men det skulle han få unna fort, så han skulle komme vaffal en liten stund før mammaen min kom, slik at vi fikk vært litt alene også ). Så jeg stod opp litt tidligere, vasket huset, lagde pannekaker og kakao, og ventet.. Og ventet.. Så sender han meld at han ikke får lov til å dra hjemmefra før han har hjulpet mammaen sin og de har spist frokost. Men nå er jeg lei av å sitte og vente på om han har tid til meg. Så jeg takket ja når en av mine bestevenninner lurte på om vi skulle ta oss en øl ute

Jeg vet ikke helt hva jeg skal med han. Han syns jeg er urettferdig mot han, men det syns ikke jeg. For han kunne stått opp tidlig og blitt ferdig med alt, så kunne han kommet til meg. Jeg syns han er urettferdig mot meg, som gjør det to dager på rad, når jeg har prøvd å gjøre noe kos for oss. Jeg føler meg alltid dum når jeg blir lei meg. Men jeg er faktisk lei meg. Jeg føler at det alltid er sånn "hvis han har tid til meg, så funker det", men om han gjør noe, så kan han ikke. Jeg føler jeg ofrer så mye for han. Overreagerer jeg?

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Bare for å sette dette litt i perspektiv: hvor gamle er dere?

[Gjest Gjest]

Ja det lurer jeg også på - hvor gamle er dere??????

[Gjest Gjest]

22-23.

[Gjest Gjest]

Hva har det med alder å gjøre, jeg kunne vært 50 for den saks skyld..

[Gjest Gjest]

Vaffal ? Sorry, men jeg har litt problemer med å ta dette seriøst.

[Gjest Gjest]

Vaffal = I allefall. Herregud da. Hvorfor skal det ikke være seriøst? Bare fordi jeg ikke skriver sånn som du skriver?

[manducabulla]

Hallo, hva med å hjelpe folk istedenfor å "rakke" ned på dem? Jeg har sett det så mange ganger. At man angriper andre for hvordan de skriver osv. Hun spør om råd, ikke retting av språket sitt.

Jeg tror det har skjedd mye mer enn det som er beskrevet her, men hun tok vel med seg et par eksempler for hva som har gjort så gryta har boblet over.

Vaffal, for å bruke din skrivemåte, så syns jeg du skal dra ut og glemme han bittelitt

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Hva har det med alder å gjøre, jeg kunne vært 50 for den saks skyld..

←

Ikke i mine øyne. Han "fikk ikke lov" til å komme før han hadde hjulpet mamman sin, f.eks.

[Gjest Gjest]

Var meg som var litt frekk over her, beklager, var ikke vondt ment.

Uansett, jeg syns du skal ta igjen med samme mynt jeg. Si at du ikke har tid når han vil treffes, så tar det nok ikke så lang tid før han tenker seg litt om. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ikke i mine øyne. Han "fikk ikke lov" til å komme før han hadde hjulpet mamman sin, f.eks.

←

Det var det han skrev til meg.

[Gjest Gjest]

Var meg som var litt frekk over her, beklager, var ikke vondt ment.

Uansett, jeg syns du skal ta igjen med samme mynt jeg. Si at du ikke har tid når han vil treffes, så tar det nok ikke så lang tid før han tenker seg litt om. Lykke til!

←

Den er grei Takk.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Det var det han skrev til meg.

←

Dersom han da er 22-23 år (måtte bare sjekke at han ikke var 16 eller noe skjønner du) er det rimelig "ansvarsfraskrivende" å "skylde på" at han ikke "får lov av mamma". Han må selv ta ansvaret for at han ikke holder avtaler. Og dersom noe dukker opp bør han i det minste klare å ta en telefon/sende en sms til deg og si i fra at han blir forsinket evt ikke kan komme.

Jeg tror jeg ville tatt dette opp med han i steden for å begynne å oppføre meg på samme måte selv. Fortell han at du forventer at han tar de avtaler han har gjort med deg seriøst dersom han er interessert i å være sammen med deg.

[manducabulla]

Dersom han da er 22-23 år (måtte bare sjekke at han ikke var 16 eller noe skjønner du) er det rimelig "ansvarsfraskrivende" å "skylde på" at han ikke "får lov av mamma".

Det syns jeg også. Men gutter er alltids mamma's gutt. Kanskje han ikke vil gjøre henne sint. Det nærmer seg jo juletider. Men syns fortsatt han kunne sagt ifra, hvertfall før du hadde gjort det kos på frokostbordet.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Men gutter er alltids mamma's gutt. Kanskje han ikke vil gjøre henne sint. Det nærmer seg jo juletider.

Og kamerater er alltid kamerater osv osv.

Poenget er at man må lære seg å holde avtaler og være til å stole på. Uansett hvem som nå måtte prøve å "nekte ham å gå". Dette ville jeg forvente av en mann på 22-23 år..

Tror du at arbeisplassen hans hadde akseptert at "mamma nektet han å gå før han var ferdig med å hjelpe henne"? Det tror ikke jeg, og da synes jeg ikke at en kjæreste skal måtte det heller En avtale er en avtale.

Nå kan selvfølgelig avtaler endres, utsettes, droppes osv, men det forutsetter jo at man snakker med dem man har en avtale med.

[Lizzee]

Kjæresten min er hjemme på ferie, han bor langt unna meg, og jeg var kjempebegeistert over at han kunne være her lenge. Vi har vært sammen i over to år, og alt er helt supert. Men akkurat nå, så er jeg bare arghhh!.

Jeg overnattet hos han forrigårs, selv om jeg ikke kunne, men han ba meg med de søte små hundeøynene sine, og selvfølgelig kunne jeg ikke motstå det. Så stod vi opp, dro på shopping, og på kvelden skulle jeg sitte barnevakt, så jeg tok det litt som en selvfølge at han ble med meg hjem før vi skulle sitte barnevakt sammen, for han hadde jo ikke noe å gjøre egentlig. Men neida, han "kunne" ikke det. Og mamma hadde laget god middag. Men det var ingen kjæreste å se ved middagsbordet vårt.

Så satt vi barnevakt, og dro hjem til hvert vårt, og han sa at han skulle komme til meg om morningen ( han måtte hjelpe moren sin med noe, men det skulle han få unna fort, så han skulle komme vaffal en liten stund før mammaen min kom, slik at vi fikk vært litt alene også ). Så jeg stod opp litt tidligere, vasket huset, lagde pannekaker og kakao, og ventet.. Og ventet.. Så sender han meld at han ikke får lov til å dra hjemmefra før han har hjulpet mammaen sin og de har spist frokost. Men nå er jeg lei av å sitte og vente på om han har tid til meg. Så jeg takket ja når en av mine bestevenninner lurte på om vi skulle ta oss en øl ute

Jeg vet ikke helt hva jeg skal med han. Han syns jeg er urettferdig mot han, men det syns ikke jeg. For han kunne stått opp tidlig og blitt ferdig med alt, så kunne han kommet til meg. Jeg syns han er urettferdig mot meg, som gjør det to dager på rad, når jeg har prøvd å gjøre noe kos for oss. Jeg føler meg alltid dum når jeg blir lei meg. Men jeg er faktisk lei meg. Jeg føler at det alltid er sånn "hvis han har tid til meg, så funker det", men om han gjør noe, så kan han ikke. Jeg føler jeg ofrer så mye for han. Overreagerer jeg?

←

Jeg synes du er urettferdig. Hva er det han egentlig har gjort to dager på rad?

Den første dagen forventet du at han skulle spise middag hos din mor. Han sa at han ikke kunne. Han har altså ikke brutt noen avtale.

Den andre dagen dukket han ikke opp til frokost som du hadde laget. Men du viste jo at han hadde lovet moren sin å hjelpe henne før han kunne komme til deg. Han skulle prøve å komme tidlig, men så tok det vel litt lenger tid enn han hadde beregnet? Han hadde gjort avtale med moren før han gjorde avtale med deg - og valgte da å fullføre det han hadde lovet sin mor. Selvfølgelig burde han ringt eller sendt deg en melding! Men du kunne kanskje også ringt å etterlyst ham? Kanskje ventet med å lage pannekaker før du visste akkurat når han kom? Visste han forresten at du skulle lage mat?

Selv om du gjør ting du egentlig ikke kan (som å overnatte) bare fordi han ber deg, så betyr ikke det at han må gjøre likedan. Dere kan begge velge å svare ja eller nei. Og dere må begge respektere det den andre velger.

Hvis det kun er disse to tingene du nevner som gjør at du reagerer som du gjør, da overreagerer du. Skjer dette gang på gang på gang... og at det faktisk er slik at han bryter avtaler, da er saken en annen.

[Gjest =tentacle=]

Signerer Lizzee.

Og du kan gjøre en del for å få ned antallet "skuffelser". F.eks å aldri ta det som en selvfølge at han skal spise hos deg, når dere ikke har snakket om det? Du hadde jo snakket med din mor så hun hadde laget god middag, du kunne ha nevnt middagsinvitasjonen til "gjesten" også, på mer enn 1 times varsel Alle andre avtaler bør også ha et cirkaklokkeslett når man har med en litt på-sparket-fyr å gjøre. Du kan også slacke litt på avtalene selv, ikke demonstrativt, bare slappe litt mer av. Når han ikke er punktlig selv, krever han gjerne ikke at du er på prikken heller, og når du anstrenger deg slik for å være det, blir det til at du føler at han "skylder deg" å være det samme. Det forstår nok ikke han. Ellers er jeg i prinsippet en stor beundrer av folk som holder alle avtaler, jeg kan ikke skryte av at jeg er superflink selv