Utbrent?

[Mossa]

Det jeg reagerte på her var at så mange sa "Skaff deg sykemelding" ... noe gud og hvermansen ikke burde foreslå uten å vite hva som feiler personen. Utbrent er ikke en diagnose medlemmer på KG kan stille ved å lese et innlegg ..

Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har grått om kvelden fordi jeg ikke orket tanken på å gå på jobb dagen etter ... jeg kunne aldri tenkt meg å skaffe meg sykemelding av den grunn ... Til tross for at jeg sikkert uten problemer kunne fått det ... gikk gjennom endel tragedier i privatlivet samtidig. Men for meg hjalp det å skifte arbeid på jobben .. Jeg fikk nye impulser, nye kollegaer og en ny giv ... det å sykemelde seg kan ofte bare være en utsettelse. Svært ofte er det bedre å gjøre noe aktivt for å endre på livet sitt ...

←

Den høres fryktelig enkelt ut denne resepten du gir, men husk at alle her er IKKE deg.

Det er faktisk viktig å skaffe seg hjelp når man ikke lengre orker vanlige gjøremål. Depresjon og utbrenthet skal man ikke leke med. Det er det svært mange som har brent seg på!!

[Gjest Fliss]

Vet ikke hvor du får det enkle fra, Mossa - jeg har hatt det langt fra enkelt. Men uansett hva du sier så kan ikke jeg lese mellom linjene at trådstarter har noe som ligner på utbrenthet. Hun høres rett og slett ut til å være lei av dagliglivet ... hun sier jo selv at hun hadde trengt ett par dager fri - men ikke har flere fridager igjen ... Da går man ikke hen å sykemelder seg

Tenk om alle som er trøtte i slutten av året og ikke har gjemt noen feriedager skulle gå hen å sykemelde seg? Det er ikke uvanlig å bli trøtt og lei innimellom og spesielt ikke vinterstid ... Derfor er det lurt å gjemme noen feriedager til romjulen ...

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerte på her var at så mange sa "Skaff deg sykemelding" ... noe gud og hvermansen ikke burde foreslå uten å vite hva som feiler personen. Utbrent er ikke en diagnose medlemmer på KG kan stille ved å lese et innlegg ..

Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har grått om kvelden fordi jeg ikke orket tanken på å gå på jobb dagen etter ... jeg kunne aldri tenkt meg å skaffe meg sykemelding av den grunn ... Til tross for at jeg sikkert uten problemer kunne fått det ... gikk gjennom endel tragedier i privatlivet samtidig. Men for meg hjalp det å skifte arbeid på jobben .. Jeg fikk nye impulser, nye kollegaer og en ny giv ... det å sykemelde seg kan ofte bare være en utsettelse. Svært ofte er det bedre å gjøre noe aktivt for å endre på livet sitt ...

←

Det at man gir råd om å komme seg til legen er vel ikke så vanskelig å forstå da. Og man kjenner kanskje igjen følelsene ts har? Når ts selv har vurdert sykemelding og spør om råd gir man de rådene man føler er best for ts. Ingen jeg har sett som har gitt diagnoser i alle fall..

Og så fint for deg at det ordnet seg når du hadde det vanskelig! det mener jeg virkelig. Det viser at du er sterk psykisk og klarer å se lyset i enden av tunellen når du er langt nede. Det er ikke alle som klarer det skjønner du. Og det tror jeg duikke klarer å forstå.

Det er heller ikke alle forundt å kunne skifte arbeidsoppgaver på jobben sånn uten videre. Det er faktisk ikke alle steder det er mulig. Spørs helt hva du jobber med det. Slik som meg som har timeavtaler med klienter så kan ike jeg si at jeg må ha andre oppgaver og impulser plutselig. jeg har et ansvar ovenfor de jeg har avtaler med...

Det å være så slitan at man ikke ser noen utvei det betyr at man trenger hvile. Kanskje hvile til å tenke igjennom livet sitt og om det er noe man kan forandre på for å ikke havne i samme situasjon igjen. Det er vanskelig å hvile og få tilbake krefter når man ikke vet hvor man skal finne kreftene...

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvor du får det enkle fra, Mossa - jeg har hatt det langt fra enkelt. Men uansett hva du sier så kan ikke jeg lese mellom linjene at trådstarter har noe som ligner på utbrenthet. Hun høres rett og slett ut til å være lei av dagliglivet ... hun sier jo selv at hun hadde trengt ett par dager fri - men ikke har flere fridager igjen ... Da går man ikke hen å sykemelder seg 

Tenk om alle som er trøtte i slutten av året og ikke har gjemt noen feriedager skulle gå hen å sykemelde seg? Det er ikke uvanlig å bli trøtt og lei innimellom og spesielt ikke vinterstid ... Derfor er det lurt å gjemme noen feriedager til romjulen ...

←

Syns forressten at du skulle passe deg for å konludere med hva ts lider av jeg

Det kan man umulig lese ut i fra startinnlegget....

[Gjest Fliss]

Syns forressten at du skulle passe deg for å konludere med hva ts lider av jeg

Det kan man umulig lese ut i fra startinnlegget....

←

Det har du helt rett i ... på en måte så fremstår jeg akkurat som de jeg kritiserer

Man skal selvsagt være forsiktig med å gi råd til andre i helsemessige spørsmål, men jeg synes allikevel at for veldig mange kan det hjelpe å gjøre noe med problemene der og da ... For meg hadde det ikke hjulpet med sykemelding. Jeg måtte jo tilbake i en stilling jeg mistrivdes ... istedet bad jeg om samtale med leder, gav beskjed om hvordan jeg hadde det ... og det tok ikke lang tid før jeg fikk nye oppgaver i en annen avdeling.

Nå er jeg klar over at ikke alle er så heldige som meg når det gjelder arbeidsplass ... Jeg jobber et sted hvor HMS har veldig stor fokus, og mistrivsel på jobb blir tatt alvorlig. Hos oss gjør de alt de kan for å unngå sykemeldinger.

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerte på her var at så mange sa "Skaff deg sykemelding" ... noe gud og hvermansen ikke burde foreslå uten å vite hva som feiler personen. Utbrent er ikke en diagnose medlemmer på KG kan stille ved å lese et innlegg ..

Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har grått om kvelden fordi jeg ikke orket tanken på å gå på jobb dagen etter ... jeg kunne aldri tenkt meg å skaffe meg sykemelding av den grunn ... Til tross for at jeg sikkert uten problemer kunne fått det ... gikk gjennom endel tragedier i privatlivet samtidig. Men for meg hjalp det å skifte arbeid på jobben .. Jeg fikk nye impulser, nye kollegaer og en ny giv ... det å sykemelde seg kan ofte bare være en utsettelse. Svært ofte er det bedre å gjøre noe aktivt for å endre på livet sitt ...

←

Veldig enig. Sykmelding er kun en utsettelse.

[Kylling]

Veldig enig. Sykmelding er kun en utsettelse.

←

Ikke hvis man får den oppfølginga man trenger.

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerte på her var at så mange sa "Skaff deg sykemelding" ... noe gud og hvermansen ikke burde foreslå uten å vite hva som feiler personen. Utbrent er ikke en diagnose medlemmer på KG kan stille ved å lese et innlegg ..

Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har grått om kvelden fordi jeg ikke orket tanken på å gå på jobb dagen etter ... jeg kunne aldri tenkt meg å skaffe meg sykemelding av den grunn ... Til tross for at jeg sikkert uten problemer kunne fått det ... gikk gjennom endel tragedier i privatlivet samtidig. Men for meg hjalp det å skifte arbeid på jobben .. Jeg fikk nye impulser, nye kollegaer og en ny giv ... det å sykemelde seg kan ofte bare være en utsettelse. Svært ofte er det bedre å gjøre noe aktivt for å endre på livet sitt ...

←

Det er jo fint for deg at det bare er å skifte jobb. At du slapp å slite for det. Jeg ba forresten aldri legen om sykemelding, bare fortalt hvordan jeg følte meg, hvor sliten jeg var. Og da sykmeldte HAN MEG! Hvorfor skal det måtte gå så langt at man møter veggen, og det tar flere mnd før man blir frisk? er det ikke bedre å ha litt selvinnsikt og be om hjelp før man stuper? er det kuulere eller tøffere å gå til man stuper? Har du da vært en tøff person? det er sikkert mange som utnytter systemet, men de som ikke gjør det må ikke straffes for det.

NÅ er det også slik at har man ingen fridager å gjemme, så er det litt vanskelig å spare fridager........jeg hadde ikke full ferie. Og hvis du har lest alt, så gikk jeg til leder og spurte omd et var mulig å jobbe litt redusert i romjulen, men fikk nei. Og jeg er ikke bare LITT sliten, jeg har gått rundt som i et vakum i flere uker, og bare fungert. Jeg er en ganske sterk person som tåler mye, og er man litt sliten klarer man å henge seg inn i løpet av helgen, men det har ikke hjulpet, har bare kjent meg enda mer sliten. OG når det holder på slik, dersom man ikke har noe mulighet å slappe og hente seg inn igjen, vil man gå på en smell. Så ja, jeg kunne sikkert holdt det gående til jeg kollapset, og gjort en dårlig jobb i mens og vært sur mot samboer og alle rundt meg, men hva godt hjelper det?

Er enig i at alle er litt sliten på slutten av året, men jeg har ikke vært litt sliten, men VELDIG SLITEN på grensen til kollaps.

[Gjest gjesta]

Ikke for å stille noen i dårlig lys, men virker litt merkelig at så mange av dere kan stille deres egen diagnose. Jeg har vært på seminar hvor flere personer som virkelig har fått diagnoen, "Utbrent" - felles for dem er at de aldri noensinne innså selv hvor hen det bar - før det smalt skikkelig. Derfor virker det litt merkelig at dere sier at hvis dere ikke hadde kommet dere til legen der og da, så hadde dere endt opp utbrente ... De som går så langt at de blir utbrente har overhodet ikke sett hvor ille det var, de har heller ikke tatt signaler fra omgivelsene som var blitt bekymret for helsen deres ...

De fortalte noen historier som var så sterke at flere av tilhørerne beygnte å gråte .. Det var veldig mye mer enn at man følte seg litt trøtt ...

←

Noen av oss sier ikke at hadde vi hadde blitt utbrent, noen snakker av erfaring.

Jeg har vært sykemeldt mer eller mindre i ett år. Har stadig prøvd å begynne på nytt igjen, men havner på sofaen etter to dager. Så det kan være lurt å være førevar. For det er et helvette når du havner utenfor.

[Gjest Fliss]

Det er jo fint for deg at det bare er å skifte jobb. At du slapp å slite for det. Jeg ba forresten aldri legen om sykemelding, bare fortalt hvordan jeg følte meg, hvor sliten jeg var. Og da sykmeldte HAN MEG! Hvorfor skal det måtte gå så langt at man møter veggen, og det tar flere mnd før man blir frisk? er det ikke bedre å ha litt selvinnsikt og be om hjelp før man stuper? er det kuulere eller tøffere å gå til man stuper? Har du da vært en tøff person? det er sikkert mange som utnytter systemet, men de som ikke gjør det må ikke straffes for det.

NÅ er det også slik at har man ingen fridager å gjemme, så er det litt vanskelig å spare fridager........jeg hadde ikke full ferie. Og hvis du har lest alt, så gikk jeg til leder og spurte omd et var mulig å jobbe litt redusert i romjulen, men fikk nei. Og jeg er ikke bare LITT sliten, jeg har gått rundt som i et vakum i flere uker, og bare fungert. Jeg er en ganske sterk person som tåler mye, og er man litt sliten klarer man å henge seg inn i løpet av helgen, men det har ikke hjulpet, har bare kjent meg enda mer sliten. OG når det holder på slik, dersom man ikke har noe mulighet å slappe og hente seg inn igjen, vil man gå på en smell. Så ja, jeg kunne sikkert holdt det gående til jeg kollapset, og gjort en dårlig jobb i mens og vært sur mot samboer og alle rundt meg, men hva godt hjelper det?

Er enig i at alle er litt sliten på slutten av året, men jeg har ikke vært litt sliten, men VELDIG SLITEN på grensen til kollaps.

←

Hjelpe meg .. hvis du bare vil ha innlegg fra de som er enige med deg - så vennligst gi beskjed om det - så slipper andre å bry seg med å svare.

Jeg har aldri skrevet at det er tøft å bli utbrent. Faktisk kan jeg ikke fordra det ordet - for jeg mener det blir overdrevet til DE grader. En periode - for noen år siden så var det nesten "in" å være utbrent ... hvis man ikke hadde en sånn diagnose, så dugde man ikke i arbeidslivet. Nå hører man heldigvis sjeldent ordet "utbrent". For de fleste arbeidsgiverne pålegger ikke mennesker mer arbeid enn de takler. Man skal ikke behøve å bli utbrent av jobben i 2006 - og man skal ikke trenge å sykemelde seg for å unngå det. Alle seriøse bedrifter tar HMS alvorlig, og de er selvfølgelig mer interessert i å beholde friske ansatte enn å få arbeidsstokken sykemeldt.

Nå vet ikke jeg hvor dere jobber - men tviler på at alle jobber i bedreifter uten seriøse personalrutiner.

Og hvis man blir sykemeldt av nesten-utbrenthet - enten det er snakk om to uker eller 1 år ... går dere da tilbake til samme jobben med samme arbeidspresset? Hva er da vitsen med sykemelding?

[Gjest gjesta]

Jeg har aldri skrevet at det er tøft å bli utbrent. Faktisk kan jeg ikke fordra det ordet - for jeg mener det blir overdrevet til DE grader. En periode - for noen år siden så var det nesten "in" å være utbrent ... hvis man ikke hadde en sånn diagnose, så dugde man ikke i arbeidslivet. Nå hører man heldigvis sjeldent ordet "utbrent".

←

Heldige deg som aldri har vært utbrent. Prøv å ligg et år på sofaen og så åpne kjeften.

[Gjest Gjest]

Hjelpe meg .. hvis du bare vil ha innlegg fra de som er enige med deg - så vennligst gi beskjed om det - så slipper andre å bry seg med å svare.

Jeg har aldri skrevet at det er tøft å bli utbrent. Faktisk kan jeg ikke fordra det ordet - for jeg mener det blir overdrevet til DE grader. En periode - for noen år siden så var det nesten "in" å være utbrent ... hvis man ikke hadde en sånn diagnose, så dugde man ikke i arbeidslivet. Nå hører man heldigvis sjeldent ordet "utbrent". For de fleste arbeidsgiverne pålegger ikke mennesker mer arbeid enn de takler. Man skal ikke behøve å bli utbrent av jobben i 2006 - og man skal ikke trenge å sykemelde seg for å unngå det. Alle seriøse bedrifter tar HMS alvorlig, og de er selvfølgelig mer interessert i å beholde friske ansatte enn å få arbeidsstokken sykemeldt.

Nå vet ikke jeg hvor dere jobber - men tviler på at alle jobber i bedreifter uten seriøse personalrutiner.

Og hvis man blir sykemeldt av nesten-utbrenthet - enten det er snakk om to uker eller 1 år ... går dere da tilbake til samme jobben med samme arbeidspresset? Hva er da vitsen med sykemelding?

←

Jeg spurte ikke etter folk som var enige med meg, for jeg visste ikke helt hva jeyg skulle gjøre da jeg skrev innlegget, men jeg var ute etter velmenende råd, ikke nedlatende mennesker som mente at jeg bare klager og syter. Du uttaler deg som om du kjenner til alle arbeidsplasser i hele Norge, noe jeg tviler på at du gjør. Du er faktisk kjempe heldig som har en arbeidsplass der HMS blir tatt alvorlig.

Det er heller ikke slik at det bare er å knipse i fingrene og bytte jobb. Jeg vet jeg må bytte jobb, og jeg søker og søker.

Selv om du blir provosert av å høre ordet utbrent, betyr ikke det at ingen i hele verden er utbrent. For meg virker det nesten som om du er sur og sår fordi du ikke fikk noe hjelp / turte be om hjelp, og derfor blir provosert av andre her inne som får det. Selv om den løsningen du valgte var det rette for deg, betyr det ikke at det er det for alle. Folk er forskjellig, og slik du taklet det er ingen fasit. Og det å sitte og fordømme og mene at alle som velger sykmelding er svake mennesker, vel, DET er bare latterlig.

[Gjest Fliss]

Jeg fordømte ingen - men jeg kom med et forslag til løsning som tydeligvis ikke var forenlig med hva du kunne tenkt deg.

Det jeg reagerte på er de av Kvinneguidens medlemmer som sier "Gå og sykemeld deg nå eller så blir du utbrent og sykemeldt i et år" ... Og faktisk så skriver du i åpningsinnlegget at du er trøtt men ikke har flere feriedager igjen ... neivel, men du har faktisk mulighet for å søke om å bruke litt av neste års feriedager. Sykemelding er ikke noe man går til legen og ber om fordi man ikke har flere feriedager igjen ... når jeg leser dette så forstår jeg at myndighetene mest sannsynlig må stramme inn på denne velferdsordningen....

Og jeg må legge til at når man er lei av jobben så kommer man liten vei med å sykemelde seg ...

Endret 27. desember 2006 av Fliss

[Gjest Kira]

Min erfaring når det gjelder utbrenthet:

Jeg så hvilken vei det bar, men klarte ikke å stoppe. Min sjef så ikke hvilken vei det bar, han var totalt uinteressert i både HMS og sine medarbeideres helse.

Jeg jobbet som personalansvarlig i en bedrift som på papiret tar HMS-arbeidet alvorlig, mens realiteten er en annen. Mitt ansvar ble så stort og uoverkommelig at jeg selv ble syk av å ikke klare å forhindre at mine medarbeidere ble syke av jobben.

Min lege forsøkte å forklare meg hvilken vei det bar, jeg ville ikke høre. Til slutt stoppet det seg selv, jeg klarte ikke å gå ut døren, langt mindre gå på jobb. Jeg klarte faktisk ikke engang å ringe dit.

Det var ikke mulig for meg å gå tilbake til samme arbeidsgiver. Jeg valgte å starte på videreutdanning for å få en tenkepause. Og det finnes faktisk "seriøse" arbeidsgivere som lar sine medarbeidere jobbe seg syke i 2006. Min historie er ikke unik, og for disse arbeidsgivere får det ingen konsekvenser. Og jeg tror ikke lenger at leger sykmelder på ordre fra sine pasienter. Derimot ser legene mange slitne mennesker fra et til tider svært lite menneskelig og tilpasningsdyktig arbeidsliv.

Når det er sagt er det helt klart at utbrenthet ikke er å føle seg litt sliten eller være litt lei av jobben. Utbrenthet er å være så sliten at man ikke fungerer hverken på jobb eller hjemme. Og det må taes på alvor, for det tar tid og koster krefter å bli frisk. Og det er ikke bare den utbrente som rammes, men også omgivelsene. Klarer man å stoppe i tide eller å forebygge en alvorlig smell, så må det være en bedre løsning enn å gå i veggen med et brak. Det er i hvert fall min dyrkjøpte erfaring.

[Gjest Fliss]

Jeg støtter alt du skriver her, Lavinia ... selvsagt skal man ta det på alvor - for det er alvor. Men man må ikke kalle det å være utbrent om man er litt sliten på slutten av året ... for det er de fleste av oss ...

[Gjest Gjest]

Jeg fordømte ingen - men jeg kom med et forslag til løsning som tydeligvis ikke var forenlig med hva du kunne tenkt deg.

Det jeg reagerte på er de av Kvinneguidens medlemmer som sier "Gå og sykemeld deg nå eller så blir du utbrent og sykemeldt i et år" ... Og faktisk så skriver du i åpningsinnlegget at du er trøtt men ikke har flere feriedager igjen ... neivel, men du har faktisk mulighet for å søke om å bruke litt av neste års feriedager. Sykemelding er ikke noe man går til legen og ber om fordi man ikke har flere feriedager igjen ... når jeg leser dette så forstår jeg at myndighetene mest sannsynlig må stramme inn på denne velferdsordningen....

Og jeg må legge til at når man er lei av jobben så kommer man liten vei med å sykemelde seg ...

←

Jo, med måten du skriver på her, og måten du antar ting på, er du utrolig fordømmende. Du stiller ikke spm, du antar.

Tror du ikke jeg har prøvd alle muligheter før jeg evnt blir sykmeldt? Tror du ikke det å være konstant trøtt og sliten i 1 mnd er et tegn på at kroppen trenger at man girer litt ned? Tror du det er tøft å bare fortsette og ikke ta kroppens signaler på alvor? synes du det er kulere å heller holde på til man faktisk bokstavelig talt kollapser?

Hadde du kommet med forslag , velmenende forslag, hadde du gjor det i et litt annerledes ordlag. Slik det virker på meg, kan det se ut som om du fordømmer alle som blir sykmeldt. De er alle sutrete og utnytter systemet. Og du har en utrolig måte å forvrenge det jeg skriver på, eller du antar, uten å vite, uten å spørre.

Og dersom du hadde lest mine innlegg, ville du sett at jeg aldri BA legen om sykemelding, jeg gikk til legen og fortalte hvordan jeg hadde det, han stilte spm og jeg svarte ærlig, og utifra det syntes HAN det var best å sykmelde meg. Det er faktisk slik at legene er i stand til å gjøre sine egne vurderinger, og at de noen ganger vurderer det dithen at det er det beste for samfunnet ilengden å kanskje gi en kortere sykmelding, istedet for å få mennesker satt ut i lengre periode fordi man ikke gadd ta signalene på alvor, fordi man ikke turte fordi man var redd for å bli fordømt av slike som deg. Fordi man syntes det var flaut, fordi man tenkte "alle blir sliten av og til, selv om jeg bare såvidt kommer meg ut av senga og halvsover hele dage kommer jeg meg jo opp, jeg må jo kollapse først". DET koster samfunnet penger det, mennesker som driver seg selv så hardt at man rett og slett kollapser, at man trenger flere måneder, eller år slik som enkelte på å komme seg.

Du sier du har hatt det tøft og klarte alt alene, vel, mulig det, men du kan ikke vite om du hadde det tøffere eller ikke enn det andre har, og dermed fordømme andre fordi de ikke velger samme løsning som deg. Kanskje de som har gitt meg råd om å sykmelde meg hadde det tøffere enn deg? Kanskje jeg har hatt det tøffere enn deg? Det vet du ingenting om.

Hadde det vært mer akseptabelt fra din side om jeg var utslitt en annen tid på året? Er dette feil årstid kanskje? Tåpelig. Skjerp deg! JEg har heller aldri gitt meg selv diagnosen utbrent, jeg skrev utbrent? Det betyr at jeg vet ikke! Kall det hva du vil, men legen mente det var best at jeg ble sykmeldt en periode, for så å ta en ny vurdering, og jeg regner med at han med sin utdannelse, og som faktisk kommuniserte med meg gjennom spm og svar, har bedre forutsetning for å ta den avgjørelsen enn du.

[Gjest niomi]

Jeg må si er jeg enig med Fliss - er man så sliten av jobben at man trenger sykemelding, bør man revurdere sin arbeidssituasjon, gjerne i sambarbeid med arbeidsgiver.

Jeg klarte å brenne meg totalt ut da jeg var student, noe som resulterte i halvannet år forsinkelse. Så jeg er så "heldig" at jeg vet hvordan det er. Jeg kjente faktisk igjen symptomene nå i høst, og tok det opp med min avdelingsleder, og sa at jeg ikke kunne fortsette i samme tempo, med veldig mye overtid over lengre tid. Jeg ble tatt alvorlig, og vi satte oss ned og så på arbeidsoppgavene mine. Jeg jobber ikke mye mindre enn tidligere i høst, men jeg har fått andre oppgaver. Rutineoppgaver er overført til andre, og jeg har fått mer ansvar og nye utfordringer. For å brenne seg ut handler ikke bare om at man jobber til man stuper. Det handler også om at man blir lei, og føler at man stagnerer og ikke kommer noen vei.

Jeg jobber i en bransje som er inne i en ekstremkonjunktur for tida, og eldergruppa har mye fokus på stress, bl.a. ble alle ansatte sendt på stressmestringskurs før jul (og ja - det hjalp faktisk noe!). Men regner med at det etter denne ferien, som etter alle ferier, er ekstra mange sykemeldte. For man kjenner gjerne ikke hvor langt nede man er før man får fri og muligheten til å kjenne på hvordan kroppen egentlig har det...

[Gjest Gjest]

Jeg må si er jeg enig med Fliss - er man så sliten av jobben at man trenger sykemelding, bør man revurdere sin arbeidssituasjon, gjerne i sambarbeid med arbeidsgiver.

Jeg klarte å brenne meg totalt ut da jeg var student, noe som resulterte i halvannet år forsinkelse. Så jeg er så "heldig" at jeg vet hvordan det er. Jeg kjente faktisk igjen symptomene nå i høst, og tok det opp med min avdelingsleder, og sa at jeg ikke kunne fortsette i samme tempo, med veldig mye overtid over lengre tid. Jeg ble tatt alvorlig, og vi satte oss ned og så på arbeidsoppgavene mine. Jeg jobber ikke mye mindre enn tidligere i høst, men jeg har fått andre oppgaver. Rutineoppgaver er overført til andre, og jeg har fått mer ansvar og nye utfordringer. For å brenne seg ut handler ikke bare om at man jobber til man stuper. Det handler også om at man blir lei, og føler at man stagnerer og ikke kommer noen vei.

Jeg jobber i en bransje som er inne i en ekstremkonjunktur for tida, og eldergruppa har mye fokus på stress, bl.a. ble alle ansatte sendt på stressmestringskurs før jul (og ja - det hjalp faktisk noe!). Men regner med at det etter denne ferien, som etter alle ferier, er ekstra mange sykemeldte. For man kjenner gjerne ikke hvor langt nede man er før man får fri og muligheten til å kjenne på hvordan kroppen egentlig har det...

←

Dere som kan ta det opp med arbeidsgiver er kjempe heldige, og dere bør gjøre det. Jeg kan ikke det, har prøvd, og kom ikke så langt. Man får jobbe til man stuper fikk jeg høre. Å bare slutte uten ny jobb har jeg ikke råd til, og å bare fortsette til jeg stuper tjener vel verken jeg eller noen andre på. Og det handler ikke bare om å være lei av jobben, eller litt sliten. Jeg orket ikke tanken på noe, ikke engang privat. Jeg var sur og ille å bo med etc. Og jeg kjenner kroppen min ganske godt etterhvert, så jeg kjente at nå sang det på siste verset, og at det var på tide å gjøre noe.

I samråd med legen ble da jeg og han enig om at det var best å sykmelde meg, slik at jeg fikk krefter til å komme meg ovenpå slik at jeg hadde overskudd til å holde ut i jobben inntil jeg fikk ny, og at jeg klarte å samle krefter til å skrive søknader, og ikke bare sove når jeg kom hjem etter jobb. Og jeg er en normalt veldig aktiv person, så det å bare ville sove er unormalt meg.

Jobben jeg har er utrolig stressende, mentalt. Jeg jobber som selger, og jeg kjenenr at dette er ikke noe jeg kan fortsette med. Jeg blir helt utslitt mentalt og fysisk av det. Så jeg prøver å finne en annen type jobb, for å bare få en annen selger stilling tror jeg ikke vil hjelpe i lengdenl. Men for å klare seg i mellomtiden kjente jeg at det ikke ville fungere å bare fortsette nå, det har jeg gjort lenge, og som sagt, den siste måneden har jeg bare fungert, ikke noe mer. Så hadde det ikke skjedd noe nå, ville jeg ganske sikkert gått på en smell i januar, og da hadde det tatt lengre tid, og kanskje gått på bekostning av forhold og mere.

Jeg er enig i at det finnes nok noen der ute som misbruker systemet, og sykmelder seg uten grunn, men da har også legen gjort en dårlig jobb. Det er jo ikke slik at man kan sykmelde seg selv, det skal en lege gjøre, så ansvaret ligger på legen. Det er heller ingen spøk å være i en jobb som sliter en ut mentalt og fysisk, og det er desverre ikke bare å knipse i fingrene så får man ny jobb. Og man har lån og utgifter som skal betales, så å gå uten er heller ikke en løsning.

Men man skal være forsiktig med å anta og tro ting om andre uten at man vet. Så jeg vil takk alle her inne som ga meg mot til å gå til legen og fortelle hvordan jeg hadde det, for jeg synes det var helt forferdelig. Jeg hater å sitte hos legen og klage og virke svak, men jeg vet det var det riktige nå.